Biodynamisk fra Barolo


.

Vinhuset Rivetto er første produsent i Barolo som er Demeter-sertifisert som biodynamisk. -Jeg måtte bare gjøre det, forteller eier og vinmaker Enrico Rivetto. Og forklarer at det han egentlig har gjort, er å gå tilbake til metodene som hans forfedre benyttet seg av.

Av Ulf Dalheim, publisert 11. august 2020

Enrico Rivetto, som er 4. generasjon i firmaet, ble født inn i en vinfamilie der hans oldefar startet med vin i en lånt kjeller i sentrum av Alba i 1902. Etter en viss suksess med viner laget på innkjøpte druer, kunne han etter hvert kjøpe lokalene hvor det hele startet. Til Barolo-land kom familien på 40-tallet, da Enricos bestefar lyktes med å kjøpe en egen liten åsrygg i nærheten av Serralunga. Da gikk man fra bulk til flaske med vinen som ble produsert.

Les også om Napa Valleys cabernet sauvignon-viner:

Vokste opp i vinkjelleren

Det er der Rivetto-familien nå holder til, med produksjonslokaler og har mesteparten av sine 35 hektar, hvorav kun 15 hektar er beplantet med vinstokker. Jordsmonnet her, 400 m.o.h., er preget av leire og kalk. Vi skal komme tilbake til hva resten brukes til senere i artikkelen.

Enrico, en energisk, morsom og dedikert fyr, startet som vinmaker etter å ha gjennomført sine ønologistudier for 22 år siden. Men han understreker at han har holdt på med vin siden han var en neve stor, for gjennom det meste av oppveksten var han dag ut og dag inn sammen med bestefar og far ute i vinmarkene eller i vinkjelleren.

-Jeg er nærmest vokst opp i kjelleren, ja. Men da jeg hadde jobbet en stund med vin måtte jeg gå en runde med meg selv for å finne ut hva jeg ville gjøre med livet mitt. Jeg stilte meg spørsmålet om alt bare skulle gå på repeat, eller om jeg kunne forandre noe, til det bedre, forteller Enrico.

Enrico Rivetto sitter ikke på den grønne gren akkurat, for han har ofret areal og penger for å drive biodynamisk. Men fra familiens eiendom på en motsatt åsside har han fin utsikt over dalen mot landsbyen Serralunga.
Foto: Rivetto

Økologisk var bare protokoller

Å kun ha vinmarker på eiendommen beskriver han som «monokultur». Skal man ha mangfold, rett og slett bygge et variert ekosystem. En gprd hvor fugler og insekter også trivdes. Det er en relasjon mellom insekter, fugler og dyr ute i vinmarkene. Å gå over til økologisk produksjon var et første forsiktig skritt. Men han fant raskt ut at det ikke var nok. Det var mest arbeid med protokoller og å fylle ut skjemaer. Så han valgte å ta det hele mye lenger. Å jobbe fullt og helt biodynamisk.

-Det kom spontant og naturlig for meg i 2009-2010. Det er litt vanskelig å forklare hva som faktisk skjedde, men jeg har en veldig sterk luktesans, og en dag jeg var ute og gikk på eiendommen, kjente jeg alt i naturen rundt meg ikke var helt som det skulle være. Jeg visste lite om hva biodynamisk drift egentlig innebar på denne tiden, men etter å ha snakket med folk som allerede drev etter biodynamiske prinsipper, samt lest og tatt kurs, følte jeg på meg at vi blant annet måtte gjøre noe med det naturmessige mangfoldet på eiendommen. Det tok ikke lang tid før jeg følte meg mye bedre, forklarer Enrico.

Kostbart å ikke utnytte arealet

Han forteller at ett hektar med vinmark nå koster rundt tre millioner euro. Derfor utnytter de fleste hver eneste lille flekk de kan få hånd om til å plante vinstokker.

-Det er utrolig kostbart å ikke utnytte arealet man har disponibelt til å dyrke vindruer. Så det var en litt spagatlignende følelse jeg fikk da jeg vurderte hva jeg skulle gjøre fremover. Engelen i meg sa at jeg måtte gå helt og fullt inn for det jeg trodde på, mens djevelen forfektet det motsatte. Jeg lot engelen vinne. Det er jeg veldig glad for i dag, og minst like stolt, for nå føler jeg at jeg driver vinhuset på riktig måte.

Og da er vi tilbake på det vi var innom tidligere i artikkelen: Hva bruker Rivetto sine 35 hektar til? Til å dyrke vindruer, naturligvis, men eiendommen har like mye skog, frukttrær, hvete, blomster og gress. Enrico Rivetto har opprettet flere biodynamiske «korridorer» mellom vinrankene. En av korridorene er tre kilometer lang der det dyrkes rosmarin og salvie, en annen korridor har en kilometer med lavendel. Og så har han flere hektar med hvete.

-Vi har også rundt 500 trær på eiendommen, naturligvis en del hasselnøtter, det er en tradisjon i Piemonte. Men 200 av dem er frukttrær med fersken, aprikos og epler. Vi har også en egen hage og drivhus. Å ha sin egen kompost er basen for driften ved en gård. Jeg er stolt over at nettopp Rivetto-gården er valgt ut av myndighetene som et eksempel på noen som driver et bruk med mangfold. En professor fra universitetet har fulgt prosjektet mitt i tre år, sier Enrico Rivetto.

Viderefører bare tradisjonene

Han mener at det å drive biodynamisk er mye likt den opprinnelige måten å tilnærme seg vinproduksjon på, tradisjonene han egentlig har fått i oppdrag å videreføre.

-Den gangen var det helt naturlig å tenke og gjøre det slik. De skulle og måtte ha mangfold for å livberge seg. Ha mest mulig av det de kunne spise far egen jord. Og så mistet vi noe underveis.

Enrico Rivetto mener han har gått tilbake til det opprinnelige gjennom å bli økologisk og biodynamisk, men liker også å eksperimentere, blant annet med nebbiolo- og nachetta-vin laget i amforaer. Foto: UD

Vinhuset Rivetto lager viner på tre druer, barbera- og nebbiolo for Barbera, Barbaresco og Barolo, samt en hvitvin på den lokale druen nacetta. Men Enrico er ikke Enrico hvis han ikke også eksperimenterer. Det betyr blant annet en musserende på nebbiolo, lagret i 60 måneder (!) på bunnfall. Samt amfora-viner på både nebbiolo og nacetta.

-Noen snakker om at amforabruk er «the new barrique». Men amfora er jo det helt opprinnelige, den eldste formen for lagring av vin, påpeker Enrico.

Totalt produksjon ved Rivetto er 100 000 flasker årlig, noe som gjør at Rivetto regnes som en medium til liten vinprodusent når det kommer til størrelse

Satset på esler fremfor kyr

En av utfordringene han har hatt er at det ikke nytter å drive biodynamisk hvis du ikke også har tilgang på dyr, eller har egne dyr på gården. Kuer var uaktuelt, for han hadde ikke kapasitet eller areal til å bygge et eget fjøs til dem. Derfor valgte han den enkle løsningen – å gå for esel. De var lettest å ha med å gjøre!

-Du må ofre noe finansielt når du bestemmer deg for å jobbe biodynamisk. Du må ha en annen tilnærming til jorda, til folkene du jobber sammen med, til dyrene. Men det er så fint å se hvordan jorda blir mer livlig. Så vi forsøker rett og slett å gjøre ting slik at alt blir bedre, sier Enrico.

Koronapandemien vil endre mye

-Hvilke tilbakemeldinger får du fra forbrukerne, er de opptatt av det du driver med?

-Om du hadde stilt meg dette spørsmålet før koronapandemien, ville jeg nok svart annerledes enn det jeg nå gjør. For nå tror jeg alle ser betydningen av at vi jobber mot en bedre måte å dyrke jorda på, og tar vare på livet rundt oss. Det ar vært en trend i noe år nå med naturviner. Det synes jeg er positivt. Det lages noen veldig bra naturviner. Men det lages også noe som er veldig dårlig. Og så tror jeg folk flest ikke helt forstår hva naturvin er. For meg er det et privilegium å kunne jobbe med druer og å lage vin. Gjennom vinene mine kan jeg forklare min tilnærming til det hele. Om jeg hadde jobbet med f.eks. poteter ville ikke det vært mulig.

-Er det noen av vinene dine du er spesielt stolt av å få lage?

-Jeg har en Barbera der 30 prosent av druene er fra en vinmark som min onkel Fernando plantet i 1944-1945. Jeg synes Barbera-vinene er blitt mer interessante og mer komplekse de siste årene. Druen har hatt godt av temperaturøkningene, barbera-druer liker sol. Og så må jeg nevne Barolo-vinen jeg lager fra vinmarken Bricolina, som betyr liten åstopp. Jeg har bare 0,5 hektar der, og produserer kun 2000 flasker i året, men kvaliteten på druene fra Bricolina-vinmarken er super. Vinmarken har bare tre eiere, hvorav en stor produsent har hele 80 prosent. Nebbiolo er en fantastisk drue å jobbe med. Av den kan du lage alt fra musserende til ekstremt lagringsdyktige rødviner.

-Hvordan har klimaendringene påvirket vinlagingen?

-Da min far var mest aktiv på slutten av 60-tallet, begynnelsen av 70-tallet, hadde han problemer med å få til over 13 prosent alkohol i barbera-vinene, som var det loven krevde. Helt siden slutten av 90-tallet har vi sett forandringene. Årgangene er mer forskjellige. Været om våren og sommeren er viktig for oss som lager vin. Men det er september som er viktigst, når innhøstingen skjer. Ofte er det høyere temperatur om sommeren og tørrere i september enn det har brukt å være. Nebbiolo er den første drueplanten som blomstrer og den siste som modnes. Og barbera modnes nå oftere helt ut. Nå ser vi barbera-viner med opp til 16 prosent alkohol! Til å med nebbia’en (tåken) har forsvunnet. Vi har nesten ikke sett nebbia på de siste fem årene. Vi kan ikke bestemme hvordan vinene skal bli, derfor er det viktig å respektere årgangene. Mangfold også der.

-Hva ser du for deg kan skje de neste fem årene, etter covid 19?

-Jeg tror enda flere av forbrukerne vil våkne og etterspørre mer ekte og sunne produkter. Folk vil bli mer opptatt av bærekraft, og av å hjelpe frem de som vil gi oss en bedre fremtid. Det håper jeg virkelig, avslutter Enrico Rivetto.

Del med flere

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.