Brimi-hjelp til Inderøymat

Nettverket «Inderøymat» har hentet inn eksperthjelp fra Arne Brimi for å bli enda bedre på utvikling av lokale produkter. Søndag ble akevitten fra Inderøy brenneri og ølet fra Inderøy gårdsbryggeri satt under lupen.

«Inderøymat» omfatter i dag de fem bedriftene Inderøy slakteri, Røra bakeri, Inderøy brenneri, Gangstad gårdsysteri og Inderøy gårdsbryggeri. Flere nye medlemmer er snart på gang. Fellesnevneren er at de alle produserer og utvikler nye, tradisjonsbaserte produkter.

Men dette kan ikke gjøres uten impulser også utenfra. I løpet av tre dager denne uken skal de fem nå ha Arne Brimi på besøk for å få innspill fra Norges kanskje mest kjente lokalmatentusiast.

Medlemmer av nettverket «Inderøymat» og utvalgte smakere fra Scandic Nidelven sammen med Arne Brimi under arrangementet på Berg gård søndag kveld. Foto: TE, Den gyldne omvei

Samling i fatlageret

I tillegg arrangeres det et større kveldsarrangement for publikum mandag kveld hvor 150 billetter føk ut på rekordtid. Brimi-visitten startet i fatlageret hos Svein Berfjord på Berg Gård søndag kveld.

-Det er gode smaker du har. Kjenn denne lukta her da, karer. Flott!, utbrøt Arne Brimi da Svein dro frem den ene nye, eksperimentelle akevittvarianten etter den andre.

Svein Berfjord serverer Arne Brimi en av sine akevitter. Foto: TE, Den gyldne omvei

Svein Berfjord og kona er opprinnelig fra Mosjøen, men kjøpte Berg gård i 1985, etter at de begge hadde studert ved skogskolen i Steinkjer. Karve har han dyrket siden 2001, som en av ti produsenter på Inderøy. Slakteriet ble startet i 2003 og så kom Inderøy brenneri i 2014, 170 år etter at sagnomsuste Sundnes brenneri ble stiftet (1844).

Akevittsmakingen søndag kveld fulgte etter et smakfullt måltid av ekte Inderøysodd fra Inderøy slakteri og is servert av Astrid Aasen fra Gangstad gårdsysteri, begge med skjenning til naturligvis. Både inderøysoddet og skjenningen er nå beskyttede varemerker godkjent av Matmerk.

Kjørte ikke bil på ett år!

-99 prosent av karven som dyrkes her på Inderøy kjøpes av Arcus. Karve dyrket så langt nord er verdens beste, fordi den har et høyere oljeinnhold enn karve dyrket lenger sør. Vi har lange akevitttradisjoner her i Trøndelag, med Lysholm og Sundnes, så jeg mente det var på sin plass å lage et lokalt brennevin igjen. For ellers har vi jo det meste i Den gyldne omvei, sier Svein Berfjord.

Sven Berfjord eksperimenterer med destillater på lokale vekster. Foto: UD

Han bygde nytt hus med eget fatlager i 2015, og begynte å destillere tvert, som han sier. Fatene fikk han kjøpt fra nordmannen Jan Pettersen som eier og driver Bodega Rey Fernando de Castilla i Jerez i Spania. Ti fat som var blitt brukt til å lagre henholdsvis oloroso og pedro ximenez ble sendt opp til Inderøya.

-Jeg laget mitt første destillat i mars 2015. Så var det å destillere og destillere, for å lære seg alt fra grunnen og så smake og smake. Jeg kjørte vel ikke bil igjen før 2.april i 2016, flirer Svein.

Utstyret ble kjøpt fra Tyskland, og i den første akevitten, «Aquavit No. 1», hadde han alle de klassiske krydder og urtene på plass: karve, anis, stjerneanis, koriander, fennikel og sitrus.

Hva med lokale vekster?

Men bare karven var kortreist, de andre ingrediensene kom fra Syria, Kina, Tyrkia, Tyskland og Middelhavslandene. Det fikk Svein Berfjord til å begynne å tenke nytt. Hva kan brukes av «lokale urter», som Arne Brimi ofte uttrykker det?

Smaksprøve på akevitten som skal ligge på fat frem til 2030. Foto: UD

-Jeg satte i gang med å utforske den lokale floraen. Klart det var vekster her som var spennende i akevittsammenheng! Fjellkvann, mjødurt, løvetann, granskudd,rogn og tinnved har jeg nå plukket og destillert. Resultatet er i hvert fall nytt og annerledes, forteller Svein Berfjord, spent på tilbakemeldingene fra smakspanelet som er samlet på Berg gård denne kvelden.

Akevittvarianten med de lokale vekstene havnet i flasker med navnet «Den gyldne aquavit». Den har kun norske råvarer. Sukkeret ble for eksempel erstattet med sommerhonning fra Inderøy.

Men ikke alt Svein har laget av destillater er kommet på flaske ennå. På veggen bak oss ser vi et fat som er merket «Stiklestad 1000 år i 2030». Svein er spent på hva tolv års lagring kan gjøre med denne hellokale akevitten.

-Jeg tenkte først at det kanskje kunne bli en akevitt som kunne lanseres når den nye 4-felts E6 gjennom Trøndelag skulle åpnes. Men Stiklestad i 2030 var mer sikkert og håndfast, så da ble det det, sier Svein.

-Kjempeflott at du bruker kvann. Det er favoritten min. Den formidler fjellet vår, utbryter Arne Brimi før han forteller at direktøren for den kjente nederlandske brennevinsprodusenten Bols for hundre år siden uttrykte i et intervju at det var påkrevet at kvannen kom fra over 700 meter over havet i Gudbrandsdalen i Norge.

Utvalgt smakspanel samlet

Kokker og bartendere fra Scandic Nidelven var sammen med Arne Brimi og VinPuls med i smakspanelet som først fikk en gjennomgang av ølporteføljen til Inderøy gårdsbryggeri med brygger Steinar Kvam. Deretter ble det servert ulike akevittvarianter fra det relativt nystartede brenneriet.

Steinar Kvam ved Inderør gårdsbryggeri forteller historien om ett av de første mikrobryggeriene som ble startet i Norge til Astrid Aasen og Arne Brimi (t.h.). Foto: TE, Den gyldne omvei.

Inderøy gårdsbryggeri var ett av de første mikrobryggerier som ble etablert i Norge, i 2004. Den gangen var det bare Nøgne Ø og Valdres gårdsbryggeri som var kommet gang. I dag er det over 140 medlemmer av bryggeriforeningen.

-Konseptet var og har vært øl til mat. I dag har jeg 12 butikkøl og 10 poløl, og produksjonen er på 35 000 – 40000 liter i året. Det er nok til at mikrobryggeriet kan være en levevei for meg, sier Steinar Kvam som sa opp jobben som daglig leder i 4H for å starte med ølbrygging. Med sine ti år i mikrobryggeribransjen er han nåblant «veteranene». Og litt annerledes enn bransjen ellers, uten skjegg og tatoveringer som han er…

Tre år tok det å få alle papirer og godkjennelser på plass, men i november 2007 kunne han flasketappe sitt første brygg for kommersielt bruk. Inspirasjonen kommer fra Tyskland, hvor Kvam på 90-tallet for alvor oppdaget at øl er mer enn pils.

Overetablering

Kvam tror at det er blitt en overetablering av mikrobryggerier i Norge, og forventer flere konkurser i tiden fremover. Nylige undersøkelser av bransjen avdekket at kun 15 prosent av de 60 største aktørene gikk med overskudd. Og i mange av bryggeriene med røde tall hadde ikke de som drev bryggeriene tatt ut lønn.

-Det er små marginer. Effektiv drift og det å unngå grossistleddet har vært min løsning. Jeg vil heller produsere mindre volum. Jeg tror du er avhengig av å ha et godt produkt og ha lojale kunder så du får gjenkjøp av produktene. Vi kan ikke drive på idealisme, vi må tjene penger. For Inderøy gårdsbryggeri betyr det mye at vi var tidlig ute, at vi er et etablert produkt. Mikrobrygg utgjør bare 4,2 prosent av totalmarkedet for øl, og vil aldri bli spesielt stort Det er nok bare en liten gruppe i befolkningen som er interessert i mikrobrygg, mener Kvam.

Et knippe utvalgte øl, med gode lokale navn, fra Inderøy gårdsbryggeri. Foto: TE, Den gyldne omvei

Ut fra kvaliteten på ølene vi fikk smake på Berg gård søndag er det ikke overraskende at Inderøy gårdsbryggeri henter hjem heder og medaljer og har et trofast publikum, for Steinar Kvam har funnet sin egen stil hvor eleganse og en delikat balanse er hovedinntrykket som sitter igjen etter å ha testet godt og vel halvpartene av de 22 produktene hans.

Gode, lokale navn som Svinpæls, Hainnhoinn, Toillbokk, Brask, Goill, Mærrabætt og Stut er også med på å gjøre ølet fra Inderøy gårdsbryggeri ettertraktet. Steinar Kvam tviholder dessuten på halvlitersflaske-formatet, og har ingen planer om å gå over til boksøl, som mange andre mikrobryggerier nå gjør.

Del med flere

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.