.

De spesielle godbitene

.

Dette er spalten som følger opp «Dagens vin»-serien som gikk fra mars til juli 2020, hvor jeg stoppet etter 100 presentasjoner av utvalgte basisviner. I denne nye serien blir det viner både fra bestillingslisten og basisutvalget, kanskje også parti- og testviner. Det viktigste er at de er gode og spesielle!

Av Ulf Dalheim, vin nr. 1 i denne serien ble publisert 4. august 2020

Sjekk de 100 utvalgte vinene i basislisten her:

Fikk du med deg VinPuls Julekalender 2020?

Dagens lille godbit nr. 20
Barbanera Eterno Toscana Rosso 2019
– nr. 12175801, kr. 149,90 (BU)

Kriterier: Kan være både basis- (B), bestillingsvin (BU) eller fra tilleggsutvalget (TU). Gir valuta for pengene. Noe spesielt. En klassiker. Eller like gjerne fra et ukjent område eller på en lite kjent drue. En vin som fortjener oppmerksomhet.

Vi jakter vel alle på det rimelige godkjøpet, vinen som kan bli en ny hverdagsfavoritt, som gir valuta for pengene og som leverer vinglede uten at det koster skjorta. Her er en slik vin! Fra Toscana, på den lokale stjernedruen sangiovese (95%), men med en liten andel merlot og cabernet sauvignon, slik at den karakteristiske litt syrlige, kirsebærpregede frukten fra sangiovese også får innslag av mer moden mørk frukt, mot solbær og plommer. En avrundet, saftig, fyldig vin som, ifølge teksten på baketiketten på flaska: «flyter som den reneste silke».

Dette er en vin du kan bruke til mye forskjellig mat, alt fra italiensk antipasti, kjøttbaserte pastaretter, pizza og kjøtt i særdeleshet. Men også en vin som kan være bare til kos. God fylde, bra kraft, velsmurte, milde tanniner og et lett hint av eikefat. Men frem for alt, mye god bærfrukt. Den italienske vineksperten og vinguideforfatteren Luca Maroni (Annuario dei Migliori Vini Italiani) har gitt denne vinen 98 poeng. Det er naturligvis alt for høyt, men som nevnt: Mye vin for pengene her.

Barbanera Vini er et familiefirma som i fjerde generasjon har etablert seg som en stor aktør på eksportmarkedet. Familien holder til i utkanten av landsbyen Piazze mellom Valdichiana og Val d’Orcia, sydøst i Toscana, ikke langt fra grensen mot Umbria. Her har de eiendommen Le Forconate, med et flott moderne produksjonsanlegg og 28 hektar med gode vinmarker som ligger delvis i åssidene ved foten av Monte Cetona.

Det var ekteparet Altero Barbanera og Maria Franceschini som startet innen vin i 1938, primært med innkjøp og frakt av vin til kjøpmenn i Roma. En vanskelig tid med fascisme og transportproblemer gjorde at de også måtte selge lokale delikatesser for å overleve.

Sønnen Luigi fulgte opp, men det var først da hans sønner Paolo og Marco overtok i 1978, og fikk inn en ekstern investor, at Barbanera Vini satset stort og internasjonalt, dog fortsatt fullt og helt familiedrevet. Alt fra 1982 gikk de ut i eksportmarkedet hvor de nå er blitt en betydelig aktør. Salgsarbeidet styres av Melissa, Sofia og Agnese Barbanera, representanter for fjerde generasjon.

I dag lager Barbanera Vini en betydelig mengde vin også i Puglia og på Sicilia, i tillegg til vinene fra Toscana, hvor de har både Chianti og Vino Nobile di Montepulciano i porteføljen, i tillegg til blandingsviner under merkelappen Toscana Rosso og Toscana Bianco.

Barbanera er et kjent navn i Italia, også for mye annet enn vin. Italias første almanakk ble lansert under navnet barbanera i 1762, og barbanera er for mange fortsatt synonymt med ordet almanakk. Dessuten har ett av Italias mest kjente skomerker også navnet Barbanera.

Men her og nå altså vinen Barbanera Eterno Toscana Rosso 2019. Vinmaker er Mario Ercolino, og Eterno, som betyr «evig», inngår i vinserien Celebration Barbanera. Vinhuset har i tillegg også to andre serier, viner som presenteres under paraplyene Duca di Saragnano og Collezione Famiglia Barbanera.

Dagens lille godbit nr. 19
Louis Bouillot Les Grands Terroirs Crémant de Bourgogne Millésime Extra Brut 2009
– nr. 10836701, kr. 225,00 (BU)
Kriterier: Kan være både basis- (B), bestillingsvin (BU) eller fra tilleggsutvalget (TU). Gir valuta for pengene. Noe spesielt. En klassiker. Eller like gjerne fra et ukjent område eller på en lite kjent drue. En vin som fortjener oppmerksomhet.

Crémant kan vel aldri bli som champagne, men du verden hvor mye glede du kan få ut av en god crémant også, og ofte til svært god pris. Her får du en crémant fra Burgund, laget på 100% pinot noir, som totalt har fått 72 måneders lagring, først på brukte fat, deretter med bunnfall på flaske. Det er klart at det gjør noe med smaksopplevelsen! Og prisen er kun kr. 225,00.

For at det ikke skal være noen tvil: Crémant er en musserende vin laget etter Méthode Traditionelle, eller «Champagne-metoden» (méthode champenoise) som vi liker å kalle den. Slik sett er det i utgangspunktet ikke noe forskjell på en crémant eller en champagne. Druene er også i all hovedsak de samme. Den største forskjellen er jordsmonn og klima, tradisjoner og kunnskap. Og det skal man aldri undervurdere.

Begrepene du ser på etiketten: Les Grands Terroirs, Millésime og Extra Brut, betyr utvalgte vinmarker, fra et eksepsjonelt år og laget i helt tørr stil. Den har en gyllengul, dyp farve og dufter og smaker av modne og melne epler (røde). Boblene er små, delikate og pirrende, vinen har både god modenhet og en lett friskhet, hvor sitrusfrukter, gjærbakst, smør og mineraler kommer frem. Svært god lengde. Man kan bruke litt tid på denne!

Produsenten bak dagens utvalgte crémant har så absolutt tradisjoner og kunnskap. Vinhuset Maison Louis Bouillot startet med produksjon av musserende viner i burgund-byen Nuits-Saint-Georges alt i 1877, og har siden holdt på med nettopp det: kun produksjon av crémant.

Og fra første stund hadde de sine «kjøreregler» klare: kun produksjon etter champagne-metoden, nøye selektering av druematerialet, stadige forbedringer i produksjonsmetodene, dyp respekt for terroiret. Slik sett er Louis Bouillot kanskje Burgunds virkelige crémant-spesialist. Jeg har vært på besøk der, og fikk en leksjon i hva musserende vin er som ga mening. De har en egen undervisningssal til nettopp slike seanser.

Som nevnt er Louis Bouillot-teamet nøye på hvordan de jobber med vinene sine. Alle druer høstes for hånd. Vinmaker Marcel Combes, som har vært hovedansvarlig siden 2003, sørger for streng utvelgelse av de beste druene til de beste vinene. Når druene er presset, får mosten langsom gjæring, for lav temperatur sørger for et fyldigere aromabilde. Målet er å skape elegante, mineralske viner med solid fruktighet, et rikt aromabilde og små, behagelige bobler.

Gode vinmarker har de også. For kort tid tilbake replantet de en liten vinmark, «En Bollery», som ligger vegg i vegg med ett av Burgunds mest kjente slott og vinmark, Clos de Vougeot.

Appellasjonen AOC Crémant de Bourgogne ble definert og fikk offisiell status i 1975, dekker Burgund fra nord til sør, og omfatter Chablis, Châtillonnais, Côte de Nuits, Côte de Beaune, Côte Chalonnaise, Côte Mâconnaise og Beaujolais. Druene som er tillatt brukt er pinot noir, chardonnay, aligoté og gamay.

Maison Louis Bouillot er en stor aktør innen musserende vin. Og enda større ble vel vinhuset da det i 1997 ble kjøpt av Boisset, som er en av de aller største aktørene innen fransk vin, med et tyvetalls vinhus i porteføljen. Men fortsatt rendyrkes Bouillot som spesialist crémant-produsent.

Dagens lille godbit nr. 18
Gini Contrada Salvarenza Soave Classico Vecchie Vigne 2016
 – nr. 10679101, kr. 299,90 (BU)
Kriterier: Kan være både basis- (B), bestillingsvin (BU) eller fra tilleggsutvalget (TU). Gir valuta for pengene. Noe spesielt. En klassiker. Eller like gjerne fra et ukjent område eller på en lite kjent drue. En vin som fortjener oppmerksomhet.

Av og til innser jeg at jeg drikker alt for lite Soave-vin, det vil si, for lite god Soave. Dette en slik vin, endatil en svært god representant for det ypperste som lages i en av Italias aller beste hvitvinsområder!

Det er når du skjenker opp en rendyrket Soave Classico på 100 prosent garganega-druer fra gamle vinstokker som vokser i det karakteristiske vulkanske jordsmonnet som noen av de beste vinmarkene i Classico-sonen har, du opplever storheten som kan være i en vellykket Soave.

Gini-familien har drevet jordbruk ved landsbyen Monteforte d’Alpona i nærmere 600 år. Og har hatt vinmarker i Contrada Salvarenza-området siden begynnelse av 1600-tallet. Ordet salvarenza skal for øvrig stamme fra den gangen en ung, flott kvinne ved navn Renza ble reddet fra landsveisrøvere av en edel ridder (=salva Renza).

Vinmarkene der er historiske, i og med at en tredel overlevde phylloxera, og har altså originale upodede vinstokker. I dagens utvalgte vin er de eldste plantene 130 år gamle, for pappa Olinto Gini og sønnene Sandro og Claudio i Azienda Agricola Gini, som nå er i 15. generasjon og driver vinhuset, har valgt ikke å replante disse vinmarkene. Jordsmonnet er en blanding av vulkansk jord og kalkholdig sandstein.

Totalt har Gini-familien 35 hektar med vinmarker, gjerne beplantet med maks 4000 planter per hektar. «Vi må la druene snakke. Vår oppgave blir å lytte og forstå», sier Sandro og Claudio om sin tilnærming til vinifiseringen. Da faren Olinto laget sine første viner uten å bruke svovel alt i 1985, ble det betraktet som en liten sensasjon blant naboene. I dag er vinhuset sertifisert økologisk, og driver også delvis etter biodynamiske prinsipper. Druene høstes i tre omganger, for å sikre at all innhøsting skjer på det mest optimale tidspunktet i forhold til modning.

Soave ligger ikke lange kjøreturen fra Verona, og mens vinmarkene nord, vest og øst for denne herlige byen inneholder hovedsakelig rødvinsdruer (les: Valpolicella), er det hvite viner som gjelder i Soave. Først og fremst på garganega-druen, men av og til også med innslag av trebbiano di soave eller chardonnay. I den sterkeste italienske epoken i USA, etter 2. verdenskrig og frem til 1970-tallet, var nettopp Soave-viner de mestselgende italienske vinene «over there», foran Chianti.

Gini Contrada Salvarenza Vecchie Vigne 2016 er en seriøs, kompleks Soave. Duften gir deg tropiske frukter, kløver og flintmineraler. I glasset har den fin fedme, og god balanse mellom frukt, syre og mineralitet. Smak av friske, grønne epler, gule steinfrukter (fersken), tørket aprikos, nøtter, akasieblomst, melon og et aldri så lite hint av honning. Og super lengde. Den kan godt lagres i ytterligere 5-6 år, men drikker godt nå til mye forskjellige mat. Fra fisk og skalldyr, pasta og risretter til lyst kjøtt, vegetarretter, fingermat og oster.

Dagens lille godbit nr. 17
Weingut Bernhard Huber Malterdinger 2018
– nr. 11201701, kr. 369,40 (BU)
Kriterier: Kan være både basis- (B), bestillingsvin (BU) eller fra tilleggsutvalget (TU). Gir valuta for pengene. Noe spesielt. En klassiker. Eller like gjerne fra et ukjent område eller på en lite kjent drue. En vin som fortjener oppmerksomhet.

Vi er alle tutet ørene fulle om at skal du drikke tysk hvitvin, så må det være en vin laget på riesling-druen. Men det må det ikke være! For plutselig dukker det opp en hvitvin, laget på weissburgunder (pinot blanc) og chardonnay, som gjør at vi tenker: «Er dette en burgunder, mon tro?»

Malterdinger 2018 fra Weingut Bernhard Huber er akkurat en slik vin. Laget i Baden, Tysklands sydligste (og tredje største) vinregion. Hvor cisterciensermunker slo seg ned og bygget kloster for rundt 700 år siden. De kom fra nettopp Chambolle-Musigny og Gevrey-Chambertin i Burgund, og hadde naturligvis med seg vinstokker. Hvorfor de ville plante burgunder-vinstokker i Baden? Jo, fordi jordsmonnet der var/er veldig likt det man finner i Burgund, dominert av kalkstein og kalkholdig leire. Og som vi vet nå, munkene hadde peiling på jordbruk og vindruedyrking!

Weingut Bernhard Huber ble etablert så sent som i 1987, men godeste Bernhard klarte på kort tid å skape seg et navn og et rykte som en av Tysklands aller beste rødvinsprodusenter. Hans spätburgundere ble ofte satt opp mot de aller beste burgundere, og kom svært godt ut av en slik sammenligning. Det er faktisk ikke uten grunn av Baden omtales som «Tysklands Burgund».

Dessverre ble Bernhard Huber allerede i 2012 alvorlig syk, samme år som sønnen Julian fullførte sitt fjerde år med ønologistudier ved universitetet i Geisenheim. Julian hadde heldigvis jobbet med vin sammen med sin far siden 2008, så da Bernhard døde i 2014, tok Julian raskt opp arven etter sin far.

Om Bernhard Huber ble omtalt som en slags mirakelmann med pinot noir, så har Julian klart å ta vinene et steg videre opp i kvalitet. Og så har han introdusert hvitviner som vekker oppsikt. Han er om mulig enda mer fininnstilt i vinmakingen enn sin far. Og han er ofte på besøk i Côte d’Or i Burgund for å høste impulser fra verdens beste produsenter. Julian plukker druene tidlig i modningsvinduet, og klarer å kombinere konsentrasjon og eleganse, modenhet med friskhet og renhet, og skaper slik imponerende, komplekse viner. Han bruker også en del eikefat, denne utvalgte hvitvinen har f.eks. 14 måneder på bunnfall på fat.

Om Baden har ord på seg for å være Tysklands beste region for røde viner, så er det faktisk fortsatt hvite viner som dominerer i volum der, 55% hvitt mot 45% rødt. Utskjelte müller thurgau er den mest brukte hvitvinsdruen, foran grauburgunder, weissburgunder, riesling, gutedel (chasselas), chardonnay, silvaner, gewürztraminer og sauvignon blanc.

Weingut Bernhard Huber Malterdinger 2018 er en slags «landsbyvin», dvs at druene er hentet fra vinmarker nært den lille landsbyen Malterdingen, med kun 3236 innbyggere (2019-tall). Blenden er 60% weissburgunder og 40% chardonnay, der weissburgunder-plantene er minst 55 år gamle, mens chardonnay-plantene er rundt 20 år. Uttaket er begrenset til maks 60 hektoliter per hektar, det praktiseres spontangjæring og vinen får altså 14 måneder på bunnfall på eikefat før den tappes ufiltrert. Jeg ble overrasket over vinens flotte «fedme». Den er fyldig, aromatisk, mineralsk, floral, elegant og lett reduktiv. Fruktaromaene går i retning av moden grapefrukt, grønne epler og sitrus, med innslag av kalkmineraler, krydder og fat. Rett og slett en imponerende og annerledes tysk hvitvin.

Dagens lille godbit nr. 16
Louis Jadot Domaine Gagey Bouzeron 2018
– nr. 12502501, kr. 215,90 (Basis)

Kriterier: Kan være både basis- (B), bestillingsvin (BU) eller fra tilleggsutvalget (TU). Gir valuta for pengene. Noe spesielt. En klassiker. Eller like gjerne fra et ukjent område eller på en lite kjent drue. En vin som fortjener oppmerksomhet.

Vi vet alle at Burgund er viner på pinot noir og chardonnay-druer. Samt at vi har gamay-viner fra Beaujolais. Men en annen spesialitet i regionen er den hvite aligoté-druen, som har sin helt egen appellasjon kalt Bouzeron AOC, etter landsbyen med samme navn. Fra 1979 frem til 1998 var navnet på appellasjonen Bourgogne Aligoté de Bouzeron AOC. Aligoté er en drue som oppsto på 1800-talletgjennom en krysning av pinot noir og gouais blanc, sistnevnte en drue som ikke lenger er i bruk.

Druene fra Bourzeron er dyrket i et særegent jordsmonn med hvit mergel, en type kalkstein, kalkholdig leire eller leirstein som inneholder 25–75% kalk. Det gir viner med en fin mineralitet. Kobler du dette med sitrus (modne sitroner), hasselnøtter og hvite blomster, så har du en fenomenal østerskombinasjon. Men jeg tror også at aligoté-viner kan være en fortreffelig match til skrei, lever og rogn nå som denne sesongen står for døren.

Louis Jadot Domaine Gagey Bouzeron 2018 var nyhet i basisutvalget på Vinmonopolet nå i januar, og er absolutt en av nyhetene det er verdt å merke seg. Jadot er blant de aller største aktørene i Burgund, som negociant (innkjøp og videresalg), men er også blitt en betydelig vinmarkseier, med kontroll over totalt 170 hektar med vinmarker i hele 150 forskjellige appellasjoner og også egne vinhus spredt rundt i Burgund. Total produksjon er på hele 8,5 millioner flasker årlig. Men Maison Louis Jadot er faktisk beviset på at de største også kan ha viner som kan rangeres blant de beste burgunderne, bl.a. lager de 29 Grand Cru-viner.

Jadot-familiens vinengasjement startet med innkjøp av en vinmark i 1826. 33 år senere var man i gang med negociantvirksomhet og produksjon av egne viner da Louis Henry Denis Jadot etablerte Maison Jadot. Først i 1962 ble en utenforstående (André Gagey) hentet inn som sjef for virksomheten, etter et uventet dødsfall innen Jadot-familien. I dag er det hans sønn igjen, Pierre Henry Gagey, som leder Maison Louis Jadot, med Frédéric Barnier som sjefsvinmaker fra 2012.

Familien Gagey kommer fra Bouzeron hvor de eier egne vinmarker, som Maison Louis Jadot nå leier. Det er derfor denne vinen også er merket med «Domaine Gagey» på etikettene. Da Bouzeron AOC ble en realitet i 1998, som eneste kommune-appellasjon for aligoté, var det for øvrig etter iherdig lobbyvirksomhet fra Aubert de Villaine, en av deleierne i berømte Domaine de la Romanée Conti. Aubert og kona Pamela eier nemlig eiendommen Domaine A&P de Villaine i nettopp Bouzeron.

Kravet til druedyrkerne i Bouzeron er en beplantning på minst 8000 planter per hektar i vinmarkene og maks 55 hektoliter druer fra hvert hektar når man lager vinene. Bouzeron AOC har kun et 30-tallsvinprodusenter, og årsproduksjonen er ikke spesielt stor.

Aligoté er en drue som blir gul når den nærmer seg innhøstingstidspunktet. Som tidligere nevnt fremstår den med god mineralitet, som denne, med aromaer i retning av akasieblomster, nøtter, sitrus, fersken og nystekte croissanter. Prøv den til østers, torsk og rogn, lyst kjøtt (kalv og kylling), sopprisotto og oster på geitemelk. Vinen utvikler seg godt med litt lagring, opp mot fem år.

Dagens lille godbit nr. 15
Quinta do Ataíde Vinho Tinto 2016
 – nr. 12628501, kr. 199,90 (BU)

Kriterier: Kan være både basis- (B), bestillingsvin (BU) eller fra tilleggsutvalget (TU). Gir valuta for pengene. Noe spesielt. En klassiker. Eller like gjerne fra et ukjent område eller på en lite kjent drue. En vin som fortjener oppmerksomhet.

Portugal er blant leverandørene til Vinmonopolet som fortsatt leverer store drikkeopplevelser til gode priser. Landet har spennende nasjonale druer, og et variert klima og jordsmonn hvor disse druene har flotte vekstforhold. Fra Douro-dalen, som i mange hundre år har vært mest kjent for sine portviner, kommer det nå stadig flere strålende rødviner. Dagens utvalgte koster ikke flesk, men leverer varene så det holder.

Produsenten er Symington Family Estates, den absolutt største aktøren i Douro med 1024 hektar vinmarker fordelt på 26 ulike vingårder. Totalt eier familien 2255 hektar i Douro, hvor de i tillegg til vinmarker har oliventrær og sitronplantasjer. På en eller annen måte kan man følge denne familien helt tilbake til 1652 når det gjelder aktivitet i den portugisiske vinbransjen, i Douro har de hatt aktivitet i over 130 år, gjennom fem generasjoner der søsken og søskenbarn i dag, totalt ti stk Symington, nå er involvert i produksjonen og distribusjonen av både portviner og såkalte stille viner. Fortsatt er portvin, med merkenavn som Graham’s, Dow’s, Warre’s, and Cockburn’s i porteføljen, den viktigste aktiviteten, men satsningen innen røde og hvite viner øker fra år til år.

Se alle dagens utvalgte godbiter på:
http://vinpuls.no/de-spesielle-godbitene/

Quinta do Ataíde er en av de nyeste eiendommene i Symington-porteføljen, kjøpt i 2010. Den omfatter 81 hektar og ligger helt nordøst i Douro-dalen, i et kontrastfylt terreng som benevnes Douro Superior. I denne subregionen har Symington også eiendommene Quinta de Assares og Quinta da Canada. Klimaet her er spesielt, tørrere og varmere om sommeren, kjøligere i vintersesongen. Dessuten er jordsmonnet også annerledes enn i resten av Douro, et slags platå i et uttørket elveleie/basseng med en blanding av leire, skifer, kalk og granitt, og et topplag (alluvium) med finkornete partikler av silt og leire, og større partikler av sand og grus. Her trives de lokale druene touriga nacional og touriga franca usedvanlig godt. I blenden på Quinta do Ataíde Vinho Tinto er det 60% touriga nacional, 20% touriga franca, 10% alicante bouschet og 10% field blend (mange forskjellige lokale druer, bl.a. tinta barroca, tinta cão og tinta roriz).

Quinta do Ataíde drives fullt og helt økologisk (Symington er Portugals største økologiske produsent), og har to viner på markedet, Vinha do Arco som er 100% touriga nacional, og dagens utvalgte, laget på en solid, lokal drueblend. Vinen sies å gi en presis terroirgjengivelse. Aromatisk, frisk, konsentrert, men også behagelig, avrundet og balansert, med polerte tanniner. Her vil du smake modne røde og mørke bær (bjørnebær, kirsebær) og søte plommer, med innslag av krydder, mint, lakris, urter (timian), fioler, mineraler og vanilje fra åtte måneders fatlagring på fransk eik. Vinmakere er Charles Symington med assistanse fra Pedro Correia.

Prøv denne mot storfe, lam, chorizo-pølser, viltretter eller modne oster. Eller bare nyt den uten mat, på jakt etter det brede aromabildet.

Dagens lille godbit nr. 14
Domaine des Escaravailles La Ponce Rasteau 2016
– nr. 2125201, kr. 254,90 (BU).
Kriterier: Kan være både basis- (B), bestillingsvin (BU) eller fra tilleggsutvalget (TU). Gir valuta for pengene. Noe spesielt. En klassiker. Eller like gjerne fra et ukjent område eller på en lite kjent drue. En vin som fortjener oppmerksomhet.

Du er litt tøff når du kaller vinhuset ditt for «billene» og setter en sort bille på etikettene. Men historien bak gjør at det egentlig er en naturlig forklaring. Men vi må tilbake helt til 1623 for å finne løsningen på navnemysteriet. Da ble det nemlig skrevet i et dokument at lokalbefolkningen i landsbyen Rasteau benevnte de sortkledde munkene som holdt til i byens benedictinerkloster for escaravailles, som er navnet på en sort bille man ofte finner i jorda i Rhône-dalen.

Så da Jean-Louis Ferran i 1953 kjøpte en vingård og skulle ha et navn på vinhuset sitt, så valgte han altså å kalle den «billegården» – Domaine des Escaravailles. Sakte, men sikkert siden den gang har familien bygget opp eiendommens renomme til at man i dag benevner den som ett av de mest spennende vinhusene i det som lenge var benevnt som Côtes du Rhône-Villages, hvor Rasteau var en av disse villages. I dag har Rasteau egen AOC-status for sine røde viner, som i all hovedsak er laget på grenache noir-druer, selv om dagens utvalgte vin også har 20% syrah i blenden. Det er faktisk mulig for vinprodusenter i området å dyrke hele 21 ulike druetyper.

Jeg nevnte at Jean-Louis Ferran grunnla vinhuset i 1953. Siden fulgte sønnene Daniel og Jean-Pierre, og etter det igjen Daniels sønn Gilles som virkelig har gitt vinene fra Domaine des Escaravailles et realt løft. Nå er også hans døtre Laurène og Madeline kommet med i driften, som fjerde generasjon, og familiefirmaet er blitt til Ferran et Filles (filles=døtre).

La Ponce er en enkeltvinmark med et klassisk Rhône-jordsmonn med små rullesteiner, sand og kalkholdig leirjord. Historisk har vinene fra Rasteau, og Escaravailles, hatt en del varm og søtlig frukt, og selv om alkoholnivået fortsatt er 15%, er det blitt mer struktur og dybde i det Gilles produserer. La Ponce er flaggskipet i vinhusets portefølje. Vinstokkene er fra 60-80 år for grenache-druene og over 40 år for syrah-druene. Og alle vinene hos Domaine des Escaravailles er laget på druer kun fra egne vinmarker.

Mange har nok tidligere forbundet AOC Rasteau mest med søte sterkviner på druene grenache noir, grenache gris og grenache blanc. Alt fra 1934 var Rastaus søte viner en egen kategori innen de franske Vins Doux Naturel. Disse vinene har hatt AOC-status fra 1943-årgangen, mens de «vanlige» rødvinene fra Rastau først fikk kastet av seg Côtes du Rhône Villages-kappa i 2010, da Rastau (+ noen vinmarker i Cairanne og Sablet) ble egen AOC.

Domaine des Escaravailles La Ponce Rasteau 2016 har mange likhetstrekk med viner fra Châteauneuf-du-Pape. God modenhet, uten å bikke over, et solid mellomparti og en dybde og smaksrikdom som inviterer deg til å sitte og meditere med denne i glasset. Dra på jakt etter mørke bær, mot bjørnebær og plommer, finn kryddertonene og nyt ettersmaken med hint av lakris, sjokolade, syltetøy av svart frukt, pepper og lær. En vin med god munnfølelse og fine tanniner. I tillegg til ren kos, er dette en flott vin å servere til viltmiddager, lammeretter eller grillet storfekjøtt.

Dagens lille godbit nr. 13
Château Fonplégade Saint-Emilion Grand Cru 2003 – nr. 12518001, kr. 494,00 (BU).
Kriterier: Kan være både basis- (B), bestillingsvin (BU) eller fra tilleggsutvalget (TU). Gir valuta for pengene. Noe spesielt. En klassiker. Eller like gjerne fra et ukjent område eller på en lite kjent drue. En vin som fortjener oppmerksomhet.

Vi er vel alle enige om at modne Bordeaux-viner kan være noe av det beste du kan smake. Og med moden mener vi at de helst bør være minst ti år gamle, gjerne mye eldre også. Her er en som nærmer seg tyve år etter innhøsting. Fra høyre bredd, hvor merlot-druen er dominant, og hvor vinene ofte er drikkevennlige tidligere enn på andre siden av den berømte Gironde-elven i Bordeaux.

Et jordsmonn satt sammen kald leirjord, kalkstein og varmere, sandholdig jord gjør at produsentene i Saint-Emilion foretrekker merlot og cabernet franc fremfor det som mange oppfatter som hoveddruen i Bordeaux-vinene, cabernet sauvignon. I dagens utvalgte vin er blenden 95% merlot og 5% cabernet franc, lokalt også benevnt bouchet.

Vinmarkene rundt slottet kan være noen av de eldste i området, fra romerriden rundt år 400. Slottets navn har historie tilbake til 1300-tallet, og navnet er fra et oppkomme og en steinfontene hvor pilegrimene stoppet for å drikke vann. Fonplégade kan oversettes med «fontene som gir mye». Ennå i dag strømmer vannet opp fra det underjordiske. Eiendommen troner øverst på et sandstein-platå. Slottet slik vi ser det i dag ble kjøpt og bygget ut av den legendariske vinhandleren Jean-Pierre Beylot i 1852.

Château Fonplégade er nå eid av en amerikansk mangemilliardær som er tvers gjennom frankofil, og som gladelig brukte noen (hundre) millioner på å restaurere slottet og revitalisere vinmarkene etter kjøpet i 2004. Stephen Adam er navnet, og han har leid inn tjenester fra to av de mest berømte konsulentene i vinverdenen, Michel Rolland og Stéphane Derenoncourt, for å løfte nivået på slottsvinene til nye høyder. I tillegg har Corinne Comme vært biodynamisk konsulent. Hun har bakgrunn fra bl.a. Pontet-Canet.

Stephen Adam og kona Denise har også sikret seg eierskapet til Château l’Enclos i Pomerol (2007) og har et flott prosjekt innen vin kalt AdamVS ved Howell Mountain AVA nord i California.

Pengene Stephen Adam og kona Denise nå bruker på vin har han tjent innen bankvirksomhet, TV- og radiostasjoner, mineralvannfabrikker, utendørsannonsering og bilbransjen. Han skal være ekspert på restrukturering av bransjer. Men også raus og gavmild. I 2005 ga han (anonymt) 100 millioner dollar til Yale School of Music. På samme tid, godt over 60 år gammel, lærte han seg å spille piano. I dag er han 83 år og inne i sitt fjerde ekteskap…

Fonplégade-eiendommen er på 18,5 hektar, og det påstås at man ute i vinmarkene ikke jobber blokk for blokk eller rad for rad, men fokuserer på plante for plante. Jordsmonnet er ekstraordinært, med alle de beste elementene som Saint-Emilion er berømt for, mest sandstein og leire. Vår utvalgte vin tappes i 50 000 flasker. 60% av vinen har lagring på nye eikefat, resten på eldre barriques og store foudres. Vinplantene har en snittalder på 25 år. Slottet har også en andrevin kalt Fleur de Fonplégade, som tappes i 20 000 flasker.

Dette er en delikat, konsentrert, lett muskuløs og tiltalende rødvin med aromaer i retning av både friske og modne mørke bær, lette tørkede frukttoner, hint av tertiære aromaer som lær, hengt kjøtt og sigarer, lang avslutning med godt krydderpreg og pene fataromaer. Flott vin til alt av vilt, storfe og lam.

Vinen er lansert i tilleggsutvalget, tenkt for horeca-bransjen, men du kan lett bestille den i din polbutikk eller via mail eller telefon til Vinmonopolets kundeservice. Den kan ikke bestilles direkte på nett. Kun butikken på Karmøy har så langt tatt den inn i sitt utvalg. De siste årgangene har høstet jevnt fra 90-95 poeng av internasjonale vinkritikere.

Dagens lille godbit nr. 12
David Reynaud L’Envie Les 7 Péchés Capitaux 2019 – nr. 12348801, kr. 212,00 (BU).
Kriterier: Kan være både basis- (B) eller bestillingsvin (BU). Gir valuta for pengene. Gjerne fra et ukjent område eller på en lite kjent drue. Noe spesielt. En vin som fortjener oppmerksomhet.

De røde vinene fra Rhône har fått en stadig større tilhengerskare i Norge, Ikke så rart, for de er fortsatt veldig bra «value for money», og så er de utrolig velegnet til mat vi spiser en del av om høsten og vinteren, spesielt vilt som hjort, rype og reinsdyr.

Vinmakeren David Reynaud, som holder til på familieeiendommen Domaine Les Bruyères i Beaumont-Monteux sør i Crozes Hermitage-appallasjonen, er også mest kjent for sine røde viner, basert på syrah-druen. I dag dreier det seg imidlertid om en hvitvin fra hans hånd, med et navn og en etikett som vekker interesse. Den viser en mann som prøver å få tak i en hund som har stjålet en flaske vin. Tittelen «L’Envie» betyr misunnelse, mens «Les 7 péchés capitaux» sikter til «de syv dødssyndene». Ut fra etiketten dreier det seg her om å stjele.

David Reynaud er imidlertid ingen tyv. Men i årgangen 2019, da han mistet 50 prosent av druene sine pga hagl i vinmarkene, måtte han kjøpe marsanne-druer fra en eiendom i Grignan les Adhemar. Ettersom druene ble vinifisert i Crozes Hermitage, men plukket et annet sted, er den egentlig en Vin de France, selv om det på etiketten står IGP des Collines Rhôdaniennes. Heldigvis var også vinmarkene der marsanne-druene ble høstet biodynamisk drevet, for David Reynaud er både økologisk og biodynamisk sertifisert.

Familien Serret/Reynaud har dyrket vindruer i fem generasjoner, og noen av vinmarkene David henter sine druer fra ble plantet av bestefaren Georges i 1955. Men frem til 2002 solgte de hele avlingen til kooperativet i Tain. Mor til David, Marceline, forsto imidlertid at sønnen kanskje ville begynne for seg selv da hanble voksen, så i årene 1988 til 1999 fikk hun plantet nye vinmarker med syrah og marsanne. Det var den beste arven David kunne få!

Fra dag én etter at han bestemte seg for at familien skulle lage sine egne viner, har David hatt symbiosen mellom natur og frukt som en ledestjerne. Det igjen betød fullt fokus på økologisk drift (sertifisert fra 2003) og dessuten biodynamisk tenkemåte (sertifisert fra 2005). Nå har han 14,5 hektar vinmarker i Crozes Hermitage, og 4,5 hektar i Cornas og Saint Joseph. Dessuten leier han åtte hektar hos en barndomsvenn. 87 prosent av vinmarkene er beplantet med syrah, noe er merlot og en liten andel er grenache for rosévin. Samt marsanne, roussanne og viognier for spesielle hvite viner i begrenset volum. Dagens vin – L’Envie – er kun tappet på 4600 flasker.

Marsanne er en lokal drue fra Nord-Rhône som gir fyldige, karakterfulle viner. Hvite Rhône-viner er dessverre ofte oversett og undervurdert, for dette er spennende drikke som går utmerket til vår beste sjømat, som hvitfisk, skalldyr (hummer, krabbe, sjøkreps og reker), kylling, ost, samt salater og noe asiatisk mat. Det er så visst ingen dødssynd å nyte denne vinen! Forvent aromaer i retning av hvit fersken, ristede mandler, honningmelon, pære, blomster og krydder. En tiltalende og elegant vin, med en fin fedme, dybde og tekstur.

Dagens lille godbit nr. 11:
Odfjell Orzada Carignan 2018
– nr. 3430401, kr. 214,90 (BU).
Kriterier: Kan være både basis- (B) eller bestillingsvin (BU). Gir valuta for pengene. Gjerne fra et ukjent område eller på en lite kjent drue. Noe spesielt. En vin som fortjener oppmerksomhet.

Det er alltid morsomt å høre om nordmenn som setter spor etter seg internasjonalt – også innen vinbransjen. Odfjell-familien har markert seg som foregangsmenn innen nyere chilensk vinindustri. I dag selger de en bred portefølje av solide viner i over tyve land, med Chile, Kina og Norge som de viktigste markedene. I Norge har vi nå ti forskjellige Odfjell-viner å velge blant. Totalt årlig produksjon er rundt 700 000 flasker.

Dagens utvalgte godbit er en av vinene Odfjell Vineyards har skapt seg et navn gjennom. Gjenoppdagelsen av gamle vinmarker med carignan-druen, og bruken av den i flotte endrueviner, har gitt chilenerne noe å være stolt av. Carignan er i utgangspunktet en ikke så alt for interessant drue, mest kjent og brukt i Languedoc, hvor fokus ofte har vært på mengde fremfor kvalitet. Det er sagt at carignan har mye syre, tanniner, farve og bitterhet, mindre sjarm og spennende aromaer. Men fra eldre vinstokker som vokser i et varmt og takknemlig klima får vinene plutselig karakter og dybde. Det finner vi i Odfjell Orzada Carignan 2018.

Spanske Miguel Torres revolusjonerte vinbransjen i Chile da han etablerte seg der i 1979. Torres introduserte bruk av rustfrie ståltanker og metoder hvor renhet og skikkelighet var satt i hovedsetet. Han dro mange med seg, og kvaliteten på chilensk vin endret seg formidabelt. På midten av 90-tallet var Chile mestselgende nasjon av rødvin i Norge.

Skipsreder Dan Odfjell bestemte seg for å gjøre om en fruktfarm han hadde kjøpt på «billigsalg» til vingård på slutten av 1990-tallet. Og gjennom det arbeidet som Dan og hans to sønner Laurence og Dan jr. har gjort senere, sammen med gode medhjelpere, bl.a. ønologene Paul Hobbs og Arnaud Hereu, har Odfjell Vineyards vært sporfinnere for mange andre innen vin i Chile. De var en ett av de første vinhusene som gikk «all in» for bruk av Rudolf Steiners prinsipper for biodynamisk drift ved vingården, med kuhorn og månefaser. Alt de gjør er økologisk, og bærekraftig produksjon står i høysetet. I tillegg til å løfte frem carignan fra gamle vinstokker, Odfjell er naturlig medlem av Vignadores de Carignan, har de også hevet oppmerksomheten rundt druen carmenére, en annen fransk drue som Chile har adoptert. Den er nesten uttryddet i Frankrike, og var i mange år tatt for å være identisk med merlot. I dag er den en slags chilensk «nasjonaldrue», så da Odfjell Carmenére ble kåret til Chiles beste, var den egentlig «verdens beste».

Men her og nå er det Odfjell Orzada Carignan som får vårt fokus. Noen sier at man gjennom denne vinen har gjenskapt noe av fortiden for chilensk vinproduksjon, som har en 400 år lang historie. Vinplantene nærmer seg 100 år i alder, noe som merkes på fruktkonsentrasjonen. Det er mørk kjølig frukt, fine kryddertoner, smak av både mørke bær (solbær) og sorte plommer, innslag av lakris, vanilje, skogsbunn, lær og fatvanillin. Modne tanniner og fin balanse. En vin som vil fungere perfekt til norsk høstmat som lam, vilt, grillet entrecôte.

Dagens lille godbit nr. 10
Cambio de Tercio Cepas Viejas Bobal 2019
– nr. 12153801, kr. 209,90 (BU).
Kriterier: Kan være både basis- (B) eller bestillingsvin (BU). Gir valuta for pengene. Gjerne fra et ukjent område eller på en lite kjent drue. Noe spesielt. En vin som fortjener oppmerksomhet.

Dagens vin er laget på en drue som påstås å være blant de beste vi kan nyte hvis vi også er opptatt av mulige medisinske effekter av et godt glass vin. Bobal er navnet på druen, som bl.a. skal inneholde resveratrol, et stoff som både kan være krefthemmende og ikke minst har en antikoagulerende effekt som motvirker hjerteinfarkt.

Mange av oss har garantert drukket viner på druen bobal, mest kjent fra vindistrikter i Valencia-regionen, som i DO Utiel-Requena, hvor bobal er den lokale rødvinsfavoritten. Med tanke på at den er blant Spanias tre mest beplantede druer, er det egentlig merkelig at den ikke har høyere status eller rang i vinverdenen. Det skyldes nok først og fremst at bobal-avlingene som oftest har gått til produksjon av bulkviner, hvor kvalitet ikke har vært blant de fremste kriteriene.

Produsenten bak vinen Cambio de Tercio, et navn noen kanskje også har sett på en Michelin-restaurant i London, er Vinos Bruno & José Luis Murciano. Bruno og José Luis er brødre, hvorav Bruno utdannet seg til sommelier og jobbet på kjente steder i Frankrike og England, bl.a. Ritz i London, før han vendte hjem til landsbyen Caudete de las Fuentes. Der startet han sammen med sin bror dette vinprosjektet med kjøp av 8,5 hektar beplantet med riktig så gamle bobal-vinstokker i 2005. En av vinmarkene, Las Brunas, ligger på 900 m.o.h. og har vinplanter som er 85 år gamle.

De har helt fra starten av jobbet etter biodynamiske prinsipper, og vinhuset er allerede økologisk sertifisert. Første vin ble lansert i 2010, og de fleste vinene Bruno og José Luis lager er på bobal-druen. Avlingene er lave, ned mot 1 kilo per busk, og bærekraft og lav intervensjon er viktig for brødrene.

DO Utiel-Requena ligger på et platå mellom Valencia og La Mancha, 7-8 mil fra kysten. Navnet er fra de to byene Utiel og Requena, og «Territorio Bobal» er på Unescos liste over kandidater til World Heritage-status. Det har vært dyrket vindruer der siden romerne kom dit 700 år før Kristus, og 70-80 prosent av druene som dyrkes er nettopp bobal. Totalt beplantet areal er 34 000 hektar, langs elvene Turia og Cabriel, i nærheten av ni ulike landsbyer. Utiel-Requena fikk sin DO-status alt i 1932. Ny betegnelse på klassifiseringen er egentlig DOP Utiel-Requena. DOP står for Denominación de Origen Protegida, og omfatter nå 100 vinhus som beskjeftiger nærmere 6000 mennesker. Så vin er svært viktig i Utiel-Requena. Storhetstiden for vinindustrien der startet rundt 1850, da det ble bygget jernbane fra Utiel til Valencia, slik at eksport av vin kunne utføres.

Vinmarkene har et jordsmonn preget av sand, leire og kalkstein. Det medførte at vinstokkene klarte seg bra under phylloxera-epidemien, så man kanfinne vinstokker som er mer enn 150 år gamle der.  Dagens utvalgte vin er kun tappet på 7500 flasker, så produksjonen er, som det skrives på etiketten, «Limitada». Forvent en vin med preg av frisk bærfrukt, mot kirsebær, bringebær og skogsbær, god konsentrasjon, med innslag av krydder og lakris. Herlig saftighet, åpen frukt, elegant og tiltalende. Kan matche alt fra Middelhavs-retter via salater, pasta og ris, til lyst kjøtt og tunfisk.

Dagens lille godbit nr. 9
Jiménez-Landi Sotorrondero 2018
– nr. 10666001, kr. 262,90 (BU).
Kriterier: Kan være både basis- (B) eller bestillingsvin (BU). Gir valuta for pengene. Gjerne fra et ukjent område eller på en lite kjent drue. Noe spesielt. En vin som fortjener oppmerksomhet.

Et lite fjellområde sør for den spanske hovedstaden Madrid er blitt den store snakkisen blant vinentusiaster de siste årene. I Sierra de Gredos har man gjenoppdaget vinmarker med garnacha-druen hvor vinstokkene i mange tilfeller er langt over 100 år gamle. Plantene vokser som busker på små jordflekker innimellom store steinblokker, og de er hverken enkle å komme til eller bærer mye frukt. Men druene som plukkes der er full av herlig, konsentrert juice som gir noen fenomenale viner.

Vinhuset Bodegas Jiménez-Landi er formelt plassert i vinregionen DOP Méntrida, men har vinmarker i nærheten av landsbyen El Real de San Vicente, den eneste i appellasjonen som ligger innenfor det definerte Sierra de Gredos-arealet, i Tiétar-dalen. I Spania benevner man Méntrida og Sierra de Gredos som «Meseta central» (det sentrale platået). Vinmarkene Jiménez-Landi har, 20 hektar egeneid og fem hektar som leies inn, ligger på 550-650 m.o.h. (platået) og 750-850 m.o.h. (i Gredos-fjellene). Fra dag én har Bodegas Jiménez-Landi spesialisert seg på garnacha-viner, og regnes som en av pionerene i Meseta central.

Garnacha-druen er for mange mer kjent som grenache, kanskje spesielt fra Rhône-dalen (Châteauneuf-du-Pape) og det sørlige Frankrike (Languedoc-Roussillon). Men druen er altså ektefødt spansk, selv om noen kan mene at den først ble funnet på Sardinia, hvor den benevnes cannonau.

Produksjonen ved vinhuset skjer i et gammelt herskapshus fra 1600-tallet i Méntrida, hvor det i kjelleren ble funnet store åpne leirkrukker det ble laget vin i. I dag er disse rommene brukt til flaskelagring. Bodegas Jiménez-Landi ble formelt etablert i 1963, og «tok av» i 2004, da søskenbarna José og Dani Jiménez-Landi bestemte seg for å satse for fullt på garnacha-dominerte viner. Dani er i dag «Kong G» (G=garnacha). I dag er det José alene som driver virksomheten.

Sotorrondero er navnet på området hvor vinmarkene ligger i Méntrida. Denne vinen hadde opprinnelig 30 prosent syrah, hentet derfra, og 70% garnacha fra landsbyen El Real de San Vicente i Sierra de Gredos. På etiketten står det Vino de Parcela, som betyr at det er utvalgte parseller i vinmarken. Alle plots vinifiseres separat, og nå hentes det kun Gredos-druer, gjerne er det hele klaser som presses. Fatlagringen skjer på eikefat som tar fra 500-3000 liter. Kun naturlig gjær, og ikke stabilisering, filtrering eller klarning. Det skal være ærlige, åpne viner som representerer naturen, jordsmonnet, druene og omgivelsene. José Jiménez-Landi sier at han jakter på balanse, friskhet, finesse, eleganse og dybde i sine viner.

Total produksjon ved Bodegas Jiménez-Landi er 100 000 flasker i året. Sotorrondero lages det kun 15 000 flasker av. Forvent en vin full av moden, mørk bærfrukt. Den er kraftfull, men elegant, med deilig, konsentrert og lett søtladen juice, i positiv betydning. Nydelig syrestruktur, harmonisk og saftig, hint av treverk, mørk sjokolade og tobakk. En vin som bare kan nytes, men som er perfekt til grillet iberico-svin, entrecôte og vilt.

Dagens lille godbit nr. 8
Heidi Schröck Junge Löwen 2018
– nr. 3539501, kr. 209,90 (BU).
Kriterier: Kan være både basis- (B) eller bestillingsvin (BU). Gir valuta for pengene. Gjerne fra et ukjent område eller på en lite kjent drue. Noe spesielt. En vin som fortjener oppmerksomhet.

Hun kaller seg weinbäuerin (vinbonde), lager viner som har fått kultstatus både i USA og Skandinavia, legger hele sin sjel og sitt hjerte i produksjonen og har som motto at «mindre vin er mer kvalitet». Ta godt imot: Heidi Schröck, også benevnt som «dronningen av søte viner fra Østerrike».

I dag har jeg imidlertid valgt en av hennes røde smykker, en vin som bare er så sjarmerende, ren, fruktig, frisk, ukomplisert og deilig at man umiddelbart får lyst på ett glass til – eller flere…

Junge Löwen er navnet. «Husvinen» vi kan drikke til hverdags, som gir deg løvekraft hver dag, sier Heidi Schröck selv. Hun tar den gjerne med ut til arbeiderne i vinmarken når de skal ha en pause. Sammen med nybakt brød, spekepølser og skinke, noe bakt paprika, litt olivenolje. Så smakfullt, så energigivende.

Druene i denne rødvinen er blaufränkisch (85%) og st. laurent (15%). «Druene mine», poengterer Heidi og sikter til at de er lokale, stedegne for Østerrike, skjønt tyskerne har sin variant av blaufränkisch kalt limberger. St. Laurent er en drue mange mener har mye pinot noir-aromaer i seg.

Weingut Heidi Schröck holder til i fristaden Rust, en sjarmerende liten perle av en by, på vestsiden av steppeinnsjøen Neusiedlersee, Østerrikes største sjø, på grensen mot Ungarn. Innsjøen er en fin temperaturregulator, og sørger dessuten for at man lett kan få botrytis på druer som henger utover høsten, slik at de blir som overmodne rosiner, med stor sukkerkonsentrasjon, perfekt for viner med restsødme. De søte Ruster Ausbruch-vinene fra Heidi Schröck er legendariske.

Midt i hjertet av Rust, på Rathausplatz, har Heidi Schröck laget vin siden 1983, nå sammen med sønnene Johannes og Georg som fikk en tur til Oslo og Norge som konfirmasjonsgave, for å lete opp spor etter det norske black metal-bandet Satyricon, hvor Sigurd Wongraven er vokalist. Skjønt i dag er Wongraven minst like mye vinprodusent. Det var altså mer enn en musikalsk link til Schröck-gutta.

Heidi Schröck har 11 hektar med vinmarker, og i tillegg til de to før nevnte druene, er de beplantet med welschriesling, weißburgunder, grauburgunder, furmint, gelber muskateller, sauvignon blanc og chardonnay, alle disse for tørre hvite eller søte dessertviner. Lager hun rødvin, er det kun på nettopp blaufränkisch og st. laurent.

Den eldste vinmarken hun har er fra 1955, og alle ligger vendt mot sydøst, med sol fra morgen til kveld. Det er mye sol også i vinene til Heidi Schröck, utvilsomt laget med kjærlighet. Druene dyrkes i et jordsmonn preget av sand, kalk og urstein. Lokalt kalles det «Ruster schotter», som er en betegnelse på en spesiell grus hvor man kan finne blekksprutfossiler fra devontiden (3-400 millioner år siden). Heidi Schröck er blitt kalt både en pioner og en visjonær vinprodusent. I 2003 ble hun av Falstaff Weinguide utnevnt til «Winzer des Jahres» (Årets vinprodusent).

Heidi Schröck Junge Löwen 2018 er som nevnt en vin du bare kan kose deg med. Saftig, fersk og delikat, men med et bra bitt. Smak av røde frukter og saftige plommer. Har fått 18 måneder på store akasiefat. I tillegg til å være en god vin til noe du bare skal nafse på, spekemat og pølser, vil den også gå fint til pasta, pizza, kylling og lyst kjøtt.

Dagens lille godbit nr. 7
Johan Black Label Tempanillo Premium 2019
– nr.  11892001, kr. 116,90 (BU).
Kriterier: Kan være både basis- (B) eller bestillingsvin (BU). Gir valuta for pengene. Gjerne fra et ukjent område eller på en lite kjent drue. Noe spesielt. En vin som fortjener oppmerksomhet.

Jeg har sansen for folk som «tar den helt ut». Det er mange viner der ute med navn etter en kjendis, datteren i vinhuset, sjefen på gården eller hvem det måtte være. Johan, som står bak denne vinen, er Johan Manon Ceron, opprinnelig fra Den dominikanske republikk, men bosatt i Norge siden 1998. Utdannet sommelier og i dag vinimportør med firmaene Crianza og Salud.

Og han har ikke tatt fornavnet Johan for å «fornorske seg» etter at han kom til Norge som 16-åring for 22 år siden. Moren har nemlig alltid vært begeistret for navnet Johan, som ikke er helt uvanlig på gutter i Santa Domingo hvor Johan vokste opp. Så dette er hans opprinnelige og ekte fornavn.

Vinen med den noe svulstige tittelen «Johan Black Label Tempranillo Premier 2019» er laget ved vinhuset Bodegas Celaya som holder til i La Roda, en by med 16-17 000 innbyggere i Albacete-provinsen i Spania. Deres egne viner er kjent under Bayanegra-etikettene. «Johan» er en rett frem, fruktig, rimelig og absolutt smakfull rødvin laget på tempranillo-druen. Vinen er gitt fire måneder på franske eikefat, og ut fra kvaliteten får du her mye for pengene.

Men hvorfor denne «Johan-vinen»?

Jo, det har seg slik at Johan Manon Ceron og familien i 2016 var på ferie i området. Da de spiste lunsj på en restaurant i La Roda traff de på Sebastian Mora, som viste seg å være direktør ved Bodegas Celaya. Og da ble det naturligvis raskt snakk om vin, druer og vinproduksjon. Og Johan ble invitert til å bli med til vinhuset på besøk. Etter noen timers smaking og en tur ut i vinmarkene var han «forelsket», som han selv uttrykker det. Høsten 2019 dro han ned til Bodegas Celaya igjen, denne gangen for å bli med på innhøstingen og for å plukke ut druene som skulle brukes i hans egen vin.

«Jeg valgte navnet fordi jeg er stolt av det, samtidig som det er et velkjent skandinavisk navn. Alle kjenner en Johan. Betydningen av navnet er påført etiketten på flaskene, forteller han.

Bodegas Celaya ble etablert alt i 1927 av Florindo Celaya Aranda. I 2000 hadde de et topp moderne anlegg ferdigbygget, i utkanten av La Roda, som ligger omtrent midt mellom Alicante og Madrid. Romerne kan ha vært der med vinplanter for mer enn 2000 år siden. Og Don Quijote i Miguel Cervantes berømte bok kan også ha vært der og hatt sine kamper mot vindmøller.

Som nevnt er dette en godt priset «hverdagsvin» som leverer mye av det vi forventer fra en vin basert på tempranillo-druen: Røde, modne bær, saftig, med innslag av urter, krydder, lakris og en aldri så liten touch av fat og vanilje. Bruk den til kylling, ikke alt for tunge kjøttretter eller pasta. For mange vil den også være en grei «drikkevin».

Dagens lille godbit nr. 6.
Weingut Pflüger Cuvée Biodynamite 2018
– nr. 10670701, kr. 199,90 (BU).
Kriterier: Kan være både basis- (B) eller bestillingsvin (BU). Gir valuta for pengene. Gjerne fra et ukjent område eller på en lite kjent drue. Noe spesielt. En vin som fortjener oppmerksomhet.

Hva gjør du som vinprodusent hvis du oppdager at du er allergisk mot – ja, akkurat – plantevernmidler og kunstgjødsel?! Bernhard Pflüger i Bad Dürkheim i den tyske vinregionen Pfalz nølte ikke et sekund. For over tyve år siden gikk han derfor over til økologisk drift, og fra og med 2008 har familievinhuset Weingut Pflüger også vært biodynamisk, sertifisert både fra Demeter og Eco Vin. Det er ikke uten grunn at nettsiden deres viser en mann som går bak en hest med plog.

Bernhard var svært tidlig ut i forhold til sine naboer med denne omleggingen av driften, og hans pionervirksomhet i Tysklands varmeste vinregion Pfalz følges nå opp av sønnen Alexander Pflüger som kanskje er enda mer dedikert mot det å arbeide i pakt med naturen enn det faren har vært. På eiendommen og ute i vinhusets 45 hektar med vinmarker, blant annet med parseller i de renommerte Nonnengarten og Sonnenberg, har Bernhard og Alexander til og med laget «insektshotell». Tanken er at gode insekter hjelper til med å jage bort de onde, de som gjør skade på vinplantene og druene. Og det er bra både for omgivelsene og for oss alle.

Dagens utvalgte vin er laget på 80% riesling og 20% gewurztraminer. En blend vi ikke ser så ofte i dag, men som var ganske så vanlig i gamle dager. Druene er håndplukket og skånsomt behandlet, mosten har fått gjære i rustfrie ståltanker og vinen er bare lett filtrert og deretter ingen fining før flasketapping.

Den noe spesielle (i dag) drueblenden, gir en aromatisk og juicy vin, med elementer av grapefrukt, fersken, sitrus, blomster, urter, krydder og mineraler. Balansert syre og ganske tørr utgang, selv med 7,5 gr/l restsukker. Alkoholprosenten er flotte 12%. Prøv denne vinen til skalldyr, sushi, fisk eller vegetarretter.

Dagens lille godbit nr. 5.
Ossian Viñas Viejas de Segovia 2018
– nr.  9140601, kr. 329,90 (BU).
Kriterier: Kan være både basis- (B) eller bestillingsvin (BU). Gir valuta for pengene. Gjerne fra et ukjent område eller på en lite kjent drue. Noe spesielt. En vin som fortjener oppmerksomhet.

Hvis du på en bar/restaurant i Spania spør om et glass av en tørr, frisk og fruktig hvitvin, vil servitøren nesten garantert alltid si Rueda og komme til bordet med en rimelig verdejo-vin. Verdejo er nemlig synonymt med husets vin hos de aller fleste med skjenkebevilling i de spanske turistområdene.

Ikke et vondt ord om verdejo som vindrue, faktisk har den fått et ufortjent dårlig rykte nettopp på grunn av de mange billig-utgavene som er på markedet. Så lite stolt av sin egen drue har enkelte produsenter vært, at de i tillegg har blandet den med sauvignon blanc, muligens fordi de to druene har mange felles karakteristika og sistnevnte er mer kjent internasjonalt.

Så har man de spanske vinmakerne som mener verdejo kan lage hvite viner i verdenstoppen. Og som vil bevise at verdejo i tillegg er en drue som både tåler lagring på eikefat og kjellerligge i mange år. Blant disse er vinhuset Ossian Vides y Vinos som ble etablert så sent som i 2005 da vinmarkseier Ismael Gonzalo i Rueda teamet opp med Javier Zaccagnini, som frem til da hadde vært sjef for Consejo Regulador de la Denominación de Origen Ribera del Duero, altså øverste leder av kvalitetskontrollen i denne vinregionen. På kort tid introduserte de viner som løftet verdejo opp på et helt nytt nivå.

Nå er hver lansering av en ny årgang av Ossians verdejo-viner en aldri så liten begivenhet. Den norske importøren fikk tildelt 2000 flasker av dagens utvalgte vin i 2017-årgangen, og melder nå at den er utsolgt fra lager (kan finnes i enkelte butikker). Men her kommer tips om at du kan få en ny sjanse til å sikre deg denne spesielle spanske hvitvinen, for 2018-årgangen er klar for bestilling fra 21.august. Begrenset antall flasker også dette året.

De to entusiastene bak Ossian Vides y Vinos, Gonzalo og Zaccagnini, hadde som prosjekt å utforske potensialet som lå i ekstremt gamle vinmarker beplantet med verdejo. Gonzalo hadde slike vinmarker selv, og kjente dessuten området Rueda godt, slik at han visste hvor det beste druematerialet kunne hentes.

De fleste av vinmarkene Ossian i dag kontrollerer er over hundre år gamle, og hele 50 hektar er beplantet med pre-phylloxera eller upodede vinstokker. Mange av vinmarkene ligger på 900 meter over havet, noe som også gir et helt spesielt drueråstoff.

Fra dag en bestemte Ismael Gonzalo og Javier Zaccagnini seg for at de kun skulle jobbe med verdejo-druen og at produksjonen skulle være økologisk. Ossian Vides y Vinos ble det første vinhuset i Rueda som ble økologisk sertifisert. Ossian ligger i landsbyen Nieva i Segovia, en drøy times kjøring nordvest for Madrid. På grunn av sitt spesielle prosjekt som også strekker seg utenfor Rueda-grensene, har de valgt å merke vinene med Castilla y Leon som opprinnelsessted.

Årsproduksjonen har ligget på rundt 40 000 flasker, men målet for dagens eiere (Ruiz-familien som står bak det kjente Ribera del Duero-vinhuset Pago de Carraovejas) er å øke til 150 000 flasker årlig. Hovedvinen og «flaggskipet» Ossian Viñas Viejas de Segovia har hatt minst ni måneder på fat. Den er en fremragende matvin. Kompleks og rik, med smak av friske grønne frukter, hvit steinfrukt, toast, nøtter, urter, krydret eplefrukt, mineraler og fat. Går fint til modne oster, risretter med sjømat, ovnsbakt hvitfisk (piggvar, kveite, flyndre) og røykalaks.

Dagens lille godbit nr. 4.
Apostolos Thymiopoulus Naoussa Alta 2017
– nr.  11441491, kr. 214,90 (BU).
Kriterier: Kan være både basis- (B) eller bestillingsvin (BU). Gir valuta for pengene. Gjerne fra et ukjent område eller på en lite kjent drue. Noe spesielt. En vin som fortjener oppmerksomhet.

Navnene på de lokale druene som benyttes for vinproduksjon i Hellas er nok gresk for de fleste av oss. Rekk opp hånda alle som har smakt viner på noen av disse druene: agiorgitiko, assyrtiko, malagousia, limnio, liatiko, moschofilero, roditis, savvatiano eller xynomavro/xinomavro.

Det er den siste vi skal konsentrere oss om i dag. En drue som dyrkes mest i Nord-Hellas, i det sentrale Makedonia opp mot Vermio-fjellet. For kjennere av gresk vin er dette Naoussa-regionen, mer spesifikt Imathia.

Produsenten av den utvalgte vinen er ønologen Apostolos Thymiopoulus som i 2003 kom hjem til landsbyen Trilofos etter å ha tatt sin vinmakerutdannelse ved universitetet i Athen. Familien hadde gjennom tre generasjoner dyrket druer, men solgt det meste til større firmaer og aldri laget vin under eget navn. Apostolos snudde opp ned på det, og i dag produserer han 250 000 flasker vin fra 34 hektar med egne vinmarker. Hele 98 prosent av vinene hans går til eksportmarkedet.

Han lager kun xinomavro-baserte viner, flere røde og en rosé. Mange mener at xinomavro kan minne om nebbiolo i uttrykket. Fra gammelt av er den kjent som en drue som det har vært vanskelig å jobbe med. Den kan være røff og tanninrik, og blir ikke helt moden i alle årganger. Men Apostolos har klart å «temme» xinomavro, slik at den i hans «moderne» versjon leverer viner som er presise, delikate og balanserte.

Druenavnet betyr mørk og bitter/syrlig, men magikeren Apostolos Thymiopoulus lager viner som er fruktige, bløte og lett florale, med en flott bærkonsentrasjon og god lengde. Xinomavro-druen kan være ubehøvlet som ung, men lagrer veldig godt.

Vinstokkene til Thymiopoulus er plantet i 28 små og mellomstore vinmarker med skrint jordsmonn der skifer, granitt og kalkstein dominerer. Det vannes ikke, og med høyder opp mot 650 m.o.h. kan klimaet være krevende. Naoussa Alta i navnet på vinen betyr høytliggende vinmarker. Alt er økologisk sertifisert og Apostolos driver dessuten etter biodynamiske prinsipper. Han prøver seg i tillegg på naturviner.

I BU-listen finnes også en yngre, rimeligere utgave, samt en dyrere, Terre et Ciel (jord og himmel), for den som vil utforske vinene hans nærmere etter å ha falt for denne, som jeg gjorde.

Her får du smak av bringebær, kirsebær og skogsbær, i kombinasjon med lakris, trøffel, roser, urter og fat (har fått 12 måneder på gamle fat). Fin syre, milde tanniner. Prøv den til gryteretter, pasta med kjøtt, rike oster eller smaksrike pizzavarianter.

Dagens lille godbit nr. 3.
Le Petit Parisien Rouge 2019
– nr.  12013301, kr. 189,90 (BU).
Kriterier: Kan være både basis- (B) eller bestillingsvin (BU). Gir valuta for pengene. Gjerne fra et ukjent område eller på en lite kjent drue. Noe spesielt. En vin som fortjener oppmerksomhet.

Hva gjør man om man jobber innen vin, bor i Paris og har lyst til å lage vin nærmest i kjelleren hjemme? Jo, du kjøper en kjeller, naturligvis. Trioen Matthieu Bosser, Emmanuel Gagnepain og Frédéric Duseigneur hadde jobbet med vin i 15 år i Rhône, Burgund og Bandol da de startet prosjektet Les Vignerons Parisiens (=Paris-vinbøndene).

Idéen de fikk var å starte et «urban winery» i Paris, for seg selv og andre som ønsket lokal Paris-vin. For vilIe det ikke være fint å vise folk i byen, selveste hovedstaden, at det var transport av druer inn – og viner ut? I Rue de Turbigo i 3. arrondissement i Marais-distriktet, ikke langt fra Georges Pompidou-senteret, fant de kjellerlokalene som egnet seg.

Så tok de kontakt med vinbønder de hadde jobbet med som konsulenter opp gjennom årene, og gjorde avtaler med fire druedyrkere i sør-Rhône om å få kjøpe druer. Kriteriet var at de drev enten økologisk eller helst biodynamisk.

Emmanuel var ønologen, Frédéric er ekspert på biodynamisk drift, mens Matthieu tok på seg oppgaven som daglig leder av firmaet de etablerte.

Navnet på vår utvalgte vin – Le Petit Parisien – er hentet fra en av de viktigste avisene som ble utgitt under den tredje franske republikk. Le Petit Parisien utkom i årene 1876 til 1944, og hadde på det meste rundt to millioner i opplag. Så stort volum kan Les Vignerons Parisiens bare drømme om. To år etter starten i 2015 nådde de 37 000 flasker.

Å kun bruke druer av høy kvalitet, dyrket av bønder som viser respekt for jorda og for naturen, og viner som skal reflektere terroiret der de er dyrket, er de viktigste parameterne for Matthieu, Emmanuel og Fréderic. Druene de lager vin av er håndplukket i sør-Rhône, og deretter avkjølt og transport i kjøletrailere til Paris, hvor de presses neste morgen, etter en 15 timers lang tur fra Rhône. Trioen ønsker ikke å blende vinene, helst skal hver enkelt vin være basert på druer fra en og samme vinmark.

Ett av hovedpoengene er å høste druene tidligere enn de fleste naboene i Rhône. Dette for å få nødvendig friskhet i frukten. Vinmarkene ligger ofte høyt, fra 350 m.o.h. og favorittdruene å jobbe med for de tre er cinsault, grenache og syrah, samt grenache blanc.

De fikk raskt suksess og stor etterspørsel for vinene, som til tross for at alle druene er høstet i Rhône, må bruke betegnelsen Vin de France om opprinnelsen. Michelin-restauranter som Alain Ducasse og Jean-Francois Piège er blant kundene de har i Paris.

Men noen flasker har også funnet veien til Norge, der denne og en hvit utgave er i bestillingslisten. Forvent en saftig, ren, myk og bærfruktig vin med smak av friske røde bær, bringebær og plommer, noe krydder og hint av fat. En vin til pasta og lette kjøttretter. Drueblenden er 50% cinsault og 50% merlot.

Dagens lille godbit nr. 2.
Enate Chardonnay-234 2019
– nr.  5874601, kr. 159,90 (BU).
Kriterier: Kan være både basis- (B) eller bestillingsvin (BU). Gir valuta for pengene. Gjerne fra et ukjent område eller på en lite kjent drue. En vin som fortjener oppmerksomhet.

I dag skal vi ta turen til et lite kjent vinområde i Nord-Spania, nemlig DO Somontano, i Huesco-provinsen i Aragon, bare noen få mil fra den franske grensen. Dette er landskapet du må kjøre gjennom om du skal opp i Pyreneene, bl.a. til Andorra. Kjent for fredede naturparker og de smakfulle rosa tomatene som du får på restaurantene i den staselige byen Barbastro.

Og om noe i Spania er franskinspirert, så er det vinene som lages i Somontano. Navnet på vinområdet er en slags spansk versjon av Piemonte, for begge navnene betyr «ved foten av fjellene». Fjelltopper med snø er et syn du ofte ser i Somontano, som har skianlegg ikke lange kjøreturen fra vinmarkene.

En kort faktagjennomgang kan være at Somontano har rundt 4300 hektar på 350-1000 m.o.h. beplantet med vinstokker, eid av 500 druebønder som leverer frukt til 31 vinhus. DO-klassifiseringen ble gitt området i 1984, og myndighetene har for rødvinene tillatt bruk av franske druer som cabernet sauvignon, merlot, pinot noir og syrah, i tillegg til de spanske garnacha og tempranillo samt de lokale variantene moristel (også kalt juan ibáñez) og parraleta.

På hvitvinssiden går det mye i chardonnay, gewurztraminer, riesling og sauvignon blanc, samt garnacha blanca, macabeo og den lokale sjeldenheten alcañon. De første druene skal være plantet her av romerne noen tiår før Kristus.

Vi vet alle at vin er kunst. Hos Bodega Enate i Somontano gjelder det for mer enn kun innholdet på flaskene. Hver eneste av vinhusets 15 viner presenteres nemlig med ulike kunstetiketter. Slik sett er vinhuset svært representativt for den nye tiden i Somontano, med ultramoderne vinanlegg, innleide stjernevinmakere, mye kunst og kultur og vinturisme på høyt nivå.

Problemet for Somontano er at man på grunn av druemiksen i hjemmemarkedet ikke oppfattes som spansk nok. Og så er man heller ikke fullt ut fransk. Dermed går de gjerne under radaren for mange, og publikum går glipp av mange spennende vinopplevelser, for det er høy kvalitet på de beste vinene. Sjekk f.eks. ut viner som Blecua og Secastilla fra Viñas del Vero.

Til å være i Somontano er Bodega Enate en stor aktør. Enate eier selv nærmere 500 hektar med vinmarker, og har dessuten kontrakt om å leie vinmarker/kjøpe druer fra 150 selvstendige druedyrkere. Årlig produksjon er på rundt tre millioner flasker. Enate lager for øvrig kun viner på druene merlot, cabernet sauvignon, syrah, chardonnay og gewurztraminer, i tillegg til tempranillo. Slik har det vært siden starten i 1991.

Dagens utvalgte vin kan være et spansk alternativ til rimelige burgundere, kanskje først og fremst kommune-Chablis. Men til en langt rimeligere penge! Betegnelsen 234 refererer til at druene er plukket i plot 234 i en av deres egne vinmarker. Druemosten har et lengre opphold på bunnfall, noe som gir en ekstra rikhet og nesten antyder fatlagring.

Men først og fremst er dette moden, delikat frukt, mot pasjonsfrukt, fersken og søte grønne epler. Et lett mineralsk preg sparres fint mot modne sitrusaromaer og et aldri så lite hint av honning (restsødmen er 4 gr/l). En vin som er en utmerket tørstedrikk/aperitiff, men som fungerer aller best til grillet sjømat, skalldyr og lyst kjøtt.

Dagens lille godbit nr. 1.
Valdesil Godello Sobre Lias 2017
– nr.  8030301, kr. 183,50 (BU).
Kriterier: Kan være både basis- (B) eller bestillingsvin (BU). Gir valuta for pengene. Gjerne fra et ukjent område eller på en lite kjent drue. En vin som fortjener oppmerksomhet.

I dag vil jeg slå et slag for en spansk hvitvinsdrue som det er mange gode grunner til å gjøre seg kjent med. Godello er navnet, og den finnes først og fremst i Galicia, og der er den mest brukt i DO Valdeorras like nord for Portugal. Ved siden av druene verdejo (fra Rueda) og albariño (fra Rias Baixas) er dette Spanias tredje store hvitvinsdrue.

Navnet på opprinnelsesområdet, Valdeorras, oversettes med «gull-dalen», fordi romerne var der og gravde etter gull. Da gullårene var uttømt plantet de vinstokker, noe gamle latinske skifter bekrefter. Gjennom middelalderen ble de fleste vinmarkene overført til kirken, og først for drøyt hundre år siden ble Valdeorras igjen et aktivt vinområde.

Klassifiseringen DO Valdeorras kom alt i 1945, og det er lokale druer som godello (hvitt) og mencia (rødt) som dominerer der, med innslag av spesialiteter som loureira, treixadura, torrontés, lado og dona branca på den hvite siden, og merenzao, sousón, bracellao, caiño tinto, ferrón, espadeiro og gran negro blant de røde.

Valdeorras-vinmarkene ligger opp til 550 m.o.h. langs elva Sil, som kommer fra Castilla y León.  Sil er en viktig vannåre i alle de tre DO’ene Valdeorras, Bierzo og Ribeira Sacra. Her er det bratte skråninger (litt Mosel-aktig geografi), jordsmonnet er variert, med mye grå og blå skifer, granitt, sand og små steiner. Klimaet er småtøft, med mye regn, minus om vinteren, kuldeperioder på våren og jevnlige haglstormer.

Godello er spesialiteten for de 42 produsentene i ett av Spanias minste, men like fullt ett av de mest spenstigste vinområdene. Kun rundt ti prosent av volumet går til eksport.

Produsenten Bodegas Valdesil (El Val de Sil=Sil-dalen) eies av familien Prada Gayoso som har jobbet med godello-druen i over hundre år. Fra rundt 1990 har Francisco Prada Gayoso kjøpt tilbake små parseller som José Ramón Gayoso plantet i 1885, og har derfor noen av Spanias eldste godello-kloner. De eier nå 20 hektar og lager 140 000 flasker i året. Flotte små parseller, lavere uttak og fokusert arbeide i vinmarkene har gitt vinmakeren Cristina Mantilla et godt utgangspunkt for å skape supre godello-viner. Det fine er at de fortsatt er svært prisgunstige i forhold til kvaliteten.

Valdesil Godello Sobre Lias 2017 har hentet druer fra forskjellige parseller der gjennomsnittsalderen er 30 år. Vinen har seks måneder på bunnfall (sobre lias) før flasketapping. Forvent en dyp, frisk, floral, elegant og smakfull vin med aromaer mot sitrus, epler, melon, steinfrukter, hvit pepper og kalkmineraler. Anvendelig til mye mat, fra rike fiskeretter, skalldyr (prøv den til krabbe!), pasta og kylling/hvitt kjøtt.

Hovedbildet er tatt av payam masouri og hentet fra Pexels.

Del med flere

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

.

.