Jura – The next new, small thing!

Verden er i ferd med å gjenoppdage de unike vinene fra Jura, en av Frankrikes minste, men garantert den mest spesielle vinregionen i landet. Juras «nye» status gleder Jean-Francois Bourdy og resten av familien ved Caves Jean Bourdy, et av Frankrikes ti eldste vinhus.

Det er en søndag i september. Været skifter mellom sol og regn, som det ofte gjør i fjellområdet mellom Burgund og Sveits. Vi er kommet til den knøttlille landsbyen Arlay. Et knippe hus og to stikkveier er alt du får med deg før du innser at du alt har kjørt gjennom tettstedet.

Men vi stopper og tar av en stikkvei inn mot en bekk og en kirke. Ved steinporten inn til et sjarmerende, gammelt og lett nedslitt bolighus og kjelleranlegg står en smilende, høy, eldre franskmann i rød genser, med lett krøllet hår og en sprudlende bart.

16.generasjon klar til å ta over roret

Jean-Francois sammen med datteren som er nyutdannet ønolog og vil bli 16.generasjon som lager vin ved familiens vinhus i Arlay i Jura. Foto: UD

-Hils på Jean Bourdy, sier jeg til reisefølget mitt, 26 VinPuls-medlemmer på vintur til Burgund og Jura. Men jeg blir straks korrigert av den muntre herren ved min side.

-Jeg er Jean-Francois, sier han.  – Det er jeg som snakker om og selger vinene her. Broren min, Jean-Phillippe, lager dem. Men for tre måneder siden kom min datter tilbake etter endt utdannelse. Hun vil bli den 16.generasjonen Bourdy som lager vin her ved Caves Jean Bourdy.

Eiendommen skal ha blitt grunnlagt mellom 1475 og 1500, og de to Jean-brødrene med forskjellige mellomnavn er altså 15.generasjon som driver virksomheten. Som sine forfedre er de to nærmest nerdete i sin måte å lage vin på. Alt skal gjøres slik man gjorde det for 100-150 år siden! Nye trender vil man ikke vite noe av ved Caves Jean Bourdy!

-Vi har aldri endret på noe, ikke en gang tenkt på å adoptere nye trender. Vi lager vinene slik de ble laget for 2-300 hundre år siden. Bare bli med ned i kjelleren å se, understreker Jean-Francois.

Autentisk, ikke skittent

Vi må dukke unna en del spindelvev når vi kommer inn i kjelleren hos Caves Jean Bourdy. Men det er ikke skittent der, bare autentisk. Foto: GBD

Så stabber vi i vei mellom gamle vintønner, dukker unna  for spindelvev som ikke bare henger i hjørnene som vanlig er. Her har det ikke vært vasket eller ryddet på aldri så lenge, kan vi ha mistanke om. Men vi kan ikke kalle kjelleren for skitten. Autentisk, vil være et mer korrekt ord å bruke.

Caves Jean Bourdy er med sine ti hektar med vinmarker en middels stor aktør i Jura. Familien lager viner med betegnelsen Côtes du Jura Rouge, Côtes du Jura Blanc, Cremant du Jura, Vin Jaune, Vin Jaune de Chateau-Chalon, Vin de Pailles og Galant de Abbesses (en likør som oppsto for 500 år siden).

-Det er klimaet og jordsmonnet som gjør at vi kan lage så mange forskjellige viner her i Jura. Samtidig er vi unik. Vin Jeaune kan ikke lages andre steder i verden, sier Jean-Francois.

Biodynamisk siden 2006

Vinhuset har drevet biodynamisk siden 2006, og ble Demeter-sertifisert i 2010. 90 prosent av produksjonen eksporteres, og Jean-Francois røper at importøren i Norge (Vinarius) er blitt en viktigere og viktige samarbeidspartner de siste årene.

Vi drikker mer og mer Jura-vin her på bjerget, og Bourdy er blant de ledende leverandører. Norge følger resten av verden i så måte. Som den kjente vinjournalisten Jancis Robinson uttalte for noen år siden: «Jura is the next new, small thing»!

-Det er naturlig for oss å drive biodynamisk. Men det er krevende. Vi ville ikke ha klart å gjøre det om vi hadde hatt et større areal med vinmarker enn det vi har. Det er mange mindre produsenter her i landet som tenker likt om dette, vi er faktisk 281 sertifiserte biodynamiske produsenter i Frankrike nå, mot 550 totalt i hele verden, påpeker Jean-Francois.

Kalde vintre, svært varmt om sommeren

Caves Jean Bourdy er et vinhus med lang og spennende historie. I lagringskjelleren, det såkalte «biblioteket», ligger 30 000 flasker, den eldste ble laget helt tilbake til 1781. Foto: GBD

Klimaet i Jura benevnes kontinentalt. Om vinteren kan temperaturen i to-tre uker være ned mot minus 12-13 grader, mens somrene kan være varmere enn i Sør-Frankrike. Nedbøren kan ligge på 1200-1400 mm i året, mot 7-800 mm i Burgund og 5-700 mm i Alsace.

-Naturen er viktigere enn menneskene som jobber med vinene. Det må vi bare respektere. For oss gjelder det å gjøre det beste ut av det vi høster. Men regnet gir vinene en naturlig høy syre.

De fleste Jura-vinene lagres i 3-4 år på gamle eikefat, Vin Jaune hele syv år. Og de er ment å vare lenge. I kjelleren til Bourdy ligger det viner fra hele 1900-tallet, som de også har til salgs. Den eldste flaska er fra 1781. «Biblioteket»,  som de benevner det,inneholder totalt 30 000 flasker. Omdu leter etter vin fra ditt fødeår, så vil du garantert finne den der!

-Vi er eldre enn som så. Det eksisterer 500 år gamle historiske dokumenter som forteller om dyrking av vindruer på eiendommen vår. I Jura ble det laget vin alt for 2000 år siden. Frem til vinlusa (phylloxera) kom og ødela vinmarker over hele Europa var vin alt for bøndene i Jura.

Vin sammen med mat er viktigst

Jean-Francois pakker inn en gammel Jura-vin og påpeker at det er viktig å servere riktig mat til denne vinen. Foto: UD

Oppholdet sammen med Jean-Francois i Bourdy-kjelleren blir som en historietime å regne,  ispedd anekdoter og småpussige historier og oppfatninger.

Vinsmakingen starter med en Côtes de Jura Rouge 2016, lagret på eldre nøytrale fat. Som hos mange produsenter i Burgund får vi vite at man foretrekker å smake rødvinene før de hvite, på grunn av syrenivået i de sistnevte. Druemiksen her er poulsard, trousseau og pinot noir, som den har vært fra dag én hos Caves Jean Bourdy. Alt håndplukkes og modnes til samme tid.

Jean-Francois snakker mye om at det er kombinasjonen mat og vin som er viktigst når folk spør om vinene fra Jura. Selv tumler det alltid rundt tanker om hvilken mat- og vinkombinasjon som vil fungere best når han åpner en av familiens egne viner. Og Jura-viner kan brukes til det meste, fra de musserende Cremant-variantene gjennom ferske og ikke fullt så ferske (lett oksiderte) hvite viner til de søte som går til desserter.

-Vi drikker og spiser, vi, det er det viktigste i hverdagene. Det er jakten på den gode resepten som teller, flirer han.

Jeg lurer på om Caves Jean Bourdy klarer seg med egenproduksjonen, eller om de også kjøper druer?

Selger vin, ikke druevarianter

 

-Vi er vinprodusenter, ikke negocianter, svarer han kort og kjapt. Så klør han seg i hodet og fullfører svaret: Jeg har sett i papirene at vi en gang har kjøpt fra en nabo. Det var i 1766. Men selv ikke den gangen kjøpte mine forfedre druer altså, det var ferdig vin som ble handlet inn!

Så fortsetter han å snakke om druer. At chardonnay har en 400 år lang historie som den hvitvinsdruen som gir de beste vinene i Jura.

-Men vi selger ikke druetyper, vi selger vin, slår han fast.

Rødvinen vi startet smakingen med, Côtes du Jura Rouge 2016, beskriver han som en vin som er utmerket følge til både lyst og rødt kjøtt, for ikke å snakke om til modne oster. Og Jean-Francois anbefaler å åpne flaska en halv eller en hel dag før den skal drikkes (serveres på 16-18 grader!). Og mener bestemt at den holder seg fin mange dager etter åpning, ja, at den egentlig er helt perfekt inntil 6-8 dager etter at korken er trukket opp.

-Også de hvite kan serveres på samme temperatur. Jeg synes de hvite er best etter 4-5 dager. Men de holder i 8-12 dager. Og da snakker vi om mat som skalldyr, asiatiske retter, fisk med rike sauser, lyst kjøtt og oster. Comté og morbier, naturligvis, men også parmesan og moden cheddar, sier Jean-Francois.

Comté-suksessen truer vinmarkene

Jean-Francois Bourdy i samtale med artikkelforfatteren. Foto: UD

Og sukker litt tungt når vi spør litt mer om Juras store ostesuksess, comté. Den truer nemlig vinproduksjonen i området fordi økt internasjonal etterspørsel etter comté vil kreve større arealer med beitemarker til kyrne som leverer melken til ostefabrikantene. Og det igjen kan bety at vinmarker blir pløyet opp for å bli brukt til grasproduksjon. I dag produseres det 80 000 tonn (!) comté i året, så behovet for beitemarker er stort allerede.

Vi har nå smakt oss gjennom også Côtes du Jura Blanc 2014, som har vært 3,5 år på fat, utelukkende gamle. Den er laget på 100% chardonnay. Den neste – Juras mest berømte vintype – Vin Jeaune (gul vin), er laget på den lokale druen savignin, som ikke har noe med sauvignon blanc å gjøre.

En av verdens tre beste viner

Vin Jeaune fra Jura er helt spesiell, og rangeres blant de aller beste – og mest originale – vinene som lages i verden. Foto: GBD

Jean-Francois skjenker opp Vin Jeaune 2009, som har fått 8,5-9 års lagring (AOC-kravet er minst syv år). Dette er vinen som utvikler et gjærlag (flor), altså ikke helt ulikt det som skjer med Fino i Jerez-området i Spania. Gjærlaget kommer etter 2-3 måneder, og er på en måte en sikkerhet mot at vinene ikke skal bli fullstendig oksidert og dermed ødelagt.

-Vi sjekker hvert fat minst to ganger hvert år for å sikre oss at alt er som det skal være. Det er naturen som bestemmer, og det er ikke alltid den gir oss 100 prosent suksess. Det må vi bare akseptere. Det er ikke alle fat hvert år som blir til en god Vin Jeaune. Og i løpet av denne modningsprosessen fordamper 30-40 prosent av volumet, så englene her i Jura har det riktig så bra. Men det er mest vann som fordamper, noe som gjør at konsentrasjonen i vinen til slutt blir fenomenal. En vellykket Vin Jeaune er en av verdens tre beste viner, mener Jean-Francois.

Og igjen kommer han med råd om hva du skal spise til: foie gras, skalldyr, hummer, fisk og ost (comté og cheddar). Samt naturligvis den lokale spesialiteten i Jura – kylling kokt i Vin Jeaune. Nam, nam!

Jean-Francois Bourdy slår fast at 2009-årgangen er eksepsjonell, en vin å skaffe seg – på høyde med forrige århundrets aller beste årganger, sier han og lister opp de andre minneverdige årgangene: 1921, 1928, 1934, 1042, 1047, 1949 og 1990.

Vi kan ikke forlate Caves Bourdy i Arlay før vi har smakt på enda en lokal spesialitet – marcvin. Det er druejuice blandet med druesprit, i forholdet to til en. Det sies at det var noen nonner i 1549 som skapte denne varianten, og Jean-Francois hevder at familien hans har laget marcvin i minst 200 år. Det hele kokes i 7-8 timer, og underveis tilsettes 25 ulike urter. Marcvin skal serveres som digestiv, eller til blåoster og desserter.

Frykter ikke for fremtiden

Bourdy-familien verner om historien og tradisjonene, og har ikke bare tatt vare på gammel vin. Et besøk hos vinhuset i Arlay er som å komme til et vinmuseum. Foto: UD

Jeg spør om global oppvarming og om det på noen måte kan bety noe for hvordan man skal lage vin i Jura i årene som kommer.

Jean-Francois svarer bestemt at han ikke er bekymret for fremtiden til Jura-vinene.

-Jeg har diskutert dette en del med datteren min, som er den som skal ta over og føre familiehuset videre. Hun vet at det vil være uklokt å endre for mye fremover. Vi må fortsatt ikke glemme røttene våre. Men hun kom tilbake etter utdannelsen sin for tre måneder siden, og må nå først lære seg det vi har gjort i familien frem til nå. Spør henne igjen om 6-7 år, da vil hun være utlært. Da er hun som 16.generasjon i full gang med å føre Bourdy-tradisjonene videre, avslutter Jean-Francois Bourdy.

Fire fra Bourdy på Vinmonopolet

Fire viner fra Caves Jean Bourdy er per i dag tilgjengelig på Vinmonopolet. De fire er:

Jean Bourdy Côtes du Jura Chardonnay 2015
(varenr. 10497601, kr. 238,80 i bestillingsutvalget).

Jean Bourdy Côtes du Jura Blanc 2014
(varenr. 1461501, kr. 239,90 i bestillingsutvalget).

Jean Bourdy Côtes du Jura Rouge 2015
(varenr. 1462001, kr. 249,00 i i bestillingsutvalget).

Jean Bourdy Château-Chalon 2008
(varenr. 1462801, kr. 675,00 i bestillingsutvalget).

Merk at den siste er tappet på den spesielle historiske flaske-varianten i Jura på 62 cl!

(Publisert 24.11.2018)

 

 

 

 

 

 

Del med flere

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.