.

Kalkuner og gresk vinrevolusjon

Dimitri Hatzimichalis: Foto: Domaine Hatzimichalis
.

Kalkuner kan brukes til så mangt. Grekeren Dimitri Hatzimichalis satset på kalkunoppdrett på 70-tallet, men mest for å skaffe penger til å kunne begynne med vinproduksjon. I 1973 etablerte han Domaine Hatzimichalis i Atalanti-dalen i det sentrale Hellas ved bruk av overskuddet fra nettopp kalkunsalget. I dag er vinhuset ett av Hellas største og mest renommerte.

Av Ulf Dalheim, publisert 5. februar 2021

Κτήμα Χατζημιχάλη. Skriften og ordenes betydning kan sikkert fremstå som gresk for de fleste. Og er det også! Dette er nemlig navnet på Dimitris vinprosjekt, skrevet med greske bokstaver. Nå er flere av vinene fra Domaine Hatzimichalis blitt tilgjengelig på Vinmonopolet, via bestillingsutvalget. Det gir oss en anledning til å fortelle historien om Dimitris vineventyr. Det er nemlig ikke uten grunn at han valgte å ha en kalkun i firmalogoen og på etikettene.

Fra småskala til internasjonal berømmelse

Vallee d’Atalanti var ikke kjent blant de mest betydningsfulle vinregionene i Hellas da Dimitri startet på sitt prosjekt. Vindruedyrking skjedde bare i småskala, mest for eget bruk blant bøndene i området. Men det fantes gode vinstokker der, ikke minst med de opprinnelige greske druene som malagousia, robola, xinomavro, mavrondi, athiri, assyrtiko og limnio.

Gjennom de snart 50 årene som er gått siden starten har Hatzimichalis-familien også satset stort på internasjonale druer, gjerne lansert som endrueviner – på syrah, aglianico, cabernet franc, merlot, cabernet sauvignon, chardonnay og sauvignon blanc.

Foto: Domaine Hatzimichalis

Starten for Dimitri Hatzimichalis var med ni hektar, og viner på cabernet sauvignon og robola. Første årgang kom allerede i 1974, og ble laget i familiens bakgård. En gammel vinpresse han hadde kjøpt hadde fått plass bakerst i familiens kontorlokaler. Der satt Dimitri selv, som ennå var bare 19 år gammel, og leste seg opp på vin, druer og vinproduksjon.

Etter hvert som han lærte seg håndverket og økte produksjonen fikk han en betydelig posisjon i utviklingen av gresk vinproduksjon som både var gammeldags, kjedelig og lite anerkjent på denne tiden. Dimitri ble en av flere foregangsmenn, og da han fikk internasjonal suksess med sin cabernet sauvignon-vin, forsto mange rundt ham at det var muligheter for mer moderne greske viner.

2020 ble gjennombruddet for gresk vin

Også her hjemme har gresk vin hatt lite anerkjennelse. Jeg har egentlig undret meg over hva som har vært «galt» med gresk vin, for nordmenn flest er jo overbegeistret for å feriere i Hellas og på de greske øyer. Da skulle man tro at de også ville etterspørre gresk vin når de kom hjem, såfremt de hadde fått gode vinopplevelser under ferieoppholdet. Men det har kanskje vært for mye retsina og middelmådige husets viner servert fra vannkarafler …

Men så har det skjedd noe det siste tiåret. Først med flotte hvitviner fra bl.a. Santorini. Dernest flere gode røde viner fra forskjellige regioner i innlands-Hellas. Det egentlige gjennombruddet for gresk vin i Norge kom vel i 2020, med to viner fra produsenten Thymiopoulos som solgte henholdsvis 19779 og 16596 liter. Her er utviklingen for gresk vin i Norge de siste fem årene:

Type/liter20162017201820192020
Hvitvin26 07616 76914 77313 41117 676
Rosévin6562 4784 6322 1592 219
Rødvin12 0324 6532 5123 64448 951
Perlende 00 0287

-Xinomavro fra Hellas har fått en ny «vår» i Norge det siste året, med mye og positiv oppmerksomhet fra både presse og kunder. I  juli 2021 skal vi lansere rødvin og rosévin i basis-/partiutvalget basert på denne druen, som omtales som «den greske Nebbiolo», sier kategorisjef Trond Erling Pettersen i Vinmonopolet.

Påvirket av fjell og sjø

Vinmarkene i Atalanti-dalen ligger ca to timers kjøring nordvest for Athen, i åssider opp mot Parassus-fjellene. Området nyter også godt av sjøbris fra Nord-Evvia-bukten som er en del av Egeerhavet. Jordsmonnet er velegnet for dyrking av vinplanter, og med et unikt mikroklima har det vist seg at potensialet var større enn mange kanskje trodde.

Mange bruker begrepet «chora» i Hellas og i Valle d’Atalanti. Det er en betegnelse som Theofrastos, elev av filosofen og naturforskeren Aristoteles (322-384 f.Kr.), brukte for å beskrive jordsmonn, klima, druer etc, egentlig hele økosystemet. I dag kaller vi vel dette for terroir.

Dimitri Hatzimichalis har klart å skape en familiefølelse rundt arbeidet i vinmarkene og på vingården, til tross for at han i løpet av snart 50 år har økt volumet fra ni til 220 hektar med vinmarker. Mange av de lokale kvinnene som meldte seg til innhøstingen de første årene er fortsatt med.

Lokale drueplukkere, og aller helst drevne eldre kvinner, sammen med Leonidas Hatzimichalis under innhølstingen. Foto: Domaine Hatzimichalis

Dimitri skryter av de greske kvinnenes mot, styrke, omsorg, tålmodighet og forsiktighet. Akkurat det man trenger når man skal drive med vin. Han er som Theofrastos opptatt av miljøet og det opprinnelige. Bærekraftig drift og gjenvinnbare materialer er noe av det Hatzimichalis legger vekt på. Vinmarkene gjødsles med rester fra druepressingen og det som beskjæres av plantene i løpet av året. Korkene som brukes på vinene er laget av sukkerrør.

«Til syvende og sist er vi alle en del av den naturen vi skal verne om og ta vare på», sier Dimitri Hatzimichalis som nå har overlatt mye av ansvaret ved vinhuset til sønnen Leonidas. Han har arvet et flott vinhus som har 15 forskjellige vinmarker i fire ulike områder i Atalanti-dalen. Hatzimichalis benevner dem som de øvre, de nedre, de gamle og de nye. Med forskjellig høyde over havet, soleksponering og jordsmonn har det åpnet for muligheten til å utnytte forskjellene, finne den autentiske choraen i hver vinmark.

Leonidas Hatzimichalis har fått oppgaven med å føre arven etter sin pappe Dimitri videre. Faren startet med to tomme hender og en flokk med kalkuner. Leonidas arver ett av de største vinhusene i Hellas. Foto: Domaine Hatzimichalis

Tre Domaine Hatzimichalis-viner i BU:

Domaine Hatzimichalis Malagousia Oaked 2020
Hvitvin
Hellas, Vallee d’Atalanti
Bestilling – nr. 5405001
Kr. 171,40, 0 – 4 år
Bra fedme og dybde. Smak av gule og røde epler, modne fruktaromaer, smør, krydder og fat. Imponerende syre.
Produsent: Domaine Hatzimichalis
Importør: Klems Vinhus

Domaine Hatzimichalis Alfega Rosé 2019
Rosévin
Hellas, Vallee d’Atalanti
Bestilling – nr. 7422101
Kr. 185,70, 0 – 1 år
Rosa med rødskjær på farve. Saftig rødbærfrukt med tydelig dropspreg, smak av bringebær, markjordbær og røde kirsebær. Noe grapefrukt og urter.
Produsent: Domaine Hatzimichalis
Importør: Klems Vinhus

Domaine Hatzimichalis Schippettino Limnio 2017
Rødvin
Hellas, Vallee d’Atalanti
Bestilling – nr. 8282301
Kr. 238,80, 0 – 5 år
Kommer på hvitmalt flaske med påtegnet ståltråd. Laget på to litt ukjente druetyper, schioppettino som er en del i bruk i Italia og den innfødte greske limnio (som Aristoteles kan ha kalt lemnia). Vil nok oppfattes som veldig uvant aromamessig for mange. Ungdommelig frukt, røde og mørke bær mot heggbær og tyttebær, pepper, tørket frukt, bitre urter, lett floral (fioler). Litt for de spesielt interesserte, denne.
Produsent: Domaine Hatzimichalis
Importør: Klems Vinhus

Del med flere

2 kommentarer

  1. Hei,
    jeg ser du skriver om «Domaine Hatzimichalis Schippettino Limnio 2017» at den kommer på hvitmalt flaske med påtegnet ståltråd.
    Det trodde jeg også første gang jeg så den.
    Men ser du nøyere etter, ser du at det er fra en drueplante :-)a en drueplante 🙂

    1. Hei!
      takk for opplysningen. Du har sikkert rett.
      Jeg oppfattet det som ståltrådene som binder opp vinplantene.
      Uansett – en spennende vin og en viktig produsent!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

.

.