Polet gjør butikkene mer ulike

Vinmonopolets kunder har ulike ønsker ut fra hvor de bor i landet. Mens for eksempel omsetningen av hvitvin ved butikken i Namsos utgjør 17 prosent av totalen, står hvitvin for 34 prosent av salget ved butikken på Frogner.  Nå innfører Polet et system med etterspørselsprofiler, der «Lyst og lett» og «Rødt og mørkt» er slagordene. Det vil differensiere innholdet i de enkelte polbutikkene enda mer enn i dag.

-Dette vil ikke være noen dramatisk endring for kundene våre, og et besøk på Polet vil være likt som tidligere. Forhåpentligvis vil den eneste forskjellen være at utvalget vårt oppleves som enda rikere og mer relevant for kundene, sier kategorisjef Trond Erling Pettersen ved Vinmonopolet.

Det er ikke bare på hvitvin at namsosfolk og frognerfolk har forskjellig smak. Mens Namsos-polet selger 49,9 prosent rødvin, selger Frogner-polet kun 39 prosent rødvin. Der utgjør musserende ti prosent av salget. I Namsos står boblende drikke for kun fire prosent av salget.

Namsos er ikke alene om å skille seg ut. Vinmonopolet har også et eksempel fra butikkene på Koppang og i Son. På Koppang (innlandskommune) handler kundene 17 prosent hvitvin, altså på samme nivå som i Namsos. Mens i Son, som er en kystkommune, står hvitvin for 30 prosent av totalomsetningen.

Kategorisjef Pettersen forklarer her hvorfor Vinmonopolet innfører etterspørselsprofilene «Lyst og lett» og «Rødt og mørkt» høsten 2019:

Kategorisjef Trond Erling Pettersen mener at utvalget etter omleggingen kan oppleves som enda rikere og mer relevant for kundene. Foto: Tommy Andresen / Vinmonopolet

-Det er kort og godt for å gi kundene våre et mer tilpasset sortiment i butikkene.  Noen butikker selger mer hvitvin, rosévin og musserende vin enn andre (typisk langs kysten og i de største byene), og disse butikkene vil nå få en litt større andel lyse og lette produkter i sitt basissortiment. De vil fremdeles ha mye rødvin, brennevin, mørke øl og sterkvin – men andelen «Lyst og lett» er noe høyere i disse butikkene enn i de «Røde og mørke».

-Hva er fordelene ved disse profilene?

-De positive effektene av etterspørselsprofilene vil blant annet være:

  • Færre «hyllevarmere» – altså produkter som distribueres til butikker der kundeinteressen ikke er stor nok. Visse produkter treffer i dag ikke kundene i ulike deler av landet, men har stor etterspørsel andre steder
  • Mer treffsikker fordeling og distribusjon for mindre partier
  • Nye produkter blir lansert på riktig sted, og med større mulighet for distribusjon i små butikker.

Eksempel: En hvitvin til 200 kroner, fra et ukjent område, vil nå kunne lanseres også i små butikker, der vi vet at kundegrunnlaget er til stede for denne typen vin. Tidligere har vinen kanskje blitt lansert bare i de store butikkene våre, uavhengig av geografi og kundegrunnlag. Lansering i de minste butikkene våre krever et stort antall flasker tilgjengelig. Flere produkter vil nå kunne lanseres i små butikker, fordi lansering i kategori 2 med profilen «Lyst og lett» medfører færre butikker og krever dermed færre flasker tilgjengelig enn dagens kategori 2.

-Hvordan har butikkene blitt fordelt i de to profilene?

-Vinmonopolet har analysert hvor stor andel av butikkenes salg som er lyse og lette varegrupper (eks. hvitvin, musserende, rosévin) og røde og mørke varegrupper (eks. rødvin, sterkvin, brennevin). Disse analysene har vist at det er betydelige forskjeller innen samme butikkategori. Ut fra dette tallgrunnlaget har butikker med høyest salgsandel rødvin blitt plassert som «Røde og mørke», og butikker med lavest salgsandel rødvin blitt plassert som «Lyse og lette». Alle våre butikker har rødvin som største varegruppe, men andelen varierer – og sier noe om grunnlaget for salg av henholdsvis «Lyse og lette» og «Røde og mørke» produkter.

-Vil man se forskjell på butikkene rent fysisk, med innredning, skilting og merking?

-Nei. Etterspørselsprofilene er utelukkende et verktøy for å tilpasse det sentrale basissortimentet til lokal etterspørsel. Butikkene vil se like ut, det kommer ikke opp nye skilt – og det brede, gode vareutvalget i butikkene vil oppleves som like godt som før. Prinsippene for hylleplassering er uendret. Forskjellen ligger i at fordelingen og miksen av «lyse og lette varer» og «røde og mørke varer» blir noe endret. Butikkene vil fremdeles ha sitt lokale tilleggsutvalg. Etterspørselsprofilene vil kunne brukes som et hjelpemiddel for å velge ut produkter til «lokal liste».

-Hvor mye mer hvitvin, rosévin og musserende vil det være på hylla i de «Lyse og lette» butikkene?

-Det kommer an på butikkens størrelse, hvilke produkter butikken selv velger å føre gjennom sitt lokale tilleggsutvalg – og flere andre faktorer. En indikasjon på andelen kan man få ved å se på noen eksempler på salget i butikker som i dag er i samme kategori, men har ulik geografisk plassering, som i eksemplene over fra Namsos/Frogner og Koppang/Son.

-Vil det være rødvin i butikker med profil «Lyst og lett»?

-Ja. Selv om en rekke butikker får profilen «Lyst og lett», vil andelen rødvin i disse butikkene fremdeles gjenspeile kundeetterspørselen etter rødvin. Men profilene gir  større muligheter til å styre utvalget/produktmiksen av rødvin i de ulike butikkene, slik at man kan lansere lysere og lettere rødviner i én profil og mørkere, rikere rødviner i en annen – dersom dette er ønskelig ut fra faktisk og forventet etterspørsel. Selv om en butikk har profilen «lyst og lett», vil det fremdeles bli lansert brennevin i denne butikken. Men det kan tenkes at en «lys og lett» butikk har noe større utvalg av gin og blank sommerakevitt, og noe mindre utvalg av kraftig, røykpreget whisky eller fatlagret cognac.

-Vil det være hvitvin i butikker med profil «Rødt og mørkt»?

-Ja. Som nevnt består den reelle endringen i vareutvalget i at det blir noe større andel rødvin, sterkvin og brennevin i visse butikker, og noe større andel hvitvin, musserende, perlende og rosévin i andre butikker – for å si det enkelt. Men alle butikker vil fremdeles ha et godt utvalg av alle varegrupper, som i dag.

-Kan et produkt være plassert i begge profiler?

-Ja. Enkelte produkter vil, som i dag, finnes i alle våre butikker, uansett profil. Og når vi lanserer nye produkter kan et produkt bli lansert i begge profiler – eller bare i én av profilene. Navnet på profilene utelukker ikke varegrupper. Det vil si at en rødvin eksempelvis kan lanseres bare i profil «lyst og lett», og en hvitvin kan lanseres bare i profil «rødt og mørkt».

-Hvordan måles salg og overlevelse i basissortimentet på en rettferdig måte med dette systemet?

-Rangeringsrapporten vil, som i dag, bare måle salget i butikkategori 6. Vi deler også kategori 6-butikker i de nye etterspørselsprofilene, men basissortimentet vil være det samme. Et produkt lansert i basis kat. 6 vil altså lanseres i alle de 62 butikkene som tilhører kategori 6 – uansett profil. Målegrunnlaget blir dermed uforandret fra i dag.

-Hvor ofte gjøres det en ny vurdering av hvilken etterspørselsprofil en butikk skal ha?

-En gang i året gjøres det en vurdering av dette, basert på salgstall. Dersom tallene tilsier det, vil butikker kunne endre profil.

-Hva med produkter som lanseres i testutvalget?

-Som i dag blir disse lansert i alle kategori 6-butikker, uavhengig av etterspørselsprofil.

-Vil kategori 6 få absolutt alle nye produkter?

-Nesten, men ikke helt. Alle nye produkter i basis- og testutvalget vil lanseres i kategori 6, begge profiler. Nye produkter i partiutvalget, derimot, teller ikke i rangeringsrapporten. Derfor kan enkelte partivarer lanseres i bare «Lyse og lette» eller bare «Røde og mørke» kategori 6-butikker.

-Hvor mange butikker har de enkelte etterspørselsprofilene? Er det like mange «Lyse og lette» butikker som «Røde og mørke»?

-Ja, det er omtrent like mange. Per i dag er det 164 butikker med profil «Lyst og lett» og 167 med profil «Rødt og mørkt». Dette vil kunne endre seg ved de årlige justeringene. Fordelingen per butikkategori er ulik, slik at det blant de større butikkene er flere «lyse og lette» og blant de små flere «røde og mørke».

-Når skjer disse endringene?

-Eksisterende sortiment justeres med virkning fra september 2019. Nyheter lanseres differensiert fra og med nyhetslanseringen i november 2019.

Del med flere

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.