Slik lager en sveitser
Argentinas beste vin

Få viner lagrer bedre enn argentinske Weinert. Ansvarlig for kvaliteten er sveitseren Hubert Weber.

Hubert Weber var veldig fornøyd med å få en gruppe på 27 VinPuls-medlemmer på besøk i februar 2017. Han viste seg som en strålende vert, og besøket ble ett av høydepunktene på Jorda Rundt med vin-reisen. Foto: UD

Glem alt du har hørt om nye eikefat og ståltanker. Hos den argentinske topprodusenten Weinert er det sement og 60-70 år gamle store tretanker som gjelder. For sveitseren Hubert Weber er det lagringstiden som er viktig.

Hubert Weber kom til Bodegas y Cavas de Weinert som «læregutt» for drøyt tyve år siden. Han var nyutdannet ønolog fra Sveits og hadde blitt heltent på vinene fra Weinert under en smaking hos den sveitsiske importøren i Bern.

Dro til Argentina – og ble

«Jeg kan sikkert ordne deg et opphold der», var hans reaksjon da Hubert ga uttrykk for hvor fantastisk han syntes disse for ham ukjente argentinske vinene smakte. Oppholdet i Argentina ble en realitet, og fortsatt er Hubert Weber i Mendoza, Argentina. Nå som chief winemaker hos Bodegas y Cavas de Weinert. Argentinsk gift og forelder er han også, så livet smiler til sveitseren. Ekstra glad blir han når en av vinene fra Weinert blir kåret til Argentinas beste og flere av de andre han lager er med på listen når Argentinas tyve beste viner listes opp. Det skjer jevnlig.

Hubert Weber viser oss rundt i kjellerne hos Weinert. Mye tre og lite stål. Foto: UD

Hos Weinert lagres ikke en eneste vin på nye eikefat. Der er det store eiketanker (2000 til 6000 liter) som gjelder, gjerne 60-70 år gamle. Og når vinene skal utvikle seg til det optimale ønsker han ikke at fataromaer skal dominere. Ståltanker brukes kun til eksperimentering. Slik sett er Weinert noe av det mest «gammeldagse» som finnes i dagens vinindustri.

Vi ankommer Weinert-anlegget en varm «høstdag» i februar. Innhøstingen står for døren og kjellerne er nyvasket og helt strøkne i påvente av at druene skal komme inn og arbeidet med 2017-årgangen kan begynne.

Kjøpte en ruin fra 1890

En smilende og imøtekommende Hubert Weber møter oss ute på gårdsplassen foran de staselige bygningene. Slik så de ikke ut da brasilianske Bernardo Weinert etablerte vinhuset tidlig på 1970-tallet. Da hadde nemlig bygningene stått tomme og for forfall i flere tiår, etter at det tidligere ble laget vin der av en familie emigrert fra Spania.

Entusiastisk om sitt arbeid ved Weinert. Hubert Weber havnet der ved en tilfeldighet, men ble for godt og lager nå noen av Argentinas beste viner. Foto: UD

«Du er gal, du kjøper jo en ruin», sa skeptikerne til Bernardo Weinert. Men han så potensialet, og i dag er anlegget ett av de mest sjarmerende i hele Mendoza. Hovedbygningene ble oppført i 1890. Slik sett er det nok en slags spansk tradisjon som videreføres også, med lang lagring på fat. Men altså ikke på små nye eikefat, verken amerikanske eller franske. Det er de store tretankene som er nøkkelen til suksessen Weinert har på verdensmarkedet.

Weinert har i alle år kjøpt inn alt de trenger av druer til vinproduksjonen. De har kontakt med eiere av rundt 200 vinmarker, og velger hvert år det beste råstoffet de kan finne hos disse. Normalt ender de opp med å kjøpe fra 10-50 forskjellige druedyrkere hvert år.

-Men i 2016 kjøpte vi ikke en eneste drue. Årgangen var ekstremt vanskelig, og vi bestemte oss for at vi ikke ville lage vin fra 2016-årgangen i det hele tatt. Mens vi i 2013, som var et helt unormalt flott år, kjøpte inn 3 ganger det vi vanligvis pleier. 2013 var en ekstremt bra årgang, slår Hubert Weber fast.

Stabilt og godt kjellerlokale

Inne i kjellerne dominerer sement- og tretankene. Temperaturen er stabil og perfekt året gjennom.

Fantastiske lagringskjellere hos Weinert, der den eldste store tretanken er over hundre år gammel. Foto: Weinert

-Dette er bare et fantastisk sted å lage vin, understreker Hubert Weber. En av hans yngste viner – Carrascal – som selger jevnt og godt i Norge, lagres 2,5 år på tretanker før den flyttes over i sementtanker. Årgangen som gjelder i Norge har vært 2010, men er nå i ferd med å byttes ut med den enda bedre 2013-årgangen. Men for å understreke lagringspotensiale selv i en av de «enkleste» Weinert-vinene, så er også 1978-årgangen av Carrascal tilgjengelig i Norge. 40 år gammel neste år, den!

-Vi har ikke bruk for air condition her. Dermed har vi heller ikke CO2-problemer, forklarer Hubert mens han tar oss med på en rundtur i dypet. Vi blir andektige, for dette er som å vandre i en katedral.

Langs noen av veggene ligger det gamle flasker, godt nedstøvet. Vi leser 1977 på en stabel. Det var første året Bernardo Weinert laget vin under eget navn. Når Hubert under smakingen senere spør om vi har et ønske om å smake en gammel vin, foreslår jeg prøvende at det kunne jo vært utrolig morsomt om det fantes en flaske eller to fra 1977 som kunne skjenkes.

Fikk smake Malbec 1977

Fem minutter senere står vi med Weinert Malbc 1977 i glassene. Men først har Hubert demonstrert hvordan man best behandler og åpner en gammel flaske med originalkork. Så smatter og smaker vi på en 40 år gammel Weinert-vin, laget på Argentinas «nasjonaldrue» malbec (opprinnelig opphav er naturligvis i Frankrike – mest brukt i Cahors). Den er imponerende mørk på farven fortsatt, og selv om aromaene går i retning av tørket frukt som svisker, er den fortsatt sprell levende. Den hadde fått 21 år på fat før den ble flasketappet. Imponerende!

I tillegg til mye gamle trefat, sverger Hubert Weber også til de opprinnelige sementtankene ved Weinert-anlegget. Ingen påvirkning av eik til vinene da. Foto: UD

Rundt to millioner flasker ligger til enhver tid i Weinert-kjellerne. Total kapasitet ved vinhuset er 4,5 millioner liter, hvorav 1,3 millioner kan få plass på tretankene. Den største tretanken er på 44 000 liter og er over 100 år gammelt.

-Vi er nok et «old school winery», sier han bestemt.

Syklet feil, ble ønolog

Hubert Weber hadde ingen tanker om at han skulle bli ønolog/winemaker da han var ung.

-Som 15-åring var det vel helst elektronikk som interesserte meg. Det var den veien jeg tenke å gå. Men så hadde jeg en lærer som satte foten ned og sa nei. «Du må satse på noe innen mat eller i den retningen. Det er der talentet ditt ligger», hevdet han. Så kom jeg på at, jo, jeg hadde jo en bestefar som var stjernekokk, så kanskje hadde han rett i det han foreslo.

Samme sommer skulle Hubert søke sommerjobb hos en epledyrker i Sveits. Han syklet i vei for å spørre om de hadde bruk for han.

-Men jeg tok av for tidlig, og havnet hos en vinprodusent . Så det ble til at jeg søkte lykken der. Da var jeg 16 år gammel. Og det var full klaff. Etter en tid der ble jeg sendt til Frankrike for å lære mer. Der ble jeg i ett år. Så var det naturlig med ønologistudier, noe som også gikk over all forventning, forteller Hubert.

En supersmaker

Det han ikke forteller er at han gikk ut med den beste eksamen noensinne fra det universitetet. Det sies at svært få – om noen – i hele verden, er i stand til å gjenkjenne så mange lukter og smaker som nettopp Hubert. Han er en supersmaker. Og har klart å videreforedle dette til å bli en av verdens beste vinskapere.

Hubert Weber trives godt på besøk i Norge. Her er han fotografert ved Skistua i Trondheim. Den gangen kom han for å promotere sine første viner lansert under eget navn. Foto: UD

Allerede da Bernardo startet å lage vin i 1977 bestemte han seg for å sette merkelappen «Estrella» på etikettene hvis han hadde helt spesielle gode årganger. I øyeblikket finnes Cabernet og Malbec Estrella 1994 samt Merlot Estralla 1999 på Vinmonopolet, sammen med flere andre Weinert-perler.

Weinert-viner tilgjengelig på Polet

Weinert Carrascal 1978 (kr.995,-)

Weinert Cabernet Sauvignon Estrella 1994 (kr. 994,90)

Weinert Malbec Estrella 1994 (kr. 895,00)

Cavas de Weinert Gran Vino 1997 (kr. 750,-)

Cavas de Weinert Gran Vino 2006 (kr. 259,90)

Weinert Merlot Estrella 1999 (kr.650,-)

Weinert Merlot 2003 (kr. 225,-)

Weinert Cabernet Sauvignon 2006 (219,90)

Weinert Malbec 2006 (kr. 219,90) (magnum kr. 435,-)

Weinert Carrascal 2010/2013 (kr. 159,90)

 

Del med flere

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.