700 har forhåndsbestilt bord her

Det er fortsatt en måned til planlagt åpning, men nærmere 700 personer har allerede booket bord ved nykommeren Restaurant Einberget på Skatval i Stjørdal kommune. Alle stoler før jul er fullbooket, og ett døgn etter at januar og februar 2021 ble lagt ut sist helg, hadde Ola Anders Hagen Auran notert 170 nye bestillinger.

Av Ulf Dalheim, publisert 8. september 2020

Ryktene om det nye, unike restauranttilbudet på en gård midt ute på den trønderske landsbygda har vært heftige en stund. Og interessen for nyvinningen er stor, også i media. Aftenposten, Dagens Næringsliv og Adresseavisen har meldt at de kommer innom for å lage reportasje på Einberget. Men først tar Ola Anders og kona Anne-Berit Hagen Auran imot VinPuls.

-Det er helt vilt. Selv om jeg hadde satt til livs en hel treliters bagvin, hadde jeg ikke klart å fantasere om det vi nå opplever. Jeg tror ikke mange nye restauranter har kunnet slå i bordet med en omsetning på 1,5 millioner kroner en måned før åpning, sier Ola Anders Hagen Auran.

Hodejegeren som ble gourmetkokk

Den tidligere hodejegeren, med tyve års jobberfaring fra rekrutteringsbransjen, er hobbykokken som leverer gourmetopplevelser folk reiser langveisfra for å oppleve. Blant de som har bestilt bord ved Einberget fra og med den offisielle åpningsdatoen fredag 9. oktober og frem til jul, er det folk med adresse i Oslo, Bodø, Hamar og Sortland. I tillegg til alle de trønderske mat- og vinglade som også har fått bekreftet plass ved taffelet i det ombygde fjøset på Einberget gård.

Jeg har passert Trondheim Lufthavn Værnes, kjørt noen kilometer lenger nord langs E6 og tatt av mot Skatval og Auran. Etter ytterligere noen minutter på fylkesvei 38 viser et eget kommunalt stedsskilt samt en rødmalt post- og melkerampe med treskilt dekorert med elg og storfugl at VinPuls er kommet til riktig adresse.

Jeg kjører opp grusveien mot gården, kommer inn på gårdsplassen og ser umiddelbart at et omfattende ombyggingsarbeid er i gang. Ola Anders diskuterer fremdrift med håndverkerne, men tar seg tid til å sitte ned med VinPuls for å fortelle om prosjektet han nå står midt oppe i avslutningen av. Kona Anne-Berit kommer bortom med en kopp rykende varm kaffe og stopper opp for å fortelle om gårdens historie.

Ekteparet Ola Anders og Anne-Berit Hagen Auran flyttet hjem fra Oslo til Skatval for å ta over hennes hjemgård i 2012. Nå utvider de virksomheten med Restaurant Einberget som etter planen skal åpne fredag 9.oktober. Foto: UD

Flyttet hjem fra Oslo i 2012

Ekteparet Anne-Berit og Ola Anders Hagen Auran flyttet hjem fra Oslo til Skatval og Anne-Berits familiegård i 2012. Hun er utdannet sykepleier som nå jobber for et amerikansk firma innen ortopediske hjelpemidler. Han har en lang karriere som hodejeger bak seg. Begge ble født og vokste opp på gårder ikke langt fra hverandre på Skatval.

Einberget gård ble kjøpt av Anne-Berits oldefar rundt 1904. Gården var en av mange som ble utskilt fra den opprinnelige storgården Auran. Oldefaren tok også etternavnet Auran, men ble bare kalt «Magne Einberget».

Berget det siktes til, hvor det vokser mye einer, ligger bare et steinkast overfor gårdstunet. For hundre år siden var det både kyr og høner på gården, senere gikk det mest i gris og potet og i nyere tid kornproduksjon. I dag forpakter man bord kornåkerne, men ekteparet vurderer å hente tilbake et lite jorde for å starte med egen produksjon av grønnsaker til Restaurant Einberget.

Startet med en middag for kamerater

Men hvordan blir en hodejeger til en gourmetkokk som i tillegg velger å satse på restaurantdrift midt ute på landsbygda?

-Jeg er født og oppvokst på gård, så jeg har vært med på å slakte og partere dyr fra ung alder. Og så har jeg alltid elsket å lage mat, teste ut nye sammensetninger og utvikle smaker. Da Anne-Berit en gang var i USA på jobb, inviterte jeg noen kamerater hjem hit på gården til en 15-retter. Ryktet om den middagen spredte seg, og jeg begynte å få forespørsler om å lage flere slike middager.

Stjørdal kommune har beæret Einberget gård med et eget kommunalt navneskilt. På “melkerampen” ved avkjøringen fra hovedveien har man satt opp gårdens eget treskilt. Foto: UD

Så da ble det flere og flere såkalte «Home dining-arrangementer», og Ola Anders laget en egen liten gruppe på Facebook hvor venner og bekjente kunne reservere plasser på neste middag. Nå er det 2800 medlemmer i denne gruppen. Oppmerksomheten rundt middagene Anne Berit og han inviterte til har vokst gradvis, og etter hvert egentlig bare eskalert.

-Jeg har ikke brukt ei eneste krone på markedsføring, men likevel har det meste blitt utsolgt på rekordtid, forteller Ola Anders som har hatt kjente mesterkokker som sparringpartnere underveis i sin egen “kokkekarriere”. Det startet med Eivind Hellstrøm på Bagatelle, men Ola Anders kan namedroppe de fleste store kokkenavn i Norge. Han har selv tatt en «jobbøkt» på Michelin-restauranten Fagn i Trondheim for å få ytterligere inspirasjon.

Måtte til slutt bare utvide

Ekteparet sier at de fra starten av ikke hadde i tankene å bygge en egen restaurant på Einberget gård. Men underveis har ting bare spist på seg. Fra seks personer på «Home dining» hjemme i egen stue i starten, til opp mot tyve gjester og stadig lengre ventelister underveis. Det ble mye jobbing, og ikke alltid enkelt å kombinere med vanlig familieliv.

-Da vi så pågangen skjønte vi at vi enten måtte droppe det vi holdt på med, eller ta det helt ut. I dag er jeg glad for at vi har hatt denne «testfasen» med pop-up restaurant hjemme i vår egen stue før vi nå åpner Restaurant Einberget, sier Ola Anders.

Valget ekteparet tok ble å bygge om den over 100 gamle låven til restaurant. Etter at Mattilsynet og Arbeidstilsynet har sagt sitt, innredes det nå et topp moderne lokale der, med bl.a. fullt utstyrt kjøkken, tre toaletter, garderobe, lounge og spisesal. Mot fjorden åpner man langveggen på låven med panoramavinduer som gjør at gjestene på en klar kveld kan se Tyholttårnet og lysene fra sentrum i Trondheim mens de nyter matkreasjonene fra Ola Anders’ hånd.

Mye arbeid gjenstår ennå før det er klart for åpning av Restaurant Einberget i den over 100 år gamle låven på gården. Her er Ola Anders i samtale med noen av håndverkerne som er med i innspurten. Foto: UD

Servere mat, bygge relasjoner

-Konseptet er å servere god mat og bygge nye relasjoner over matfatet, skape sosiale bånd. Jeg har oppdaget at mange som har delt samme bord her på Einberget i ettertid er blitt venner på Facebook. Det er morsomt å oppleve. Men jeg vil ikke ha flere enn tyve gjester hver kveld, og de kan gjerne sitte sammen rundt hovedbordet, som er hele 13,5 kvadratmeter stort. Selv om vi nå flytter det hele ut av stua vår, så ønsker vi fortsatt å gjøre det hjemmekoselig.

-Hva slags mat er det du serverer?

-Jeg synes det er fascinerende å bygge opp smaksbilder, gi gjestene noe de aldri har smakt før. Ærlig mat som jeg har brukt mye tid på å tenke ut. Egne ideer, egen identitet. Jeg har noen ville ideer, så får vi se. Enkelte retter jeg prøver ut kommer aldri på menyen, andre blir bare servert en gang. Det vil være et tydelig fokus på lokal mat og rene smaker som hedrer de råvarene vi bruker. Det blir ingen meny, men gjestene vil få servert 10-15 retter. Og det blir mye utskiftninger i løpet av året, opp mot det som er aktuelt for sesongen. Mange lokale jegere har meldt seg som leverandører, så jeg har god tilgang på mye forskjellig vilt. På fisk bruker jeg Domstein og det meste av kjøttleveransene kommer fra Wulff & Co, , sier Ola Anders entusiastisk.

Inspirasjon fra farmors hjemmelaget mat

Det fargerikt og spektakulært det Ola Anders legger opp på tallerkenene til gjestene ved Einberget. Her er glimt fra noen av rettene som har vært servert. Øverst til venstre vaktelegg på jordskokkpurre med trøfler. Foto: Einberget

-Hvor kom inspirasjonen til å begynne med mat fra?

-Som nevnt har jeg elsket å lage mat helt fra begynnelsen av. Farmor viste meg hvor fint det var å kunne lage alt fra grunnen av. Det har vært leveregelen min også. Ikke mye ferdigprodukter her i heimen, nei! Fra tiden i Oslo har jeg hentet ideer fra de beste kokkene der, fra Hellstrøm til kokkene på steder som Kolonialen til Maaemo. Etter at jeg flyttet hjem synes jeg Jonas Nåvik og Fagn har hatt et bra smaksbilde på maten. Det var derfor jeg spurte om å få være der og jobbe noen kvelder.

Prosjektet «Restaurant Einberget» var opprinnelig beregnet til å bli en investering på 1,5 millioner kroner. Men Ola Anders Hagen Auran ser nå at det taket allerede er sprengt. Da er det godt å vite at Innovasjon Norge har funnet støtte til prosjektet, selv om ikke Skatval er regnet som noe fraflyttingstruet område.

-Hva må gjestene belage seg på å betale for et mat- og drikkegilde ved Einberget?

-Det skal ikke bli for dyrt. Jeg vil helst at gjestene kommer tre ganger i året i stedet for bare en gang. Prisen for 10-15 retteren vil bli 1000 kroner. Vinpakken skal ligge på samme nivå, 1000 kroner også der. Og så skal vi holde antall gjester nede på 20 gjester. Vi gjøre det litt eksklusivt.

Restaurant Einberget en måned før åpning. Det gjenstår en del ennå, men Ola Anders er overbevist om at det blir flott når alt er ferdigbygget. Foto: UD

Dessert basert på knekkebrød og brunost

-Noen spesielle retter du vil nevne?

-Kan kanskje nevne en av dessertene mine. Jeg ville gå tilbake til barndomsminnene mine. Selv var jeg veldig glad i gelé som barn, men det kunne jeg jo ikke servere her. Knekkebrød med brunost og smør var en annen barndomsfavoritt. Så jeg karamelliserte knekkebrødet, laget is av brunost, fløte og øl og serverer det hele med brunet smør til. Noen har sagt at det er den beste desserten de noen gang har smakt!

Restaurant Einberget er et prosjekt som kommer fra hjertet, poengterer Ola Anders. Mat laget av og med kjærlighet, men også med en undertone av humor.

-Og det er jeg som bestemmer alt. Noen har spurt etter menyen hos meg. Jeg har ikke noen meny å vise frem, gjestene kan ikke forhåndsbestille retter. Du må smake det jeg serverer, og du må spise alt, sier jeg bestemt.

Gårdsveien opp til Einberget. Ikke bli overrasket om du støter på elg eller hjort her, for under Einberget (i bakgrunnen) er man tett på naturen og det lokale dyrelivet. Foto: UD

Fäviken viste at det var mulig

-Er prosjektet ditt inspirert av hva Magnus Nilsson skapte på Fäviken ved Jerpen?

-Vet du, jeg kom meg aldri til Fäviken og fikk spist der før de stengte ned! Om jeg er inspirert av dem? Ja, hvis det å få til noe «in the middle of nowhere» er det som teller. Magnus viste jo at det gikk an å lage en restaurant ute på den svenske landsbygda som folk valfartet til fra hele verden for å få oppleve .

-Blir det nødvendig for deg å ansette folk når du nå flytter fra stua til et eget restaurantlokale?

-Jeg ønsker fortsatt å holde det familienært, med Anne-Berit og meg i hovedrollene. Men jeg ansetter sønnen Marcus og kameratene hans, Isak og Ludvik, som servitører,så noe mer formelt blir det. Bookingen vi har lagt ut legger opp til at vi tar imot gjester torsdag, fredag og lørdag i første omgang. Kanskje utvider jeg med onsdagen også. Jeg vet at noen bedrifter gjerne vil komme hit med ansatte eller inviterte forretningsforbindelser. Da kan onsdagene være aktuelle.

Inne i låven på Einberget er det tatt vare på mye gamle materialer. Veggen til venstre blir en av veggene i restaurantlokalet, forklarer Ola Anders, her på vei inn i lokalet sammen med gårdshunden. Foto. UD

Ingen hente- eller bringetjeneste

-Hva med folk som kommer hit, legges det opp til hente- og bringetjeneste, f.eks. fra Skatval stasjon og/eller muligheter for overnatting?

-Hittil har det ikke vært noe spørsmål om å hente eller bringe. Og overnatting har vi ikke tilbud om. Jeg vet at noen av gjestene har tatt inn på hotell i Stjørdal, og kjørt frem og tilbake hit med taxi. Naboen, som driver Vinge camping, har luftet planer om å bygge et motell. Det kan jo være aktuelt for gjester i årene som kommer.

-Ambisjonene fremover, blir det et nytt steg etter hvert?

-Har ikke noen visjoner nå om at det skal bli større enn det vi nå bygger. Jeg vil først og fremst være tro mot ideen og konseptet som vi har lyktes med. Det å levere en historie rundt det meste vi serverer. Jeg gjør ikke dette for å bli rik, men fordi jeg gleder meg over at folk liker det jeg produserer, og at jeg lykkes med å skape begeistring, svarer Ola Anders Hagen Auran.