Velkommen til VinPuls-kveld med det historiske vinhuset Marchesi di Barolo, som for mange er selve definisjonen på viner fra Piemonte, og ikke minst på vintypen kalt Barolo. Marchesi-eiendommen troner øverst i den sjarmerende landsbyen Barolo, og det sies at “oppskriften” til det som i dag er kjent som Barolo-viner, ble skapt nettopp i kjelleren til Marchesi di Barolo.
På denne VinPuls-kvelden får du møte Valentina Abbona (bildet), som er sjette generasjons eier av dette berømte vinhuset. Hun har med seg hele syv forskjellige viner til Trondheim, deriblant naturligvis flere utgaver av Barolo-viner, fra årgangene 2016, 2017 og 2018. En Barbaresco Tradizione 2019 blir også servert.
Billettprisen omfatter Valentinas presentasjon, smaking av syv viner og en avsluttende hovedrett fra hotellets kjøkken.
Barolo er både landsbyen Barolo, vinene som kalles Barolo – og ikke minst Marchesi di Barolo. For det var i en stall ved dette slottet det hele startet, for over 150 år siden.
Vinmarkene er historiske, og beliggenheten på dem er helt super. Fra en amfilignende vinmark helt nederst i dalføret, til de enda mer attraktive vinmarkene på toppen av Barolo-åsen. Står du der, kan du både se ned på byen Barolo, vinhuset Marchesi di Barolo og store deler av dette berømte området.
Men tilbake til stallen under slottet, som i dag er del av anlegget til Marchesi di Barolo. Det var der franske (!) Julie (Giulia) Colbert skapte berømtheten, rundt 1850. På denne tiden var ikke Barolo-vinene klassifisert eller omfattet av en egen appellasjon. Frem til da hadde de fleste som laget nebbiolo-basert vin drukket den ganske ung og uten fatlagring.
Colbert, som hadde interesse innen ønologi fra sine barndomstrakter i Bordeaux, ville fatlagre vinen som ble laget på slottet. I begynnelsen lå vinene seks-syv måneder på fat. Men et år ble ett av fatene avglemt, så vinen på dette fatet fikk ekstra lang lagring. Og man likte det man fikk smake. Slik ble Barolo som vi kjenner vinen i dag «oppfunnet». Det tok heller ikke lenge før også andre vinhus rundt i området fulgte samme mal.
Marchesa Giulia Colbert de Maulevrier døde i 1864, uten etterkommere. Det var siste gang en fra Falletti-familien hadde tilhold der.
Slottet ble overtatt av den religiøse stiftelsen Gia Opera Pia Barolo, mens stallen (kjellerne) rundt 1875 ble kjøpt av to brødre som ville bruke lokalitetene til fortsatt å lage vin, i ånden til Marchesi Giulia. En av dem, Pietro Emilio Abbona ble senere kjent som patriarken av Barolo. Han klarte mesterstykket å ta Julias «baby» videre, og gjøre Barolo verdensberømt. Navnet på vinhuset var for øvrig allerede den gang Marchesi di Barolo.
Fortsatt er det flere av de samme vinmarkene som var beplantet i 1850-årene som gir drue-råstoffet til Marchesi-vinene. Og det er Abbona-familien som styrer det hele. Totalt har man 50 hektar med røde druer. Til de hvite vinene kjøper man inn druer. Årsproduksjonen er på 1,5 millioner flasker.
Fra den opprinnelige kjelleren under slottet øverst i åsen, går det nå en 7-800 meter lang underjordisk gang ned til et nybygd anlegg nede i dalsøkket hvor de rimeligste vinene lages. Noen av de opprinnelige Colbert-fatene finnes også i kjellerne under slottet. De var i nøttetre (!).
Og arven fra både Julie og Pietro føres videre. Etter at Pietro Abbona døde barnløs, overtok broren ansvaret. Siden fulgte nye generasjoner. Valentina Abbona er nyeste generasjon som har gått inn på eiersiden. Hun er sjette generasjon Abbona på plass i det magiske slottet.