Endelig ble det god mat og herlig stemning igjen i bryggelokalet som på 90-tallet huset det som var Trondheims stolthet på restaurantfronten, sagnomsuste Bryggen. Med driverne av Chez Colin i Oslo inn som medeiere, fikk man god drahjelp til å skape en fransk bistro med høyt nivå på mat, vin og service. Trondheim takker!

Rive Gauche a droite
Øvre Bakklandet 66
Trondheim
Telefon: 984 64 863
Web: www.rivegauche.no
Bordbestilling: booking@rivegauche.no

Restaurantomtale skrevet av: Ulf Dalheim. Publisert 13. oktober 2020.

Trondheim har sydet av forventninger etter at VinPuls i juli kunne røpe at i den historiske restaurantbrygga ved Gamle Bybro, i et lokale som alt for 30 år siden huset byens beste restaurant – Bryggen – ville det i løpet av høsten dukke opp en fransk bistro. Og at det bak nykommeren sto solide restaurantfolk fra Trondheim, Stavanger og Oslo.

Nå er «Rive Gauche a droite» (=venstre bredd på høyre side) godt i gang, og folk valfarter til stedet som har tatt mål av seg til å gjenskape følelsene du får når du besøker latinerkvarteret Rive Gauche ved bredden av La Seine i Paris.

På våre to besøk i løpet av den første åpningsuken har det knapt vært ledige bord, og vi har observert mange av byens kokker og restauranteiere blant gjestene. De har nok vært ute for å sjekke om driverne, med bakgrunn fra Søstrene Karlsen, Bølgen & Moi, Hotel Continental og Chez Colin, blir farlige konkurrenter. Og de har ganske sikkert raskt konstatert at det vil den trønderske Rive Gauche-varianten absolutt bli.

Lokalet er ikke helt ugjenkjennelig fra den siste tiden hvor Folk & Fe holdt til der, men likevel en smule oppgradert. Det er mye tre på gulv, stoler og bord, duse vegger, mørkt tak, åpent kjøkken og en hyggelig vinbar (til venstre!) med både barkrakker og god sittegruppe, til og med en dyp sofa. Det skaper raskt en god bistrostemning. Innerst i bryggelokalet, forbi toalettene, finner vi dessuten byens kanskje koseligste chambre separée, kalt Pigalle.

La oss ta vinbaren først: Hyggelig og uformelt, med fristende (og gode!) småretter på barmenyen, der man likevel blir litt skuffet over at listen med viner «by the glass» ikke byr på mer enn 3-4 hvite og røde varianter. Her forventer nok vinfriker som har hørt om det bugnende franske vinkartet noen flere valgmuligheter. Hvis man da ikke vil ha en hel flaske, for da er det godbiter i fleng å velge blant, i et vinkart som inneholder viner i prisklassen fra kr. 395,- til i underkant av 50 000 kroner.

Vi starter etegildet med obligatoriske østers, og et glass musserende til, naturligvis. De er fint åpnet og renset, og champagne-mignonetten som kommer som tilbehør er akkurat passe mild og smakfull til å gi østersene det lille ekstra. Helt nydelig!

Forrettene (fire forskjellige) fremstår så fristende at vi ender opp med å be om alle, noen for å spise alene, andre for å dele. Sjøkrepsene er allerede blitt en snakkis på byen, og det er et overdådig fat som kommer på bordet. Sjøkrepsene er ferske og store, og du får to hele, delt på midten og pannestekt med hvitløksolje, bredd smør og timian. Til 265 kroner er dette en opplevelse. Utfordringen for kjøkkenet er at det delikate sjøkrepskjøttet hverken må få for lite eller for mye varme. Et par av våre halvdeler var en smule understekt. Er det også lov å spørre om ikke klørne burde vært servert knekket opp, slik at man som gjest får muligheten til å velge om man vi gå løs på dem også. Mye god mat der som bæres ut igjen…

Kort fortalt om de øvrige forrettene; kremet skogsopp på landbrød med eggeplomme og gruyère, mix tartare samt stekt andelever på krydderbrød med glaserte kirsebær og mandler: Steingodt! Til andeleveren kom vår hyggelige servitør med forslag om et lite glass med Pineau des Charentes (søt druemost blandet med konjakk), og det var en overraskende bra match til. Forrettene var alle smakfulle, godt balanserte og kom i passende mengde. Det eneste vi savnet var en smule mer kulør på tallerkene, det gikk mye i mørke nyanser.

Vi hadde bladd og bladd i vinlisten, som er så innholdsrik at gjester som ikke er alt for godt bevandret i franske regioner, med hovedvekt på Burgund og Bordeaux, kan bli litt usikker. 7-8 sider med Burgund er imponerende. Men der kan personalet gi gode råd, for her er det mye ekspertise å øse av.

Selv falt vi ned på at Domaine Weinbach Pinot Gris Clos de Capucins 2018 til kroner 995 (kr. 349,90 på Vinmonopolet) ville kunne akkompagnere de fire ulike forrettene på en god måte. Men den var de dessverre allerede gått tom for. Valget ble derfor Laurent Tribut Chablis 1er Cru Beauroy 2015 (kr. 995,-) som etter en tid på karaffel åpnet seg fint opp og ble en bra match.

Fra listen over hovedretter (fem forskjellige) måtte vi bare prøve peppersteken – Steak au poivre. Et pent stykke indrefilet, mørt og smakfullt, men dessverre servert medium stekt, selv om vi hadde blitt enig med vår servitør om at deres måte – medium rare – ville være det aller beste. Peppersausen var akkurat passe sterk og god, sammen med pommes frites som var slik de skal være, sprø utenpå og myk inni. Crispy rosenkål gjorde at retten fremsto akkurat passe ujålete og bistroaktig. Litt sparsommelig vil noen kanskje mene, ekte vare, sier vi. Vinen til ble Tardieu-Laurent Cornas Côteaux 2010 til kroner 965,- (kr. 519,90 for 2012-årgangen på Vinmonopolet). Vi fikk åpnet og luftet den på karaffel en drøy time eller så før servering. Denne vinen var rett og slett en skikkelig bargain, og perfekt til biffen!

De øvrige hovedrettene fristet naturligvis også, men magene våre tålte ikke mer, så her har vi hentet inn reaksjoner fra andre gjester som også besøkte Rive Gauche denne kvelden, bl.a. en av kjøkkensjefene som hadde kokkelert i de samme lokalene den gang Bryggen var byens stolthet. Fra disse bordene ble det rapportert om en knallgod havabbor servert med hvitløksbakte Provence-grønnsaker, kalvesjy og créme fraîche og en like vellykket pannestekt piggvar med merguezpølse, maiskrem og spinat. Men igjen – steketid også på fisk er en utfordring – og det hadde vært antydning til oversteking. Tilbehøret satt imidlertid som et skudd, så når kjøkkenet får alt på plass og gir fisken riktig tid i pannen, er dette solide saker. Den klassiske retten hane i vin – Coq au vin – som er noe av det franskeste vi kan tenke oss, og som absolutt hører hjemme på menyen til en fransk bistro med respekt for seg selv og gjestene, fikk også tommelen opp. Tilbehøret her er løk, sopp, bacon og potetpuré.

Men ja, vi klarte naturligvis å la oss friste av en dessert. Vi ba om å få dele på en deilig Paris-Brest med sjokolade og appelsin, men takket nei til noe sterkt fra en imponerende vogn med flytende franske godsaker som ble trillet bort til bordet. Både ost og sjokolade hadde også fristet, men denne kvelden måtte vi melde pass.

Noen ord om vinbarmenyen på tampen: Der serveres tre varianter av tarte flambée, en mellomting av butterdeigsterte og pizza, med variert, spennende og velsmakende topping. Dog ikke helt enkelt å sette til livs uten at det drysser sprø deig, så valget blir gjerne å droppe bestikket og spise med fingrene. Menyen i vinbaren består også av husets paté og et solid utvalg modne, franske oster til 55 kroner ostebiten. Ikke helt rimelig, men det går godt an å tilbringe noen hyggelige timer der. Det er også mulig å bestille en eller flere retter fra hovedmenyen selv om du sitter i vinbaren.

Konklusjonen: Rive Gauche a droite er et solid tilskudd til byens stadig mer imponerende og varierte restaurantverden. Med noen små jusertinger og litt mer «fingerspitzengefühl» på kjøkkenet blir dette raskt full score på terningen. Og Rive Gauche er ingen direkte konkurrent til de øvrige franske fristelser i byen, som Brasserie Britannia eller Le Bistro, mer et supplement og et alternativ som gjør at de andre likevel må skjerpe seg aldri så lite…

Poeng: 74 av 90
Mat/meny: 34 (40). Vinliste/vinmeny: 16 (20). Service: 9 (10). Lokale/miljø: 8 (10). Prisnivå: 7 (10).