Etter tyve år i Norge snakker Nazif Tunc gjerne trøndersk med bred Æ. Men han har ikke glemt sitt hjemland Tyrkia, og en av de mest spennende vinopplevelsene han har hatt er en tyrkisk vin laget av den assyriske kirken i Midyat.

Etter å ha smakt minst 2500 forskjellige viner har Nazif nå en drøm om å få dra til noen av de eldste områdene i verden med vinproduksjon – til land som Georgia, Armenia, Tyrkia og Libanon. Sør-Amerika og Andesfjellene lokker også innehaveren av to kjente mat- og vinrestauranter i Trondheim, Bakgården og Ladejarlen.

Han har en bred smakspalett å male opp med når han blir spurt om favorittdruer og gode mat- og vinkombinasjoner. En av publikumsfavorittene ved hans eget utested Bakgården – Blåskjell i kokosmelk – med en spansk albariño til er et sikkerstikk, mener han. Vinen «Soffocone» fra Bibi Graetz synes Nazif funker meget bra til lammeskank med potetpurre.

Nazif Tunc er nr. 11 ut i VinPuls-spalten der vi spør vinfolk og vinkelnere om deres forhold til vin.

Les her hva andre hotell- og restaurantfolk har svart:
Daniel Johansson, Lille Skansen/Rockheim
Mette Smistad Olsen, NordØst
Roar Hildonen, To Rom og Kjøkken
Anders Lundin, Restaurant Atelier
Kathrine Woje Ellingsen, Kalas og Canasta
Frode Hofstad, P-Hotels
Armin Begic, Britannia Brasserie
Oskar Sköld, Spontan Vinbar
Joachim Rangø Andersen, To Rom og Kjøkken
Henrik Dahl Jahnsen, Speilsalen Britannia hotel

Her er Nazif Tuncs svar på vinkelnerspørsmålene fra VinPuls:

Navn/Alder:
Nazif Tunc, 44 år

Arbeidssted:
Bakgården Bar og Spiseri Tapas siden 2009, Ladejarlen Gastropub og Selskapslokaler siden 2015.

Stilling:
Vinkelner/servitør
 
Utdannet vinkelner:
Ja

Hvilken var den første vinen du kan huske at du smakte, hva var anledningen, og hvor var det?

Det var tidlig på 90-tallet på Rosella, Alanya i Tyrkia. Jeg smakte på noen viner før æ serverte dem til gjester. Avkjølt vin i +40 varmegrader smaker like godt som 70% mørk sjokolade i minus -40 grader. Vinene var de tyrkiske vinene Yakut (rød) og Çankaya (hvit) fra produsenten Kavaklıdere. Den røde er en blend av boğazkere öküzgözü, carignan og alicante-druer. Tørr, lett drikkelig vin med modne bær hint, myke taninner og krydret. Den hvite var på emir, narince og sultaniye-druer. Tørr, aromatisk, hint av florale aromaer, gule og grønne modne bær.

Hva er din største vinopplevelse hittil – hvilken vin/årgang – og hvor fikk du smake den?

Jeg har flere opplevelser som har fått plass i hjertet og minneboka. Jeg kan nevne en av disse: Toscana er definitivt favorittdestinasjonen siden tidlig på 2000-tallet. I 2001 besøkte jeg Col d’Orcia og fikk smake Brunello di Montalcino i 1974, 1975 og 1976- årgangene, pluss flere supre årgangsviner sammen med greven selv, Francesco Marone Cinzano. Det ble servert antipasti og pastalunsj med unike viner fra spesial kjelleren hans. Viltet på menyen var grevens eget jaktbytte.

Din favorittvinbar – i Norge og ellers i verden?

Det er flere. Jeg velger ofte restauranter med god mat og et godt vinutvalg: Bakgården Tapas og To Rom og Kjøkken i Trondheim. Arakataka, Bon Lio, Baltazar og Trattoria Popolare i Oslo er også steder jeg besøker med jevne mellomrom.
I utlandet: Mikla i Istanbul, Max Bordeaux i Bordeaux og Enotecaen i Greve i Chianti og Badia di Pasignano di Antinori med lokal mat og vin.
Må også nevne «slakteren i Panzano», Dario Cecchini, for grillmat med lokale viner.
Det er mye bra i Toscana – Avignonesi med sine viner og mat fra eget kjøkken, Lamole i Greve in Chianti med lokale viner, Marenna Feudi San Gregorio med viner fra gården og lokal mat.
Andre steder jeg har likt meg godt er Estado Puro i Madrid like ved Westin Palace, Tapax 24 i Barcelona, Bar Nestor, Fuego Negra, Mugarritz og Martin Berasategui i Donostia-San Sebastian.
Ellers: Castello Vincigliata di Fiesole med årlig vinhøstingsfest på borgen til Bibi Graetz med hans viner og flere hundre vinentusiaster fra hele verden er en spesiell opplevelse med Soffocone i glasset og verdens vakreste utendørsfest på slottet.

Hva slags vin/fra hvilket land – drikker du mest av for tiden?

Har ikke en bestemt favorittvin, liker å prøve ut nye viner, gjerne fra utradisjonelle steder og produsenter. Tyrkiske viner har naturligvis en unik plass i mitt hjerte og privat i kjelleren. Ellers har Italia, Spania, Portugal, Frankrike, Chile, Tyskland, Libanon, USA, New Zealand og Sør-Afrika bra viner som jeg liker å drikke.

Favorittdrue – og hvorfor?

Har ikke kun en favorittdrue, det er flere av dem. Personlig liker jeg ikke å gå glipp av alle de gode fruktene Gud og naturen byr oss på.
Av hvite druer: emir, narince, albariño, chardonnay, sauvignon blanc, riesling, viura, pinot grigio og furmint. Alle har sin unike karakter, samtidig som de er tilpasningsdyktige druer til klimasonene de befinner seg i.
Av røde: bogazkere-öküzgözü, sangiovese, syrah, nebbiolo, merlot, garnacha, tempranillo, cabernet sauvignon, tannat, bobal og pinot noir. Men jeg er åpen for nye druer og land. Prøver noe nytt så ofte jeg kan.

Hvilken er din beste mat- og vinkombinasjon?

Også her er det mange varianter: Blåskjell i kokosmelk med en albariño fra Pazo das Bruxas i spanske Rias Baixas. Riesling og kamskjell er også bra match. Cabernet sauvignon til bresert høyrygg med kongen av Penedes, «Mas La Plana», i glasset. Italiensk sangiovese til lam med mango, papaya og chili.  Soffocone fra Bibi Graetz funker meget bra til lammeskank med potetpurre.

Hva er etter din mening det hotteste/mest spennende som skjer innen vin akkurat nå?
 
Liker at det er mye fokus på økologisk og bærekraftig vinproduksjon og generell matproduksjon. Foretrekker gjerne det, når jeg velger vin. Det gir mening til en bondegutt som meg.

Hvilken vin har du en drøm om å få smake før du dør?

Har smakt over 2500 forskjellige viner gjennom karrieren. Men kunne tenke meg å dra til verdens mest unike og eldste vinområder i Moldova, Kirim, Georgia, Armenia, Tyrkia, Syria og Libanon. Samt Andesfjellene med Argentina, Uruguay og Chile for også å oppleve det naturen har å by på der.
Men jeg må nevne at jeg for noen år tilbake hadde en unik vinopplevelse her hjemme. En venn fra Istanbul tok med seg en gave til meg i Trondheim. Sannsynligvis den mest unike vinen som lages i verden. Den var fra den assyriske kirken i Midyat og var økologisk. Denne vinen lages av prester og medlemmer av menigheten, og de har brukt samme oppskrift gjennom flere tusen år.