Laroche-navnet er sterkt knyttet til Chablis. Den nye stjernen de siste årene er imidlertid vinene fra Le Domaine d’Henri, et lite familieprosjekt for Michel Laroche og kona samt barna Margaux og Romain som blir sjette Laroche-generasjon innen vin.

De første vinene som ble lansert fra vinhuset Le Domaine d’Henri var fra 2012-årgangen. Premier Cru-vinmarken Fourchaume er sentral for prosjektet, som på flaskene benevnes «Michel Laroche et ses Enfants». Nå er flere av disse vinene også tilgjengelig her i Norge.

Til minne om faren Henri

Tre av fem viner fra Le Domaine d’Henri henter sitt drueråstoff fra de 4,5 hektarene Laroche-familien har i Fourchaume. Cuvée Heritage, til minne om faren Henri Laroche, og laget på druer fra vinstokker som er 80 år gamle, er superstjernen, en vin som stråler ut alt det beste en ekte, klassisk topp Chablis-vin skal gjøre: mineralitet, struktur, eleganse, moden frukt, stram delikat syre og balanse.

Laroche-familien har en lang tradisjon innen vin, kanskje så langt tilbake som til 1695 da man i hvert fall har funnet papirer på at de eide noen rader med vinstokker. Den første som ble registrert som druedyrker var Louis Laroche i 1781, mens Jean-Victor Laroche er innført i offisielle bøker som kjøpere av vinmarker i Maligny i 1850.

Startet prosjektet i 2010

Le Domaine d’Henri har kortere historie, og er et prosjekt Michel satte i gang for fullt i 2010, etter at Chablis-giganten Laroche ble slått sammen med JeanJean til Advini Gruppen .

Michel Laroches far Henri hadde arvet to hektar som var plantet av Michels bestefar, en liten del av det i Fourchaume. Da man var kommet til 1960-tallet og Henri regjerte var dette økt til seks hektar. I dag råder eiendommen over 4,5 hektar Premier Cru-vinmarker i Fourchaume og 3,5 hektar i landsbyen Maligny, altså åtte hektar totalt. I tillegg legges hvert år til nye andeler av vinmarker som tidligere har vært utleid, slik at eiendommen innen få år skal komme opp i totalt 14 hektar.

-Og det vil i så fall gjøre at fremtiden til Le Domaine d’Henri er sikret og vil leve videre i nye generasjoner. Det gleder meg enormt, for det var her jeg selv lærte alt om vinplanter og vin, så dette betyr en del for meg, har Michel Laroche uttalt i et intervju med Jane Anson fra vinmagasinet Decanter.

Han forteller der at han nærmest vokste opp med disse vinstokkene, for han tilbragte alle sine sommerferier der. Så han føler at han kjenner hver eneste vinranke.

De eldste radene ble plantet av bestefaren allerede i 1937, så der har familien nå 80 år gamle vinstokker. Disse brukes til å produsere toppvinen Fourchaume Cuvée Heritage.

Fourchaume Premier Cru Vieilles Vignes er laget på druer fra vinstokker som ble plantet i 1970, så de nærmer seg femti år de også.

Og den «vanlige» Fourchaume Premier Cru har vinstokker hvor halvparten ble plantet i 1964 og den andre halvparten i 1999. Alder nok også der! Til og med Le Domaine d’Henris kommune-Chablis fra Maligny er på vinstokker plantet i 1988 og 2001. Kompleksiteten også der øker for hvert år som går.

Vinmarkene er viktigst

Det er i overkant av 5000 hektar totalt med vinmarker i Chablis og situasjonen har endret seg enormt siden vinbøndene måtte drive med både korn og krøtter ved siden av for å kunne overleve. Michel Laroche husker tiden da både faren og ikke minst bestefaren ikke kunne konsentrere seg fullt og helt om vinene, men også gjøre annet arbeid for å kunne overleve som farmere.

Selv kan han gjøre det, og påpeker hvor viktig det er at man gjør en god nok jobb ute i vinmarkene, med hver enkelt vinplante. Har man ikke god nok frukt vil det ikke være mulig å lage gode viner. Det handler om å «se» hver plante, og gjøre de rette grep fra beskjæring til innhøsting. Riktig avstand mellom plantene slik at de får «luft» nok, og å foreta en «green harvest» om det er nødvendig er blant grepene han tar. Ellers er han en sterk forkjemper for at naturen skal få gå sin gang, uten for stor innblanding fra menneskenes side.

Forsøker å være organisk

Michel Laroche tror sterkt på bærekraftig jordbruk, og praktiserer minst mulig bruk av sprøytemidler. I utgangspunktet driver han organisk, men så kommer det situasjoner som gjør at man må gripe inn, som forsommeren 2013 da kraftig regn i mai og juni, mer enn dobbelt av det normale, gjorde at meldugg angrep vinplantene slik at det ble helt nødvendig å spraye for å redde avlingen. Med organisk sertifisering måtte han ha valgt mellom ødelagt avling eller tap av sertifiseringen. Nå sprayet han forsiktig, og straks været ble tørt og varmt igjen, gikk man tilbake til organiske regler fullt og helt. Målet er hele tiden sunne og gode druer, og en vinmark som kan leveres i god stand videre til neste generasjon.

-Vi bruker ikke kunstig gjødsel, bare organisk materiale når og hvis det er nøldvendig. Og vi bruker heller ikke ugressmiddel. Vi pløyer jorda mellom vinrankene ikke bare for å la røttene få mulighet til å puste,men også for å regulere fuktigheten i jordsmonnet. Og så er det viktig å gjøre hva vi kan for at druene skal få optimale modningsvlkår frem mot innhøsting, som å fjerne blad slik at det blir luft og sol nok til dem, sier Michel.

Må forstå identiteten

Han sier at arbeidet i vinkjelleren følger samme tankegang. Alle druene høstes for hånd og sorteres på et vibrerende sorteringsbånd. Han forsøker også å vinifirere alle de forskjellige plotene separat.

-På denne måten forstår vi bedre identiteten til hver enkelt del av vinmarkene, og har følgelig også bedre mulighet til å gjøre en god jobb når vi kommer til blendngen. Den skjer først i mai og juni året etter innhøstingen, etter at malolaktisk gjæring er avsluttet.

-Dette er et spennende arbeid. Nå kommer sannheten frem, etter nesten to års arbeid. Først ett år i vinmarkene, deretter ett år i kjelleren. “Hvilket fat skal vi bruke, og i hvilken prosentandel, for å blende med fat nr. 12 for at vi skal få en Fourchaume akkurat slik vi drømmer om at den skal smake?”.

Michel Laroche skapte noe debatt da firmaet Domaine Laroche i 2001 begynte å gå over til skrukork også på sine toppviner. Jeg husker Michel Laroche på en VinPuls-smaking for noen år tilbake sa at han ergret seg grenseløst over å åpne en flaske og finne ut at den var korket. Han mente da at han med tiden ville ha 100 prosent av vinene sine med skrukork. Siden har han gått noe tilbake på dette, men med vinene fra Le Domaine d’Henri er han på 100 prosent med skrukork.

Mineraliteten!

Han er også klar på at Chablis-viner skal uttrykke sitt terroir, ikke minst det han anser som vinenes virkelige styrke, den fantastiske mineraliteten. Derfor bruker han så lite fat som mulig, maksimalt fra 10 til 35% på fat, og ikke alt for lenge. Rundheten og kompleksiteten som noe fat kan gi er OK, men som han sier: «I likhet med en flott kvinne, så trenger ikke en vin mer enn bare litt make-up for å bli enda mer attraktiv».

Han har store ambisjoner for Le Domaine d’Henri, noe som også gjelder han kone Cécilie. Men det er for neste generasjon Laroche, Margaux og Romain, og i enda lengre perspektiv, deres barn igjen, han arbeider med vinmarkene som tilhører eiendommen. Laroche-navnet vil nok fortsette å være en viktig leverandør av solide viner fra Chablis. De skal jo etterleve utsagnet til Henri Laroche: «Bare Chablis kan fremvise det rene og ekte uttrykket som viner kan ha fra chardonnay-druen».

Le Domaine d’Henri i Norge:

Le Domaine d’Henri Chablis 2012 (kr. 209,90)
En ren, lett leskende men også fast og stram Chablis med smak av friske grønne epler, pærer, tropisk frukt og sitrus.

Le Domaine d’Henri Chablis Saint Pierre 2014 (kr. 249,90)
Ikke smakt.

Le Domaine d’Henri Chablis Premier Cru Fourchaume 2014 (kr. 319,90)
Ungdommelig, frisk frukt mot epler og sitrus, god lengde, delikat mineralitet.

Le Domaine d’Henri Chablis Premier Cru Fourchaume Vielles Vignes 2014 (kr. 375,00)
Fast og stram, elegante sjømineraler, gul grapefrukt og sitrende sitrus, moden tropisk frukt.

Le Domaine d’Henri Chablis Premer Cru Fourchaume Heritage 2014 (kr. 440,00)
Herlighet, for en vin! Dette er Chablis så bra som det kan lages, med en utrolig flott mineralitet og et bredt aromaspekter der du både får flint og sjømineraler, grønne epler, smør, gule tropiske frukter og sitrus.