Takket være en italiensk gullgraver som lyktes så godt i USA at han kunne sende penger hjem til familien, samt hjelp i nyere tid av en lokal landsbyprest i Castagnole Monferrato i Asti-regionen, er en av de lokale, gamle og stedegne druene i Piemonte, ruché, i ferd med å bli en ny piemontesisk storhet. Men foreløpig er den kanskje fortsatt en liten «hemmelighet» for de mest innvidde Piemonte-entusiaster.

Av Ulf Dalheim, publisert 25.4. 2021

Det finnes mange lokale druevarianter i Piemonte, som i flere av verdens klassiske vindistrikter. Mest kjent er naturligvis nebbiolo og barbera, men mange av oss er familiære med piemontesiske druer som arneis, dolcetto og cortese også. Og ikke minst den mer internasjonalt kjente moscato-druen som brukes i den søte, lett perlende Moscato d’Asti-vinen. Perfekt til norske jordbær eller fruktbaserte desserter.

Så kommer den lange rekken av andre druer som også er i bruk i Piemontes mange underområder, flere av dem med økende popularitet. Som timorasso, grignolino, freisa, brachetto, nascetta, favorita, erbaluce, vespolina, croatina (bonarda), pelaverga, quagliano, neyret og uva rara. Samt ruché som skal spille hovedrollen i denne artikkelen.

Vært i bruk siden Middelalderen

Det finnes ingen fasit på opprinnelsen til ruché-druen (også skrevet som ruchè, roche og rochet), men mest sannsynlig har den vært i bruk i Asti-provinsen siden Middelalderen. Noen gir æren til benediktiner-munkene, som vi vet var dyktige bønder, og som står bak mange av de første beplantningene som i dag er blitt kjente vinmarker/vinområder. De hadde en helgen kalt Saint Roch som kan være opprinnelsen til ruché-navnet. En nylig DNA-test indikerer at ruché kan ha et visst slektskap med to andreutryddingstruede vindruer, croatina og malvasia aromatica, og at den ikke kom fra Burgund på 1900-tallet som noen har trodd.

Det sies at ruchéviner gjennom minst tre hundre år ble laget på mange gårder lokalt i Monferrato, og at dette var vinen som ble servert når man hadde noe å feire, eller ville arrangere store selskaper. Så alt som ble produsert ble konsumert lokalt, gjerne tappet rett fra vintønnene.

Presten som “reddet” druen

Som mange av de andre mer «ukjente» druene vi listet opp her tidligere, holdt også ruché på å gå helt i glemmeboken og nærme seg en slags utryddelse. Men så dukket denne presten, Don Giacomo Caudo, opp i Castagnole Monferrato i 1964. Han gjenoppdaget ruché og ble så opptatt av druens kvaliteter at han predikerte jevnt og trutt, om ikke fra prekestolen, at ruché møtte løftes frem som en drue som kunne stå på egne ben, ikke bare brukes i blends eller rives opp for å bli erstattet av populære druevarianter.

I 1997 hadde arbeidet til Giacomo Caudo, applaudert frem av byens ordfører Lidia Bianco, ført til at Ruché di Castagnole Monferrato fikk DOC-status, for så i 2010 å rykke helt opp til DOCG-klassifisering. Klassifiseringen omfatter syv landsbyer, inkludert Castagnole Monferrato.

Doblet areal i løpet av ti år

I 2010 var dette en av de minste appellasjonene i hele Italia, med bare 73 hektar beplantet med ruché-druer og en total årlig produksjon på 300 000 flasker. I dag er arealet økt til 148 hektar, og 26 små og mellomstore produsenter lager til sammen 870 000 flasker ruché-vin i året. Loven krever at minst 90 prosent av druene som anvendes er ruché, og at det for de øvrige 10 prosentene er lov å bruke brachetto og/eller barbera. Men de fleste produsentene lager nå 100 prosent ruché.

Og lokalbefolkningen er blitt stolt av sin «egen» drue. Når du ankommer landsbyen Castagnole, som ligger på en liten høyde med en stor bymur rundt, så er det følgende setning som møter deg på skiltet ved bymuren: «Hvis noen i Castagnolo Monferrato vil servere deg en vin på ruché-druen, så er det fordi han ønsker å tilbringe noe tid med deg». Monferrato ble for øvrig tatt opp på UNESCOs World Heritage-liste i 2011, og er et område vel verdt å besøke.

Gullgraveren som ikke glemte familien

Men hvor ble det av denne gullgraveren som jeg nevnte innledningsvis? Jo, det kommer nå! Luigi Ferraris var navnet, og han dro til Amerika på slutten av 1800-tallet med tro og håp om at han skulle finne lykke i gullrushet «over there». Det gjorde han! Gull ble gravet frem og solgt, og penger ble sent hjem til kona Bruno Teresa så hun kunne spare slik at de kunne realisere sine fremtidsdrømmer.

To år etter at Luigi Ferraris døde i 1921, kjøpte Bruno Teresa en eiendom med en tidligere borg i Via al Castello sentralt i Castagnole. Det stedet var inntil 2009 base for vinhuset Ferraris Agricola, som under ledelse av Luca Ferraris i dag fremstår som den ledende ruché-produsenten innen DOCG Ruché di Castagnole Monferrato. Hans vin «Opera Prima per il Fondatore» viser hva ruché kan prestere når den behandles med respekt.

Opera Prima er tilegnet Lucas bestefar Martino (“per mio nonno Martine”) som på 1920-tallet kjøpte en 40 000 kvm stor landeiendom kalt Il Casot. Den gangen sto det en liten hytte der som bestefar Martino brukte som fritidshus. Men han plantet også vinstokker på sin nyervervede eiendom, laget vin i egen kjeller inne i byen og solgte den videre til vinhandlere i området. Etter hvert tappet han også vin på store flasker som hesteekvipasjer fra Torino tok med seg tilbake til «storbyen».

Bygget Fiat’er og solgte vindruer

Lucas egen far arvet både denne eiendommen og huset Bruno Teresa hadde kjøpt. Men han hadde ikke økonomi og ork til å satse på vinproduksjon. Han valgte i stedet å ta jobb ved den store Fiat-fabrikken i Torino, som veldig mange andre gjorde på denne tiden, med stor industriell og økonomisk vekst i området. Heldigvis beholdt han vinmarkene. Druene ble nå høstet og solgt til de lokale kooperativene.

Luca Ferraris var i 1999 ferdig utdannet innen agronomi og vitikultur. Og nå begynte en ny æra, bokstavelig talt, for Ferraris-familien. Han satte i stand den gamle kjelleren i Via al Castello, bestemte seg for å satse stort på ruché, ikke minst for å løfte kvaliteten på vinene som ble laget på denne druen. Luca var den første som begynte å beskjære vinplantene tøft. Uttaket i vinmarkene ble begrenset til maks 3000 kg per hektar. I sin første årgang, i 2000, laget han kun 10 000 flasker. Signalet han sendte ut var at fra vinhuset han hadde gitt navnet Ferraris Agricola, skulle det kun komme høykvalitetsviner.

Familiehuset omgjort til vinmuseum

Da han hadde sitt nye anlegg ferdigbygget i 2009, valgte han å gjøre om den opprinnelige produksjonskjelleren og det gamle huset inne i Castagnole til et lite vinmuseum. Der er det utstilt gamle redskaper og vinpresser, men ikke minst kan man besøke de håndutgravde kjellergangene som familien også i dag bruker som lagringsareale for vinene sine.

Luca innledet et tett samarbeid med den amerikanske vinmakeren Randall Grahm, som i 1983 hadde grunnlagt det nå legendariske Bonny Doon Vineyard i Santa Cruz, California. Dette er et vinhus som i likhet med Luca Ferraris sterkt fokuserer på terroirviner. Bonny Doon er kanskje mest kjent for sine sære etiketter, eksentriske blandinger av druer og humoristisk navngitte viner – som flaggskipets vin, “Le Cigare Volant”. Hos Randall Grahm fant Luca Ferraris støtte og inspirasjon til å gå videre med sitt noe spesielle prosjekt.

Fra en forsiktig start med 10 000 flasker i 2000, hadde Luca Ferraris tre år senere økt produksjonen til 60 000 flasker med viner på ruché, barbera, moscato og viognier. Luca var i 2006 først ute med det som i dag er kjent som Piemonte Viognier. Totalt lager han nå 130 000 flasker i året, fra 18 vinmarker spredt rundt i området. Med 25 av 40 hektar totalt beplantet med ruché (50 000 flasker årlig), er han den største ruché-eieren i DOCG-appellasjonen. Han lager tre forskjellige ruché-viner: Opera Prima (17 330 flasker), Clàsic og Sante Eufemia.

-Vi måtte ikke bli fristet til å lage viner som skulle fri til en større mengde, men mindre kunnskapsrike og mindre «utdannet» gruppe publikum. Målet har hele tiden vært å presentere viner som formidler de typiske karakteristika til hver enkelt druetype, sier Luca Ferraris om sitt vinprosjekt.

Internasjonal ruché-ambassadør

At han ha lyktes er det ingen tvil om. I dag er han en internasjonal ambassadør for ruché-viner, han leder foreningen av produsenter i Monferrato som er opptatt av å dyrke ruché, og han har vist at ruché er en drue som ikke lenger bare produserer lyse, enkle hverdagsviner, men lagringsdyktige, spennende og originale viner med flott struktur, eleganse og finesse.

Ruché-druen modner tidlig, har et høyt sukkerinnhold, akkurat nok syre til å gi friskhet og er dessuten svært rik på polyfenoler som ifølge medisinske studier kan gi beskyttelse mot utvikling av kreft, kardiovaskulære sykdommer, diabetes, osteoporose, neurodegenerative sykdommer, astma, aldring m.fl. Vinhistorikeren Enza Cavallero beskriver ruché på denne måten: «Magisk og mystisk, men uforglemmelig».

Det finnes i dag bare fem ruché-baserte viner på Vinmonopolet. Tre fra produsentene Dacapa, Montalbera og Bersano, samt to fra Ferraris Agricola. Det er Ferraris Clàsic Ruché di Castagnole Monferrato 2015 (kr 270,40) og vinen som fikk meg til å skrive denne artikkelen, nemlig:

Luca Ferraris Opera Prima Ruché di Castagnole Monferrato 2016
Rødvin
Italia, Piemonte, DOCG Ruché di Castagnole Monferrato
Bestilling – nr. 12246201
Kr. 399,90, 0 – 8 år
Presenteres med en etikett som kunne vært laget i 1902, da Ferraris-familien begynte å lage vin. Det oser historie av denne. Varm, myk og lang vin, merkbar alkohol (155%), rikt smaksbilde, med delikate aromaer mot bjørnebær, bringebær og glaserte kirsebær, noe svisker, roseblader, krydder, mint, lakris, vanilje og søt tobakk. Vinen får fra 24-36 måneder i franske tonneaux (500 liter). Prøv den til trøffelpasta, kjøttstuinger, modne oster og viltretter.
Produsent: Ferraris Agricola
Importør: Nor Wine