Restauratør Audi Førde ved Kvilhaugen i Trondheim forberedte seg på å feire gårdens 200-årsjubileum. Egne jubileumsviner og jubileumsøl med 200-årsetiketter var kommet i hus, og planlegging av forskjellige markeringer var i gang. Men så kom koronaen!
Av Ulf Dalheim, publisert 14.mai 2020
Dermed ble det meste satt på vent. For hvem feirer vel når verdens verste viruspandemi i nyere tid herjer! I stedet for å invitere til jubileumsmarkeringer fikk Audi Førde hendene fulle med å omplassere masse bestilte arrangementer, bl.a. 60 brylluper og 68 konfirmasjoner.
Hverdagen ble snudd på hodet nærmest over natta. Stengt restaurant og permitterte kolleger. To måneder uten inntekter. Da er det godt å ha eiendomsinvestor Ivar Koteng som eier.
Må lage mange scenarioer fremover
-Vi har satt ting litt på vent. Selv om det er løsnet opp litt på restriksjonene, vet vi ikke hvordan det blir fremover. Vi skal ha et arrangement med Strinda historielag i oktober. De har skrevet mye om historien til gården, men hva slags feiring det blir ut over det må vi se an litt. Jeg har mine tanker og mine ideer, men må nok lage mange scenarioer fremover, sier Audi.
Øl fra Røros, vin fra Valpolicella
Sist helg (8.-9.mai) valgte hun å åpne Kvilhaugen forsiktig igjen. Og kunne by kundene på Kvilhaugens eget øl og to egne viner. Ølet er brygget for Kvilhaugen gård i samarbeid med daglig leder Frank Norvik ved Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk.
De to vinene, en hvit og en rød, kommer fra produsenten Luigi Righetti, et ikke alt for stort familieeid vinhus som holder til i landsbyen Valgatara midt i Valpolicella Classico-sonen i Veneto. Husets nåværende vinmaker Gianmaria Righetti, 5.generasjon etter at Angelo Righetti etablerte firmaet i 1909, er kjent for å lage fruktige og balanserte viner. Kvilhaugen har en hvit Soave og en rød Valpolicella som nå tilbys som husets vin til en fin pris (kr. 440,- per flaske).
Utfordringen som man nå møter ved en forsiktig gjenåpning av Kvilhaugen er de samme som hele utebransjen møter. Smitteverntiltak, nok avstand mellom gjestene, korrekte rutiner ved servering og betaling.
Akkurat det med nok plass er ikke det største problemet, for restauratør Audi har store arealer å boltre seg på i både det gamle hovedhuset på gården, det som ble oppført i 1820 og som er årsaken til at Kvilhaugen i år har sitt 200-årsjubileum. Samt i «grishuset» og på låven, hvor det er innredet flotte selskapslokaler. Det er forståelig at den staselige gården som troner øverst i Blussuvollsbakken, med byens beste utsikt, er blitt et av Trondheims mest populære restaurant- og selskapslokaler.
Politikerne ville rive gården i 1964
Men det var ikke gitt at Kvilhaugen gård skulle runde 200 år i 2020. For da byen skulle bygges ut på 60-tallet, mente politikerne at bygningene på gården burde rives, for å gi plass til nye boliger i området. Heldigvis satte daværende eier, Hjalmar Østeraas, foten ned. «Jorda mi kan dere ta, men ikke gården, for den er hjemmet mitt», sa han. Og slik ble det. Heldigvis!
Audi Førde begynte ved Kvilhaugen gård som restaurant- og selskapsdriften i 2007. Tidligere hadde hun bl.a. studert og bodd i Malaga, tatt hotellfagskole i Sydney og jobbet for Disney i USA. Hun har likt godt å være stadig på farten.
Foto: UD
-Nå forstår jeg ikke at jeg noen gang kan slutte her. Stedet har rett og slett vokst seg inn i hjertet mitt. Jo mer eldre folk forteller meg om Kvilhaugen, jo sterkere knyttet blir jeg til stedet, fastslår hun.
Historien om Kvilhaugen gård kan egentlig skrives helt tilbake til 1810, da gården ble fradelt fra Blussuvoll Vestre. Det skjedde gjennom at general Georg Fredrik von Krogh leide bort 63 dekar til handelsmann Peter Christian Buck. Stedet fikk raskt betegnelsen «Hvilegården», for både hester og folk trengte en pust i bakken etter å ha gått opp den bratte Blussuvollsbakken. Det var Buck som i 1820 lot oppføre første hovedhuset som fortsatt står på eiendommen, dog noe utvidet siden den gang.
De neste eierne av gården var jekteskipper Even Meslo og garver Peder Halset, som overtok Kvilhaugen gård i 1838. Deretter ble det to generasjoner Østeraas som bodde der, Jens Antoni Østeraas fra 1904 og hans eldste sønn Hjalmar Østeraas i 1932. Hjalmar og kona bodde der frem til hans død i 1987. Ekteparet var barnløse, Hjalmar og Harda hadde kun 17 katter boende hos seg, så gården ble nå solgt videre.
Og da kom det restaurantdrift der, først med Trond Setsaas fra 1988, senere med Terje Roll Danielsen og Øyvind Stav som kjøpte gården gjennom selskapet Kjøpmannsbryggen AS. Fra 2009 har Ivar Koteng gjennom selskapet Tråika eid både gården (Blussuvollbakken 20 AS) og driftsselskapet (Kvlhaugen gård AS).
Koteng svarte på SMS kl. 04.00 om natta
-Ivar Koteng er en fin eier. Kvilhaugen gård er avhengig av å ha en eier som er villig til å legge inn penger i den. Ivar Koteng har både kapital, vilje og lyst. Han er ikke så ofte innom her, og legger seg ikke bort i driften, men han er alltid tilgjengelig. Jeg husker en natt jeg hadde talt opp kassa og oppdaget at vi hadde satt omsetningsrekord. Uten å tenke meg om sendte jeg en jublende beskjed om dette til Ivar, kl. 04.00 om natta! Kjempebra, var svaret jeg fikk tilbake, umiddelbart. Selv på det tidspunktet tok han seg tid til å svare.
På matfronten er kjøkkenet opptatt av å bruke mest mulig lokale råvarer. Kjøtt kommer fra Røros og Meråker. Og blåskjellene som serveres kommer naturligvis fra Norgesskjell i Åfjord, hvor Ivar Koteng er største eier. Dessuten har Kvilhaugen bevisst holdt seg unna pizza og burgere, for det får nærområdet nok av likevel ved Bugatti eller Egon Tårnet.
Vegan-meny stadig mer etterspurt
-Hjort er mest populære rett på selskapssiden. Der tilbyr vi tre retter i hver kategori, forrett, hovedrett og dessert, og så får folk mikse menyen selv. Nå har vi også vegan-alternativer som et fjerde valg. Noen har faktisk valgt hele veganmenyen, for dette med veganmat er i skuddet nå, forteller Audi Førde.
Den siste uken har det vært flere minnesamvær, og kommende helg holder Kvilhaugen gård åpen for publikum igjen. Søndag 17.mai er det fulle bestillinger i tre seatinger. Ting begynner altså å åpne opp og nærme seg normalen.
-Vi tenker på om vi skal åpne en kveld i uke for en «nabokveld» i tillegg til fredag og lørdag. Vi må prøve og kanskje feile litt fremover. Men jeg som er glad i endringer, liker virkelig at det begynner å skje noe igjen. Så får vi vente til mer er avklart før vi setter i gang med jubileumsfeiringene. Jeg tenker at vi har en fin terrasse foran hovedhuset som kan benyttes til noe utendørs, konserter eller lignende. Vi får se, avslutter Audi Førde.
