Det går an å være seriøs, men likevel ha det artig med vin. Brødrene Michael & David Phillips er dønn seriøse med arbeidet i vinmarkene og i vinkjelleren, men når vinen tappes på flasker slår de seg skikkelig løs.
Freakshow, Earthquake, Lust, Rapture og Inkblot er navn som dukker opp på etikettene når du ser over porteføljen fra Michael David Winery.
Og her er det ikke snakk om noen ungdommer som er kommet nye inn i vinbransjen, og som har lyst til å markere seg på denne måten. Nei, brødrene Michael og David Phillips er femte generasjon i en familie som har drevet med frukt og viner i Lodi i California siden 1850-årene. Og Kevin Phillips, som nylig tok over som sjefsvinmaker, er sjette generasjon, så her snakker vi om amerikansk vinhistorie.
De sju dødelige syndene
Jeg møter Douglas Kahle i Oslo. Han jobber for syv forskjellige vinhus i California og er på en snarvisitt i Norge i forbindelse med at ett av disse, Michael David Winery, lanserer tre viner på Vinmonopolet, The Seven Deadly Zins, Freakshow og Petite Petit.
-Selv i USA er det få som kjenner til navnet på vinhuset, Michael David Winery. Men sier du Seven Deadly Zins eller Freakshow, nikker folk gjenkjennende. Dette er viner som har gjort seg bemerket og som har fått et stort publikum. Michael og David lager seriøse viner, men de tar ikke alt like seriøst, noe navnene på vinene deres klart signaliserer, sier Kahle.
Da Seven Dealy Zins ble lansert i sin første årgang i 2001 ble det laget 2000 kasser. Året etter var volumet økt til 4000, året etter der igjen til 8000. Siden har suksessen bare fortsatt. I år selger denne vinen rundt 300 000 kasser, noe som utgjør nesten halvparten av den årlige totalproduksjonen på 700 000 kasser ved Michael David Winery.
-Med Seven Deadly Zins handler det om en smakfull, aromatisk vin som er konsumentvennlig. Men i porteføljen finnes også mer krevende viner, viner med «structure, acidity and backbone», syrefriskhet. Noen av vinmarkene med xinfandel-druer har aldri hatt phylloxera, påpeker Kahle.
Alt startet – og forblir – i Lodi
Vinhuset er på grunn av suksessen med sin Sju Dødelige-zinfandel blitt en aldri så liten gigant, men er fortsatt tro til sin opprinnelse. Det var i Lodi familien startet som fruktdyrkere, og det er i Lodi de fortsatt vil være. Så i motsetning til mange andre aktører i California har Michael David Winery vinmarker kun i Lodi-regionen. Men store er de – rundt 300 hektar av eiendommen er beplantet med vinstokker. I tillegg kjøper de druer av private druebønder.
-Familien driver ikke bare vinhuset sitt. Som mange andre satser de også på vinturisme, med vinsmakinger, kafe/restaurant og utendørskonserter med kjente artister. Å lage god mat, og å dyrke frukt og grønsaker, som de startet med i 1850, henger fortsatt igjen. På siste Thanksgiving Day solgte de over 3000 hjemmelagde paier. Men så er Michel David-paien også viden berømt, forteller Douglas Kahle.
Viktig å følge “The Lodi Rules”
Bærekraftig drift er viktig for Phillips-familien. Fra pappa Don Phillips, til sønnene Michael og David, har alle i familien var svært aktive i utarbeidelsen av de såkalte «Lodi Rules», om bærekraftig virksomhet. Lodi-reglene er mye mer omfattende og regulerende for driften ved vinhusene og hos gårdbrukere enn ellers i California-
-Arbeidet med å utarbeide et regelverk for hvordan man skulle jobbe i naturen begynte for 20-25 år siden. Mange så allerede da at dette var viktig for fremtiden. Hos Michael David Winery er halvparten av driften sertifisert bærekraftig. Flere av vinene er også sertifisert økologiske. I Lodi ellers er rundt 25 % sertifisert. Det er vanskelig å kombinere det å lage mye vin med det å lage skikkelig god vin. Det handler om «skill and art engineering». Hos Michael David Winery gjøres mye riktig. I kjellerne er det mange små tanker som gjør at man kan vinifisere druene fra hver eneste plot for seg. Og hvert eneste år samler man et panel for å smake gjennom de forskjellige vinene, forklarer Kahle.
Eldste cinsault-vinmark i USA
Siden Phillips-familien har så lang historie med frukt og vindruer, kan de også slå i bordet med riktig så gamle vinmarker. De har den eldste cinsault-vinmarken i USA, plantet så tidlig som i 1886. Mye av råstoffet derfra går i en vin kalt «Michael David Ancient Vine Cinsualt”. Druer fra denne vinmarken er også solgt til berømte vnhus som Turley og Bonnie Doon.
Bare tre viner fra Michael David Winery er så langt tatt inn i Norge: Petite Petit 2014 (kr. 200,00), Freakshow Cabernet Sauvignon 2014 (kr. 219,90) og The Seven deadly zins 2014 (kr. 179,90).
Den første er laget på drueblenden petite syrah (85%) og petit verdot (15%) og har en etikett med en elefant og en Grateful Dead-tegning. Dette er en vin Douglas Kahle mener kan minne om både en kraftig Chateauneuf-du-Pape eller en Amarone. Sikkert er det at den har masse frukt og bærkonsentrasjon, men med balanserte og behagelige tanniner. En stor vin som sitter lenge i munnen.
Freakshow er en erketypisk californsk cabernet sauvignon, med solid solbærpreg, nærmest mot solbærsirup. Etiketten viser en tegning av en mann som i sin tid fikk tittelen «The strongest man on Earth». Men det er også mange andre ansikter der, nesten litt som coveret på Stg. Pepper, der alle karakterene kan gjenkjennes. Igjen er frukten svært konsentrert, med god modenhet og rene bæraromaer. Ikke for mye eik heller, faktisk, og bra friskhet i avslutningen.
The Seven Deadly Zins har et lett gjenkjennelig sødmefull t syltetøypreg. Vinstokkene der druene er høstet er fra 30-50 år gamle. Moden stil, med noe fat på duft, og avslutning med fiken, krydder, rosiner og røyk. Klassisk zinfandel, dette.
En egen luksusvin-serie
Douglas Kahle har ikke bare med seg de tre norgeslanseringene til smakingen jeg inviteres på. Både en Chardonnay , Cinsault’en fra de gamle vinmarkene, Inkblot Petit Verdot og Earthquake Cabernet og Zinfandel blir presentert. Noen av dem er noen skikkelige smaksbomber.
Og ennå har vinhuset en egen serie med «luksusviner» i bakhånda – viner som kun lages i begrenset volum (ca 1000 kasser i året). Og her finner jeg alle de syv syndene – representert ved seks av dem: Rapture, lust, gluttony, sloth, greed og rage. Det er faktisk å håpe at om ikke alle, så i hvertfall noen av dem, finner veien til Norge og kanskje Vinmonopolet etter hvert.
(Publisert 15.9.2018)