Ting skjer i Rioja. Spanias mest berømte vinregion stykkes opp i mindre enheter, produsenter melder seg ut av Consejo Regulador, andre igjen går nye veier og satser på endrueviner, gjerne på druer man har trodd har vært utdødd eller som er gjenoppdaget de siste tiårene. Bodegas Valdemar er ett av vinhusene som bevisst utforsker nye retninger.

Glem forestillingen om at Rioja kun er mye fat og viner med betegnelsene Crianza, Reserva og Gran Reserva. Disse finnes naturligvis fortsatt, til glede for alle som synes at det klassiske, tradisjonelle Rioja fortsatt er det beste som kan drikkes.

Mer fragmentert enn noen gang

Men det mest spennende som skjer i Rioja nå er spesifiseringen – enkeltvinmarksviner, endrueviner og viner på druer vi ikke har hørt om tidligere, som maturana og tempranillo blanco, sistnevnte en mutasjon av den røde tempranillo-druen. En slags «drue-albino» som først ble oppdaget mot slutten av 1990-tallet, tatt stiklinger av og som nå finnes hos flere vinhus og beplantes i stadig flere vinmarker.

Bodegas Valdemar var første vinhus som «fant» og bestemte seg for å dyrke tempranillo blanco i større målestokk. De plantet en egen tempranillo blanco-vinmark i 2001 og lanserte den første vinen på denne druen i 2010.

-Det var nødvendig å eksperimentere med denne druen noen år før vi fant ut av den. Første årgang hadde hele 17% alkohol ved innhøsting. Det kunne vi ikke lage vin av, beretter Roberto Alonso.

Opptatt av økt mangfold

Han opplyser at det er økende interesse i Rioja for det han benevner som «diversity», rett og slett økt mangfold. Bruk av nye druer, viner fra enkeltvinmarker eller endrueviner, og druer bevisst plantet i jordsmonn som gjør at akkurat den druen «blomstrer».

Lanseringen av hvitvinen på tempranillo blanco var ikke første gang familien Martinez Bujanda og Bodegas Valdemar hadde tatt Rioja i en ny retning. I 1988, i samarbeid med den berømte restauranten Akelarre, laget de historiens første fatgjærede hvitvin fra Rioja, på viura-druen. 13 år tidligere hadde de plantet viura-druene i Alto Cantabria, altså høyere enn det som hadde vært vanlig frem til da, og hadde drueråstoff som tålte mer fat enn hva man var vant til fra denne i utgangspunktet noe enkle druevarianten.

-Vin er et universielt språk, men det finnes noen tusen måter å snakke det på. Alle våre viner har sin egen dialekt, sier Roberto Alfonso, eksportsjef hos Bodegas Valdemar og en «ringrev» i Riojas vinindustri med tidligere erfaring fra Bodegas Faustino.

Fem stk Jesus i arverekkefølgen

Familien Martinez Bujanda har vært involvert i vinindustrien i Rioja siden 1889, da Joaquin Martinez Bujanda startet med vindruer og vinproduksjon. Siden fulgte sønnen Marcelino, deretter den første Jesus Martinez Bujanda. Produksjonen er nå 2,5 millioner flasker årlig, hvorav 65% går til eksport, til rundt 60 forskjellige land.

I dag er det pappa Jesus (den tredje) og de to barna hans, Jesus (den fjerde) og Ana, som styrer ved Bodega Valdemar. Den yngste Jesus er for tiden i Walla Walla Valley i Washington i USA hvor han bygger opp familiens første etablering internasjonalt, et vinhus kalt Valdemar Estates. Og han er samtidig blitt pappa til en ny Jesus (den femte). Det hører med til historien at i riktig gamle dager, da Martinez-familiene mest var kun vinbønder, før de senere etablerte henholdsvis Faustino og Valdemar, så kom de fra samme familie.

Først ut med heleid vinhus i Walla Walla Valley

Egentlig dro Jesus Martinez Bujanda junior til USA for å jobbe hos Price Waterhouse Cooper i Seattle. Men han endte altså opp med å bygge opp det første utenlandskeide vinhuset som er etablert i Walla Walla. Riktignok er både Antinori og Dr. Loosen også på plass i Walla Walla, men de er i joint venture-prosjekter med amerikanske medeiere.

I Walla Walla har Martinez Bujanda for øvrig ansatt den kvinnelig franske ønologen Marie-Eve Gilla, opprinnelig fra Burgund, som ansvarlig winemaker. Hun er gift med vinmakeren Gilles Nicault hos Long Shadows Winery. Marie-Eve jobber primært med druene syrah, cabernet sauvignon, petit verdot, chardonnay og rousanne, men de har planer om å plante også viura og maturana i Walla Walla Valley.

-Amerikanerne er fornøyd med at vi har ankommet. De mener vi kan tilføre dem mye. I USA tenker man gjerne på hva som tjener regionen, ikke at det kommer nye konkurrenter. De fleste er veldig dynamiske, påpeker Roberto Alsono.

Til sammenligning har Washington State, hvor Walla Walla ligger, 2600 hektar med vinmarker. Rioja har 66 000 hektar. Men selv det er bare halvparten av hva Bordeaux har av beplantet areal.

Valgte Conde i stedet for Marques

Navnet Conde Valdemar (i starten Conde de Valdemar) ble første gang brukt på viner fra familien Martinez Bujanda i 1985. Daværende eier, Jesus Martinez Bujanda, hadde en kjenning som var greve – Conde de Valdemar – en arvelig, høyadel tittel. På denne tiden hadde mange andre vinhus tatt i bruk tittelen Marques (marki) på sine firma, bl.a. Marques de Caceres. Jesus ville skille seg ut og ba sin venn om tillatelse til å få bruke betegnelsen Conde de Valdemar på sitt firma.

Kravet fra den egentlige greven var at Jesus måtte love at vinene hans skulle være spesielt gode. Fortsatt får den opprinnelige greven, fra en familie som i sin tid opprinnelig kom fra Bretagne for å slåss mot maurerne for 13-14 generasjoner siden, årlig levert sine kasser med Valdemar-vin som takk for lånet av grevetittelen.

På 70-tallet var Jesus (den tredje) president for El Coto, en av de store, kommersielle gigantene i Rioja. Frem til da laget Martinez Bujanda-familien kun vin som de leverte videre til de største aktørene, uten å tappe noe under eget navn. Nå bygget han sammen med sine slektninger opp det som fra 1985 altså ble kjent som Conde de Valdemar.

I 2007 ble eiendommen familien hadde splittet i to, og en annen del startet Familia Martinez-Bujanda som i dag har vinmarker og produksjon både i Rioja, Rueda, La Mancha og Castilla.

Gründer med klare mål

Jesus Martinez Bujanda (den tredje) har alltid hatt store ambisjoner for Bodegas Valdemar. En dynamisk gründer med klare oppfatninger av hva han ønsker å skape. Tidlig bestemte han seg for å satse på enkeltvinmarksviner, altså gå bort fra det som har vært vanlig i Rioja til alle tider – å blende vin og druer fra forskjellige vinmarker og underområder.

Bodegas Valdemar har nå totalt 290 hektar med egeneide vinmarker. Alle vinene de tapper selv lages kun på egne druer. Overskuddet som ikke brukes til egen produksjon selges fortsatt til andre produsenter.

«Viñedos singular» er en betegnelse som blir mer og mer vanlig i Rioja i disse dager, viner på druer fra en og samme vinmark. Hvert år skal vinene fra disse vinmarkene godkjennes av den statlige kvalitetskontrollen Consejo Regulador og et smakspanel må gi i gjennomsnitt mer enn 93 poeng for at vinhusene skal kunne bruke begrepet på vinene sine. I Rioja mener man at «viñedos singular» er rensbetydende med Grand Cru i Frankrike eller Grosses Gewächs i Tyskland. Spesielt gode vinmarker som over tid har bevist sin evne til å levere topp kvalitet.

Vinene må få godkjenning hvert eneste år

Per i dag er 86 vinmarker i Rioja «innmeldt» til myndighetene som «viñedos singulares», men vinene fra dem må altså levere godkjent kvalitet hvert år uansett. Blant kravene er også et begrenset uttak av druer per hektar, og at og vinstokkene i dem er minst 45 år gamle.

For Bodegas Valdemar gjelder det vinmarker som Finca Alto Cantabria, Finca Balcon de Pilates, Finca Valdemacuco, Finca Las Seis Alhacas og Finca del Marquesado. Den sistnevnte ble beplantet i 1982. Fra disse vinmarkene lager Bodegas Valdemar nå endrueviner på graciano, garnacha, tempranillo blanco og maturana.

-Vårt fokus er landskapet og geologien, vinstokkene og lokale druetyper. Vi har vinmarker og plots i alle de tre underregionene i Rioja – Alta, Alavesa og Oriental (tidligere Baja). Vi ønsker å vise frem forskjellene som finnes. Vi er uavhengige, så vi har muligheten til å eksperimentere, fremholder Roberto Alonso.

Han tar meg med på en rundtur til tre av vinmarkene Bodega Valdemar har i Rioja Alavese for å understreke poenget sitt, at de alle er forskjellige og kan levere helt ulike viner om man går inn for å rendyrke særpreget. Selv innen små avstander opplever jeg at jordsmonn og klima er svært forskjellig. Roberto Alonso forteller at mange, også Bodegas Valdemar, nå planter vinstokker høyere opp enn noen gang, på høyder som var helt uaktuelt for bare 30 år siden.

-Heldigvis har Rioja et terreng med mange små og store høydedrag som kan benyttes, fastslår Roberto.

Men det er ikke bare vinstokkene som er viktige for Bodegas Valdemar. I tilknytning til vinmarkene plantes korn, oliventrær og urtehager. Dessuten settes det ut bikuber og fuglekasser. Og vinmarkene til Bodegas Valdemar er lett å få øye på om du kjører rundt i Rioja. Det er nemlig plantet to sypresser ved innkjøringen til dem alle!

-Grønne lunger og et godt samspill med naturen er viktig for at også vinmarkene skal levere topp resultat, sier Roberto.

Vinmarken Las Canteras har noen plots som er benevnt Las Seis Alhajas (alhaja=juvel). Der har man graciano-druer som brukes til en endruevin som man nå lager 4500 flasker, hittil kun i 2001, 2005, 2010 og 2015. Seks forskjellige graciano-kloner ble plantet i denne vinmarken i 1990. «En stor, rik og modig vin med sterk personlighet», beskriver Roberto, og fortsetter: «Graciano er grunnen til at vi ikke trenger cabernet sauvignon i Rioja. Vi har vår egen lille konge».

Neste stopp er i vinmarken Altos Valdemar som er mer som en park, 600 meter over havet. Utsikten er formidabel, og det er fint å se at landskapet rundt er stykket opp med mange grønne flater, brukt til bl.a. korn, men også som beitemarker for geiter og sauer. Altos Valdemar er på 26 hektar og har i tillegg til en stor del tempranillo, også maturana og sauvignon blanc.

Vi drar videre til en tredje vinmark, Finca Balcon de Pilates, åtte hektar som er beplantet kun med maturana-druen. Så langt har Bodegas Valdemar laget endruevin på maturana i 2005, 2008, 2012, 2016 og 2017. Det første året var ikke druen godkjent brukt, så man fikk ikke lov til å sette druenavnet på etikettene. I dag er den internasjonalt godkjent. Da den ble gjenoppdaget i 1998 fant man 36 vinstokker som var 130 år gamle ved landsbyen Navarrete. Derfor kalles druen gjerne for maturana tinta de navarrete.

Noen av vinmarkene er blitt så viktige for Bodegas Valdemar at de har fått egne rom i lagringskjellerne der vinene fra disse ligger adskilt fra de andre.

-Fem prosent av produksjonen vår er plassert i denne «boutique-avdelingen». Familien har investert mye i å gjøre produksjonsanlegget til et slags formel 1-anlegg. Vi har ståltanker i mange forskjellige størrelser, for å kunne vinifisere små plots separat. Akkurat nå tester vi dessuten maturana-vinen fra årgang 2018 i fem forskjellige typer eikefat. Maturana er en drue som modner tidlig og ikke har mye syre. Farven er mørk som blekk. Vi lærer fortsatt mye hvert år om hvordan vi skal jobbe med denne druen, sier Roberto Alonso.

Jesus senior er fortsatt den som bestemmer det meste ved Bodegas Valdemar, men etter at den forrige winemakeren pensjonerte seg etter 35 år her, har familien hentet inn Antonio Orte som ny vinansvarlig. Han har bl.a. erfaring fra Juve y Camps, og har dessuten jobbet mye med garnacha-druen.

For ordens skyld: Bodegas Martinez Bujanda er en annen del av familien, og har ikke noe med Bodegas Valdemar å gjøre.

Notater på viner jeg fikk smake hos Bodegas Valdemar:

Conde Valdemar Blanco 2019
Laget på druene viura (70%), malvasia (20%) og verdejo (10%). 12,5 prosent alkohol. Aromatisk og fruktig, lett og frisk med klare pære  og stikkelsbærtoner, hint av urter.

Conde Valdemar Tempranillo Blanc 2019
100 % tempranillo blanco, en drue som ble oppdaget i 1998, da en rød tempranillo-vinstokk hadde mutert og skapte denne «albino-druen» som høstes tidlig. Valdemar har nå laget ti årganger med denne druen, som flere andre nå har plukket opp. 9000 flasker laget i 2019. Flott syre, rik og nesten kremet, ganske aromatisk og med god friskhet. En vin med personlighet. 13,5 prosent alkohol.

Conde Valdemar Rosé 2019
Laget på garnacha, viura og mazuelo. Tiltalende, lys lakserosa farve, mer mot Provence enn Rioja når det gjelder rosé. Smak av friske røde bær, mye bringebær, noe jordbær. Frisk og med god syre. 13,5 prosent alkohol.

Conde Valdemar Tempranillo Crianza 2016
90% tempranillo, med ti prosent graciano. Har fått 15 måneder på fat. Fruktig og tett vin, mye rødbærfrukt, frisk stil men med en lett fattone, og innslag av lakris og krydder.

Conde Valdemar Reserva 2012
85% tempranillo, 10% graciano, 5% garnacha. 2/3 har fått lagring på amerikansk eik. En umiddelbar, sjarmerende og lett tilgjengelig rødvin fra en varm årgang. Ikke en vin som skal ligge så alt for mange år i kjelleren. Noe røde bær, mer mørke bær, med innslag av plommer, lakris og fat. 14% alkohol.

Conde Valdemar Gran Reserva 2011
Har fått 30 måneder på franske eikefat. Satt sammen av 85% tempranillo, 10% graciano og 5% maturana. Duft av blomsterhage og røde frukter. Fin struktur, dyp og stramt fruktbilde, milde tanniner, smak av modne bær, søtt krydder, tørket frukt, lakris og fat.

Las Seis Alhajas Graciano by Valdemar 2015
24 måneder på fransk eik. Dyp mørkrød farve, intense fruktaromaer, nærmest som en eksplosjon. Lett floral, parfymert rødbærfrukt, modne, gode mørke bær. Innslag av sjokolade, kaffe, skogsbær, eukalyptus, lakris og vanilje. En imponerende vin.

Balcon de Pilatos Maturana by Valdemar 2017
Kun 6997 flasker laget. Sort, nærmest blekkfarvet. Har fått 13 måneder på ny amerikansk eik. Fruktig og saftig stil, med modne frukter og hint av tørket frukt. I bakkant noe lakris og røyk, strammer godt til mot slutten. Ifølge Roberto Alonso er maturana som en andalucier, en glad, smilende skøyer, om man kan si noe slikt om en drue og en vin.

La Gargantilla Garnacha Vino de Parcela 2016
Enkeltvinmaksvin på 100% garnacha. Kun 4207 flasker laget. Fra vinmark på 6,7 hektar, 580 m.o.h. Lagret åtte måneder på franske fat. 14 prosent alkohol. Umiddelbart preg av modne, røde skogsbær som rips og villbringebær. En rik, kompleks, saftig og samtidig stram vin, med hint blomster, lakris og fat. Fine tanniner.

Bodega Valdemar listeført i Norge

Den norske importøren, Symposium Wines, har per i dag følgende seks viner fra Bodegas Valdemar listeført på Vinmonopolet:

Conde Valdemar Rosé 2019 – kr. 159,90, varenr. 5826801
Conde Valdemar Crianza 2016 – kr. 129,90, varenr. 5774701
Conde Valdemar Reserva 2011 – kr. 169,90, varenr. 9967201
Conde Valdemar Reserva Magnum 2005 – kr. 429,90, varenr. 7912605
Conde Valdemar Gran Reserva 2010 – kr. 269,90, varenr. 9967501
Conde Valdemar Gran Reserva 2001 – kr. 359,90, varenr. 7912701

Spesielt gode kjøp er Crianza 2016 samt de to Gran Reserva-vinene fra henholdsvis 2010 og 2001.

Artikkel publisert mars 2020.