Hvor spiser eller drikker du godt?

Les de ferskeste anmeldelsene av restauranter jeg har besøkt i inn- og utland.
Mat og vin er det som vektlegges mest.
NB! De fleste spisestedene som er vurdert er besøkt flere ganger.

Slik bedømmes restaurantene
Poengene jeg gir relaterer seg til følgende:
Mat/meny (0-20 poeng)
Vinliste/vinmeny (0-20 poeng)
Service (0-10 poeng)
Lokale/miljø (0-10 poeng)
Prisnivå (0-10 poeng)
Totalt oppnåelig: 70 poeng

Trykk her for å gå direkte til omtaler av restauranter i utlandet.

Restauranter i Norge:

Fem på topp:
1) Restaurant Fagn, Trondheim – 63 poeng
2) Restaurant Credo, Trondheim, 60 poeng
3) Restaurant Kontrast, Oslo – 58 poeng
4) Røst Teaterbistro, Trondheim – 54 poeng
5) To Rom og Kjøkken, Trondheim – 52 poeng

Nyeste restaurantomtale:

 

Restaurant Credo, Trondheim
(60 av 70 poeng)

Adresse: Ladeveien 9 (Lilleby), 7066 Trondheim
Telefon: +47 954 37 028
Webside: www.restaurantcredo.no
Mail: credo@restaurantcredo.no

Først litt facts: Credo-navnet er en viktig del av nyere trøndersk og norsk restauranthistorie. Første utgave av Credo åpnet i Ørjaveita midt inne i sentrum av Trondheim høsten 1998. Drivere og eiere var kokken Heidi Bjerkan, barmannen Tor Schjølberg og vinkelneren Carl Birger (Calle) Fegth.

Tilbudet de skapte gjennom en løs i snippen gourmetrestaurant på høyt nivå i førsteetasjen og musikalsk og rocka bar i 2.etasjen, lokket både trøndere og tilreisende gjester til restauranthuset. Credo ble «Årets restaurant» i Trondheim år etter år etter år, og internasjonale winemaker-stjerner kom til byen for å presentere sine viner til maten som Heidi Bjerkan skapte. Selv ble hun etter hvert nærmest headhuntet, etter det ryktene sier av dronningen selv, til det kongelige slott som kjøkkensjef.

Credo i Ørjaveita stengte dørene i slutten av juni 2017, og gjenoppsto i en tidligere maskinhall på industriområdet Lilleby 2,8 kilometer lenger øst i Trondheim i februar 2018, i en bydel som er under storstilt utbygging av boliger og kontorlokaler.

Råvarene vises frem og potetlefsene stekes oppe i 2-etasje. Foto: UD

Kontrasten fra «gamle» til «nye» Credo kunne ikke vært større. Heidi Bjerkan er den eneste av de opprinnelige gründerne som fortsatt er med, og i tett samarbeid med bydelsutvikler Veidekke har hun skapt et restaurantlokale som er helt unikt, ikke bare i Norge, men også i internasjonal sammenheng. På totalt 800 kvadratmeter over to etasjer, med skikkelig høyt under taket, stiger vi inn i en toppmoderne matkatedral som rommer de to restaurantkonseptene Credo (gourmet) og Jossa Mat og Drikke, et rustikt alternativ.

Men lokalene på Lilleby er også så mye, mye mer. Det er grønnsakhager, kjøttmodningsrom, produksjonskjøkken, vinkjeller, bakeri, konsertlokale og kunstgalleri. Ved åpningen er det malerier av den nye, store trønderske kunstnerstjernen Sverre Koren Bjertnæs som gir ekstra liv og farge til lokalene.

Konseptet til «nye» Credo er å være en råvaredrevet restaurant. For Heidi Bjerkan er det bøndene og produsentene som er de store stjernene, og det får publikum merke straks de er tatt imot innenfor inngangsdøra, der en bardisk er et naturlig skille mellom Credo til venstre og Jossa til høyre. Før man får plass ved matbordet, skal man nemlig opp i andre etasje og der enten møte personlig eller få informasjon om samarbeidspartnerne til Credo, enten det er gårdbrukere, en landsbruksskole, et hagelag, kamskjelldykkere, kråkebolleplukkere eller griseoppdrettere. «Fra vann og jord til fat og bord» kan være en god beskrivelse på tankegangen bak nye Credo.

Moderne nordisk mat med sterke røtter i tradisjonelle tilberedningsmetoder kan være en måte å beskrive Credo-serveringene på. Etter å ha fått se noen av råvarene vi skal få servert utover i det 22 retters mangfoldige måltidet, og fått historiene om noen av leverandørene, blir vi anrettet i en sittegruppe hvor vann og champagne kjapt kommer i glassene. På bordet foran oss ligger utgaver av Credo-avisa fremme.

Appetittvekkere servert i 2.etasjen: Fermentert minigulrot, rakfisk på gorokjeks og knivskejll og kråkeboller. Foto: UD

Nå får vi raskt oppleve Credos største utfordring, å matche retter og drikke på en slik måte at det både føles naturlig, samtidig som vi opplever at det er en god symbiose til stede. Det synes vi ikke det var mellom den friske og smakfulle franske musserende vi hadde fått i glassene og de tre fermenterte norske grønnsakene som åpnet kveldens matreise.

Fermentering er meget i vinden for tiden, men personlig synes jeg ikke alltid at resultatet vi får servert på fatene er like vellykket. Det handler ofte om ikke å ta det for langt. Før matlaging ble industrialisert var denne eldgamle konserveringsmetoden av mat og drikke  en viktig del av kosten over hele kloden. For fermentering handler i hovedsak om å gjøre det beste ut av maten, når råvarene har aller mest å by på.

Terte med blåskjell – Mmmm… nydelig! Foto: UD

En fermentert minigulrot, en kålrotbit med hylleblomst og knutekål skulle sikkert signalisere og være starten på den røde tråden i måltidet; tradisjoner tatt godt vare på. Men det ble verken spennende eller spesielt smakfullt, og i hvert fall ingen match mot champagnen. Vi savnet avtrykket en vellykket fermentering skal tilføre eller sette på råvaren.

Heldigvis løftet nivået seg himmelhøyt allerede ved de to neste appetittvekkerne, terte med blåskjell og goro (!) med gravet røye. Smaksbomber! Knivskjellet med bl.a. pære som så fulgte var mer anonymt (hvor var sjøsmaken?),  før kråkeboller med tindved (!) og østers med agurk og dillolje igjen satte nivået. Og nå var vi og smaksløkene blitt tirret nok gjennom de første åtte munnfullene til at vertskapet syntes det var på tide å hente oss ned til selve spisesalen.

«Nye» Credo rommer rundt 30 gjester som får sitte spredt i et luftig, tøft og tiltalende lokale med full utsikt til et grønt og lekkert, åpent kjøkken hvor et ungdommelige personale jobber under kyndig ledelse av Heidi selv. Lokalet er røft og enkelt innredet, med peis og graffitivegger, langt unna hvite duker, for å si det sånn…

Potetlefse, rømme og smør, på råarer hentet fra lokale bønder. Foto: UD

Vi hadde varslet at vi ønsket oss drikkepakken, så en spansk cava, Equilibri Natural Funambul Brut Nature Reserva (kr. 159,90 på Vinmonopolet) ble skjenket i glassene, mens potetlefsene vi hadde sett bli stekt oppe i 2.etasjen kom på bordet, sammen med smør og rømme fra Fannremsgården, en av de samarbeidende gårdene. En velsmakende svinenakkeskinke fulgte med og vi følte oss litt hensatt til «gamle» Credo hvor samme rett også var på menyen. Traust kan man gjerne si, men absolutt  innenfor konseptet, og som nevnt – godt var det.

Biodynamiske Meinklang Gaupert Pinot Gris 2016 (kr. 251,00 på Polet) var neste vinservering, en spontangjæret tilnærmet «naturvin» fra gjengrodde vinmarker i Burgenland (Østerrike). Den gikk aldeles utmerket til rakfisk i akevittsaus som smakte hakket mer enn fortreffelig, selv om julesesongen for lengst var tilbakelagt. Tilbehøret var surdeigsbrød på korn fra Steinkjer. Den lokale matreisen gikk altså stilsikkert videre.

Slik har du garantert ikke fått servert rogn fra skrei tidlgere. Credo har tatt rogn til et høyere nivå. Foto: UD

Så sto to skreiretter for tur. Først selve fileten, helt perfekt tilberedt, med spinat, fritert skinn, reddik og sjy av røkte fiskebein til. Deretter rogn som egen rett, med fløte, dill og reddik – sistnevnte i litt for store biter som gjorde at de holdt på å ta nuven av rogn som jeg aldri har smakt bedre tilberedt. Drikkefølge til var Château de la Gravelle Gorges Muscadet Sèvre et Maine 2013 (kr. 184,90 på Polet). I utgangspunktet en utmerket sjømatvin, men her tok den litt overhånd mot det fint avstemte fiskestykket og sammen med reddiken sørget den også for vel mye bitre aromaer mot rognen.

Sverre Koren Bjertnæs er første kunstner ut i lokalene til Credo på Lilleby. Dette bildet er et skikkelig blikkfang i spisesalen til nye Credo. Foto: UD

Vi begynte å bli bra avstemt selv nå, og benyttet en liten pause til å øyeutforske lokalet. Et gedigent (i størrelse!) maleri av før nevnte Sverre Koren Bjertnæs dekker nesten en hel vegg, og er et herlig kontaktsøkende blikkfang. Bak oss hadde vi store panoramavinduer med utsikt mot tettsittende, ny blokkbebyggelse, så det ble til at vi fulgte aktiviteten på det friske, fargerike grønne kjøkkenet. Vi tar oss i å undre på om det er en skjult kleskode ute og går i de ulike forkle som bæres av de ansatte, hvite, rosa, grå og grønne, og tror absolutt at det er bevisst når sjefen sjøl, Heidi, kommer og hilser på ved bordet i sitt brune «sjefsforkle». Hun tilbakeviser vår forkle speklasjon og sier at alle velger farge etter eget ønske og humør for dagen. Vi vender tilbake til det vi har på bordet og synes det er morsomt at rettene serveres på gamle 70-tallsfat, selv om det er i ferd med å bli for mye steintøy og keramikk rundt om på restaurantene for tiden. Bestikket er tidløse Skaugum fra Geilo Jernvarefabrikk. Mer ekte norsk blir det ikke!

Smørstekt sjøkreps. Foto: UD

Nå er vi klare for et nytt høydepunkt, verdens beste trønderske sjømatråvare – smørstekt sjøkrepshale. Blant tilbehøret er sjøtrøffelmajo, laget av en tangtype som finnes langs kysten vår, og som riktig tilberedt gir assosiasjoner til ekte trøffel.  Deretter kom hode og klør av samme sjøkreps på bordet, men det ble det mest griseri og lite mat ut av. Vinen til var slovenske (!) Marjan Simcic Chardonnay 2016 (kr. 214,90 på Vinmonopolet) og vi begynte for alvor å ønske oss noe fra ett av de klassiske vinlandene. Hva om vi hadde blitt beæret med en god burgunder til den fenomenale sjøkrepsen? Det er ikke alltid lurt å eksperimentere for mye med vinkombinasjonene heller!

Matreisen fortsatte med lokalprodusert ferskost til reinsdyrtunge og reinsdyrhjerte, akkompagnert av tyttebær og granskuddolje. Deretter grovskåret tartar av kjøtt fra en syv år gammel melkeku fra Orkdal, med karse, reddikblomst og margbeinreduksjon. Og så ble vi servert blå (!) flamingosopp dyrket i Verdal, med sjy og fritert kyllingskinn til. Der og da ble savnet vi hadde følt underveis etter ett saltkorn eller to her og der enda sterkere, for selv om råvarene var helt topp og presentasjon og tilberedning uten lyte, manglet den siste lille piffen, den lille detaljen som løfter en smak fra godt til fenomenalt.

Til alle disse tre rettene hadde vi i glassene fått Testalonga Baby Bandito Chin Up (kr. 219,90 på Vinmonopolet) fra Swartland i Sør-Afrika, laget på cinsau(l)t-druer, men servert en tanke for varm og ikke helt toppmatch mot maten heller, etter vår mening. Vi har hørt i etterkant at noen hadde fått Beaujolais til de samme rettene  noen dager senere, og at det hadde fungert utmerket.

Blodpudding, tyttebær og surdeigsflatbrød på korn fra Steinkjer. Foto: UD

Ett nytt tilbakeblikk på den siste tiden ved «gamle» Credo fulgte så, blodpudding servert på surdeigsflatbrød med tyttebær i portvin til.  Deretter kom den gamle kua tilbake, nå i form av kubiff med grillet selleri og gressløkolje som tilbehør. Dessverre var det blitt for mye olje på fatet, biffen som dessuten hadde litt for mye tyggemotstand svømte nærmest, og samme vin til disse rettene – Il Civettaio Montecucco Sangiovese 2013 (kr. 195,00 på Vinmonopolet) – var heller ikke med på å heve opplevelsen.

Nå trengte vi en oppkvikker. Den kom i form av en kirsebærsorbet med fermentert kirsebærsaft og smellpops. Så var vi over på dessertrunden, og kveldens beste vin kom i glassene, Château Suduiraut Lions de Suduirayt Sauternes 2010 (kr. 248,50 for halvflaske på Vinmonopolet). Utrolig hva en vellykket edelråtevin kan gjøre for stemningen rundt bordet.

Ferskmelkis med karamellsaus ble en deilig avslutning. Foto: UD

Det la ikke noen demper på avslutningen at vi fikk en runde deilige søtsaker til heller. Det smakte aldeles utmerket med  ferskmelkis med karamellsaus og kaffecrumble, laurbærolje, lakris og tangsøl. Som avslutning på kvelden ønsket vi oss en god espresso, men måtte ta til takke med Credo-traktet kaffe, godsmak på den også.

Konklusjonen: Jo, Credo kan bli det mattempelet vi har trodd og håpet Heidi var i ferd med å skape på Lilleby. Hun er ikke helt i mål ennå, og hun og teamet skal vite at konkurransen i Trondheim nå er tøffere enn den noen gang var da «gamle» Credo eksisterte. Da gjelder det å ha knallhardt fokus mot målet et sted der fremme, med dedikerte og engasjerte medarbeidere rundt seg og med seg. Med lokalene hun nå regjerer over ligger alt til rette for at Michelin-inspektørene for en gangs skyld tar turen til Trondheim for å sjekke det trønderske restaurantnivået, for dette restauranthuset vil det garantert bli snakket om verden over. Kanskje drysses det etter hvert en stjerne eller to ned over Trondheim også en gang i fremtiden, om absolutt alt blir skjerpet og finpusset til det maksimale. Om det blir Credo eller noen av konkurrentene som når stjernehimmelen først gjenstår å se…

P.S. Vi sjekket vinlisten som lå fremme i 2.etasje på «nye» Credo. Den inneholdt kun rundt 60 viner og var ikke så alt for interessant. Det stemte liksom ikke at den fortjente en finaleplass i konkurransen om Norges beste vinliste (kåres i april). Så viste det seg at vinlageret fra «gamle» Credo ikke var flyttet over ennå, for vinkjelleren der var ikke ferdigmontert. Men jeg fikk se den egentlige vinlisten, og det kan jeg love dere – der vil du finne mange godbiter. Ikke bare en omfangsrik samling  av supre riesling-viner, men mye godt gammelt og klassisk. Da blir kanskje også vinmenyen oppgradert, det synes jeg den bør bli.

Mat/meny: 17, vinliste/vinmeny: 16 (ut fra hva som finnes i kjelleren), service: 9, lokale/miljø: 10, prisnivå: 8
Totalt: 60 av 70 poeng
(Credo ble testet mars 201)

BODØ

Restaurant Nyt, Bodø
(48 av 70 poeng)

Adresse: Dronningens gate 26. Telefon: +47 452 31 100
Webside: www.restaurant-nyt.no

Restaurant Nyt ligger i Dronningens gate i Bodø, litt unna det mest hektiske folkelivet i byen. Foto: UD

Det finnes noen OK brasseri-lignende steder i Bodø, som LystPå, Bjørk og Roast. Men når det kommer til fine dining, og det å levere det lille ekstra, er det bare Restaurant Nyt som teller. I et rolig strøk, i et enda mer avslappende lokale i Dronningens gate, har de to kokkene Håkon Eide Lindberg og Bjørnar Bakklund siden august 2015 dyrket frem en restaurant med en profil og et kvalitetsnivå som bodøværingene bør være stolte av. At de tidligere i år fikk plass blant Nordens fremste restauranter , som en av 64 norske i White Guide Nordic, var bekreftelsen på at Nyt leverer varene. «Very fine level», mente folka bak den mer og mer anerkjente nordiske restaurantguiden. Tidligere huset de samme lokalene restauranten Smak som nå er gjenoppstått i Tromsø.

Nyt-lokalet er på to plan, og oppdelt og skjermet slik at de fleste vil føle at de har sin egen lille sfære selv om restauranten er full. Foto: UD

Det hviler en lun og tiltalende ro over Nyt-lokalene. Utformingen av restaurantlokalet og plasseringen av bordene gjør at du selv med fullt hus får følelsen av å ha din egen lille private sfære. Koblet med en behagelig, tilstedeværende, men aldri påtrengende service, blir kvelden fort vellykket, enten man er i familieselskap, har med kunder ut eller bare er et par som vil nyte mat, drikke og hverandre.

Nyt tilbyr 4-5-6 eller 7-retters meny, der tiden du har disponibel og størrelsen på innholdet i lommeboka kanskje blir avgjørende for hva du velger. Vi valgte femretteren med vinpakke. Restaurantsjef og daglig leder Bjørnar Bakklund styrte servicen med stødig hånd, mens to dyktige, oppmerksomme og hyggelige lærlinger fulgte opp på en ypperlig måte. Bakklund poengterte at totalvolumet blir det samme, men at du naturligvis får mange flere forskjellige smaker og opplevelser om du går for full pakke.

Mat på nyt: Minigulerot med rømmekrem, minibrød, makrell, vaffel med ostekrem og bringebær. Foto: GBD

Ellers fremhever folkene bak Nyt sin lidenskap for lokale råvarer, spesielt urter og grønnsaker fra egen hage. Selvdyrkede minigulerøtter ble servert i en av to appetittvekkere, og den nord-norske seiersløken (ramsløk) dukket opp senere i et måltid som var godt avstemt og pent balansert. Ja, det ble nesten for mykt og behagelig, slik at vi savnet det siste lille piffet (noen saltkorn) som hadde hevet noen av rettene opp på et enda høyere nivå.

Originale, morsomme glass og gode viner på Restaurant Nyt. Foto: UD

Vinkartet er forholdsvis innholdsrikt og greit priset, og viser ikke minst vilje til å velge viner man ønsker å vise frem (fra forskjellige importører), i stedet for å knytte seg til kun én importør og dermed miste muligheten til økt mangfold. Restaunrantsjefen hadde også solid bakgrunnsinfo og kunnskap om vinene som han hadde satt til den valgte menyen. Da vi ba om å få slippe øl til en av rettene stilte han opp med solide Trimbach Cuvée Frederic Emile 2009 som erstatning! Vinpakken satt som et skudd til menyen, med produsenter som Schloss Vollrads, Trimbach, Pieropan, Odfjell, Weingut Geil og Finca Antigua representert blant det som ble skjenket i glassene.

Det er som nevnt høyt nivå over både maten og presentasjonen av denne på Nyt. Vi ble passende mette av vår femretter, men det skyldes nok delvis at både en ren potetrett og en rett med to stykker «minibrød» (smakte utrolig godt) utgjorde to av de fem rettene. Noen vil muligens føle at det ikke gir full valuta for pengene.

Mat/meny: 14, Vin: 12, Service: 8, Lokale/miljø: 7, Prisnivå: 7.
Totalt 48 poeng.

HARSTAD

De 4 Roser, Harstad
(49 av 70 poeng)

Adresse: Torvet 7B. Telefon: 77 01 27 50
Webside: www.de4roser.com

Det går ikke an å besøke Harstad uten å stikke innom De 4 Roser, enten for en rask lunsj i den uhøytidelige kaferestauranten i 1.etasje hvor det bl.a. serveres steingod fish and chips, eller ta en kveld i 2.etasjen hvor man byr på gourmetmat på høyt nivå.

Stor og innholdsrik vinkjeller som avdekker eiernes store interesse for gode smaker, gjør også en visitt dit ekstra attraktiv.

De 4 Roser ble etablert i Harstad i 1996, og kom til dagens plass i Bertheusgården i 2003. De to gründerne har også hatt et stunt i Tromsø, som jeg personlig oppfattet som minst like bra, noe kåringen som Tromsøs beste restaurant i 2016 av lokalavisen iTromsø bekreftet. Men denne ble dessverre nedlagt like etter.

I Harstad holder de imidlertid fokus og kvalitetsnivå som få i Nord-Norge kan oppvise. Menyen er stram og gjennomtenkt, med kun to-tre forretter og ditto hovedretter. Spennvidden bekreftes av at jeg har spist både hval, and, kveite og lam der, delikat presentert og med kreativt og smakfullt tilbehør.

Vinkjelleren er nevnt. Den gir mulighet for å kjøpe flasker i gode årganger av topprodusenter, men gjør også at vinsjefen kan sette sammen en spennende vinpakke, noe han naturligvis gjør.

Mat/meny: 14, Vin: 15 Service: 8, Lokale/miljø: 6, Prisnivå: 6.
Totalt 49 av 70 poeng.

KRISTIANSUND

Bryggekanten Brasserie, Kristiansund
(40 av 70 poeng)

Adresse: Storkaia 1. Telefon: 71 67 61 60
Webside: http://www.fireb.no/brasserie-og-bar

Bedre beliggenhet for et restaurantlokale i Nordmøres hovedstad finner du ikke. På kaia, ikke langt fra den berømte Sundbåten; og hvis du sitter i 2.etasjen med utsikt til byens unike havn mellom de fire» landene» (Nordlandet, Gomalandet, Kirklandet og Innlandet), blir det ikke annet enn magisk når småbåter, ferjer eller Hurtigruten passerer forbi i løpet av måltidet.

Store vinduer gjør at du nesten får følelsen av selv å være med på en seilas på sundet mellom de fire hovedbydelene. Når du i tillegg blir tatt i mot som en gammel venn når du og selskapet ditt ankommer, og din servitør i løpet av kvelden er umerkelig til stede hele tiden, og også er lettbedt hvis du spør om spesialbehandling, må du bare trives.

Maten er naturlig nok – og heldigvis – preget av godt tilfang på sjømat og vilt fra lokale leverandører. Blåskjell, klippfisk og hjort er kanskje ikke spesielt originalt på et norsk menykart, men det er akkurat det du forventer å få servert på et sted på Bryggekanten. Og så lenge kjøkkenet klarer å levere det med sin egen vri og smått originalt tilbehør, blir resultatet bra.

At vi som avslutning fikk smake verdens beste ost – Kraftkar – fra nordmørsysteriet Tingvollost, gjorde besøket i Kristiansund ekstra minneverdig.

Mat/meny: 10, Vin: 10, Service: 7, Lokale/miljø: 7, Prisnivå: 6.
Totalt: 40 av 70 poeng.

OSLO

Restaurant Kontrast, Oslo
(58 av 70 poeng
)

Adresse: Maridalsveien 15a. Telefon: +47 21 60 01 01
Webside: www.restaurant-kontrast.no

Det har gått store ord om Kontrast, og kjøkkenet leverer gjennomgående så det holder kan vi konstantere etter vårt første besøk på det som omtales som en av Norges fem beste restauranter. Michelin-stjernen de fikk i 2016 er altså vel fortjent.

Det er folksomt på kjøkkenet ved Kontrast, der svenske Mikael Svensson styrer med stødig hånd. Foto: UD

Selv kaller de seg en moderne skandinavisk gastro bistro, og det kortreiste og det nordiske skinner godt gjennom i de forskjellige rettene som serveres.

Kontrast er realisering av restaurantdrømmen til den svenske mesterkokken Mikael Svensson, oppvokst blant små gårdsbruk og i øppna landskap i Skåne. Her i Norge var han først 11 år ved Le Canard før han tok et utenlandsopphold hos de to spanske stjernene Quique Dacosta (Alicante) og Martin Berasetegui (San Sebastian). Før Kontrast-åpningen rakk han også å være innom Madu ved Grims Grenka og Tjuvholmen Sjømagasin, begge i Oslo.

Vi ankommer Kontrast i nærheten av Mathallen i Oslo en torsdagskveld i september. Ute er det grått og regn, men likevel har restauranten overraskende godt med plass inne i det noe  langstrakte lokalet, formet som en stor L med hoveddelen nederst, der gjestene har nærvær og utsikt til det tett befolkede kjøkkenet, et urtehageskap og en vegg med vinhyller bak glass. I et lite chambre separee ved inngangsdøra har noen forretningsfolk det hyggelig, lenger inn i det noe mørke, avmålte lokalet er det en spredt blanding av forventningsfulle gjester.

Røft og effektivt kan være en passende beskrivelse av lokalet og inventaret ved Kontrast. Foto: UD

Vårt bord er i den lange «gangen» langs serveringsdisken, der vi får litt ventetid før vann, vin og de første små smaksbombene kommer på bordet. Den bruker vi til å studere omgivelsene, og kan være enig i at noe i lokalet kan beskrives som bistroaktig, både av innredning og bord og stoler som er nesten kontoreffektive i sin rene rene stil, med en blanding av sort og mørkt tre.

Men det er gjort med stil, selv om man ikke helt har klart å kamuflere de mange store tekniske installasjonene (rør) som fyller takflatene. I løpet av kvelden opplever vi også at toalettene kanskje ikke har kapasitet til fullsatt restaurant. Der ble det tilløp til kø, spesielt når en av gjestene brukte avlukket til en høylytt telefonsamtale.

Men heldigvis er det mat og drikke som står i fokus. Og det er lokalt og sesongbasert, det som serveres på tallerkene. Underveis gjennom den 10 retter «store» menyen (stor i anførsel fordi rettene ikke er omfangsrike), er vi innom leveranser fra Korsvold gård, Holte gård, Eiker gårdsysteri og Skott gård, med tillegg av bringebær fra Lars Arne og Ragnar og nyper fra Bygdøy.

Svenssons prosjekt handler om å servere mat i verdensklasse basert på organisk dyrkede ingredienser og kjøtt fra frittgående eller ville dyr. Han vil gjerne vise frem hvem det er som gjør en etisk flott jobb med råvarene som leveres Kontrast, derfor navngis leverandørene.

Starten er med tre små tygg, det første må vi lete frem i en kurv med små steiner som ser ut som et fuglereir i fjæra. Et enda mindre reir er nøstet sammen for å holde på en vakteleggplomme. Vi satser på at det er det vi skal spise.

Kreativt er reaksjonen rundt bordet, et ord vi kommer til å bruke flere ganger utover i måltidet som egentlig starter med råreker med erter (fra Korsvold!) og pepperrot. Deretter små skiver rabarbramarinert makrell overstrødd med fryst kjernemelk. Kreativt igjen, men kanskje ikke så godt som vi hadde forventet og ønsket oss.

Bedre tomatutnyttelse enn det Kontrast leverte med denne retten har jeg sjelden opplevd. Foto: UD

Det var derimot de skåldede tomatene med tunbalderbrå (en liten grønn viltvoksende plante ofte sett på som ugress) og tagetes (fløyelsblomst). Hvem kunne tro at små tomater kan smake så godt! Her var alt teknisk fullkomment. Det samme må vi si om retten med squash og kaviar av finsk opprinnelse. Det er morsomt å se hvor mye nordiske kokker får ut av grønnsaker som agurk og squash for tiden.

Midtveis i måltidet, etter å ha fått servert både spennende og treffende drikkekombinasjoner til (på Kontrast går det i mye naturvin, men også øl, cider og annet fermentert drikke) enda mer fra naturens spiskammer, begynner vi å savne noe skikkelig å tygge på.

Det har vært mye vegetalt. Godt, sunt og i hvert fall et syn for øyet og i de fleste tilfellene også en glede for ganen. Men vi savner noe mer komplekst og mettende, noe grillet and (fra Holte gård) skulle ha bøtet på, men som blir hengende litt mellom alt. Også blinien på griseblod er original, men ikke spektakulær. Dessertene veier ikke opp for savnet av den helt fenomenale hovedretten som du kunne ha smattet på i dagene etter restaurantbesøket.

Squash, sammen med agurk, er blitt vedig populært i det nye nordiske kjøkkenet. Også på Kontrast. Foto: UD

Kontrast leverer kreasjoner som er løst helt fullkomment rent teknisk. De er lekkert dandert også, men noen av dem blir mer for øyet enn for magen. Faktisk savner vi kontrastene i det som serveres. Den finnes i spranget mellom de ti rettene på den største menyen («Store kontraster» til 1450 kroner), men ikke i hver enkelt rett. Men vi ble imponert over både kunnskapen og presentasjonen fra vinkelneren, som var overbevisende i sitt valg av viner. Selv om noen i selskapet var skeptisk til de drikkevalg som ikke var vin. Dem om det.

2700 kroner per per totalt var en høy nok pris for kveldens opplevelser.

Mat/meny: 18, Vin: 17, Service: 9, Lokale/miljø: 7, Prisnivå: 7.
Totalt 58 poeng.

Le Benjamin, Oslo
(46 av 70 poeng)

Adresse: Søndre gate 6. Telefon: 22 35 79 44
Webadresse: www.lebenjamin.no

Da ekteparet (han kokk, hun servitør) fikk sønnen Benjamin startet de like godt opp egen restaurant og kalte den Le Benjamin. Siden har de ikke sett seg tilbake.

Den franske inspirasjonen er tydelig. Dette er en fransk bistro slik vi alle drømmer om at den skal være. Hjemmekoselig, smått rustikk, stort tempo, men likevel avslappet stil.

Og fullt fokus på topp råvarer som ikke skal besudles på noen måte med fransk arroganse. Her blir alle detaljer tatt vare på til det fulle.

Og du oppdager umiddelbart at alle som jobber der kan sitt håndverk, og at det utføres som stor glede om omsorg for gjestene. Ved ett besøk hadde vi en servitørlærling som var så flink at vi måtte fortelle innehaversken at vedkommende burde ansettes umiddelbart!

Gryterettene og langtidsbrasert kjøtt må du ikke gå glipp av ved et besøk hos Le Benjamin, men deres tartar er også minnerik, som mange av sjømatrettene også er. Og er du begeistret for franske oster, så finner dem dem her, gjerne i perfekt modningsgrad. Da er det bare å finstudere den relativt omfangsrike vinlista for passende vinfølge til.

Mat/meny: 12, Vin: 13, Service: 8, Lokale/miljø: 6, Prisnivå: 7.
Totalt 46 av 70 poeng.

Kolonialen, Oslo
(42 av 70 poeng)

Adresse: Sofies gate 16A. Telefon: 901 15 098
Webside: http://www.kolonialenbislett.no/

En liten perle på Bislett, der finske Pontus Dahlstrøm med bakgrunn fra bl.a. Moestue (vinimportselskap) og Michelin-stjernerestauranten Maaemo sammen med trønderske Michael Minervini (Frati-gruppen) er gründere.

Et knøttlite og ganske støyende lokale, vegg i vegg med Oslos mest spennende lampebutikk. Det er nesten som butikkens utvalg og interiør glir over i restaurantlokalet – eller omvendt. Det er både hyggelig og spennende å spise/drikke på Kolonialen, om du får plass.

Det er lun atmosfære og god stemning, og det er lett å føle at alle som jobber der tror på konseptet og gir jernet for at gjestene skal trives. Og det gjør du, om du synes det er OK med nærhet til nabobordet, og du er ute etter smakfulle, originale småretter i kombinasjon med spennende vin som du kan få by the glass.

Dobbelt så mange forretter som hovedretter indikerer at du gjerne kan prøve flere ting, og det bør du, for det er kanskje i forrettene de beste opplevelsene kan ligge. Gode oster blir også tilbudt.

Mat/meny: 11, Vin: 12; Service: 6 Lokale/miljø: 6, prisnivå: 7.
Totalt: 42 av 70 poeng.

TRONDHEIM

 

Restaurant Fagn (63 av 70 poeng)

Adresse: Ørjaveita 4. Telefon: +47 458 44 996
Webside: www.fagn.no

Noe helt eksepsjonelt er i ferd med å skje på mat- og drikkefronten i den trønderske hovedstaden. Ikke bare en, men hele tre restauranter i Trondheim leverer nå mat- og drikkeopplevelser på et så høyt nivå at de bør være aktuelle for Michelin-stjerne(r): Røst, Credo og Fagn.

Sistnevnte er nyåpnet i de tidligere Credo-lokalene i Ørjaveita 4, og bare noen uker etter åpning er Fagn blitt den store snakkis’en på byen. «Verdensklasse», skriver en gjest i en anmeldelse på Facebook. «En av de tre beste jeg har spist på, og jeg har besøkt over 40 Michelin-restauranter», slo en av byens mesterkokker fast.

Nåviks store drøm
Det er åpent kjøkken på Fagn, og du kan derfor følge med på et kokketeam som helt tydelig elsker det de holder på med. Foto: UD

Bak Fagn står i første rekke kokkelandslagets Jonas A. Nåvik og sommelier Stian B. Olsen. Sammen har de håndplukket et team av fremadstormende kokker og servitører. Nåvik styrer kjøkkenet med fast hånd. Han er i ferd med å oppfylle sin store drøm nå. Det er litt i den nye nordiske stilen, men samtidig både tilbakeskuende, originalt, kreativt, grensesprengende, lekent, smakfullt, dekorativt, overraskende og ikke minst – veldig godt!

To Rom og Kjøkken holder koken:

Fagn-temaet hatt tatt flere grep i de tidligere Credo-lokalene som gjør at stedet fremstår som nytt og annerledes. Det var nok også viktig, for at ikke gammel historie skulle ligge igjen i veggene. I 1.etasjen er inngangsdøra mot Ørjaveita stengt igjen og vinduene tildekket med mørke, myke gardiner. En lys bruntone går igjen på vegger og gulv, og gir en intim, rolig, behagelig atmosfære. Besøkende må nå komme inn fra Credo-veita og gå opp trappa til bistroen i 2.etasjen som også er betydelig bygget om og endret. Der er det nå restaurant og lunsj/middag fra 12 til 19.00 og vin og cocktailbar til 01.00.

Te i isskulptur!
En isskulptur ventet på oss da vi ankom bordet. Inne i sylinderformede hull fant vi første rett… Foto: UD

Oppe blir du tilbudt et glass mens du venter på å bli hentet av hovmester som følger deg ned til ditt bestilte bord, ferdigdekorert og pent dekket. Der ble vi møtt av en isskulptur som viste seg å være første rett. Med to sugerør skulle vi suge opp drageperlete som var fylt inn i to sylinderhull i skulpturen. To små smakfulle poteter fulgte med. Deretter kom det små tygg på rekke og rad, som kuskjell med stikkelsbær, østers med pepperrotkrem, sjalottløk og strandrose. Urter og vekster fra Midt-Norge er sammen med de lokalt hentet råvarene en viktig del av sammensetningen av måltidet. Har vel aldri spist så mye urteblad og små blomster i løpet av en kveld. Men det fungerte utmerket!

Tørrfiskbollene hang fast på et torskeskjelett. Foto: UD

Presentasjonen er i likhet med maten makeløs. Det er borret hull i steiner som kommer varme på bordet med rettene inni. Eller maten kommer i håndlagede fat og keramikkskåler. Tørrfiskboller ble servert spiddet på beinene i en torskeryggrad. En liten kjemitime ble det også tid til i løpet av kvelden, men ikke mer enn at det begeistret gjestene.

20-retters inspirasjonsmeny
Litt kjemi ved bordet bød Jonas A. Nåvik (t.v.) på, men det ble ikke overdrevet. Foto: UD

Fagn vil helst at gjestene går løs på den tyve retter store «inspirasjonsmenyen», men det er også mulig å kuttene svingene og gå for noe mindre, helt ned til en «normal» femretter. Men alle med sans for gode smaker og store matopplevelser bør ta den helt ut og søke for den fullkomne inspirasjon – tyveretteren!

Da får du sjøkreps yuba med misomajones som en flaggstang ut av en fjærestein. Eller steamet piggvar på en seng av epler, blåskjellkraft, estragon, persille, havrerug og trøffeltang. Noe av det beste jeg har smakt, ever! Nevnes må også den lille rundballen med andelever i epleeddik dekket av brent purreløk. En eksplosjon! Jeg skjønner at en av kokkene som kommer bortom bordet med en av rettene røper at han av og til får gåsehud mens han jobber med maten. Vi gjestene har det nesten hele tiden…

Fagn serverer til tider mat og smaker som ikke har vært presentert tidligere her i byen. Noe er så godt, men så lite, at du nesten føler at noen forsøker å erte deg, for du kunne ha ønsket så mye mer av nettopp den eller den smaken. Men med 10-15 retter igjen av måltidet vet nok kokkene på Fagn best hva som fungerer for gjestene.

Tre av de tyve rettene vi fikk servert ved Fagn. Kunstverk både for øyet og for ganen. Foto: UD
Viner i toppklasse

Allerede midtveis i måltidet opplever du også at det ikke bare er kokkene som søker kombinasjoner på toppnivå. Også på vinsiden er det høyt nivå. Å starte med champagne er naturlig på de fleste gode spisesteder, men derfra går det faktisk oppover. Drikkepakken holder seg i Frankrike og Italia, med en rask og treffende avstikker til Jerez i Spania når borddamen røpet at hun ikke ville ha øl til en av rettene. Ellers passet de valgte Austmann-ølene fortreffelig til de to rettene hvor øl var valgt som drikke.

Bruk av Coravin-systemet gjør at Fagn kan servere superviner by the glass. Foto: UD

Bruk av Coravin-systemet gjør at Fagn kan, og ønsker, å servere utvalgte kostbare viner i løpet av taffelet. Både Burgund-vinen Matrot Puligny-Montrachet Les Combettes 1er Cru 2007 (ikke tilgjengelig på Polet) var strålende, og Guigals Côte Rôtie Brune et Blonde 2011 (kr. 925,- for 2009-årgangen på Polet) er en vin alle bør oppleve å få oppleve å smake på en gang i livet. Her kom den til to forskjellige retter av and. Totalt var vi innom ti forskjellige viner/øl før kvelden var omme.

Ost med fermentert sopp

Det hadde vært mulig å nevne alle de tyve rettene. Bare noen få av dem har forbedringspotensial, for Jonas Nåvik har nok finpusset disse i mange år allerede, som kokk på topprestauranter i utlandet (bl.a. Chicago) eller ved Engø gård og ved sine sagnomsuste Home Dining-kvelder her i Trondheim.

Etter en avslutning som omfattet bl.a. Munkeby-ost med fermentert sort trompetsopp, Mjødurt-is med hyllebær og diverse smaker med blåbærkompott og bourbonkrem, kom et «hjortegevir» på bordet med masse gode sjokoladesmaker hengende på før hovmesteren brygget utsøkt kaffe ved bordet.

Dogbag til neste dags frokost

Regningen kom på 2400 kroner per person for full mat- og drikkepakke. Det var det verdt, og det var med et lykkelig smil om munnen vi klatret ned trappen igjen fra 2.etasjen, medbringende en «dogbag» inneholdende nybakt rugbrød og hjemmelaget ripsgele som Nåvik & Co ba oss nyte til frokost neste dag.

Den bratte trappen ned og ut til hverdagen igjen er kanskje den eneste utfordringen Fagn har på sin vei mot stjernehimmelen, for det er ikke helt enkelt for alle å komme verken opp eller ned til Fagn.

Men uansett klatreferdigheter eller ikke:
En stjerne er født, og den holder til i Trondheim!

Mat/meny: 19, Vin: 18, Service: 10, Lokale/miljø: 8, Prisnivå: 8.
Totalt 63 poeng.

Restaurant Credo, Trondheim
(60 av 70 poeng)

Adresse: Ladeveien 9 (Lilleby), 7066 Trondheim
Telefon: +47 954 37 028
Webside: www.restaurantcredo.no
Mail: credo@restaurantcredo.no

Først litt facts: Credo-navnet er en viktig del av nyere trøndersk og norsk restauranthistorie. Første utgave av Credo åpnet i Ørjaveita midt inne i sentrum av Trondheim høsten 1998. Drivere og eiere var kokken Heidi Bjerkan, barmannen Tor Schjølberg og vinkelneren Carl Birger (Calle) Fegth.

Tilbudet de skapte gjennom en løs i snippen gourmetrestaurant på høyt nivå i førsteetasjen og musikalsk og rocka bar i 2.etasjen, lokket både trøndere og tilreisende gjester til restauranthuset. Credo ble «Årets restaurant» i Trondheim år etter år etter år, og internasjonale winemaker-stjerner kom til byen for å presentere sine viner til maten som Heidi Bjerkan skapte. Selv ble hun etter hvert nærmest headhuntet, etter det ryktene sier av dronningen selv, til det kongelige slott som kjøkkensjef.

Credo i Ørjaveita stengte dørene i slutten av juni 2017, og gjenoppsto i en tidligere maskinhall på industriområdet Lilleby 2,8 kilometer lenger øst i Trondheim i februar 2018, i en bydel som er under storstilt utbygging av boliger og kontorlokaler.

Råvarene vises frem og potetlefsene stekes oppe i 2-etasje. Foto: UD

Kontrasten fra «gamle» til «nye» Credo kunne ikke vært større. Heidi Bjerkan er den eneste av de opprinnelige gründerne som fortsatt er med, og i tett samarbeid med bydelsutvikler Veidekke har hun skapt et restaurantlokale som er helt unikt, ikke bare i Norge, men også i internasjonal sammenheng. På totalt 800 kvadratmeter over to etasjer, med skikkelig høyt under taket, stiger vi inn i en toppmoderne matkatedral som rommer de to restaurantkonseptene Credo (gourmet) og Jossa Mat og Drikke, et rustikt alternativ.

Men lokalene på Lilleby er også så mye, mye mer. Det er grønnsakhager, kjøttmodningsrom, produksjonskjøkken, vinkjeller, bakeri, konsertlokale og kunstgalleri. Ved åpningen er det malerier av den nye, store trønderske kunstnerstjernen Sverre Koren Bjertnæs som gir ekstra liv og farge til lokalene.

Konseptet til «nye» Credo er å være en råvaredrevet restaurant. For Heidi Bjerkan er det bøndene og produsentene som er de store stjernene, og det får publikum merke straks de er tatt imot innenfor inngangsdøra, der en bardisk er et naturlig skille mellom Credo til venstre og Jossa til høyre. Før man får plass ved matbordet, skal man nemlig opp i andre etasje og der enten møte personlig eller få informasjon om samarbeidspartnerne til Credo, enten det er gårdbrukere, en landsbruksskole, et hagelag, kamskjelldykkere, kråkebolleplukkere eller griseoppdrettere. «Fra vann og jord til fat og bord» kan være en god beskrivelse på tankegangen bak nye Credo.

Moderne nordisk mat med sterke røtter i tradisjonelle tilberedningsmetoder kan være en måte å beskrive Credo-serveringene på. Etter å ha fått se noen av råvarene vi skal få servert utover i det 22 retters mangfoldige måltidet, og fått historiene om noen av leverandørene, blir vi anrettet i en sittegruppe hvor vann og champagne kjapt kommer i glassene. På bordet foran oss ligger utgaver av Credo-avisa fremme.

Appetittvekkere servert i 2.etasjen: Fermentert minigulrot, rakfisk på gorokjeks og knivskejll og kråkeboller. Foto: UD

Nå får vi raskt oppleve Credos største utfordring, å matche retter og drikke på en slik måte at det både føles naturlig, samtidig som vi opplever at det er en god symbiose til stede. Det synes vi ikke det var mellom den friske og smakfulle franske musserende vi hadde fått i glassene og de tre fermenterte norske grønnsakene som åpnet kveldens matreise.

Fermentering er meget i vinden for tiden, men personlig synes jeg ikke alltid at resultatet vi får servert på fatene er like vellykket. Det handler ofte om ikke å ta det for langt. Før matlaging ble industrialisert var denne eldgamle konserveringsmetoden av mat og drikke  en viktig del av kosten over hele kloden. For fermentering handler i hovedsak om å gjøre det beste ut av maten, når råvarene har aller mest å by på.

Terte med blåskjell – Mmmm… nydelig! Foto: UD

En fermentert minigulrot, en kålrotbit med hylleblomst og knutekål skulle sikkert signalisere og være starten på den røde tråden i måltidet; tradisjoner tatt godt vare på. Men det ble verken spennende eller spesielt smakfullt, og i hvert fall ingen match mot champagnen. Vi savnet avtrykket en vellykket fermentering skal tilføre eller sette på råvaren.

Heldigvis løftet nivået seg himmelhøyt allerede ved de to neste appetittvekkerne, terte med blåskjell og goro (!) med gravet røye. Smaksbomber! Knivskjellet med bl.a. pære som så fulgte var mer anonymt (hvor var sjøsmaken?),  før kråkeboller med tindved (!) og østers med agurk og dillolje igjen satte nivået. Og nå var vi og smaksløkene blitt tirret nok gjennom de første åtte munnfullene til at vertskapet syntes det var på tide å hente oss ned til selve spisesalen.

«Nye» Credo rommer rundt 30 gjester som får sitte spredt i et luftig, tøft og tiltalende lokale med full utsikt til et grønt og lekkert, åpent kjøkken hvor et ungdommelige personale jobber under kyndig ledelse av Heidi selv. Lokalet er røft og enkelt innredet, med peis og graffitivegger, langt unna hvite duker, for å si det sånn…

Potetlefse, rømme og smør, på råarer hentet fra lokale bønder. Foto: UD

Vi hadde varslet at vi ønsket oss drikkepakken, så en spansk cava, Equilibri Natural Funambul Brut Nature Reserva (kr. 159,90 på Vinmonopolet) ble skjenket i glassene, mens potetlefsene vi hadde sett bli stekt oppe i 2.etasjen kom på bordet, sammen med smør og rømme fra Fannremsgården, en av de samarbeidende gårdene. En velsmakende svinenakkeskinke fulgte med og vi følte oss litt hensatt til «gamle» Credo hvor samme rett også var på menyen. Traust kan man gjerne si, men absolutt  innenfor konseptet, og som nevnt – godt var det.

Biodynamiske Meinklang Gaupert Pinot Gris 2016 (kr. 251,00 på Polet) var neste vinservering, en spontangjæret tilnærmet «naturvin» fra gjengrodde vinmarker i Burgenland (Østerrike). Den gikk aldeles utmerket til rakfisk i akevittsaus som smakte hakket mer enn fortreffelig, selv om julesesongen for lengst var tilbakelagt. Tilbehøret var surdeigsbrød på korn fra Steinkjer. Den lokale matreisen gikk altså stilsikkert videre.

Slik har du garantert ikke fått servert rogn fra skrei tidlgere. Credo har tatt rogn til et høyere nivå. Foto: UD

Så sto to skreiretter for tur. Først selve fileten, helt perfekt tilberedt, med spinat, fritert skinn, reddik og sjy av røkte fiskebein til. Deretter rogn som egen rett, med fløte, dill og reddik – sistnevnte i litt for store biter som gjorde at de holdt på å ta nuven av rogn som jeg aldri har smakt bedre tilberedt. Drikkefølge til var Château de la Gravelle Gorges Muscadet Sèvre et Maine 2013 (kr. 184,90 på Polet). I utgangspunktet en utmerket sjømatvin, men her tok den litt overhånd mot det fint avstemte fiskestykket og sammen med reddiken sørget den også for vel mye bitre aromaer mot rognen.

Sverre Koren Bjertnæs er første kunstner ut i lokalene til Credo på Lilleby. Dette bildet er et skikkelig blikkfang i spisesalen til nye Credo. Foto: UD

Vi begynte å bli bra avstemt selv nå, og benyttet en liten pause til å øyeutforske lokalet. Et gedigent (i størrelse!) maleri av før nevnte Sverre Koren Bjertnæs dekker nesten en hel vegg, og er et herlig kontaktsøkende blikkfang. Bak oss hadde vi store panoramavinduer med utsikt mot tettsittende, ny blokkbebyggelse, så det ble til at vi fulgte aktiviteten på det friske, fargerike grønne kjøkkenet. Vi tar oss i å undre på om det er en skjult kleskode ute og går i de ulike forkle som bæres av de ansatte, hvite, rosa, grå og grønne, og tror absolutt at det er bevisst når sjefen sjøl, Heidi, kommer og hilser på ved bordet i sitt brune «sjefsforkle». Hun tilbakeviser vår forkle speklasjon og sier at alle velger farge etter eget ønske og humør for dagen. Vi vender tilbake til det vi har på bordet og synes det er morsomt at rettene serveres på gamle 70-tallsfat, selv om det er i ferd med å bli for mye steintøy og keramikk rundt om på restaurantene for tiden. Bestikket er tidløse Skaugum fra Geilo Jernvarefabrikk. Mer ekte norsk blir det ikke!

Smørstekt sjøkreps. Foto: UD

Nå er vi klare for et nytt høydepunkt, verdens beste trønderske sjømatråvare – smørstekt sjøkrepshale. Blant tilbehøret er sjøtrøffelmajo, laget av en tangtype som finnes langs kysten vår, og som riktig tilberedt gir assosiasjoner til ekte trøffel.  Deretter kom hode og klør av samme sjøkreps på bordet, men det ble det mest griseri og lite mat ut av. Vinen til var slovenske (!) Marjan Simcic Chardonnay 2016 (kr. 214,90 på Vinmonopolet) og vi begynte for alvor å ønske oss noe fra ett av de klassiske vinlandene. Hva om vi hadde blitt beæret med en god burgunder til den fenomenale sjøkrepsen? Det er ikke alltid lurt å eksperimentere for mye med vinkombinasjonene heller!

Matreisen fortsatte med lokalprodusert ferskost til reinsdyrtunge og reinsdyrhjerte, akkompagnert av tyttebær og granskuddolje. Deretter grovskåret tartar av kjøtt fra en syv år gammel melkeku fra Orkdal, med karse, reddikblomst og margbeinreduksjon. Og så ble vi servert blå (!) flamingosopp dyrket i Verdal, med sjy og fritert kyllingskinn til. Der og da ble savnet vi hadde følt underveis etter ett saltkorn eller to her og der enda sterkere, for selv om råvarene var helt topp og presentasjon og tilberedning uten lyte, manglet den siste lille piffen, den lille detaljen som løfter en smak fra godt til fenomenalt.

Til alle disse tre rettene hadde vi i glassene fått Testalonga Baby Bandito Chin Up (kr. 219,90 på Vinmonopolet) fra Swartland i Sør-Afrika, laget på cinsau(l)t-druer, men servert en tanke for varm og ikke helt toppmatch mot maten heller, etter vår mening. Vi har hørt i etterkant at noen hadde fått Beaujolais til de samme rettene  noen dager senere, og at det hadde fungert utmerket.

Blodpudding, tyttebær og surdeigsflatbrød på korn fra Steinkjer. Foto: UD

Ett nytt tilbakeblikk på den siste tiden ved «gamle» Credo fulgte så, blodpudding servert på surdeigsflatbrød med tyttebær i portvin til.  Deretter kom den gamle kua tilbake, nå i form av kubiff med grillet selleri og gressløkolje som tilbehør. Dessverre var det blitt for mye olje på fatet, biffen som dessuten hadde litt for mye tyggemotstand svømte nærmest, og samme vin til disse rettene – Il Civettaio Montecucco Sangiovese 2013 (kr. 195,00 på Vinmonopolet) – var heller ikke med på å heve opplevelsen.

Nå trengte vi en oppkvikker. Den kom i form av en kirsebærsorbet med fermentert kirsebærsaft og smellpops. Så var vi over på dessertrunden, og kveldens beste vin kom i glassene, Château Suduiraut Lions de Suduirayt Sauternes 2010 (kr. 248,50 for halvflaske på Vinmonopolet). Utrolig hva en vellykket edelråtevin kan gjøre for stemningen rundt bordet.

Ferskmelkis med karamellsaus ble en deilig avslutning. Foto: UD

Det la ikke noen demper på avslutningen at vi fikk en runde deilige søtsaker til heller. Det smakte aldeles utmerket med  ferskmelkis med karamellsaus og kaffecrumble, laurbærolje, lakris og tangsøl. Som avslutning på kvelden ønsket vi oss en god espresso, men måtte ta til takke med Credo-traktet kaffe, godsmak på den også.

Konklusjonen: Jo, Credo kan bli det mattempelet vi har trodd og håpet Heidi var i ferd med å skape på Lilleby. Hun er ikke helt i mål ennå, og hun og teamet skal vite at konkurransen i Trondheim nå er tøffere enn den noen gang var da «gamle» Credo eksisterte. Da gjelder det å ha knallhardt fokus mot målet et sted der fremme, med dedikerte og engasjerte medarbeidere rundt seg og med seg. Med lokalene hun nå regjerer over ligger alt til rette for at Michelin-inspektørene for en gangs skyld tar turen til Trondheim for å sjekke det trønderske restaurantnivået, for dette restauranthuset vil det garantert bli snakket om verden over. Kanskje drysses det etter hvert en stjerne eller to ned over Trondheim også en gang i fremtiden, om absolutt alt bli skjerpet og finpusset til det maksimale. Om det blir Credo eller noen av konkurrentene som når stjernehimmelen først gjenstår å se…

P.S. Vi sjekket vinlisten som lå fremme i 2.etasje på «nye» Credo. Den inneholdt kun rundt 60 viner og var ikke så alt for interessant. Det stemte liksom ikke at den fortjente en finaleplass i konkurransen om Norges beste vinliste (kåres i april). Så viste det seg at vinlageret fra «gamle» Credo ikke var flyttet over ennå, for vinkjelleren der var ikke ferdigmontert. Men jeg fikk se den egentlige vinlisten, og det kan jeg love dere – der vil du finne mange godbiter. Ikke bare en omfangsrik samling  av supre riesling-viner, men mye godt gammelt og klassisk. Da blir kanskje også vinmenyen oppgradert, det synes jeg den bør bli.

Mat/meny: 17, vinliste/vinmeny: 16 (ut fra hva som finnes i kjelleren), service: 9, lokale/miljø: 10, prisnivå: 8
Totalt: 60 av 70 poeng
(Credo ble testet mars 201)

Røst Teaterbistro, Trondheim
(54 av 70 poeng)


Adresse: Trøndelag Teater, Prinsens gate 20.
Telefon:  406 95 111

Webside: www.rostbistro.no

Uten tvil Trondheims mest ambisiøse restaurantkonsept akkurat nå (juni 2017). Den tidligere teatersalongen ved ærverdige Trøndelag Teater er arena for eksperimentering med stødige kokkehender. Å få akkar servert som en av de beste smaksopplevelser noensinne krever både fagkunnskap og evne til å gå nye veier.

Slik er det med mye av det som serveres ved Røst, fra potetkaker til reinsdyrhjerte. Reisen byr på spenstige sprang og overraskende landinger, men det blir en kulinarisk nytelse av dimensjoner.

På drikkefronten famlet man noe i starten, med både øl og naturviner som ikke helt fant matens rytme, men ved siste besøk satt vinpakken nesten som et skudd, og vinlisten begynte å bli mer interessant, men fortsatt ikke bred nok.

Lokale og dekorasjon må også nevnes. Den gamle stilige teatersalongen er nærmest perfekt for en gourmetrestaurant på toppnivå, men det er intet skuespill som foregår på kjøkkenet her. Selv utfordringen med at selve scenen står igjen og tar mye av arealet har man klart å takle på brukbart vis.

Mat/meny: 18, Vin: 12, Service: 8, Lokale/miljø: 9, Prisnivå: 7
Totalt 54 av 70 poeng.

 

To Rom og Kjøkken, Trondheim
(52 av 70 poeng)

Adresse: Carl Johans gate 5, 7010 Trondheim.
Telefon: +47 73 56 89 00
Webside: www.toromogkjokken.no

To Rom og Kjøkken har holdt et imponerende og stabilt høyt nivå på både mat- og drikkesiden i alle de over ti årene som er gått siden Bølgen & Moi ga opp Trondheim og trioen Roar Hildonen, Alexander Hildrum Skjefte og Ole Erik Holmen-Løkken etablerte seg i de fraflyttede lokalene i Carl Johans gate i Trondheim.

Carl Johans gate 5 er et fint sted å starte for kokker og servitører som vil lære hva bransjen krever av hver enkelt på en god måte. Foto: UD

Konseptet har vært tro mot målet om å drive et franskinspirert brasseri basert på nærheten til flotte norske råvarer, ikke minst sjøkreps, kamskjell og reinsdyr, samt kortreist fisk i mange varianter, fra til dels lite brukte arter som lysing og skate til klassikerne torsk og kveite. Det har ikke vært ekstremt kreativt i retning ny nordisk eksperimentering eller grensesprengende med mye kjemi og slikt ved grytene, men kjøkkenet på To Rom har likevel levert så bra at både utenlandske mesterkokker (som Gordon Ramsey) og internasjonale magasiner har holdt frem To Rom og Kjøkken som eksempler på steder man bare må oppsøke på besøk i Norge/Trondheim.

Rosen og skrytet er absolutt fortjent, for er det noe som har preget dette restauranthuset fra dag én, så er det profesjonalitet, suveren service og drift uten dikkedarer. Restauranten har også utmerket seg som en av de fremste på lærlingeopplæring i Trøndelag, og har til nå levert over 30 ferdigutdannede servitører og kokker. Mange av dem har markert seg i konkurranser i disse årene. Restauranten har dessuten markert seg med mange mat- og vinkurs for Trondheims beboere. Det gjelder å spre det glade budskap!

Restaurant Fagn: En stjerne er født!

Tom Rom og Kjøkken fremstår i ny og mer intim drakt etter den siste oppgraderingen. Foto: UD

To Rom og Kjøkken har også klart kunsten å fornye seg underveis, uten å fjerne seg fra den opprinnelige formelen. Kjøkkensjef Holmen-Løkken forsvant ut for noen år siden, og da bryggerirestauranten ved E.C. Dahls ble etablert gikk Skjefte over dit. Men Hildonen har klart å holde stø kurs videre alene tilbake ved To Rom-roret, og med nødvendige ombygninger og oppussinger i sommerstengte måneder, fremsto restaurantlokalet som nytt og fresh da jeg nylig besøkte den for en ny test.

Interiøret er blitt mer avdempet, og lokalet adskillig mer utnyttet. Det er tett og intimt, og kort avstand mellom bordene. Kanskje blir det for intimt, for det går fint an å få med seg samtalene på nabobordene, om man skulle ønske det. De svært unge servitørene som svinser rundt oss er oppmerksomme og hyggelige, ikledd sine små brune forkle. Utover kvelden undrer vi oss på om de kanskje er for unge og uerfarne, at en eldre veteran muligens burde vært der for å styre dem litt.

Velkomst-champagnen kommer raskt i glassene, og menyen overleveres med presise forklaringer fra en helt nyutdannet, men overbevisende servitør som røper at han har ambisjoner i yrket, kanskje helt frem til det å starte egen restaurant. Da er han utvilsomt kommet på riktig sted i forhold til å få solid bakgrunn for videre satsning i restaurantbransjen!

Kamskjellet var tilberedt med presisjon og til det fullkomne. Foto: UD

Vi velger å gå for full meny og tilhørende vinpakke. To Rom og Kjøkken har alltid vært blant byens fremste når det kommer til vinutvalg, og vinlisten avslører at det fortsatt stemmer. 50 viner «by the glass» er imponerende, og et solid utvalg utover det i tillegg gjør vel at restauranten fortsatt er blant de ledende på vinfronten i Trondheim. Gode priser er det også på mange av vinene. Vi får helt klart forventninger til hva vinpakken kan inneholde denne kvelden. Og som alle vet er Hildonen & Co også i front når det gjelder å ta i bruk og promotere de mange nye, spennende håndverksølene som er kommet på markedet.

Les om Top Chef-vinner Renées nye restaurant:

Måltidet starter lovende med kamskjell, som i mange år har vært en fast gjenganger på menyen, men som ikke alltid har vært like spennende. Denne gangen viser retten seg frem på en suveren måte, med bl.a. nepe og asparges som tilbehør. Stort, ferskt og tiltalende kamskjell stekt akkurat så lite som det skal gjøres. Vinmatchen til er imidlertid ikke fullklaff, spansk eikelagret hvitvin på druen Xarel-lo blir for tynn og endimensjonal. Da er vi mer imponert, og i hvert fall svært overrasket, over tsjekkisk chardonnay til skate med forskjellige blomkålvarianter. Den satt nesten som et skudd.

Forskjellige retter, forskjellig presentasjon: Løyrom, champagne, skate og lam. Foto: UD

Også ved To Rom og Kjøkken, som ved mange andre spisesteder i Norge, brukes det for tiden mye mørk keramikk som service. Det kan være hipt og dekorativt, men i mange tilfeller forsvinner maten mot bakgrunnen. Jeg savner faktisk innimellom en helt hvit tallerken som kan yte maten full rettferdighet. Kunstverkene som kokkene har laget blir skuslet bort hvis du ikke får se hele farvespillet mellom ingrediensene. Skaten var for øvrig tilberedt med perfeksjonisme, men det var antydning til for mye syre, og i tillegg nærmest svømte den i brunet, godt smør som vi ikke umiddelbart fikk øye på på grunn av den mørke tallerken det hele ble servert på. Litt for mye av det gode, med andre ord.

En liten nedtur kom også med lammeretten som var servert med engsopp og kantarell. At lammet manglet noen få saltkorn kan være så, men med en så omfattende vinkjeller og vinliste som To Rom og Kjøkken har, hadde vi forventet noe mer kraft og eleganse enn en ganske ung Rhône-vin fra Eric Texier. En flott økologisk produsent, men akkurat her syntes vi vinen ble litt for saftig og for veik.

Bordene står tett i tett i restauranten. Kanskje kan det blir vel intimt for enkelte… Foto: UD

Vi må imidlertid gi et stort pluss til To Rom og Kjøkken for mengden av vin i glassene. Måtte alle restauranter konsekvent servere 15 cl når du ber om et glass vin, der være seg Husets vin eller all annen vin!

Mens vi avsluttet kvelden med dessert og et ekstra glass med en god burgunder, konkluderte vi med at det er godt for en fremadstormende restaurantby som Trondheim å ha en restaurant som over tid holder høyt nivå både på drifts-  og på innholdssiden. Det kan være noe strekke seg etter for mange.

Mat/meny 14, Vinliste/vinmeny 15, Service 9, Lokale/miljø 7, Prisnivå 7.
Totalt 52 av 70 poeng

NordØst Food & Cocktails, Trondheim
(51 av 70 poeng)

Adresse: TMV-Kaia 25. Telefon: 482 89 482
Webside: www.nordoest.no

NordØst Food & Cocktails holder til på Trondheims svar på Aker Brygge, Solsiden (Nedre Elvehavn), i lokalene hvor Svein Erik Renaa i kortvarig periode hadde hadde sin Renaa Matbaren.

De trønderske gründerne har lyktes svært godt fra dag én med sitt konsept der norske råvarer møter inspirasjon fra Østen. Det blir ikke rendyrket asiatisk ut av det, men veldig unikt og særpreget i forhold til det konkurrentene rundt om i det pizzadominerte nabolaget byr på. NordØst er også et godt alternativ til lunsj, spesielt når været er godt og man kan sitte utendørs og betrakte folkelivet og nyte nærheten til det idylliske vannspeilet i Dokkbassenget.

Torskeloins brennes med åpen flamme og blir en flott rett med lettrøkt torsk. Foto: UD

Kjøkkenet styres av landslagskokk Håkon Solbakk (t.h. på bildet over), med «veteranen» Lars Erik Vesterdal (tidligere Rica Nidelven) som sentral bakmann. Vesterdal jobber også for Bama.

Med laksegründer fra Frøya som investor er det naturlig at laks, kamskjell og sjøkreps er mye brukte råvarer, sammen med blåskjell og kongekrabbe, alt servert med en smaksforsterkende asiatisk touch.

Men NordØst har også vist frem veldig spenstige svineretter, samt naturligvis lam og okse i ulike varianter. Nylig kom også wagyu-biff på menyen som både er innholdsrik og original.

Fra starten av har det også vært en vedvarende utvikling ved NordØst, både når det gjelder mat og vin. Det har ikke vært snakk om å stå på stedet hvile ihvertfall. Det er også tydelig at både kjøkkensjef, barsjef og vinansvarlig får mulighet til å utvikle egne konsepter. Jeg opplever nye sider ved restauranten nesten hver gang jeg er innom.

Også interiørmessige har det vært store forandringer ved NordØst siden åpningen. I starten kunne man oppfatte lokalet som litt goldt og trangt, selv om en peis livet opp ytterst i lokalet og det åpne kjøkkenet med vedskiver stablet opp langs en annen vegg brøt fint med øvrig inventar. Men det var trangt mellom bordene, så det kunne føles som at nabobordene sto alt for nære.

Nå er det nylig også laget en slags loungeavdeling mot bardisken, noe som mykner opp og gjør lokalet mye mer varmt og intimt. Jeg synes NordØst nå begynner å finne sin form for fullt.

Den første vinsjefen ved restauranten likte å servere en egentappet riesling, og hadde ofte mange forslag på viner fra den nye verden. I dag er vinlisten mer preget av de tradisjonelle «gamle» klassiske vinlandene, uten at den er blitt svakere av den grunn. NordØst har også fra begynnelsen demonstrert et klart ønske om å ha en variert vinliste, med viner fra mange forskjellige norske importører. Det applauderes, for det har vært en av svakhetene ved vinutvalget ved mange av byens restauranter, der to-tre importørerer har dominert, slik at vi ofte har fått de samme vinene  ved flere utesteder.

En symfoni av beter og jordskokk, med blåskjellkraft i sausen, var ett av høydepunktene ved siste besøk på NordØst. Foto: UD

Ved en winemaker’s dinner i september 2017 opplevde jeg at kjøkkenet ved NordØst også har tatt et steg videre, med et noe mer avdempet fokus på det asiatiske, men enda mer en rendyrking av de gode smaker. En rett komponert rundt beter og jordskokk, med bete/blåskjellsaus, var bare helt vidunderlig. Lettrøkt torsk, hvor siste finish ble gjort med åpen brennerflamme og hvor tilbehøret var grillet spisskål, løpestikke og puffet bokhvete, viste også at Solbakk og hans kokker er i stadig utvikling. Svært velsmakende!

Det er vel verdt å følge med på NordØsts utvikling videre.

Mat/meny: 16, Vin: 13, Service: 7, Lokale/miljø: 8, Prisnivå: 7.
Totalt: 51 av 70 poeng.

Bula Neobistro, Trondheim
(50 av 70 poeng)

Adresse: Prinsens gate 32. Telefon: 405 55 529
Webside:  www.bulabistro.no

Bula er et utrolig tøft og stilig, men annerledes restaurantlokale. Foto: UD

Top Chef-vinner Renee Fagerhøi åpnet sitt eget sted i slutten av mai 2017. Vi testet restauranten allerede etter en ukes drift, så vi kommer tilbake med oppdatering etter flere besøk.

Førsteinntrykket er meget positivt. Lokalet er både rocka og hjemmekoselig, med alt fra vinkasser, lampetter, blomsterpotter og Jesus-bilder som dekorasjon langs den ene veggen, og masse grønt i form av jungeltapet, flere lampetter, seilskutemaleri og planter på andre vegger. Stort åpent kjøkken hvor det spilles spenstig rock, og en morsom og dekorativ bar hvor du kan spise småretter og smake gode viner.

Toalettene er et kapittel for seg selv, med Maria og Jesus (igjen) som store veggmalerier. En attraksjon i seg selv!

Topchef-vinner Renée Fagerhøi er tydelig og merkbart til stede i sitt egen restaurant. Foto: UD

På matfronten er Renee (bildet) og mannskapet hennes lekende, kreative, sprø og nyskapende. Ti-retteren vi testet inneholdt for eksempel bacon-griseøre, fenomenale dumplings med reker og svin, grønn tomatsuppe med umamitoast og røkt makrell, Hvasser-asparges i kjernemelk og jalapenios, englehårpasta som ikke var så tynn som vi forventet, verdens beste rett vi har spist av lyr, sjøkreps og nanbrød med tre forskjellige «dressinger» på flaske – og kveldens beste rett som avslutning: svinenakke med hvite asparges.

Fellesnevner for rettene var umami og masse syre, nesten for mye av det gode på syrefromten, faktisk. Vinpakken til var imponerende treffende, og det gikk fint med Bulas eget Færder-øl til en av rettene også.

Mat/meny: 15, Vin: 12, Service: 8, Lokale/miljø: 8, Prisnivå: 7.
Totalt 50 av 70 poeng.

Spontan Vinbar, Trondheim
(49 av 70 poeng)

Adresse: Dronningens gate 26, 7011 Trondheim.
Telefon: ikke oppgitt, prøv mail: post@spontanvinbar.no
Webside: www.spontanvinbar.no/

Spontan Vinbar, med adresse Dronningens gate, men inngang fra Jomfrugata. Lokalene huset tidligere sushirestauranten Kyoto. Foto: UD

Ikke siden tidlig på 90-tallet, da Leif Aune hadde Vinstua på Bakklandet, har Trondheim hatt en spesialisert vinbar. Tasting i Nordre gate var på vei mot noe før den stengte sommeren 2017, men med Spontan Vinbar i Jomfrugata har byen endelig fått et utested som har vin som hovedfokus. Det understrekes av at Spontan kun tilbyr ett øl, Aass pils! Jeg tror Trondheim er mer enn overmoden for en god vinbar, og så gjenstår det å se om Spontan kan fylle dette tomrommet fullt og helt.

Folk fra Røst, Credo, To Rom og Kalas var i aksjon på åpningsdagen for Spontan Vinbar. Foto: UD

Det er de tidligere lokalene til det konkursrammede sushistedet Kyoto som nå huser Spontan, hvor Oscar Sköld (ex-Credo) og Adrian Leer Breiby (ex-To Rom og Kjøkken) står ansvarlig for vinene og det som skjer ute i baren/restauranten, mens Fredrik Engen (ex-Kalas og Canasta) styrer kjøkkenet. Spontan Vinhar har gründerne bak Røst Teaterbistro bak seg, og det merker man tydelig på kvaliteten på det som serveres på fatene. Spørsmålet er om maten får en for stor plass, for lokalet er egentlig ikke innredet som en vinbar, men fremstår mer som et røft, lite brasseri.

Røffe lokaler og farverike malerier av Lasse Brurock på veggene skaper en spesiell atmosfære på Spontan. Foto: UD

Denne omtalen er basert på min/vår spontane test på åpningsdagen i 10.august 2017, da lokalet var stappfullt og mange av de ansatte fra Røst bistro både i service og på kjøkkenet. Lokalene har fått et løft siden Kyoto-tiden, og fremstår både som røffe og tidsriktige, med store, farverike malerier (Lasse Brurock) på ellers rolige veggflater. Over tre (!) etasjer er bord og sitteplasser fordelt på 4-5 ulike rom, slik at Spontan ved førsteinntrykk fremstår som mindre enn vinbaren egentlig er.

La meg ta maten først, for den var til tider svært imponerende. Spontan har en meny bestående av fem «snacks», som omfatter alt fra østers, via grisesvor og kyllingvinger til sjøkreps og «verdens beste ost», franske Brillat Saverin. 200 kroner for svor med løyrom og ferskostkrem er ikke spesielt billig, mens en fenomenal skaterett til 130 kroner fremsto som et regelrett kupp.

Mat på Spontan: Røye, nudelsuppe og skate. Foto: UD

Fire mellomretter (fra 125 til 160 kroner per rett) kan slåes sammen til Spontan 4-retter, noe vi gjorde, og vi ble mer enn god og mett av den, noe spesielt nudelsuppa med porsjert egg sørget for. Gjennomgående var det meget høy kvalitet på det som ble bragt til bordet, både visuelt og smaksmessig. Det er tydelig at Røst-folka mener alvor med sin matsatsning på Spontan.

Hva så med vinutvalget? Til vinbar å være virker det sparsomt med et vinkart som til byr bare fem hvite og fem røde på glass (priser fra 100 til 160 kroner per glass). Men det signaliseres at man vil være svært fleksibel hvis gjester ønsker å smake på noe av det som finnes på flasker, men dette bør fortelles klart og tydelig, hvis ikke vil nok noen føle seg litt snytt når de studerer vinkartet. Det er imidlertid allerede fra starten av ganske omfangsrikt, selv om det utvilsomt fortsatt er plass til noen ekstra godbiter her og der. Det forventes nok av enkelte at en vinbar med ambisjoner også har et lite utvalgt av vinbransjens «storinger» i kjelleren, det være seg Romanee Conti, Haut-Brion, Sassicaia eller Vega Sicilia. Det vil også være en forventning om at det vil være mulig å nyte noen eldre godbiter på et slikt sted.

Spontan-lokalene er oppdelt i fire-fem forskjelloge lokaler, her fra ett av rommene i kjelleren. Foto: UD

Spontan har valgt å fokusere sterkt på biodynamiske produsenter, og har også et rikelig utvalg med naturviner på lager. Det er trendy og hipt, men også begrensende. Man skal være ganske nerdete for å gjenkjenne alle produsentene som figurerer på vinkartet, men samtidig er det svært gledelig at vi får en vinbar/restaurant i Trondheim som tilbyr publikum noe spesielt og nytt innen vin, for alt for mange utesteder i byen har i lang tid hentet inn de samme vinene fra de samme importørene. Og for å ha sagt det klart og tydelig: Jaggu er det mange spennende viner og produsenter representert blant de noen og hundre vinene som alt har fått plass i kjelleren! Hvis dette bare er starten, lover Spontan godt i tiden fremover. Jeg er også kjempeimponert over at man har tatt de ekstra kostnadene det er å kjøpe inn og bruke «verdens beste» vinglass, Zalto. Men det fortjener vinene som skjenkes…

PS: Spontan har åpent fra torsdag til søndag 17-22:00.

Mat/meny: 14, Vinutvalg: 14, Service: 8, Lokale/miljø: 6, Prisnivå: 7.
Totalt 49 av 70 poeng.

Sabrura Bakklandet, Trondheim
(32 av 70 poeng)

Adresse: Øvre Bakklandet 66. Telefon: 465 37 530
Webside: www.sabrurasushi.no

Nyeste tilvekst til et stadig økende antall Sabrura-restauranter i Stiftsstaden. Lokalene til tidligere Chablis og Sabor på idylliske Bakklandet er gjort om til en meget innbydende og intim, men tett og hektisk restaurant.

Det er sushi det dreier seg om, men hos Sabrura får du også andre varianter med asiatisk vri. Små delikate ribbestykker med soya gjør at du vurderer å gjøre om på den sedvanlige norske julaftenserveringen, for dette er godt. Innbakt/fritert torsk er også en fulltreffer.

Sushi og maki-bitene er ikke spesielt bedre enn hos konkurrentene, men ekstratilbudet gjør at Sabrura likevel skiller seg ut. Det går på buffet også her, med en hovedvekt på friterte biter. Har du skalldyrallergi blir utvalget lite, og personlig savnet jeg også sashimi-varianter.

Man observerer at mange blant det ungdommelige publikummet (studenter) kun drikker vann til, og drikkeutvalget er sant og si heller magert, med en hvit Sabrura-vin (tysk riesling) samt en Chardonnay og en musserende på vinsiden – og noen flere øl, for de som foretrekker det.

Mat/meny: 10; Vin: 2, Service: 5; Lokale/miljø: 6; Prisnivå: 9.
Totalt: 32 av 70 poeng.

Restauranter i utlandet:

ITALIA

FIRENZE

Pitti Gola e Cantina i Firenze. Entusiastiske unge folk, mye vin (også gammel). Foto: UD

Enoteca Pitti Gola e Cantina, Firenze
(51 av 70 poeng)

Adresse: Piazza Pitti, 16, 50125 Firenze. Telefon: +39 055 212704
Webside: www.pittigolaecantina.com

Knøttlite, uformelt sted, men du verden for hvilke mat- og vinopplevelser du kan få her. Har kun fire bord inne (10 sitteplasser), i tillegg til uteservering hvor du kan sitte og studere turiststrømmen som oppsøker Piazza Pitti og det store palasset med en flott hage bakenfor.

Pitti Gola e Cantina drives av unge, delvis nerdete vinentusiaster som naturlig nok fokuserer på viner fra Toscana, men som også byr på spennende viner fra hele Italia. Spør gjerne etter noen av de spennende naturvinene de har på luringa.

Vinflasker og glassbeholdere fylt med jordsmonn fra vinmarker er en del av interiøret i Pitti Gola e Cantina. Foto: UD

Veggene inne i vinbaren/restauranten er dekorert av (tomme) flasker, vinplakater og vaser med forskjellige jordsmonn. Og tar du en tur på toalettet en etasje ned går du gjennom et lite smakerom og deler av vinkjelleren.

Vinreisen gjennom tre tiår i Chianti kan by på gamle rariteter som driverne har hentet ut fra vinhusenes egne kjellere. Foto: UD

Noe av det mest spennende på Enoteca Pitti Gola e Cantina er de forskjellige smaksreisene de byr på, for eksempel tre forskjellige italienske musserende eller tre røde chiantier fra tre forskjellige tiår. Jeg testet ut sistnevnte to ganger, og endte opp med å få to viner fra 60-tallet den ene gangen, og to fra 70-tallet den andre gang, samt vin fra 90-årene og 2000-tallet. Ble altså servert fire viner, i stedet for tre, uten tillegg i prisen, som er latterlig billig (20-25 euro for hele pakken!).

De har tastingmeny med viner både til lunsj og på kveldstid, men også en ikke alt for omfangsrik a la carte-meny. Men her er less more, for rettene byr på delikate, kreative smaker – alt fra pasta i forskjellige varianter til den klassiske kalvetartaren og den obligatoriske ostetallerkenen. Du går verken tørst eller sulten fra Pitti Gola e Cantina, og viser du interesse for vinene havner du lett i en givende samtale med entusiastiske vinkelnere som kan sitt fag og som på fritiden gjerne reiser rundt til både eksisterende og nedlagte vingårder på jakt etter nye vinøse godbiter som de kan tilby sine gjester på enotecaen.

P.S. Pitti Gola e Cantina har også en egen vinklubb hvor du kan bestille sjeldne viner og få dem tilsendt hjem.

Mat/meny: 13, Vin: 16, Service: 8, Lokale/miljø: 7, Prisnivå: 7.
Totalt 49 av 70 poeng

La Buchetta Food & Wine, Firenze, Italia
(38 av 70 poeng)

Adresse: Via dei Benci 3/3A, Firenze. Telefon: +39 055 217833
Webside: www.labuchetta.com

Lite, intimt og spennende dekorert lokale hos La Buchetta ved Ponte alle Grazie. Foto: UD

Den lille, fargerike og hektiske La Buchetta ligger i gata som ender opp i Ponte alle Grazie, så det er relativt enkelt å finne frem hvis man går langs elva fra turistmagneten Ponte Vecchio. Basilica di San Croce og Verdi Theatre er også i nærheten.

Få med deg detaljene på veggene hos La Buchetta, og følg med på TV-skjerm at kokkene på kjøkkenet legger opp nettopp din matrett. Foto: UD

La Buchetta er ganske nyåpnet, og drives av et ungt team som tidvis kan ha problemer med å håndtere strømmen av kunder som dumper innom.

 

 

Med et ikke alt for stort lokale, selv om man har et større selskapslokale i bakkant, kan det godt være du må sitte i baren og vente på bord hvis du ikke har bestilt på forhånd.

Men ventetiden vil gi uttelling, for er du først benket kommer et godt komponert spisekart og et brukbart vinkart på bordet. Så kan du studere disse, og samtidig få med deg mange morsomme detaljer i innredningen, der kork og tre er hovedelementer. Bordene er så nært plassert at du også lett kommer i prat med nabobordet, eller kan få med deg hva som diskuteres der.

Bistecca alla Fiorentina veies først ved bordet, deretter grilles kjøttet på kjøkkenet før kelneren «parterer» den enorme T-bonesteika ved bordet. Foto: UD

Tradisjonell antipasta og varierte pastaretter finnes i fullt monn på menyen, men det er biffkjøttet du absolutt må prøve på La Buchetta! Bistecca alla Fiorentina får en ny mening etter at kelneren først har kommet med en digital kjøkkenvekt til bordet ditt, og deretter slengt på en T-bonesteik på 7-800 gram. Du må bekrefte at du ønsker denne mengden av kjøtt før han tar den med tilbake til kjøkkenet for grilling. Arbeidet på kjøkkenet kan du forresten delvis følge med på mens du nyter vinen du har fått skjenket opp og dere venter på at rettene du har bestilt skal bli bragt inn. Restauranten har nemlig satt opp kamera som filmer anretningsbenken, slik at du på en TV-skjerm inne i restaurantlokalet kan følge med på siste finpuss på rettene før de sendes inn til gjestene. Fiffig sak!

Mat/meny: 11, Vin: 10, Service: 5, Lokale/miljø: 6, Prisnivå: 6.
Totalt 38 av 70 poeng.

Restaurantomtaler som kommer:

La Bussola Ristorante Pizzeria, Firenze

Dei Frescobaldi Ristorante and Wine Bar, Firenze

 

SPANIA

MALAGA

Los Patios de Beatas Vinoteca Restaurante
(49 av 70 poeng)

Adresse: Calle Beatas, 43, Malaga. Telefon: +34952210350
Webside: www.lospatiosdebeatas.es

Flasker langs alle veggene hos Los Patios de Beatas i Malaga. Foto: UD

Dette er en liten perle for vinelskere som vil utforske både viner fra Malaga-provinsen og fra resten av Spania. Baren, restauranten (og butikken) inneholder det meste som er verdt å smake av spansk vin.

Los Patios de Beatas ligger litt tilbaketrukket i forhold til den største turiststrømmen som periodesvis overbefolker den meget sjarmerende gamlebyen i Malaga. Likevel er den bare et steinkast fra attraksjoner som Picasso-museet og tapaslegenden El Pimpi.

Både tapas/vinbaren og restauranten har sjarm. Foto: UD

Restauranten/vinbaren/museet er delt i tre-fire avdelinger, der du først kommer inn i et Mekka av en vinbar, med tusenvis av flasker i hyller og skap langs alle vegger. Du vil garantert finne spennende godbiter fra alle Spanias mange vinregioner her, om du bare tar deg tid til å lete.

Tenk å sitte blant tusenvis av flasker og smake vin by the glass. Foto: UD

Det beste er å sitte rundt vintønnene i tapasbaren, bestille noen utvalgte tapas (av meget høy kvalitet!) og be vinkelnerne finne frem interessante viner til deg. Du kan få velge selv hvor mye du vil ha i hvert glass, og betale deretter. Jeg klarte å smake på ni forskjellige viner, på ni forskjellige druer, da jeg ba sommelieren «kjøre løpet» på et lunsjbesøk! Akkompagnert av blant annet en utrolig artig torskevariant (black cod/bacalao negro) og langtidskokte svinekjaker. Noen varianter med foie gras ble det også plass til. Det ble en lunsj man sent glemmer!

Ønsker du å tilbringe en hel kveld på Los Patios de Beatas, er det kanskje mer aktuelt for noen å be om bord i restaurantdelen, men igjen er det mer avslappet og uhøytidelig å benke seg ved en vintønne. Bestiller du fra a la carte-menyen, skal du vite at porsjonene er solide, så det kan anbefales at man deler på rettene. Det er for øvrig et godt råd samme hvor man spiser i Spania, for det spares sjelden på mengden om man er på rett sted.

Fra restaurantavdelingen hvor du kan få en liten patio for deg selv om dere ikke er en for stor gruppe. Foto: UD

Los Patios de Beatas tilbyr også vinsmakinger til grupper, og de har selskapslokaler ovenpå som kan ta relativt store selskaper.

Og så skal du vite at om du finner en spesielt god eller interessant vin som du tviler på kan skaffes annetsteds fra, så kan du kjøpe med seg flasker fra Los Patios de Beatas. Er du vininteressant, kan du ikke forlate Malaga uten å ha vært en tur innom denne godbiten av en vinbar/restaurant.

Mat/meny: 11, Vin: 16, Service: 7, Lokale/miljø: 8, Prisnivå: 7.
Totalt 49 av 70 poeng.

ALMUÑECAR (La Herradura)

Restaurante No. 20, La Herradura
(46 av 70 poeng)

Adresse: Paseo Andres Segovia, 20. Telefon: +34 634 090 207
Webside: Ikke egen side, men sjekk her: https://restaurantguru.com/Restaurante-No-20-La-Herradura

No.20 i La Herradura har perfekt beliggenhet på Paseo Andres Segovia ved den flotte stranden og La Herradura-bukten. Foto: UD

Den engelske stjernekokken Mark Parris, som over flere år har bygget opp et lojalt publikum som deleier og kjøkkensjef ved anerkjente Los Laureles i Almuñecar og som kjøkkensjef ved boutique-hotellet La Tartana i La Herradura, har startet sin egen restaurant sammen med en fransk sommelier i La Herradura.

No. 20 er navnet på restauranten som raskt har inntatt posisjonen som det beste og mest spennende stedet for fine dining i den lille spanske badebyen La Herradura (hvor Andres Segovia i sin tid bodde og nå hedres med en årlig internasjonal gitarfestival).

Bare beliggenheten sentralt på strandpromenaden med fenomenal utsikt ut over stranden og La Herradura-bukta gjør stedet svært attraktivt, og kobler man dette med solid utnyttelse av det beste av de spanske råvarene, med en internasjonal touch, får man en restaurant som utvilsomt fyller et tomrom blant de lokale spisestedene.

Paella (t.v.) eller kamskjell tilberedes tild et perfekte av Mark Parris ved No.20.

På No. 20 fører Mark Parris videre tradisjonen med en seks retters tasting meny på torsdager til under 30 euro (for alle rettene, ja!). Den pleier å være både innovativ og smakfull, ofte med en lett asiatisk touch på noen av rettene. Jeg fikk smake en av de beste blekksprutrettene jeg har hatt der, og kokkene imponerte også med en merluza som var tilberedt til det fullkomne. Ved et annet besøk hadde jeg lammecarre så mør som krem.

Lite lokale innedørs, men intimt og koselig – perfekt for kjølige kvelder når vinteren melder sin ankomst i Andalucia. Foto: UD

Terrassen utendørs er perfekt for en varm sommerkveld, mens liebhabere til Los Laureles vil gjenkjenne det koseloge inventaret fra Los Laureles innendørs når høsten og vinteren melder sin ankomst. Restaurantlokalet er ganske lite, men desstpo mer intimt og sjarmerende, og med oppmerksom og effektiv servering, blir det gjerne en fin stund ved taffelet her.

Dessertene er til å dø for. Som denne varianten av sjokoladefondant.

Noen av dessertene ved No. 20 er for øvrig til å dø for. Pasjonsfruktsouffle eller sjokoladefondant i forskjellige utgaver bare må du prøve om du stikker innom, men generelt er det søte liv absolutt verdt å leve ved No.20.

Mat/meny: 13, Vin: 10, Service: 8, Lokale/miljø: 7, Prisnivå: 8.
Totalt 46 av 70 poeng.

El Chaleco, Almuñecar
(41 av 70 poeng)

Adresse: Avenida Costa del Sol, 37, Almuñecar.
Telefon: +34 958 632 402
Webside: www.elchaleco.com

El Chaleco ligger i et hjørnelokale ved innkjøringen til byen Almuñecar i Granada-provinsen. Foto: CAa

Restauranten feirer sitt 20-årsjubileum i 2017, og har i svært mange av disse årene fått sin Bib Gourmand-utmerkelse i Michelin-guiden (=leverer god mat til rimelige priser – dvs. 3-retters meny til under 25 euro). Drives av belgisk kokk som serverer franskinspirert mat – i Spania!

El Chaleco i Almuñecar, Andalucía. Foto: CAa

Kjøkkensjefens «Ravioli de gambas finas herbas» er en meget smakfull og vellaget forrett, en hit blant mange gjester på El Chaleco. 3-retteren kan ellers kombineres med valg blant syv andre «entradas», 8-9 kjøttretter og fisk etter hva som er tilgjengelig ferskt samme dag. Alt tilberedes på utmerket måte, med gode sauser og velkomponert tlbehør. Men spesielt kreativt eller nyskapende er det ikke.

Lokalet er lite, men koselig – og smakfullt innredet, og rutinert personale (en av servitørene har vært med i alle de tyve årene!) leverer effektiv service. Man kunne nok ønsket at kokken og til avtok noen større sjanser, og at menyen ble noe fornyet fra tid til annen, for her satses det på de gode gamle slagerne år etter år. Men gjestene liker det, for El Chaleco har et trofast publikum blant festboende og tilreisende utlendinger.

En årlig hummermeny til 40 euro er også blant gjengangerne.

Mat/meny: 11, Vin: 10, Service: 7, Lokale/miljø: 6, Prisnivå: 7.
Totalt 41 av 70 poeng.

Restaurantomtaler som kommer:

Restaurante Firmum, Almunecar

Hacienda Señorio de Nevada, Villamena

De la flor Gastrobar y Restaurante, Almunecar

Restaurante Los Geraneos, Almunecar

 

Del med flere

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *