Om noen dager skjer årets viktigste slipp av tyske viner, Grosses Gewächs-vinene fra årgang 2016 fra de 197 medlemmene av VDP. VinPuls var på førpremieren!

Jeg var med da utvalgte vinjournalister fra hele verden denne uken var samlet i Wiesbaden til førpremiere hvor vi fikk smake på rundt 400 av vinene på toppen av Tyslands kvalitetspyramide. Det ble et syretokt på første klasse.

Vanskelig årgang

Det er stor nysgjerrighet knyttet til kvaliteten på toppvinene fra 2016, den vanskeligste årgangen så langt i dette hundreåret. For utfordringene har stått i kø: Kulde, soppangrep, insektsinvasjon og solbrenthet for druene. Men de siste rapporter har gått på at man ble reddet i siste liten av bedre vær enn forventet i siste del av modningssesongen. Smakingen i Wiesbaden skal fortelle sannheten.

Det er med en viss ærefrykt du entrer smakesalen. Og her er alt ordnet etter tysk grundighet – ordnung muss sein, må vite.

Hver enkelt smaker er tildelt sin bestemte plass i salen. På bordet der skiltet med navnet mitt er plassert, plass 13 – 6, står seks vinglass nypusset og klare. Det samme gjelder for alle de andre rundt 150 vinekspertene som får plass under de digre lysekronene i den fasjonable konferansebygningen i Wiesbaden. En kurv med små rundstykker og en flaske vann er også satt frem.

Skribent-kjendisene på plass

Ærefrykten blir ikke mindre av at det første navneskiltet som lyser mot deg på bord 1 er Jancis Robinson. En av verdens mest kjente vinjournalister. Master of Wine (MW), naturligvis. Tildelt OBE (Order of the British Empire) og fast vinskribent for Financial Times, i tillegg til å drifte sin egen webside. Rådgiver for dronning Elisabeth i forhold til innholdet i den kongelige, engelske vinkjelleren er hun også.

På vei bakover til mitt bord på rad 13 hilser jeg på Norges første Master of Wine, Arne Ronold. Han er på denne eksklusive smakingen for 10. eller 11.gang, kan han fortelle. Og er like imponert som meg over organiseringen. Ingen gjør dette bedre enn tyskerne.

Vinmonopolet er også representert, med hele tre utsendte faktisk. De er også veldig fornøyd med måten det hele arrangeres på. Med Norge som Tysklands tredje største avtaker av landets hvite viner (etter USA og Nederland) er det naturligvis viktig at vårt statlige monopol følger med i timen. Tyskerne ser faktisk ikke bort fra at Norge snart klatrer opp til andreplassen på eksportstatistikken, så stor er interessen for i første rekke tørre, tyske rieslingviner i Norge.

Jeg setter meg ned og studerer smakelisten eller rettere sagt smakskatalogen som er lagt frem. Totalt rundt 400 viner kan smakes, om tiden rekker til.

Starter med Franken-silvanere

Jeg velger å starte med silvaner-viner fra Franken. Fyller ut bestillingsseddelen som ligger klar. Rundt meg kryr det av servitører som henter lappene vi holder opp og som like etterpå er tilbake med en kurv med de bestilte vinene som raskt og profesjonelt skjenkes opp i riktig mengde. Seks og seks viner i hver «flight». Her trenger du ikke gjøre noe annet enn å konsentrere seg om å smake.

Franken-vinene imponerer. Sylskarpe, friske, elegante og delikate viner. Bürgerspital zum Heiligen Geist er så bra som jeg hadde ventet. Schloss Sommerhausen har jeg ikke smakt tidligere, men jeg setter et kryss i margen også der. Dette lover bra!

Neste økt er med viner fra Mosel-Saar-Ruwer. En av mine favoritter, Heymann Löwenstein, leverer så absolutt. Litt strenge, men elegante og aromatiske viner. Vinmarken Kirchberg er bare superdelikat, tross sin sylskarpe og syrefriske stil.

Må prioritere

Jeg innser at jeg må gjøre mine prioriteringer, og tar sjansen på å hoppe over 2-3 viner i en av flightene. Gamle kjenninger som Schloss Lieser, Fritz Haag og Grans Fassian prioriteres, mens Wegeler og Hart droppes. I flight 15, som er viner fra Rheingau, får jeg servert fem viner fra vinmarken Hattenheim Wisselbrunnen, fra fem forskjellige produsenter. De er alle totalt ulike. Weingut Kaufmann er den som etter min mening best har tatt vare på vinmarkens potensiale.

Rundt meg sitter profesjonelle vinsmakere fra alle nasjoner. På de nærmeste stolene ser jeg navn som indikerer at de kommer fra Kina, Finland, Japan, Polen, Canada, Sverige, Sveits og Danmark. En av de polske smakerne, en ung oversetter (polsk-engelsk) som røper at han egentlig bare har vin som hobby, sier han håper på å få en «mindblowing experience» i løpet av smakingen. Jeg ser at han starter med de røde vinene. Da vil det nok ta noe tid før han eventuelt når sitt mål….

Skrev bok om Robert Parker

Foran meg sitter seniorjournalist Elin McCoy fra USA, tidligere skribent i New York Times. Hun har bl.a. utgitt boka «The emperor of wine», om Robert Parker, verdens mest innflytelsesrike og kontroversielle vinskribent. Ingen tvil om at Grosses Gewâchs-smakingene i Wiesbaden er en stor og viktig årlig internasjonal vinbegivenhet.

Det er en aldri så liten overvekt av menn blant smakerne i lokalet, men damene er så absolutt representert. Vinbransjen har hatt en klar kjønnsrevolusjon de siste 10-15 årene, både blant dem som lager vin og de som bedømmer resultatet.

Blant servitørene er det tilnærmet 50/50 representasjon, men det er mer piercing i lepper og neser blant jentene enn det er tatoveringer blant de mannlige servitørene, om noen skulle være interessert i det!

Plutselig – en supervin!

Midtveis i smakingen tar jeg meg i å tenke at nå var det mye som smakte ganske likt og sånn akkurat OK her. Og så plutselig er det en vin som står frem og lokker deg bokstavelig talt ned i glasset. Jeg sjekker navnet på produsenten og nikker gjenkjennende når det viser seg å være Dönnhoff fra Nahe. Både Norheimer Dellchen og Schlossböckelheimer Felsenberg Felsentürmchen er solide saker. Niederhausen Hermannshöhle er enda mer imponerende.

Tankene får vandre igjen mens jeg studerer de mange unektelig merkelige navnene som dukker opp, mest på vinmaker, men også på vinhus. Ingen slår Tyskland på det området! Hør bare: Frühlingsplätzchen, Mühlberg im Rotenfels, An der Rabenlei, Wolfshöhle, Schönhell, Rosengarten, Königin Victoriaberg, Gottesfuss, Küchenmeister Hoheleite, Maustal, Zellerweg am Schwarzen Herrgott, Ganzhorn im Sonnenschein, Nonnberg Fuchshol, Saumagen, Münzberg Schlangenpfiff og Hinter Winklen Gras im Ofen.

Navnene slår krøll på tunga

Det er lett å få krøll på tunga når man omgås tyske viner. I tillegg kommer jo både de originale vinhusnavnene som nesten høres ut til å komme fra eventyrverdenen og kan være vanskelige nok å uttale. Samt de noe innviklede kvalitetsbetegnelsene som den tyske vinloven av 1971 har definert etter sukkerinnholdet i druemosten når druene høstes – fra kabinett via spätlese, auslese, beerenauslese og trockenbeerenauslese til eiswein.

Det hjelper ikke på forvirringen at man i noen tilfeller også slenger på trocken-betegnelse på Kabinett eller Spätlese-vinene, og at man i nyere tid dessuten i foreningen som arrangerer smakingen i Wiesbaden, VDP, har innført kvalitetsbegrep også på vinmarkene, ikke bare vinstilene: Erste Lage og Grosse Lage. Samt altså Grosses Gewächs som er det jeg sitter og bedømmer denne dagen. Grosses Gewächs er de tørre vinene fra Grosse Lage-vinmarkene.

Trenger vi mer chardonnay?

Jeg gjør unna vinene laget på druer som silvaner, riesling, weisser burgunder og grauer burgunder. Så dukker det opp noen flighter med chardonnay-viner som jeg bare må prøve.

Det viser seg at disse skulle jeg absolutt ha stått over! For her dukker det opp varianter som er overeiket som en amerikaner eller uten druetypisitet overhodet. En av dem har mer syre enn en pose sitroner. Tror den at den er en riesling, mon tro? Og trenger egentlig verden flere chardonnay-produsenter? Burde ikke tyskerne bli ved sin lest, dvs konsentrere seg om riesling og dess like?

Dagens avsluttes der den polske oversetteren begynte, med røde viner. Først en enslig roter traminer fra produsenten Weingut Lützkendorf i regionen Saale-Unstricht. Deretter spätburgundere fra Sachsen, Rheingau, Rheinhessen, Pfalz, Franken, Baden. Württemberg og Ahr. Før jeg ender opp med en flight lemberger-viner fra Württemberg.

Positive røde overraskelser

Hvordan de smakte? For å si det slik: Min skepsis til røde, tyske viner er ikke blitt betydelig minsket etter dette. Det er nok tynne, grønne og overeikede viner fortsatt. Men jeg får noen positive overaskelser, bl.a. Pfalz-produsenten Kranz som med sin Kalmit 2014 leverer en deilig blomsterduftende, bærfruktig og elegant laget rødvin. Friedrich Beckers viner er også fokusert og ganske burgundsk i stil.

Og ja, jeg smakte en flight med lemberger-viner også! Det smaker helt greit, men jeg kan trygt slå fast at druen lemberger ikke er vinverdenens fremtid.

Så er dagen i Wiesbaden over. Jeg klarte 21 flighter med totalt drøyt 120 viner. En slags konklusjon må være at det er stort sprik fra de absolutte toppvinene til de som prøver å være det, men ikke lykkes. Og igjen er det de kjente navnene som leverer: Keller, Wittmann, Battenfeld-Spanier, Künstler og Schäfer- Fröhlich

Men det var en fantastisk opplevelse. I’ll be back!

FAKTA:

VDP står for Verband Deutscher Prädikats- und Qualitätsweingüter og er en forening som omfatter de fleste, men ikke alle, topprodusentene av vin i Tyskland.  VDP ble dannet i 1910 som Verband Deutscher Naturweinversteigerer. Dette var verdens første produsentorganisasjon. Medlemmenes viner gjenkjennes ved ørnen på flaskehalsen. Et krav for å bli medlem er at vinhusene må eie sine egne vinmarker.

Info: Undertegnede deltok på denne smakingen som invitert deltaker på en firedagers studietur for internasjonale vinjournalister i regi av Deutsches Weininstitut. Hovedtema for turen var “Terroir along Rhine river”.