I tillegg til Calle Fegth er Norges første Master of Wine, Arne Ronold, udiskutabelt en av våre fremste riesling-eksperter. Nå har han skrevet historien om «Tørr tysk Riesling». Det er blitt en bok som innsiktsfullt kombinerer historie med detaljert og oppdatert informasjon om dagens situasjon i de beste tyske vinmarker og vinkjellere. For noen vil dette bli en slags «riesling-bibel», for andre et leksikon og oppslagsbok.

Tørr tysk riesling
Forfatter: Arne Ronold (MW)
Bilder: John Myand, Erik Sand Johnsen og VDP
Format: 17×24 cm
Forlag/utgiver: Vigmostad Bjørke
Kr. 499,00

Bokanmeldelse av Ulf Dalheim, publisert 13. september 2023

Hvite tyske viner har en broket og merkelig historie bak seg. Fra å være en av verdens beste, mest etterspurte og kostbare hvite viner for 150 år siden, både de tørre og dessertvinene, var tysk hvitvin i etterkrigsårene og frem til rundt 1990 mest en uinteressant, halvsøt vin laget på druer som ga stort volum, men som kvalitetsmessig gjennomgående var på et lavmål.

Mye skyldes de to verdenskrigene og det økonomiske krakket på 1930-tallet, men også utviklingen internt i Tyskland hvor mange la større vekt på stort volum av billige viner enn å ville satse på kvalitet. Den tyske vinloven, som hadde sukkerinnhold i druene som eneste kvalitetskriterium, gjorde også at sødme ble viktigere enn terroirpregede viner.

“Middelmådig, men grusomt populær”

«En nedtur som savner sidestykke i vinens verden», skriver Arne Ronold om denne epoken som varte til langt inn på 1980-tallet. I denne tiden dominerte druetypen müller-thurgau i tyske vinmarker. En drue som den anerkjente vinjournalisten Jancis Robinson beskriver som «decidedly mediocre but gruesomely popular» (=desidert middelmådig, men grusomt populær). De supergode, tørre tyske rieslingvinene var vanskelig å finne.

Først på 1980-tallet begynte noe å skje som dro kvaliteten på tyske hvitviner i riktig retning igjen. I følge Ronold drevet frem av produsenter som Breuer og Wegeler Deinhardt i Rheingau og Koehler-Ruprecht og Müller-Catoir i Pfalz.

At produsenter som var opptatt av kvalitet dessuten dannet foreningen Verband Deutscher Prädikatsweingüter (VDP) var også viktig for utviklingen. De utfordret de merkelige tyske vinlovenes oppfatning av kvalitet og gjennomførte på eget initiativ en klassifisering av de beste vinmarkene (Este Lage og Grosse Lage) samt innførte begrepet Grosses Gewächs (GG) om de aller beste tørre vinene fra de beste vinmarkene.

Detaljert kunnskap er hjørnestenen

Vininteresserte som har lest tidligere bøker av Arne Ronold vet at detaljert kunnskap er hjørnestenen i hans forfatterskap. Han er også meget klar i sin tale. Når Ronold trekker frem en spesiell vin eller en spesiell produsenter, ligger det nøye vurderinger bak.

Arne Ronolds bok «Verdt å vite om vin» (sammen med Jørgen Mønster, en av Danmarks mest erfarne vinjournalister) er et must for alle som ønsker utvidet kunnskap om det aller meste rundt vin og vinproduksjon. 1.utgave ble utgitt i 2001, siden er det kommet flere oppdaterte utgaver som gjør at den stadig er svært relevant.

Ronold, som er gründer og fortsatt redaktør av Norges beste vinmagasin «Vinforum», er også bidragsyter/medforfatter i bøker som «Italiensk vin», «Østers» og «Mat og vin i Frankrike». Fra 2006 ga han i mange år også ut årlige bøker kalt «Norges beste vinkjøp».

Har smakt de beste vinene gjennom tyve år

Selv om transformasjonen fra uinteresserte, halvsøte viner til knusktørre, mineralske og flotte hvite viner startet så smått på 1980-tallet, er det først etter årtusenskiftet at de tørre rieslingvinene har fått sitt virkelige oppsving. Selv har Arne Ronold fulgt utviklingen tett gjennom i tyve år å være fast deltaker på de årlige store VDP-smakingene som i august hvert år arrangeres i Wiesbaden. På bakgrunn av disse smakingene har han rett og slett fått anledning til personlig å smake (teste) og kjenne kvalitetshevingen, og slik fastslå at stadig flere produsenter lager bedre og bedre tørre viner.

Han skriver i denne boken at reisen for tysk hvitvin har vært fantastisk, kvalitetsutviklingen enorm og at prisene på de aller beste vinene igjen nærmer seg prisene på topp bordeaux. Ringen er sluttet, tysk vin er for full fart tilbake mot fortidens høyder, slår han fast.

Viktig med kunnskap om vinmarker og produsenter

Men hvordan skal vi vanlige vinelskere navigere i mengden av tyske viner med alle disse lange og ofte merkelige navnene på etikettene? Jo, vi må skaffe oss kunnskap om hvilke vinmarker (og ofte også parseller) som leverer druer til de aller beste vinene. Men det er ikke nok å skaffe seg oversikt over vinmarkene, for også i Tyskland er situasjonen mye likt den i Burgund, at forskjellige eiere har hånd om parseller i en og samme vinmark. Da gjelder det også å vite hvilke produsenter som klarer å ta ut det maksimale av kvalitet fra druer fra de høyest rangerte vinmarkene.

Arne Ronold har denne kunnskapen, og den deler han raust av i denne boken. Fra syv av Tysklands vinregioner; Franken, Mittelrhein, Mosel, Nahe, Pfalz, Rheingau og Rheinhessen, lister han opp de aller beste vinmarkene og de produsentene han mener leverer best kvalitet. Det blir mye navn og fakta å forholde seg til, men det er også konsist og poengtert. I Mittelrhein mener han f.eks. at det er nok å vite av de to vinmarkene St. Jost og Wolfshöhle, og kun produsenten Ratzenberger. Mens han i Pfalz trekker frem to vinmarker og ti produsenter.

Er mest et oppslagsverk

Han forklarer grundig hvorfor de forskjellige vinmarkene er verdt å merke seg, med info om areal, beliggenhet, høyde over havet og jordsmonnsammensetning. Samt hvem som har parseller i de enkelte vinmarkene. Det blir mye oppramsing og likt innhold, og det er derfor jeg mener at dette er mer et oppslagsverk som du henter frem ved behov, enn en bok du leser fra perm til perm og så legger bort. At boken har et stort antall detaljerte kart, flotte vinmarksbilder og gode portretter av de beste vinmakerne, gjør at den også blir hyggelig å bla i.

«Tørr tysk riesling» er en uventet, men meget relevant bokutgivelse som gir nyttig informasjon, kanskje helst de mest nerdete av oss vinelskere. Men det er en bok som fortjener en oversettelse til mange språk, slik at også internasjonale vinentusiaster får ta del i Norges fremste vinkjenners lidenskapelige kunnskap noen av verdens mest delikate og imponerende og allsidige hvite viner.

P.S. Arne Ronolds liste over hans 40 personlige favorittviner blant de tyske er det verdt å kopiere opp og ha på innerlomma når du er på reise og skal handle med deg god tørr tysk riesling hjem til egen vinkjeller!

Foto-kreditering:
Vinmarksfotos: VDP, portrettfotos: John Wyand, forfatterfoto: Thomas Brun.