I dag brygger Mikael K Slettedal årets juleøl fra Stjørdalsbryggeriet. I fjor ble 5100 liter utsolgt på seks dager. Likevel brygger han samme mengde også i år.

-Det er litt taktisk at vi brygger samme volum som i fjor. Vi vil at det skal være utsolgt, sier Mikael.

Navnet blir også det samme som i fjor, «Vårres Juleøl». Det ble beskrevet som et lunt og krydret øl. På etiketten sto stikkord som kromkak, sødme, fylde, bitterhet, julebokk.

-Blir det helt likt også?

-Nei, jeg gjør nok noen justeringer. Jeg syntes det ble litt for bittert i fjor, så jeg vil runde det av litt, tilsette det farvede maltet noe senere. Jeg funderer også på å bruke noe lakris. Ellers har jeg malt, nellik og ingefær klart, svarer Mikael.

Samlokalisert på gård

Rett over veien for et dårlig svingslag fra golfbanen i Stjørdal ligger Hjelseng gård, som er blitt et eldorado for mat og drikkeinteresserte i regionen. Langøra kaffebrenneri, Fristeriet Landhandel og Stjørdalsbryggeret har samlokalisert seg på den idylliske røde og hvite gården på Stokkhaugan.

I det som ser ut som et nybygd, rødmalt redskapshus holder ølbryggerne til. Mikael og Arnfinn har akkurat gjort ferdig nye ordrer med ferdigbrygget øl for utsendelse, brettet pappesker og fylt dem opp. Arnfinn er på vei ut på nye oppdrag, Mikael skal forberede neste dags ølbrygging samt ta unna noe kontorarbeid. Men tid til å snakke med vinpuls.no har han naturligvis.

Kaffe, korn og forskjellige prøver på søtsaker fra Fristeriet står på bordet. På to hyller på veggen bak Mikel er oppstilt flasker av alle de forskjellige variantene som er laget siden bryggeriet ble etablert i 2013.

Sterk lokal forankring

19 ulike øltyper er det blitt. Egentlig ikke så mange sammenlignet med andre mikrobryggerier. Navnene forteller om den sterke forankring bryggeriet har i lokalmiljøet og regionen: Hausten, Hell Station, Langøra kaffe-IPA, Skarven, Friar’n, Bohem, Solsiden, Stor Straight, Agurken, Okkelberg, Brunst og Rabagasten.

-Det er nok mange bryggerier som har mange flere lanseringer enn det vi har. Men det har vært bevisst. Vi har brukt tid på å bygge opp en historie rundt hvert enkelt øl. Det er ikke nok bare å lage et godt øl, du må ha en historie rundt dem også. Og så handler det om å gjenskape nøyaktig det samme produkter, Vi har utstyr som gjør oss i stand til det, sier Mikael K Slettedal.

Utstyret han sikter til står nypusset og glinsende rundt oss. Bryggetanker kjøpt fra Tyskland, etter at gründer Halvard Andresen hadde vurdert forskjellig utstyr fra Kina, USA og Tyskland. En leverandør i sistnevnte land ble valgt både fordi kvaliteten var helt topp, men også fordi det var nærmere og rent praktisk enklere å få utstyret levert derfra.

Likevel tok det 14 måneder fra bestillingen ble levert til tankene var på plass på Hjelseng gård der det var bygd et eget hus for bryggeriet. Man kan godt kalle Stjørdalsbryggeriet for et «state of the art»-bryggeri. Tipp, topp moderne.

-Styrken ved anlegget vårt er at det ikke er noe problem å gjenta den «hemmelige» resepten vi har funnet frem til for de forskjellige ølene. Det blir helt likt fra batch til batch, fastslår Mikael.

Jakter på lokalt urgjær

Men om utstyret er moderne, så er ideene bak hvert enkelt øl tuftet på historie og lokale tradisjoner, og i stor grad kun lokale leverandører. Det spesielle stjørdalsmaltet må naturligvis nevnes, men også humle fra området og for eksempel einebær som Mikael har vært ute i skogen og hentet inn selv. Drømmen er å få tak i lokalt laget malt.

Sammen med forskere fra NTNU er Stjørdalsbryggeriet dessuten med i et prosjekt som handler om å finne og ta bruk gammel norsk urgjær.

-Vi var ute forrige fredag og lette. Det er mange gårdsbruk rundt omkring i området her som har gammelt bryggeriutstyr. Noen har flere hundre års øltradisjon. Vi leter i bøtter og kar etter gjærrester som kan vekkes til live. Tenk om vi kunne laget øl på kun norsk malt, humle fra regionen og urgjær, stråler Mikael som i neste øyeblikk røper at han blir lei seg om prosjektet ikke lykkes med å oppspore urgjæra.

Han henter frem gamle hefter om lokale bryggetradisjoner, utgitt av tidligere Adressa-journalist Bjarne Vestmo på 90-tallet. På den tiden alternerte Vestmo med undertegnede om øl- og vinspalte annen hver fredag i Adresseavisen. Boka «Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene» er også studert nøye for å hente inspirasjon og ideer. Der står det blant annet om alkoholhistorien på Stjørdalshalsen at hvis noen klarte å komme seg derfra edru etter et besøk, da hadde det vært uført et mirakel!

Mikael innrømmer at det går med mye tid til å studere gamle skrifter og hente inn opplysninger. Men det hører med når man skal tufte et bryggeri på det som regionen har av gammel øl- og bryggekultur.

Fra 140 000 til to ansatte

Halvard Andresen hadde etablert bryggeriet sammen med en kamerat i 2013, og rukket og lage sine fire første øl før Mikael K Slettedal kom inn som ansvarlig brygger i 2014. Han hadde da drevet som lidenskapelig hjemmebrygger i fire år, og var, som han sier det selv, «over snittet interessert i øl». Blant annet holdt han usmak-kurs for andre hjemmebryggere.

-Jeg introduserte meg for Halvard, og fikk raskt tilbakemelding om at de ville ha meg som brygger. På denne tiden jobbet jeg i en stor internasjonal automasjonsbedrift i Trondheim, med 140 000 ansatte over hele verden. Med firmabil, treningsgodtgjørelse og andre goder. Så å slutte der og gå inn i en bedrift med to ansatte var et stort skritt å ta. Men jeg angrer ikke i det hele tatt. Og så viste det seg at jeg bodde bare 100 meter unna gården her på Stokkhaugan, uten at jeg hadde fått med meg etableringen.

Den første utfordringen Mikael fikk var å lage en pils som skulle bli den mest solgte i porteføljen.

-Jeg måtte ha tre forsøk, men da satt den. Og plutselig var den en bestselger, forteller Mikael.

Han skryter av samarbeidet med de øvrige aktørene på Hjelseng gård. Miljøet der er en styrke for alle aktørene. Og det var nettopp sammen med de gode ganene til folkene ved kaffebrenneriet at IPA-suksessen Langøra ble skapt. Da det ble lansert, ble Langøra kaffe-IPA det mest solgte trønderske ølet i vår region, foran Dahls IPA.

Nytt innslag på skryteveggen

Mikael stråler opp når den utsendte fra ØLpuls kan overrekke diplom som synlig bevis på at nettopp Langøra ble kåret til beste IPA under den store ølmessen ØLpuls 2017 på Royal Garden i mai. Diplomet skal opp på skryteveggen. For helt ukjent med premieringer er folka bak Stjørdalsbryggeriet ikke. Av de seks listeføringene bryggeriet har av sterkøl på Vinmonopolet, er hele fem premiert!

Selv om eierne av Stjørdalsbryggeriet skynder seg langsomt, har produksjonen skutt i været siden de 23 000 literne som ble brygget i 2015, det første hele året med brygging. I fjor økte man til 47 000 iter, og i år blir det ytterligere tyve prosents økning.

-Vi har jobbet med først å få fotfeste i regionen. Så ser vi at vi skaper ringer i vann, og at vi brer oss utover. Når vi nå vokser videre, håper jeg at det ikke skjer på bekostning av konkurrentene våre, men at det generelt blir en økning i ølsalget. Det er et så bra miljø og det er så sosialt blant håndverksbryggeriene at vi ikke oppfatter oss som konkurrenter. Vi deler resepter og teknikker. Om det er en «krig», så foregår den bare ute i butikkene, sier Mikael K Slettedal.

Medaljefangsten

Her er noen av utmerkelsene som Stjørdalsbryggeriet har hentet hjem de siste årene_

Gullmedalje for beste øl i Nordic Beer Challenge for “Hausten”.

Finaleplass i Det norske måltid med “Okkelberg” som Årets tradisjonsøl.

Førsteplass i ØL-Akademiets kåring av Beste IPA på Vinmonopolet med “Brunst IPA”.

Messens beste IPA på messen ØLpuls 2017 for “Langøra kaffe-IPA”.