Italienske Masi feirer 50 år med Campofiorin ved å lansere den kanskje beste utgaven til nå. Det skyldes at 2014 generelt var en så vanskelig årgang at de bestemte seg for ikke å lage Amarone-viner, men å bruke også de aller beste druene i Campofiorin.

Han var en skikkelig foregangsmann, bestefar Guido Boscaini, da han høsten i 1964 bestemte seg for å lage en vin som skulle ta plassen mellom det man den gang hadde som «hverdagsvin» (bordvin) og vinene for de store anledninger, som bryllup og julehøytiden (Amarone og Recioto). Resultatet ble Campofiorin, ofte kalt «verdens første Ripasso».

-Vin i Italia handlet mest om bordvin på den tiden. Det var liksom ikke noe nivå mellom hverdagsvinen som bøndene laget til eget forbruk, og som ikke alltid var av spesielt god kvalitet, opp til superviner som Amarone, Barolo og Brunello. Det var dette bestefar Guido snudde opp ned på, sier barnebarnet Raffaele Boscaini (bildet), i Norge for å markere nettopp 50-årsjubileet for Campofiorin, med lanseringen av 2014-utgaven.

30 av 50 år i Norge

Raffaele tror at Campofiorin var å finne på Vinmonopolet for første gang rundt 1987-88, så vi nordmenn har fulgt denne italienske vinkjendisen gjennom minst 30 av de 50 årene.

Guido Boscaini hadde sett at man vasket fat som var brukt til å lage Amarone med vann, og at bunnfallet på disse fatene gjorde at vannet fikk en ganske sterk rødfarve. Det lå altså igjen mye «vin» i dette bunnfallet.

Og her kom ideen om å la vanlig Valpolicella få en andregangsgjæring på Amarone-restene. Dette bunnfallet hadde ofte gæringsprosesser gående, det var fortsatt varmt i fatene, så det var derfor rimelig enkelt å få i gang nok en gjæringsrunde. Dermed var Ripasso-teknikken skapt.

-Vi hadde «hverdagsvin» og «spesielle anledninger»-vin. Med Campofiorin fikk vi også en «søndagsvin», en ny premium wine som også ble flasketappet, slår Raffaele fast.

Ble ikke fanget opp

Lite ante nok Guido i 1964 at han hadde skapt en vinstil som 50 år senere ville være en av de mest populære for italienske viner, for Ripasso er blitt en stor internasjonal suksess, ikke bare i Norge.

Det  var skapt en ny «superstjerne» gjennom lanseringen av Campofiorin 1964 (presentert for markedet ca 1967/68), men det tok noe tid før dette ble fanget opp i det italienske rangeringssystemet for vin. DOC-implementeringen fra 1968 nevnte ikke viner som Campofiorin i det hele tatt.

Først i 2006 kom det en DOC-betegnelse for Ripasso. Da hadde Masi for lenge siden utviklet Capofiorin videre, og brukte ikke lenger Ripasso-metoden.

-Vi endret fremstillingsmetoden fra 1983-årgangen. Det var greit å bruke bunnfallet på Amarone-fat, men i realiteten gjorde dette at vi ikke hadde full kontroll over kvaliteten. Man visste jo aldri hva slags kvalitet det var på disse restene. Det er ikke alltid at alle Amarone-vinene er vellykket heller, og hva gjør du da i de dårlige Amarone-årgangene? Det er alltid en risk å linke to viner sammen, mener Raffaele.

Begynte med tørkede druer

Masis løsning på denne utfordringen var å begynne å bruke en viss andel tørkede druer i Campofiorin-prosessen, å skape en slags mini-Amarone med andre ord. Det ga en renere og mer kontrollbar prosess, og et produkt som var mer standardisert, i ordets mest positive betydning. Metoden kaller Masi for dobbel-gjæring (double fermentation).

-Derfor er ikke Campofiorin, som var den første Ripasso, en ripasso-vin i dag. Vi mener vi i 1983 igjen skapte en helt unik vin ved å begynne å bruke 30-40 prosent med tørkede druer. Det kan ligge en økonomisk gevinst i det å  bruke bunnfallet i stedet for å hente inn tørkede druer, men det siste betyr mer for kvaliteten, hevder Raffaele.

Og så røper han at Masi i 2014 bestemte seg for ikke å lage Amarone. Derfor var det drueråstoff som vanligvis benyttes i Amarone-produksjonen som havnet i Campofiorin-vinene dette året. Det kjenner man også umiddelbart når man smaker på 2014-utgaven, for der er det rene, flotte og konsentrerte bæraromaer som imponerer for en vin i 160-kroners klassen.

-Det er hyggelig  høre. Vi mener også selv at dette ble en svært vellykket Campofiorin-årgang.

Ikke stjerner på etiketten

-Men dere har ikke satt fem stjerner på etiketten, som jeg har sett Masi gjøre ved spesielt gode årganger tidligere?

-Stjernene bruker vi bare når vi mener at selve årgangen har vært eksepsjonelt bra, som i 2009 og i 1997 for eksempel. Campofiorin 2014 er en flott vin, men årgangen 2014 var ikke bra, så derfor er det ikke fem stjerner på etiketten.

Til Norge har han også tatt med seg både 1999- og 1997-årgangene av Campofiorin, for å vise at selv om dette er en vin de aller fleste drikker relativt raskt etter innkjøp, så er Campofiorin også en vin som kan lagre godt. Selv har undertegnede smakt både 1988- og 1964-utgavene av Campofiorin, og begge var imponerende gode, selv etter mange års lagring.

-En vanlig Valpolicella-vin er gåen etter fem år. Campofiorin er ikke laget med tanke på lang kjellerlagring, men om du likevel gjør det, så blir du nok overrasket over lagringskapasiteten, sier Raffaele.

-Har det vært noen år hvor dere ikke laget Campofiorin også?

-Ja, den ble ikke laget verken i 1972 eller 1982.

-Hva betyr Campofiorin for Masi?

-Den er flaggskipet vårt, den vi selger mest av. Og det sier jeg med stolthet, for Campofiorin er ikke vår billigste vin. Vanligvis er det jo den rimeligste vinene i porteføljen som selger mest. Den koster kr. 159,90 på Vinmonopolet, men jeg vil hevde den gir god value for money. Vis meg hvilken annen vin i samme prisklasse som greit lagrer i tyve år, sier Raffaele Boscaini.

Pappa Sandro fortsatt aktiv

Da den første utgaven av Campofiorin kom på markedet, laget Masi rundt 50 000 flasker i året. I dag er dette en vin det produseres rundt en million flasker av.

Raffaele Boscaini er sammen med søsteren Alessandra sterkt involvert i driften av Masi. Men pappa Sandro Boscaini, gjerne omtalt som «Mr. Amarone», er fortsatt i full vigør, 79-år gammel.

-Ja, han gir seg ikke så lett. Han tenker fortsatt nye produkter og ny utvikling hele tiden. Vi er heldige som har en slik mentor blant oss, selv om han ikke alltid er lett å hanskes med. Masi-slekta har det med å holde på til langt opp i årene. Min bestemor pusset opp badet sitt da hun var 95 år gammel, smiler Raffaele Boscaini.

Nyeste nytt fra Masi-leiren er for øvrig at firmaet i fjor høst kjøpte 60 prosent av aksjene i prosecco-produsenten Canevel Spumanti, med tilhold i Valdobbiadene i Treviso. Oppkjøpet innebærer at det ble innledet et joint venture-prosjekt med Carlo Caramel, sønn av grunnleggeren av Canevel. Med i kjøpet fulgte to andre firmaer som Canevel hadde eierandeler i. Det betyr at man kontrollerer rundt 26 hektar med land, hvorav 15 hektar er i DOCG Valdobbiadene Superiore.