Redaktør og vinblogger Christer Byklum er for tiden med på TastingBooks topp 50-liste hvor verdens mest innflytelsesrike vinskribenter skal kåres. Han smaker vin hver dag og hele tiden, og litt problemer med å begrense seg når tidenes vinopplevelse skal plukkes ut.
Han drømte om å bli musiker/dirigent eller kunstmaler, men ble fanget av vinens verden da han fikk smake 1979 Château Meyney og senere Chateau Margaux. Siden har han testet mer Bordeaux enn de aller fleste, med tusenvis av smaksnotater på sin Bordeaux-side.
Gammel portvin, og enda eldre Madeira, er også blant viner som gjør at han kan bli euforisk. Det eldste han har fått skjenket i glasset sitt er en 1789 Madeira.
Dykk ned i hans vidunderlige vinverden og se hva Christer har svart på VinPuls-vinspørsmålene!
Navn/Alder:
Christer Byklum (40)
Arbeidssted:
Hjemmekontor og Europa
Stilling:
Redaktør Vin & Brennevin, freelanceskribent, kurs- og foredragsholder samt reiseleder for vinturer, redaktør BMyBordeaux, BMyBourgogne, BMyWine og MyWinesandMore
Utdannet vinkelner:
Nei, ikke vinkelner, WSET Diploma
Hva var den første vinen du kan huske at du smakte, hva var anledningen, og hvor var det?
Jeg smakte vin under oppveksten, om min far mente det var en spennende vin. Jeg husker en reise til Napa Valley i 1993 med full panikk i smakerommet hos Beringer da min far ønsket at jeg skulle smake.
Jeg var i Burgund som treåring i 1982, samt Mosel og Rhône, og smakte neppe noe. Men vin har jo vært med hele veien.
Den vinen som skapte interessen var en 1979 Château Meyney. Første gang jeg drakk ett glass med vin tomt, og ønsket ett nytt. Det var en maidag i 1997, jeg hadde fylt atten like før.
Høsten 2003 kom vinen som gjorde at vin ikke bare kunne være en hobby men tok meg bort fra musikk (hadde lyst til å bli dirigent) og maler (var ivrig kunstmaler frem til 2008 hvor jeg begynte fulltid med vin, og etter det har knapt penslene vært rørt…) Det var min første Château Margaux. Bordeaux scoret fullt begge gangene, og det har jo blitt litt Bordeaux siden…
Les her hva andre bransjefolk har svart på VinPuls-spørsmålene:
Daniel Johansson, Lille Skansen/Rockheim
Mette Smistad Olsen, NordØst
Roar Hildonen, To Rom og Kjøkken
Anders Lundin, Restaurant Atelier
Kathrine Woje Ellingsen, Kalas og Canasta
Frode Hofstad, P-Hotels
Armin Begic, Britannia Brasserie
Oskar Sköld, Spontan Vinbar
Joachim Rangø Andersen, To Rom og Kjøkken
Henrik Dahl Jahnsen, Speilsalen Britannia hotel
Nazif Tunc, Bakgården/Ladejarlen
Hva er din største vinopplevelse hittil – hvilken vin/årgang – og hvor fikk du smake den?
Oi, det er så mange etter hvert. 1928 Château Suduiraut i New York på Cru var magisk, vinen satt i munnen hele kvelden.
Men også 1985 Château Margaux på en middag på Château Margaux som er noe av det mest storslagne jeg har vært på, og som skulle bli direktør for slottet Paul Pontalliers siste offentlige middag. Denne middagen var stor selv for Steven Spurrier som også var der. Det sier jo sitt.
Men vertikaler av store slott, 200-årsjubileet til Comte Liger-Belair, noen helt vanvittige middager og smakinger jeg har blitt invitert til i inn og utland av utrolig generøse samlere og vinprodusenter.
Nå nylig delte jeg 1863 Niepoort med Dirk Niepoort selv. Eller å sitte oppe i Dourodalen og plutselig dukker 1882 Graham’s Ne-Oublie helt uventet opp mens man sitter på tidenes mest idylliske eiendom og nyter synet av appelsinlunder, vinmarker og Douroelven som glir forbi nedenfor. Jeg sover på rommet som var John Mayors sommerresidens og tilfluktssted på toppen. Jeg mener, hæ? Lille meg liksom.
Eller da 1789 Madeira fra den beste vinmarken på Madeira, som nå er borte og garasjeanlegg under turisthoteller. Eldste vin jeg har smakt.
To utrolige vertikaler av Vega-Sicilia. Kan skrive en bok bare om de største vinopplevelsene…
Din favorittvinbar – i Norge eller utlandet?
I Norge, jeg er litt usosialt anlagt, liker best det private hvor jeg kjenner gjestene, så jeg er ikke så mye utenfor private samlinger, men Territoriet og Vin Bjørvika er bra, ikke fått vært på Vinoteket enda. Altona var i alle fall veldig bra i Bergen. L’Univerre og Aux Quatre Coins du Vin i Bordeaux.
Hva slags vin/fra hvilket land – drikker du mest av for tiden?
Jeg drikker jo mest Bordeaux, bestandig og alltid. Umulig å gå lei kompleksiteten i Bordeaux. Også umulig å gå lei god Burgund.
Men Spania og Portugal er to land jeg har fokusert vesentlig mer på de siste årene. Her skjer det utrolig mye spennende. Det har det gjort lenge men de siste ti årene har det eksplodert.
Favorittdrue – og hvorfor?
Enkeltdrue: Pinot noir. Cabernet sauvignon, cabernet franc og merlot bør være i blandinger, sammen. De har sine svakheter hver for seg.
Hvilken er din beste mat- og vinkombinasjon?
Mosel riesling kabinett og norsk edelkreps kokt i salvann og dill. Ikke øl, ikke pepper, ikke noe fjas.
Hva er etter din mening det hotteste/mest spennende som skjer innen vin akkurat nå?
Jeg liker at tradisjonelle produsenter forsker ekstremt mye på mange fasetter av vinproduksjon, samt at noen av de som gikk lengst i oransjevin og naturvinssfæren tar med seg erfaringene de gjorde og lager renere og bedre viner enn enkelte gjorde i en periode. Naturvin, som man noe misvisende har kalt det, nærmer seg mer klassisk vin med klassiske duft og smaksuttrykk, samt at flere og flere klassiske produsenter tar ned og helt kutter ut sprøyting, og jobber mot å være så rene som mulig. Og vin i slike mengder har aldri vært så bra som nå, på alle nivåer.
Hvilken vin har du en drøm om å få smake før du dør?
Bare én? Da er valget 1945 Mouton Rothschild.
Men 1961 Latour og 1947 Cheval Blanc, samt 1900 Château Margaux står også på listen.
Fra Champagne, 1928 Krug samt 1979 Krug Clos du Mesnil.
Mosel, en litt moden Egon Müller Trockenbeerenauslese. Det meste av 1700 og 1800-talls Madeira, er mer bortskjemt her enn de fleste fra før, men det er jo magisk!
1990 La Tache, 1961 Hermitage La Chapelle. Første årgang Penfolds Grange. 1968 og 1974 Heitz Martha’s Vineyard. Første årgang Barca Velha. Mye mer 1963 (som Quinta do Noval Nacional) og 1927 vintage Port.
Du, jeg er litt Ole Brum, litt vanskelig for å begrense meg. Ja takk!
