En av de litt uventede konsekvenser av koronapandemien for vinbransjen er at det i Douro-dalen i 2020 ikke blir fottråkket druer ved innhøstingen. Det hører med til de absolutte sjeldenheter, om det noen gang har skjedd tidligere i det hele tatt.
-Jeg har ikke opplevd at fottråkking ikke har vært praktisert i mine 30 år her, sier technical director og chief winemaker David Guimaraens hos The Fladgate Partnership, som eier portvinsfirmaene Taylor’s, Fonseca, Croft og Krohn. Taylor’s er ett av portvinsfirmaene med lengst historie i Porto og Douro, med historie tilbake til 1692 da engelskmannen Job Bearsley kom til Portugal.
VinPuls snakket med vinmaker David Guimaraens og adm.dir. Adrian Bridge i The Fladgate Partnership via Zoom denne uken. Temaet for Zoom-møtet var året 2020 og utfordringene bransjen har møtt både når det kommer til klima og korona.
Uvanlig år også værmessig
-Det har vært et annerledes år, ikke bare for livet vårt generelt, men også for vinindustrien. Vekstsesongen for vinplantene har hverken vært normal eller vanlig. Først hadde vi vi en usedvanlig varm vår, med en gjennomsnittstemperatur tre grader over det normale. Knoppskytingen kom tidligere enn jeg har opplevd noen gang på mine 30 år i bransjen, rundt 3. mars, mens det normale er i dagene mellom 15.-20. mars. Mens våren videre var mild og våt, fikk vi en ekstraordinær varm juli, noe som gjorde at vi allerede da kunne spå at det gikk mot en innhøsting med lavt volum, sier Guimaraens.
Han beskriver 2020 som året med «absolutt alle utfordringer». Rundt St.Hans hadde man 40,3 grader og en luftfuktighet så lav som 30%, noe som førte til at drueklasene nærmest tørket inn. August kom med relativt mye regn, rundt 20 mm, slik at vinplantene slappet noe av, men så kom det rekordvarme igjen mot slutten av måneden, med 38-39 grader flere dager på rad.
Varmeste sommer siden 1938
-Denne sommeren har vi hatt åtte dager med temperaturer over 40 grader, og 13 netter med tropevarme, dvs. at temperaturen ikke falt under tyve grader. Det er det varmeste man har opplevd i Douro-dalen siden 1938. Jeg har ikke opplevd en så ekstrem årgang. Bråvarmen i august førte til at mange druer og vinmarker ble raskt modne og klare til å bli plukket i løpet av få dager. Så det ble en hektisk start på innhøstingen. Vi begynte med de hvite druene 24. august og de første røde allerede 3. september. Det var rekordtidlig. Muligens må vi helt tilbake til 1890, som sies å være tidenes varmeste årgang, rapporterer Guimaraens.
-Hva med kvaliteten på druene?
-Noen av druevariantene slet mer enn andre. Totalt gikk volumet ned 30 prosent. Vi fikk langt færre klaser per vinstokk i forhold til et normalår. Touriga Franca led mest. Der er volumet ned 35 prosent. Mens en drue som Tinta Cao virkelig har blomstret i år. Dette er en av de eldste druetypene i bruk her i Douro-dalen (dokumentert brukt fra 1771). Den står for bare 5-6 prosent av totalvolumet, men den skinner ofte mer enn andre. Tinta Cao tåler mye værmessig og råtner sjelden. Den fikser godt et høyt sukkernivå. Årsaken til at den ikke brukes mer er nok at volumet gjerne er lavt.
Foto: Fladgate
-Hva ble den største utfordringen under innhøstingen?
-Å plukke ut riktig druetype og riktig vinmark. Årgang 2020 vil by på tøffe, stille viner og er også utfordrende for portvinsprodusentene. Høyde og soleksponering har vært viktig å se på. Det var de sydlige vinmarkene som fikk størst problemer med druematerialet. Noen av disse vinmarkene ble faktisk ikke høstet i det hele tatt. Jeg har ellers aldri sett så stor farvekonsentrasjon på druemosten som i år, men forskjellene har vært svært store. Så det å sette sammen vinene blir litt av et puslespill. I et normalår trenger vi 750 kilo med druer for å lage en «pipe» (ca 550 liter), i år ligger dette tallet på 800-850 kilo. Men når dette er sagt, så ble 2020 året hvor vi faktisk kunne greie oss uten fottråkking. Maskinene overtok alt. Og tawny-vinene (=de fatlagrede) kan godt bli «the star of 2020», sier David Guimaraens.
-Andre problemer?
-Det har vært veldig mye villsvin i vinmarkene i år. De er morsomme dyr, men de ødelegger mye, så egentlig er de en pest for oss som dyrker druer. Det er ikke så mange som jakter villsvin lenger. I mange av de små landsbyene er 2/3 av beboerne nå pensjonister, og stadig færre av dem går på jakt, så bestanden er økende.
-Si noen ord om de to siste årgangene?
-2018-årgangen er deklarert. Det er tredje år på rad at vi får så bra kvalitet. Helt «fabulous». Vi kommer til å lansere den i løpet av 2021. 2019-vinene ligger fortsatt i kjelleren. Vi skal smake på alt i januar og februar. Den endelige vurderingen av 2019-årgangen blir tatt i februar 2021.
-Hva med mannskap til å jobbe i vinmarkene og ikke minst høste inn druene under koronapandemien?
-Det ble krevende. Men da vi kuttet ut fottråkking trengte vi litt færre folk og vi kunne vi fordele arbeidsdagen på en annen måte. Tidligere år har arbeiderne jobbet fire timer med plukking på dagtid, og så fire timer med tråkking om ettermiddagen. Nå fikk de en ni timers dag med plukking, slik at dagslønnen på 50 euro kunne opprettholdes. Men flere ga uttrykk for at de savnet tråkkingen. For det er sosialt, med synging og dansing, så litt lei seg for at dette uteble var de nok. Heldigvis har vi mekaniske tråkkemaskiner som kan erstatte menneskene som fottråkker, sier Guimaraens.
Adm.dir. Adrian Bridge i The Faldgate Partnership forteller at man raskt tok grep da koronasituasjonen oppsto. Ett av grepene var å opprette et eget «supermercado», en dagligvarebutikk for de ansatte på vinhusene, slik at de slapp å ferdes ute for å få tak i matvarer o.l. til daglig bruk.
-Vi fortsatte å tappe portvin som før, men under strenge smittevernskrav, slik at de ansatte skulle føle seg trygge. I tillegg snudde vi raskt om på deler av produksjonen, slik at vi kunne tilby antibac-sprit til sykehus i Porto. Vi stilte også hotellet vårt til disposisjon for helsepersonell frem til midten av mai.
Salget til hjemmemarkedet ned 50 prosent
-Hvordan har dere merket koronasituasjonen på salget av portvin?
-Hjemmemarkedet i Portugal, og spesielt i Douro-dalen, er ned 50 prosent. Det skyldes først og fremst at vi ikke har hatt turister på besøk. Nedgangen er den samme også for stille viner fra Douro, for 2/3 av salget er normalt til lokalmarkedet. Så det har vært en vanskelig tid for alle her. Internasjonalt har vi i de fleste markeder hatt økning. Folk har rett og slett drukket mer portvin hjemme. Men salgskanalene har endret seg. Før solgte vi mest til hotell- og restaurantmarkedet, når er det butikkene som kjøper mest. Spesielt har vi merket økt salg av ruby og tawny. I sommer var dessuten White Port populært, brukt som miks i cocktails eller med tonic.
-Dere har kjøpt inn nye eiendommer den siste tiden?
-Ja, det er et generasjonsskifte på gang i Douro-dalen. Den unge generasjonen er ikke så veldig interessert i å ta over små gårdsbruk, så vinmarkene kommer opp for salg. I løpet av de siste 18 månedene har vi kjøpt tre eiendommer på til sammen 84 hektar. Vi disponerer nå til sammen 600 hektar med land nå, hvorav rundt 400 hektar er beplantet med vinstokker.
-Hvilke markeder er viktigst for The Fladgate Partnership?
-Gjennom 328 år har Storbritannia vært vår største kunde, og det er fortsatt situasjonen. 30 prosent av alt vårt salg går dit, selv om vi eksporterer portvin til hele 103 forskjellige land. Fremover nå følger vi Brexit-situasjonen nøye. Vi bygger blant annet opp en større lagerbeholdning i Storbritannia. Vi opplevde for øvrig det merkelige at samme dag som Portugal stengte ned, fikk vi notert vår første ordre fra Sør-Korea, forteller Adrian Bridge.
