Mange liker å snakke ned den musserende italienske vinen kjent under navnet Prosecco. Men enda flere liker å drikke den, også her i Norge. Fra 2010 til 2019 økte salget av prosecco-viner på Vinmonopolet fra 306 000 liter til 2 133 000 liter. Og populariteten holder seg. Hittil i år er økningen på 22,8 prosent. Nå får prosecco-elskerne dessuten en rosa variant.

Av Ulf Dalheim, publisert 19. november 2020

En av de første produsentene som introduserer Prosecco Rosé i Norge er Villa Sandi. Deres Villa Sandi Il Fresco Prosecco Rosé Millesimato 2019 ble lansert på Vinmonopolet (i bestillingsutvalget) fredag 6. november.

I tillegg til hoveddruen glera (frem til 2009 benevnt prosecco) har mange produsenter lenge dyrket pinot nero (pinot noir) i prosecco-land, og ofte blandet inntil 15 prosent av den inn i den originale hvite prosecco. Tillatelsen fra myndighetene til å øke bruken av pinot nero og faktisk å selge rosa prosecco, kom imidlertid først sommeren 2020.

Prosecco Rosé DOC er nå en ny offisiellkvalitetsbetegnelse i området hvor prosecco produseres. Arealet med vinmarker strekker seg fra Verona til Venezia, eller enda mer presist til Trieste nær den slovenske grensen. Historisk oppsto begrepet prosecco akkurat her, selv om prosecco i dag helst kommer fra Veneto og Friuli. Helt tilbake i romertiden dyrket man druer rundt landsbyen som har vært kjent under navn som Prosech, Prosecum, Proseco og Prozek, det siste et slovensk navn for «sti gjennom skogen».

Romerne drakk sin “Pucino”

Det sies at romerne da de var i området først og fremst gjorde tre ting: bygde akvadukter og amfiteatre samt plantet vinmarker med glera-druen. Allerede 58 år f.Kr. omtalte man en vin kalt Pucino, som keiserinne Livia, hustruen til keiser Octavianus Augustus, mente var årsaken til at hun oppnådde både god helse og høy alder.

Opprinnelig var vinene som ble laget her vanlige hvitviner. Den første vinen med bobler etter annengangsgjæring på store tanker var det Carpené Malvolti som «fant opp», i 1868. Senere tok han patent på produksjonsmetoden som i dag kalles charmat-metoden, etter at Eugène Charmat utviklet prosessen. Forskjellen på prosecco og andre musserende viner, som champagne og cava, er at boblene i prosecco-vinene skapes ved ny gjæring i stor ståltanker, mens for methode traditionelle så foregår denne annengangsgjæringen med vinene allerede tappet på flasker.

Resultatet er at prosecco blir en mer umiddelbar, forfriskende og ukomplisert vin med stor vekt på fruktighet, hvor du kjenner smak av pærer, fersken, blomster og sitron. Dybden, rikheten, lengden og preget av lagring på bunnfall, med aromaer mot brøddeig og nøtter, som du finner i f.eks. crémant, cava og champagne, vil du ikke finne igjen i en prosecco.

Og nå altså også i en rosa variant:

Villa Sandi Il Fresco Prosecco Rosé Millesimato 2019
Musserende
Italia, Veneto, DOC Prosecco Rosé
Bestilling – nr. 12345601
Kr. 159,90, 0 – 2 år
Lys kobberrosa på farve, livlige bobler, duft av røde bær og søte pærer. Smak av bringebærdrops, granateple og blomster (roseblad). Laget på 85% glera og 15% pinot nero. Prøv den som aperitiff, eller til fingermat og lette pastaretter.
Produsent: Villa Sandi
Importør: Stenberg & Blom

Villa i «Venezias hage»

Vinhuset Villa Sandi holder til i en fasjonabel «villa» som ble oppført allerede i 1622, i et område som har fått betegnelsen «Venezias hage». Dagens eier er Giancarlo Moretti Polegato, som er veldig opptatt av å ta vare på historien, tradisjonene og arven fra generasjonene som bygget opp familieeiendommen.

Villa Sandi har vinmarker i flere av de beste prosecco-appellasjonene, og har fått gode omtaler og blitt premiert for flere av vinene sine. Topp-cruen Cartizze «La Rivetta» har fått Tre Biccheri i vinguiden Gambero Rosso, 93 poeng fra Wine Enthusiast, 92 poeng fra Decanter og 90 poeng fra Wine Spectator. Det er slik en prosecco fra DOCG Valdobbiadene Superiore di Cartizze. I Tyskland har magasinet Weinwirtschaft 14 år på rad (!) kåret Villa sandi Il Fresco Prosecco DOC Treviso Brut til «Prosecco des Jahres».

Giancarlo Moretti Polegato er styremedlem i Consorzio DOC Prosecco og har vært en pådriver for at man også skulle anerkjenne og tillate den rosa versjonen.

-Alle store appellasjoner i verden har en roséversjon, er hans statement.

DOCG Valdobbiadene e Conegliano

Dyrkingen av glera-druen har med tiden forflyttet seg fra byen Prosecco, som i dag mer er en forstad til Trieste, til åssidene i regionene Friuli Venezia Giulia og Veneto. Mest kjent og ettertraktet er vinene fra området mellom byene Conegliano og Valdobbiadene, som er en egen DOCG appellasjon. Kvalitetsmessig rangeres DOCG Valdobbiadene Prosecco Superiore di Cartizze øverst på prosecco-pyramiden, foran DOCG Valdobbiadene e Conegliano Prosecco Superiore «Rive». Deretter følger DOC Valdobbiadene e Conegliano Prosecco Superiore, DOC Prosecco Asolo, DOC Prosecco Treviso, DOC Prosecco Trieste og til slutt DOC Prosecco, som betyr at druene kan hentes inn fra hele området.

Området hvor glera-druene dyrkes ble offisielt definert i 1930. På denne tiden brukte man navnet prosecco også på denne druen. Den første DOC-klassifiseringen kom i 1969, og fra 2009 fikk man DOCG-status. Da valgte man også forby bruken av prosecco som druenavn. Det var selve vinen som skulle hete Prosecco!

Det produseres så mye som 600 millioner flasker med prosecco i året, mot f.eks. 360 millioner flasker med champagne. Nærmere 1200 forskjellige produsenter har prosecco i porteføljen sin, så det er ikke uten grunn av denne boblende vinen er det mange italienere serverer når de enten skal ha noe lett og forfriskende, det være seg ved bassengkanten eller på en strandbar, til måltider med familien, eller som en aperitiff når noe fint skal skje. Vinen er dessuten så rimelig at mange restauranter serverer den gratis som en velkomstdrikk til sine gjester.

Berømtheter, Harry’s bar, drinken Bellini

I tillegg til å være en populær bobledrikk, er prosecco også kjent som en ingrediens i kjente longdrinker. Mest berømt er drinken «Bellini», skapt av Giuseppe Capriani, gründerenbak en av verdens mest berømte vannhull, Harry’s Bar i Calle Vallaresso i nærheten av San Marco-plassen i Venezia.

Baren ble åpnet i 1931, og ble legendarisk etter at kjendiser som Ernest Hemingway, Charlie Chaplin, Truman Capote og Orson Welles frekventerte stedet. Navnet Bellini tok bareier Capriani etter et maleri av Giovanni Bellini som viser en mann i en ferskenfarvet toga. Presset fersken er nemlig, sammen med prosecco, en viktig ingrediens i drinken. I dag er kanskje Aperol Spritz mer kjent blant folk flest. Der skal det også være med prosecco.

Som en annen kuriositet kan vi også nevne at den legendariske kvinneforføreren Casanova, som oppholdt seg i Treviso i 1746, snakket om en vin som skapte varme følelser hos det annet kjønn. Det kunne fint være en hvitvin på glera-druen…

Til info:
I tillegg til Villa Sandi sin rosa utgave, finnes også tre andre rosa prosecco-viner på Vinmonopolet:
Prod. Valdobbiadene Prosecco Rosé Millesimato (kr. 139,90)
Albino Armani Prosecco Rosé (kr. 159,90)
Signore Giuseppe Prosecco Rosé Extra Dry (kr. 162,90)