Phoenix Gastropub
Munkegata 26
7011 Trondheim
Nettsted: www.phoenix-trondheim.no
Tlf.: +47 96 00 17 40
booking@phoenix-trondheim.no

Navnet måtte naturligvis bli Phoenix da Christopher Davidsen, Henrik Dahl Jahnsen og Matigruppen skulle gjenopplive utestedet i det helt spesielle glassburet ved Torvet i Trondheim. Som fugl Føniks, et fabeldyr som i mytologien er et symbol på gjenfødelse, steg Phoenix Gastropub opp fra asken nå i november, etter at siste leietaker der, burgerstedet Døgnvill, gikk konkurs i januar 2024. Navnet er hentet fra hovedbygningen hvor Hotel Phoenix var et kjent og beryktet overnattingsted fra 1916 til 1981.

Restaurantanmeldelse skrevet av Ulf Dalheim, publisert 17. februar 2024

Konseptet for gastrobaren er ifølge Matigruppen «et utested som serverer kvalitetsmat». Men forvent ikke gourmetmat og pinsetter som Davidsen sto bak i Speilsalen. Ei heller noe som ligner på hans kulinariske kreasjoner fra Tollbua. I lokalet som gir de besøkende et inntrykk av å være en slags blanding av trikk og engelsk pub, er det ingen hvite duker, og bestikket står i en kopp på bordet. Menyen byr på fire «småretter» og fire hovedretter som er enn blanding av rustikk husmannskost og moderniserte hverdagsretter.

Selv om det nå i førjulstiden er mange gjester i finstasen innom, blant annet i et stort chambre separee innenfor glassburet, oppfattes nok gastrobaren som mer for hverdagsbruk. Åpen fra lunsj til langt på natt alle dager.

Er det spise eller drikke som gjelder?

Når vi leser gjennom menyen, blir vi også litt i stuss om dette primært er et spisested, eller om det er drikkemenyen som gjelder. For mens man på matsiden byr på fire «småretter» i prisklassen kr. 185,- til 295,-, og fire hovedretter (fra kr. 235.- til 320,-), er det masse mer å velge i på drikkemenyen: 15 whiskyer, ti konjakker, åtte cocktails, seks akevitter, seks tequilaer og tre ulike rom bys de tørste som kommer innom.  På vinsiden er det kun to roséviner, fem røde og seks hvite viner å vurdere, noen av dem også servert by the glass. Samt 14 (!) musserende, fra prosecco til 755 kroner flaska til champagne til 6595 kroner.

VinPuls er ute for å spise denne testkvelden, så for oss er det maten som gjelder. Fra vintermørket er det godt å komme inn i det originale lokalet. Vi får en hyggelig og varm velkomst, og henvises til et fint bord med byens beste utsikt akkurat nå: Olav Tryggvasson, Torvet og Julemarkedet. De store glassveggene sørger for at den lune, fine stemningen ute også bringer inn på gastropuben.

Fra drikkemenyen velger vi en flaske Terras Gauda O Rosal 2023, priset til 845 kroner (kr. 229,90 på Vinmonopolet). En vin som vi håpet, ville takle både de to forrettene vi hadde sett oss ut og en av hovedrettene. Det gjorde den. Både vann og vin kom raskt på bordet, og menyen lot seg like raskt vurdere, ettersom den som nevnt ikke er så alt for omfattende.

Laks som ble overøst og kamuflert av tilbehør

Valget falt på tataki laks til kroner 185,00, med agurk, yuzu (sitrusplante), trøffel og togarashi (japansk krydderblanding med bl.a. chili). I tillegg bestilte vi bruchetta med stracciatella (en slags mozzarellaost), Stavanger-skinke og tomat. Toasten var syltynne, sprø skiver av surdeigsbrød fra de nye naboen på andre siden av Torvet, Snurr. Pris for retten var kr. 185,00 også her.

Laksen kom i passende tynne skiver som var varmebehandlet bare på den ene siden, godt kamuflert under masse tynne strimler av agurk, og med mye smak fra de asiatiske ingrediensene. Syrligsøtt og smakfullt, men dessverre tok tilbehøret nuven av de skjøre laksebitene som derfor fremsto litt mer tannløse enn man kunne ønske. Kanskje ville noen saltkorn på fiskebitene løftet smaken noe?

Bruchetta er alltid oljestekt brød og tomat, men hva slags brød man bruker kan variere, i tillegg til hav man legger oppå. Hjemme i Italia var det å lage bruchetta en måte å bruke opp gamle brødrester på. Phoenix anvender surdeigsbrød, som gir retten ekstra kraft og smak. Tre skriver med skinke og ostekrem med jalapenos fremsto selv til å være en smårett litt sparsommelig, egentlig. «Sindig og sensuelt» kunne vi lese i menyen. Litt traust, mente vi.

Observant og hyggelig servitør

Underveis var vi blitt godt fulgt opp og tatt vare på av en oppmerksom servitør som uoppfordret både tilbød oss en liten pause før hovedrettene, samt å kunne skifte over til et nytt bord i en roligere del av lokalet hvis vi følte at juleborddeltakerne i nærheten ble for høylytte. Vi syntes det var bare trivelig med sang og taler, samtidig som vi kunne nyte utsikten ut til julemarkedet og mye fin vinterbelysning. Så vi valgte å sitte der vi først var henvist.

For en restaurantanmelder som er oppvokst med Svenssons «Fish’an» i Kristiansund, ville den ene hovedretten, Fish’n’chips til kroner 275,-, bli en slags lakmustest, som går ut på det å skille det ekte fra det uekte. Det samme kan sies om testen av den andre hovedretten vi prøvde, Phoenix Briskett (kr. 320,-), hvor det absolutt går an å feile hvis ikke kjøttet har fått lang nok og god nok steking. Skikkelig behandlet oksebryst er nemlig kongen av BBQ. Svaret? Phoenix besto med glans på begge!

Et mer enn stort nok stykke filet/loin av lyr var helt perfekt varmebehandlet, på grensen til å være understekt, men gitt nok varme til at fiskekjøttet flaket seg, samtidig som det hadde beholdt saftigheten. Tempurarøren var passe sprø, fint krydret og sammen med tilbehøret (ertepurre og remulade) samt fries med dill, både varmet og tilfredsstilte det en ekte fish’an-elsker.

Så mørt som bare det!

Briskett er altså langtidsstekt oksebryst. Så kan du velge krydder og tilbehør ut fra hvor mye smak du vil legge til kjøttet, som det skal gå an å rive fra hverandre. Det stemte for briskett’en, og Phoenix leverer den med mye smak, med den nye grønnsaksfavoritten brokkolini som tilbehør, sammen med bernaisepoteter og kryddersjy. Kraftfullt og ekte, smakfullt og mettende. Og mørt som bare det! Drikke til ble et glass Felsina Berardenga Chianti Classico 2022, priset til kr. 185,00 for 12,5 cl. Flaskeprisen er kr. 845,- (kr. 229,90 på Vinmonopolet).

Etter to solide hovedretter var det liten plass til dessert, dessuten fristet det ikke med hverken jordbær eller snikkers-is. Et tilbud om en hel, lun Mont d’Or ble vurdert, men dessverre sa magen og fornuften nei takk også her. Så da avsluttet vi besøket med å drikke opp vinen og be om regningen. Som kom på 1995 kroner, inkludert to småretter, to hovedretter, en flaske hvitvin og ett glass rødvin.

Vinlisten er lite spennende lesning

Med kunnskapen om at en av Norges absolutt fremste vinkelnere, Henrik Dahl Jahnsen (5xNM-vinner), er sammen med Christopher W. Davidsen om åpningen av Phoenix Gastropub, er vintilbudet overraskende i utvalg og skuffende i bredde. Med få og godt kjente viner fra Argentina, New Zealand og Portugal, samt Tyskland og Frankrike, er det lite spennende å studere vinlisten. Musserende-listen er for så vidt fyldig, men merkelig, og spriker bredt, både i type og ikke minst prismessig. En prosecco, en engelsk sparkling, tolv champagner.

Da er oversikten over drinker og brennevin som tilbys adskillig mer imponerende. Spørsmålet man uvilkårlig stiller seg er om hvilket publikum gründerne egentlig ønsker å treffe? På matsiden vil man hente inn gjester alt til lunsj, mens drikkemenyen indikerer mer at man nesten ønsker å være en nattklubb. Til lags åt alle kan ingen gjera…

Mens smårettene antydet en konklusjon fra VinPuls med terningkast 4, så var service, lokale, stemning og ikke minst hovedrettene så bra at vi ender opp med terningkast 5, dog en svak femmer. Da lar vi ligge at vinlisten var svært skuffende, men at Phoenix på brennevinssiden altså er desto bedre.

Phoenix Gastropub er et fint, nytt tilskudd til byens mangfoldige uteliv. Og det skulle bare mangle at et så flott og tradisjonsrikt lokale midt i Trondheim by hadde blitt stå ubrukt enda lenger siden Døgnvill-konkursen. Med noen justeringer kan dette faktisk bli riktig så flott.

Fra Augustin via Phoenix til Residence

Avslutningsvis et historisk tilbakeblikk på lokalet og hotellet som har gitt gastropuben sitt navn. Her har jeg for begge bygningene konferert med min tidligere Adressa-kollega og historiker Per Christiansen.

Hovedbygningen i Munkegata 26 ble oppført i 1914, i nybarokk-stil, og tegnet av arkitekt Herman Major Backer. Opprinnelig navn var Hotel Augustin, men hotellet ble omdøpt til Phoenix i 1916 da det fikk ny eier. Fra 1981 til 1990-tallet var det kjent som Hotel Residence. Derfor het kvartalet som i dag inneholder boliger, restauranter og kontorlokaler, Residence-kvartalet, bygget av Terje Roll-Danielsen i 1995-1997.

Første gang det var servering ute på hjørnet mot Kongens gate var da hotellet etablerte det som ble kalt «Phoenix-haven» på 1950-tallet. I 1962 kom det første påbygget mot Munkegata, mens det som i dag er Phoenix Gastropub ble oppført i 1983. Da ble det også helårsservering der, under navnet «Vinterhaven fortauskafe». Før Anne Koppang, samboer med Terje Roll Danielsen, åpnet utestedet «Druen» der i 1996, var det også drift i glasslokalet, da under navnet «Cafe Amsterdam». Og mellom Druen og Døgnvill het stedet «Lille», fra ca 2006 til 2016.

VinPuls-poeng: 66 av 90
Mat: 30/40, Vin/drikkepakke: 12/20, Service 9/10, Lokale: 7/10, Pris: 8/10