Ukrainske viner klare for Norge

For første gang i historien presenteres en ukrainsk vinmaker og ukrainske viner for publikum i Norge. Det skjer på vinmessen «Eastern winds – Eastern Wines» som VinPuls arrangerer i samarbeid med Aparte Vin på Quality Prinsen Hotel tirsdag 9. mai. Svitlana Tsybak er ikke bare vinmaker for Beykush Winery, hun er også president i sammenslutningen av ukrainske vinmakere. De forsøker å holde virksomheten i gang, selv om enkelte av vinmarkene minelegges av russerne og vinanleggene utsettes for rakettangrep.

Av Ulf Dalheim, publisert 18. april 2023

Kjøp billetter til vinmessen her og møt Svetlana Tsybak:

Beykush Winery ligger i nærheten av Svartehavet, på en ganske flat landtunge som stikker ut mellom elvemunningene på Bugsky og Berezansky-elvene. Vinhuset er familieeid, grunnlagt av Eugene Scneyderis. Sjøbrisen som ofte kommer inn over vinmarkene gir en slags naturlig «air condition» for vinplantene, og både lokale druetyper som rkatsiteli og saperavi trives godt der, det samme gjør internasjonale druetyper som chardonnay, pinot gris, riesling, sauvignon blanc, pinot noir, merlot og cabernet sauvignon.

Imponerte Jancis Robertson med timorasso-vin

Beykush har 11 hektar med vinmarker, inklusiv en eksperimentell vinmark hvor de har plantet druer som telti-kuruk, alvarigno, malbec og pinotage. Mest spesiell er kanskje hvitvinen laget på Piemontes ikke så alt for godt kjente hvitvinsdrue timorasso. Vinen Beykush har lansert på denne druer er gitt 15,5 poeng av den kjente engelske vinskribenten Jancis Robertson, som i tillegg ga 16,5 poeng til røde Beykush Karu Kermen, laget på saperavi og tempranillo.

Beykush-anlegget i landsbyen Chernomorka i Mykolaiv-regionen ved Svartehavet er forståelig helt nedstengt nå under krigshandlingene ikke langt unna. Derfor har Svitlana Tsybak for tiden tilhold i Kyiv, hvor hun forsøker å holde noen aktiviteter i gang. Beykush driver kun småskalaprodusjon, så noe går det an å få til også i et land preget av en blodig okkupasjonskrig. Under vinmessen «Eastern winds – Eastern Wines» vil Svetlana holde en Master class med tittelen «Ukrainian wines in times of war».

“Freedom Blend” til inntekt for Ukraina

På vinmessen 9. mai lanseres også vinen «Freedom Blend» som ett av Moldovas beste og viktigste vinhus, Château Purcari, har laget til inntekt for nettopp Ukraina. Vinen blir tilgjengelig på Vinmonopolet i mai. Den er laget på druen saparavi som dyrkes både i Ukraina, Moldova og Romania, og flere andre av de tidligere Sovet-republikkene. Château Purcari er Moldovas eldste vinprodusent, etablert i 1827.

Viner fra Ukraina har frem til nå ikke vært tilgjengelig på Vinmonopolet i Norge. Men landet som nå herjes av en brutal angrepskrig fra Russlands side, har hatt dyrking av vindruer og laget vin i over 2800 år. De første spor av vindyrking er datert til rundt 800 år f. Kr. på Krim-halvøya. Dit kom etter hvert greske kolonister rundt år 700, og dyrking av vindruer spredte seg til større områder rundt Svartehavet.

På 1200-tallet sørget mange munkekloster for at det ble plantet vindruer flere andre steder i landet, ikke minst rundt Kyiv. Og på 1700-tallet ble det satt i gang omfattende druedyrking i okkuperte regioner som Kharkiv, Donetsk og Kherson. Vinanlegg der er nå okkupert eller bombet sønder og sammen, og mange av vinmarkene er minelagte.

Ny generasjon satte i gang etter frigjøringen i 1991

Svitlana Tsybak er en viktig stemme for vinprodusentene i Ukraina. I tillegg til å være vinmaker ved Beykush Winery er hun også president i foreningen for vinmakere i Ukraina. 9. mai kommer hun til Trondheim for å fortelle om hvordan det er å jobbe med vin i et land som er i krig. Foto: Beykush

Vinmaker Svitlana Tsybak fra Beykush Winery er representant for den unge generasjonen som siden Ukrainas uavhengighet i 1991 har mange etablert små, familieeide vinhus som lager små kvanta av kvalitetsvin. I tillegg til de mye brukte øst-europeiske druene rhatsiteli (hvite viner) og saperavi (røde), er det en hovedvekt av franske, spanske og italiensk druer i bruk blant produsentene i Ukraina.

På messen blir det altså en egen Master class der Svitlana Tsybak presenterer noen av vinene sine, og ikke minst forteller om hvordan hverdagen er for en vinmaker i et krigsherjet land.

Også Moldova sterkt representert på messen

Vinindustrien i nabolandet Moldova er også sterkt representert på messen 9. mai, med personlig besøk av hele ni moldovanske produsenter. Nest etter Georgia, er det muligens Moldova som kan skilte med lengst historie som vinproduserende land på kloden vår, fra rundt 5000 år f. Kr. I dag er landet verdens 20. største vinprodusent (nr. 11 i Europa), med et beplantet vinmarksareal på 107 800 hektar og en årlig produksjon på rundt to millioner hektoliter. Hele 338 produsenter dyrker druer på nærmere 90 000 vinmarker.

Forfatteren Dimitrie Cantemir (1673-1723), prins og statsmann, slo fast at vinmarkene i Moldova var blant landets viktigste skatter, og i en klassifisering av vinområdene skrev han at viner fra Cotnari er “more distinguished and better than other European wines and even better than the Tokay wine”.

I 1992 ble republikken Moldova, som det første landet av de tidligere Sovjetunionen-statene medlem av OIV, The International Organization of Vine and Wine. Det var en naturlig konsekvens av den store betydningen vinindustrien har i landet.

Dette er de ni Moldova-produsentene som kommer til vinmessen på Quality Hotel Prinsen i Trondheim tirsdag 9. mai: Purcari, Milesti Mici, Casa Vinicola Luca, Fautor, Land of Basarabia, Te Wa Wines, Gitana, Castel Mimi og Carlevana Winery.

Romania har vinhistorie 6000 år tilbake

Også fem produsenter fra Romania kommer til Trondheim 9. mai. Det er Alexandrion, Aurelia Visinescu/Domeniile Sahateni, Carastelec, Rasova Winery og DFR Biowines.

Viner fra Romania har vært representert på Vinmonopolet siden tidlig 1990-tall. Som vinprodusent er Romania nr. 13 i verden når det gjelder volum, og nr. 6 i Europa, etter Italia, Frankrike, Spania, Tysland og Portugal. Det har vært dyrket vindruer i Romania i 6000 år, og frem til phylloxera-krisen på 1880-tallet var det mest lokale druer i bruk. Etter phylloxera ble det plantet mye internasjonale druer, merlot, pinot noir, cabernet sauvignon, sauvignon blanc og chardonnay. Men fortsatt lages det viner på lokale druer som zghihara de husi, grasa de cotari og cramposie, ofte kun i bruk i den regionen de først var plantet.