Nyhetsslippet for mai 2024 på Vinmonopolet fikk flere av vinjournalistene til å reagere. VinPuls-redaktør Ulf Dalheim mente at dette kanskje var det svakeste nyhetsslippet han hadde opplevd siden han startet å skrive om vin i Adresseavisen i 1990. Han stilte spørsmål om Vinmonopolet var havnet på ville veier. Mens Aftenpostens mangeårige vinjournalist Geir Salvesen karakteriserte mainyhetene som “kanskje ett av historiens magreste slipp”. Salvesen skriver nå for nettstedet matogdrikke.no.

Av Ulf Dalheim, publisert 8. mai 2024

VinPuls stilte mange spørsmål i sin omtale av nyhetsslippet for mai: Hva er det som skjer med vårt kjære Pol? Ønsker man ikke lenger å være blant verdens beste spesialbutikk-kjeder? Er det Rema, Kiwi og Coop som er blitt forbildet? Og er kvalitetskontrollen gått tapt gjennom fokus på bærekraftig emballasje? Er virkelig vin på metallbokser, tetrapak og pouch det kundene ønsker?

Geir Salvesen var inne på noe av det samme: “I basisutvalget er det få viner å anbefale. Kanskje ett av historiens magreste slipp, slik jeg ser det, skriver han. Og fortsetter: Men noen ok bobleviner er det. Pluss noen andre. Det er mye poucher, aluminiumskanner, kjedelige druer og pet nat-stiler for tiden. Den gode tanke er å bredde utvalget og emballasjetypene, og ingen skal beskylde Vinmonopolet for ikke å være moderne og fremtidsrettet, men risikoen er å havne for langt ute på viddene.

Geir Salvesen skriver også: I tillegg har Vinmonopolet planer om å tvinge produsentene av viner under 250 kroner til å levere i lettvektsflasker. Jeg lurer bare litt på om dette kan bli en sak i EØS-sammenheng ettersom noen muligens vil mene dette er et handelshindrende, særnorsk tiltak. Vinmonopolet mener selv at de har gjort undersøkelser rundt dette på forhånd. Det vil vi nok få svar på etter hvert.

Mange kommenterte på Facebook

På Facebook-siden til VinPuls, med nærmere 13 000 medlemmer, ble det raskt mange kommentarer til nyhetsslippet:

“Symbolpolitikk står seg ikke i lengden. Dette har pågått siden sommeren 2010, da polets ledelse begynte å strupe lokale lister. Så kom «bærekraft» inn som nesten det viktigste prinsippet, økologisk var ikke nok. Posevin og PET var fremtiden. Og nå lever de i sin egen boble, der de tror de leverer kvalitet, men er helt på jordet”, mener en av leserne.

“Etter min mening er de så absolutt på ville veier. Jeg kjøper aldri vin som er emballert i papp eller plast. Jeg drikker heller ikke vin av papp eller plastbeger”, skriver en annen.

Mens en tredje kommenterer slik: “Pappvin, baginbox eller trygdetærning har vært en bestselger i Norge og Sverige i årevis pga av at det er praktisk å ta med på hytta f.eks. Vinmonopolet og Systembolaget er verdens største vinkjøpere,, og tvinger glatt produsentene til å investere i utstyr for å produsere bokser. Dette gjelder også kvalitetsprodusenter. At de nå, mange år etter, kaster seg på trenden med å kalle det bærekraftig er nesten bare til å le av. For Vinmonopolet handler det først og fremst om business. Det kan fort gå på bekostning av kvalitet. Enig i at utviklingen til polet går i feil retning”.

Og et siste sitat fra kommentarfeltet til slutt: “Takk Ulf, det er jammen på tide at noen sier ifra. Det henger ikke lenger på greip. Kan det være noen som helst mening i å spy ut så mye middelmådighet i markedet….”

Dette svarer Vinmonopolet på kritikken:

VinPuls har valgt å be om kommentarer fra Vinmonopolets ansvarlige på kritikken som er kommet på nyhetene som var på plass i butikkhyllene onsdag 8. mai. Svaret kommer fra Trond Erling Pettersen, pressekontakt samt leder varefag og faghandel i Vinmonopolet.

-Har ikke Vinmonopolet lenger noen ambisjon om å forsøke å være blant verdens beste spesialbutikk-kjeder, som flere har hevdet Polet har vært tidligere?

-Vinmonopolets visjon er å være ønsket av alle. Vi skal være en faghandel i verdensklasse. Samtidig skal vi også være en foregangsvirksomhet på bærekraft. Vi skal ha et attraktivt og relevant sortiment, topp kundeservice, drive effektivt og selge på en ansvarlig måte. Dette betyr blant annet at vi skal ha et sortiment som endrer seg i takt med kundenes forventninger og behov, og hvor vi tilbyr et godt og rikholdig basisutvalg samtidig som vi har spesialbutikker med de aller mest sjeldne og ettertraktede knapphetsvarene.

Ulike kundesegmenter ønsker seg ulike produkter. Noen legger vekt på klimafotavtrykk, andre på økologisk dyrking, atter andre på praktiske emballasjetyper som bag-in-box og lette, uknuselige plastflasker med skrukork og pant. Noen vil ha en kjapp, effektiv og relativt rimelig handel – andre vil diskutere jordsmonn i Burgund med fagfolkene våre. Vi skal ha et godt tilbud til alle.

Samme kvalitetskontroll uansett

-Fokus på bærekraft er naturligvis veldig bra, men har dette nå blitt så stort at man helt har glemt kvalitetskontrollen?

-Nei, på ingen måte. Vi har den samme kvalitetskontrollen, det samme ansvaret og den samme uavhengige innkjøpsmetodikken for produkter med klimasmart emballasje som ellers. Vinmonopolet skal selge trygge produkter med rett kvalitet, og med relevant og riktig produktinformasjon.

Vi tilbyr et relevant og rikt produktsortiment til alle kundesegmenter og i alle prisklasser. Det betyr at ikke alle kunder vil være i målgruppen for alle produkter. Noen produkter vil oppleves som «for billige» og «for lav kvalitet» av enkelte kunder – mens andre kunder vil tenke at denne vinen er «for dyr» eller «for avansert for meg og min smak». Slik må det være, og det lever vi godt med. Vi tar alle kunder og alle behov på like stort alvor, og er stolte av det.

-Er dagligvarebransjen blitt et forbilde i forhold til hvilke produkter man ønsker å ha i hyllene?

Her må du nesten være mer konkret på hva du legger i dette, dersom vi skal kunne svare på en meningsfylt måte.

Uenig i premissene for spørsmålet

-Opplever Vinmonopolet det som sin oppgave å pushe rimelige, dårlige produkter/viner på engangsemballasje til sine kunder? Det øker sannsynligvis volumet som går ut over disk, men det er vel ikke volum som ligger i Polets mandat, ettersom ordningen med monopol ble opprettet for å begrense alkoholomsetningen? Er det viktigere å selge mye billig enn mindre volum med høyere kvalitet?

-Jeg er ikke enig i premissene for spørsmålet. For det første er det ikke noen automatikk i at produkter på klimasmart emballasje har lav kvalitet eller er «dårlige produkter». Vi har bare i år lansert chablis og oransjevin på PET-flaske med pant, og petnat på aluminiumsboks, for å nevne noe. Dette er kvalitetsprodukter med høyere pris og tiltenkt flere kundesegmenter. Vi har jobbet i mange år med å etterspørre produkter av god kvalitet på mer klimasmarte emballasjetyper. Det er ikke alltid vi lykkes, men jeg tør påstå at utviklingen har gått i riktig retning. Se bare på hva slags utvalg norske kunder har på (klimasmart) bag-in-box i dag, sammenliknet med både hva som er tilgjengelig i utlandet og hva som fantes i Norge for 10-15 år siden.

Når det gjelder pris, er en del av oppdraget vårt å sørge for et relevant sortiment til alle kundesegmenter. Vi skal ha gode produkter i alle prissegmenter, slik at alle kunder får oppfylt sine behov hos oss. Det er det som driver sortimentsarbeidet vårt, og som ligger i vårt mandat. Vi er ikke til for å selge mest mulig, billigst mulig eller dyrest mulig, men for å gi kundene våre et godt og rikholdig sortiment som fyller deres behov. Det er vi veldig bevisste på.

Det er heller ikke slik at vi gjennomgående lanserer produkter i større forpakninger eller gjør andre grep for å «øke volumet». Produktene vi lanserer på klimasmart emballasje er alternativer til eksisterende emballasjetyper – for eksempel lette glassflasker eller plastflasker i stedet for tunge glassflasker; aluminiumsbokser i stedet for halvflasker/miniflasker og så videre.

Begrepet «engangsemballasje» er heller ikke riktig. Vi stiller krav om pant på PET-flaskene og aluminiumsboksene vi etterspør i lanseringsplanene, og for bag-in-box, pouch og liknende krever vi resirkuleringsmerker og materialer som kan resirkuleres og gjenbrukes. Vi jobber altså tvert imot aktivt for at emballasjen ikke skal brukes en gang og deretter kastes.

Er bedre for klimaet

-Hvorfor er det så stort fokus på aluminiumsbokser, pouch-bags, tetrapak-emballasje og PET-flasker som beviselig medfører dårligere kvalitet på innholdet? Dette er også emballasje som er lettere å kaste fra seg ukritisk for kundene.

-Som nevnt jobber vi aktivt for pant, merking av resirkulering og bruk av resirkulerte og/eller resirkulerbare materialer. Jeg er heller ikke med på at emballasjetypene «beviselig medfører dårligere kvalitet på innholdet». Ja, det er mer krevende å få tappet visse vintyper eller visse kvalitetsnivåer på slik emballasje, men dette er også i utvikling.

Grunnen til at Vinmonopolet har slike emballasjetyper på agendaen i enda større grad enn tidligere, handler primært om to forhold:

Lette emballasjetyper er bedre for klimaet. En stor del av CO2-fotavtrykket til Vinmonopolet og verdikjeden vår kommer fra emballasjen til produktene vi selger – spesielt produksjon og frakt av tunge glassflasker krever mye energi. Derfor arbeider vi for at de store volumene av vin og andre produkter som ikke skal lagres, men konsumeres relativt raskt, kan gå over til lettere og mer klimasmart emballasje. Krav til pant og resirkulering bidrar også positivt.

Mange kunder setter også pris på det praktiske ved disse emballasjetypene. En plastflaske er lettere å bære, har skrukork og knuser ikke. Bag-in-box og pouch har tappekran, lett vekt og bærehåndtak. Aluminiumsbokser er lufttette, lystette, lette å frakte, knuser ikke og holder godt på temperaturen. Dette er også elementer vi må ta med i vurderingen når vi ser på hva som blir etterspurt av kundene, og som vi må sørge for å ha i sortimentet vårt. En glassflaske med tradisjonell kork er ikke det riktige valget for alle kunder.

Dette er Polets samfunnsoppdrag

-Opplever man at publikum/kundene etterspør de mer sære temaene som var denne gangen, syv viner på trousseau-druer og champagne på pinot blanc?

-Både ja og nei, og begge deler skal ligge til grunn for det Vinmonopolet skal jobbe med i vårt sortimentsarbeid. Vi har flere dimensjoner med oss i mandatet og samfunnsoppdraget vårt:

Vi er pålagt å legge vekt på både faktisk og forventet etterspørsel. Det vil si at vi skal ha mest av det som kundene faktisk kjøper og konkret etterspør – men vi skal også tilby det vi som faghandel mener at det norske folk vil ha interesse av og bruk for selv om produktene ikke er direkte etterspurt eller til stede i vårt marked i dag.

Som monopol har og tar vi ansvar for at produkter fra mange ulike land og områder finnes i hyllene på Polet. Vi skal ikke bare tilby det som selger mest og er mest populært, men skal også tilby kundene våre et bredt utvalg fra hele verden. Ulike druer, ulike vinstiler, ulike prisklasser og kvalitetsnivåer. Vi skal være en åpen markedsplass for små og store produsenter fra alle verdens vinland. Dersom de fleste champagnene er laget av chardonnay og pinot noir; og de fleste rødvinene av barbera og cabernet sauvignon; så er en del av Vinmonopolets rolle å ta inn produkter som tilbyr noe annet. Vi skal tilby bredde, et spenn av produkter til ulike kundebehov.

Samtidig har vi naturlig nok ikke plass til alt samtidig, overalt. Derfor lanserer vi ikke trousseau-vin hvert år, men en gang iblant. Noen av disse produktene får prøve seg i basisutvalget, mens andre tas inn som mindre partier i en kortere sesong. Vi lanserer trousseau-viner i ulike prisklasser og stiler for å tilby noe til flere kundesegmenter.

Dersom champagne av pinot blanc ikke ble etterspurt av Vinmonopolet en sjelden gang, ville slike viner aldri fått sjansen til å vise seg frem i det norske markedet. Da er det en del av vårt ansvar som monopol å bidra til denne markedstilgangen, spesielt når vi mener at det også er produkter som vil treffe behovet til visse av våre kunder.

Mer informasjon om vår innkjøpsprosess og hva som ligger til grunn for lanseringene våre og produktene vi etterspør, ligger for øvrig på våre nettsider:

https://www.vinmonopolet.no/content/om-oss/innkjop

https://www.vinmonopolet.no/content/lanseringer/lanseringsplan-forste-halvar-2024