Hun var tidlig ivrig på vin, og fikk være med pappa på jobb ved Vinmonopolet på Bragernes i Drammen som lita jente. Som voksen har Heidi Jaksland Kvernmo syslet med vin siden 1995. Både som polansatt og som skribent. Med vinbloggen «I glasset» ble hun en av de første i Norge som blogget om vin. På Hammerfjeld gård ved Geitastrand i Orkland passer hun i dag, på oppdrag fra det offentlige, en bevaringsbesetning av norsk hvitgås. I tillegg har hun startet med vakteloppdrett og bygget slakteri som gjør at hun har kunnet levere råvarer til norske Michelin-restauranter. Men vininteressen gir hun ikke slipp på.

Av Ulf Dalheim, publisert 15. august 2024

Det var ikke gitt at enebarnet som vokste opp ved Bødalen i gamle Røyken kommune skulle bli gårdsjente på Geitastrand i Orkland. Akkurat der hadde nok Heidis mor en avgjørende finger med noen utspekulerte amors piler. Moren hadde en samboer som bodde i nabohuset til Hammerfjeld gård, på en tidligere husmannsplass. Og en gang Heidi var på besøk, inviterte moren hennes gårdsfolket til middag, inkludert odelsgutten Rune Kvernmo.

I løpet av middagen ble det fleipet med at Heidi skulle hjelpe Rune med fjøsstellet neste morgen kl. 06.00. Han trodde vel egentlig ikke at tausa fra Østlandet ville dukke opp. Men det gjorde hun. Dette var i oktober 1996, og en gnist ble tent hos 21 år gamle Heidi. Etter to måneder med brevskriving mellom de to reiste hun i januar 1997 nordover igjen og flyttet inn på gården. Senere er det blitt bryllup og to barn, en gutt og ei jente.

Tegnet vinkart som 14-15 åring

-Det ble en bra match, smiler Heidi, som forteller at hun drømte om å bo på en gård i oppveksten. Men hun utdannet seg til advokatsekretær. Hun beskriver seg selv som litt høytflyvende, en som alltid kommer opp med nye ideer. Mens Rune er den jordnære og mer fornuftige av dem, som gjennomfører de beste ideene.

-Hvor kom vininteressen din fra?

-Jeg var tidlig ivrig på vin, husker jeg tegnet vinkart alt i 14-15 årsalderen. Det hjalp sikkert også at pappa jobbet ved Vinmonopolet. Jeg fikk være med han på jobb, sorterte flasker og samlet på de små oksene som hang på Torres-flaskene. En gang skulle jeg hjelpe til med noe champagne. Jeg var fascinert over at flaskene var så tunge, og ville prøve ut hvor mye de tålte. Det endte naturligvis med at en av dem knuste. Da skal jeg ha utbrutt: «Oj, her lukter det godt», forteller Heidi.

Da hun var 20 år fikk hun sin første poljobb, som ekstrahjelp ved butikken i Asker mens hun studerte til advokatsekretær. Etter å ha møtt Rune og gjort trønder av seg jobbet hun noen få ganger ved spesialbutikken på Valentinlyst i Trondheim, før hun fikk fast stilling og var åtte år ved Vinmonopolet i Orkanger.

Feirer tyve år med «I glasset»

Heidi Jaksland Kvernmo startet med «I glasset» i 2004, og planen var å invitere til kurs, holde foredrag og skrive om vin. Raskt ble det vinjournalistikk og vinutdanning også. Hun fikk en fast vinspalte i Nationen fra 2005 og tok Wine and Spirit Education Trust (WSET) Advanced Certificate (level 3) ved Gastronomisk Institutt fra 2005-2007. Vinbloggen «I glasset» lanserte hun i 2008 og var dermed en av Norges første vinbloggere. Fire år senere, i 2012, meldte Heidi seg på det omfattende Master of Wine-studiet.

Sjekk ut Heidis vinblogg «I glasset» her:

-Intensjonen var å skaffe meg en Master of Wine-tittel. Men studiet (som går over fire år) kom på en dårlig tid i livet mitt. Selve studiet var krevende, men samtidig ble jeg også syk, så etter hvert mistet jeg noe av gløden. Jeg kom til andreåret, etter å ha bestått 1.årseksamen. Jeg bestemte meg for å ta med de positive opplevelsene og det jeg hadde lært, sier Heidi.

Underveis i sine 30 år med vinjobbing, har hun, i tillegg til ti år ved Vinmonopolet og den nevnte vinspalten i Nationen, også levert vinartikler til lokalavisen Sør-Trøndelag, mat- og vinmagasinet Appetitt samt vinmagasinet Vinforum. Nyheter på Polet omtales i dag for Norske Vinklubbers forbund.

Mange trodde norsk hvit gås var forsvunnet

Alle som passerer Hammerfjeld gård på fylkesvei 710 mellom Orkanger og Valset ferjekai har sikkert lagt merke til de hvite gjessene som beiter på jordet ved gården. Fra og med 2019 har dette vært stammen i en bevaringsbesetning som skal sørge for at den utrydningstruede norsk hvit gås overlever.

I 1987 var det faktisk antatt at gåsestammen, som var populær som husdyr på mange norske gårder frem til etter andre verdenskrig, var gått tapt. Men så dukket det opp en besetning på åtte gås hos 93 år gamle Oddvar Nerby på Tynset. Det er denne besetningen som var grunnlaget for gjessene som Norsk Genressurssenter nå har avtale om at Heidi og Rune ved Hammerfjeld gård skal ta vare på.

-Jeg fikk se på Facebook at de jaktet på noen til å overta den stammen som da eksisterte. Så jeg satte meg ned med Rune og diskuterte om vi skulle melde oss. Søknadsfristen var en tirsdag, fredag samme uke ble gjessene flyttet fra Hemnskjel til Hammerfjeld, forteller Heidi.

Målet er at det nå skal være minst 50 gjess i besetningen. Om vinteren er det 60-70 ved Hammerfjeld gård. Disse gjessene kan bli opptil 25 år gamle.

-De sturet litt og ga lite egg det første året. Men nå trives de godt her. Det er mye arbeid med dem, men veldig kos også, spesielt med kyllingene, sier Heidi som har 13 ulike stammer og har satt navn på alle gassene som leder hver sin stamme. Flere av dem har navn linket til vin, som Romanée og Nebb-Iolo. Hun hadde også en gasse kalt Putin, men han døde (heldigvis), og erstatteren fikk navnet Zelenskyj.

Hver stamme består gjerne av en gasse og tre gjess. Hungjessene holder seg til samme partner hele livet. Følelseslivet er sterkt. Stammene må deles inn etter hvem som forelsker seg. Hvis en ung gås havner i feil gruppe, kan det bety dødsfall!

Bygget gårdsslakteri etter egne tegninger

Det var melkeproduksjon på Hammerfjeld gård frem til 2012. I dag drives det kun med okser, mest norsk rødt fe, men også Angus og Hereford. I tillegg drives det småskala kvalitetsproduksjon av gås og vaktel som tar mye av tiden. Og ettersom det ikke er noen som slakter gås i Norge, fant Heidi og Rune ut at de skulle investere i et eget gårdsslakteri. Ettersom gås bare slaktes hver høst, måtte de også finne noe annet for å utnytte slakteriet. Da kom ideen om vakteloppdrett opp.

-Jeg gjennomførte et kurs i Oslo og fikk kompetansebevis. Så jobbet vi sammen med Mattilsynet for å gjøre ting helt riktig. Det stilles samme krav til et lite gårdsslakteri som til giganten Norsk Kylling. 8.mars i 2020 var vi på befaring ved et kaninslakteri for å høste erfaring og få gode råd. Halvannen uke senere kom pandemien, og dermed fikk vi god tid på å planlegge byggingen. Vi googlet mye, tegnet løsninger selv, og synes i dag at det ble bra. Det funker i hvert fall godt. Godkjennelsen kom i november 2021 og vi fikk 300 000 kroner i støtte fra Innovasjon Norge, forteller Heidi.

Hun er veldig fornøyd med driften av slakteriet. Av gås slaktes det 100-150 hvert år. I tillegg selges kyllinger og rugeegg. I fjor hadde de bare igjen ei gås. Det meste går til privatkunder. Noen kunder har fått gås som ny juletradisjon og kjøper fast. Mange utlendinger som er vant til gås fra hjemlandet dukker også opp, spesielt tyskere. Heidi deler gjerne oppskrifter og vintips med de som kommer innom.

Får levere vaktler til Bodø, men ikke til Oslo

Vaktler slaktes hver uke. Også her er private de største kundene, unntaksvis har hun også solgt vaktler via REKO-ringen. Mens Credo var på Lilleby hadde Hammerfjeld gård fast levering av vaktler dit, så det var merkbart da Michelin-restauranten stengte. Speilsalen har også vært kunde, men ikke med så stort volum som det Credo fikk levert.

-Vi fikk en utfordring da Credo stengte. For vi har bare tillatelse til å levere fugler vi slakter til kunder i egen eller tilstøtende regioner. Det betyr at til restauranter i Oslo, som er veldig interessert, får vi ikke levere. Mens vi kan levere f.eks. så langt unna som til Bodø. Markedet er der, men vi får altså ikke tilgang til det. Jeg jobber med å få på plass offentlig kjøttkontroll nå, slik at det kan bli lettere å selge fugl over hele landet, forklarer Heidi.

På det meste har Heidi hatt 500 vaktler. Volumet er tatt noe ned nå. Hun forteller at hun blir følelsesmessig involvert når nye vaktler og gåseunger er klekket, med kjærlighet til alle. Hjertet er stort, men dessverre har hun ikke nok timer til all den kos hun ville ha gitt. Salg av vaktelegg skjer via Solhus gård på Orkanger og gjennom REKO-ringen. Fortsatt opplever hun at det er mange som ikke vet at de kan få kjøpt egg på Hammerfjeld gård.

Har reist rundt til mange land

-Det kan til tider bli litt lite tid til vin, innrømmer Heidi. For hun slutter aldri med noe, bare begynner med nye ting, og mye av det er gratisarbeid. –Mye av det vi driver med er inn mot mat og restauranter. Jeg har kompetanse på smak. Så jeg driver også og lager oppskrifter til nettsiden vår. Men alt tar tid. Jeg er omstendelig, vil at det jeg leverer fra meg skal være bra.

-Hva innen vin er du mest opptatt av?

-Interessen er ganske vidløftig. Mat og vin er min store interesse, og jeg har reist rundt til mange land, så det er ganske mye rart i kjelleren her. Jeg har nok stor bredde, men mangler kanskje noe dybde på enkelte områder. I Frankrike er det først og fremst Burgund og god Bordeaux som fenger. Dernest Italia. I det siste er det blitt mer og mer champagne og engelsk musserende.

-Og hva slags vin anbefaler du til gås?

-Amerikansk pinot noir fungerer utmerket. Om skinnet er sprøtt kan jeg velge riesling fra Alsace. Mens jeg til gås i kål foretrekker øl eller tysk riesling. Visste du forresten at gås i kål var den opprinnelige fårikålen?

-Hva med vaktel?

-Der er det utrolig mye som passer. Vaktlene tar til seg så mye smaker. Men sikkerstikket er rød eller hvit Burgund. Men egentlig går det meste. Jeg kan vanskelig tenke meg noe som ikke passer. Kanskje med unntak av zinfandel eller amarone, svarer Heidi Jaksland Kvernmo.

Hammerfjeld gård er på 1700 mål, og det er historiske kilder som bekrefter drift der siden 1600-tallet. På folkeminne er gården kalt Aunet, visstnok fordi den ble «lagt øde» under Svartedauden. Rune Kvernmo er fjerde generasjon som har drevet gården siden Kvernmo-familie ble eiere av gården fra 1905.