Ut av intet dukket i vår en ny restaurant plutselig opp i Carl Johans gate i Trondheim, i de tidligere lokalene til motebutikken Retro. Så viste det seg at det var en nysatsning av folkene bak pizzarestauranten Grano som ville tilføre byen vår enda flere ekte, italienske smaker. Osteria Moderna er navnet, og den er nettopp det, en moderne italiensk bistrorestaurant. Dog uten å ha en eneste pizza på menyen. Det får gjengen på Grano tydeligvis ta seg av. Men nok en smak av det ekte Italia er det som presenteres.

Osteria Moderna
Carl Johans gate 6
7010 Trondheim
Nettsted: https://osteriamoderna.no/
Telefon: +47 941 58 491
E-post: booking@osteriamoderna.no

Restaurantomtale skrevet av Ulf Dalheim, publisert 6. juli 2023

Vi må ta noen ord om lokalene først. Det var fint og tøft der under Retro-tiden. Og koselig med Annikas Hus som var siste leietaker før Osteria Moderna flyttet inn. Nå er det enda mer wow-faktor over lokalene, i to etasjer med en trapp opp fra restaurantdelen nede, gangbro og åpent fra gulv til tak over bar- og kjøkken området. Både stilig, effektivt, farverikt, moderne og innbydende. Spesielt populære er nok bordene i 1. etasje med utsikt til gata og folkefavoritten To Rom og Kjøkken på den andre siden. Carl Johans gate er blitt en enda mer attraktiv bar- og restaurantgate med denne nyetableringen.

Full pakke = Menu in condivisione

Imøtekommende, smilende og kjappe italienske servitører tar oss vel imot. De har registrert at vi på nettet har bestilt «full pakke», presentert som «Menu in condivisione» (kr. 870,-). Rett oversatt betyr det en meny som skal deles. Vi geleides til et hyggelig bord og får raskt vinkart og vann på bordet, samt tilbud om en Franciacorta musserende, Italias svar på Champagne. Pris kr. 165,- per glass er greit nok, så vi takker ja mens vi åpner opp og studerer vin- og drikkelisten. I tillegg til vin inneholder den mange cocktails.

Vinkartet som vi er mest interessert i, avdekker et stort utvalg av både kjente (noen) og ukjente (mange) viner, de siste tydeligvis direkteimportert av restauranteierne selv. Vi valgte ikke å ta vinpakken (fem viner til kr. 590,-) som skulle følge delemenyen, men det gikk litt tid før servitørene viste interesse for våre egne vinvalg. Der gikk vi til Campania for både hvitt og rødt, på druene fiano di avellino og aglianico (Taurasi). Begge var fra produsenten Cantine di Marzo fra landsbyen Tufo i provinsen Avellino. Et vinhus og et område med lang og spennende historie. Produsenten er ikke representert på Vinmonopolet, så dette er tydeligvis restaurantens egen direkteimport.

Det skulle bli mye brød

Så begynte delemenyen å komme på bordet. Burrata, oliven, bruchetta med tomat, lardoskinke og brød. Det skulle vise seg at det ble mye brød og foccacia i løpet av kvelden og måltidet. Vi vet at i latinske land er brød obligatorisk, og det hører naturligvis med, men hos Osteria Moderne blir det faktisk litt i meste laget.

Etter aperitivoene (fingermaten) kom «Antipasti misto all’italiana», som var grillet purreløk, ovnsbakt sellerirot og naturligvis vitello tonnato. Man kan egentlig ikke besøke en italiensk restaurant uten å ha prøvd deres vitello tonnato, som er tynne skiver av rosastekt indrefilet av kalv med en tunfisktilsatt majonesdressing, gjerne med kapers i. Kjøkkenet på Osteria Moderna var rause med både kjøttet og dressingen (som smakte utmerket), så vi var allerede i Italia-modus. Purreløken med sin søtlige grillsmak og sellerirotbiffen var også solide og smaksrike munnfuller. En god start! Hvitvinen Cantine di Marzo Fiano di Avellino 2021 (kr. 570,-) som vi hadde valgt til åpningsrettene viste seg også, ikke overraskende, å stå godt til de varierte smakene.

Hovedrettene var smakfulle, og kraftige…

Den første «hovedretten» (Primi) var «Zito alle genovese», pasta med stuet biff og løk, dekket med revet parmesan. Vår bordkavaler sukket begeistret over både deilig, hjemmelaget pasta og et tilbehør som pent balanserte smakene fra et godt tilberedt kjøtt som nesten smeltet i munnen, og fint karamellisert løk. Litt salt og litt søtt.

Vår utvalgte rødvin, Taurasi Cantine di Marzo 2017 (kr. 970,-) er en vin på aglianico-druen, som ofte leverer tøffe, rustikke viner. Den var helt korrekt blitt presentert og dekantert, og var nå klar for vinglassene våre. Den italienske kelneren ville gjerne vite hva slags aromaer vi syntes vi fikk fra denne vinen, og om den kunne sammenlignes med noe annet, f.eks. nebbiolo fra Piemonte. Han var litt fersk som vinkelner innrømmet han, men klar for å lære mer. En sjarmerende innrømmelse. Samtidig var han opptatt av om vi syntes maten var bra. Da vi sa at denne pastaretten var helt fortreffelig, var hans kommentar: «Good to hear, but the best is yet to come».

Og sannelig hadde han helt rett! For da det var klart for neste «hovedrett» (Secondi) brakte han inn «Guancia al pomodoro», som er langtidsstekte oksekjaker på potetpurré med spinatsalat. Igjen hengivne sukk rundt bordet. Vi trengte ikke å bruke kniven, mente kelneren, og det hadde han rett i, for kjøttet kunne rives fra hverandre med gaffel. Ekstremt mørt, ekstremt smaksrikt – og ganske så tungt. Etter pastaretten som også hadde en viss tyngde og mye smak, begynte vi – og magen – å bli ganske så fornøyde. Vi ba om litt tid for å hente oss inn og nyte de siste glassene av rødvinen før vi følte oss klare for dessertene.

Lokalene verdt en sightseeing

Vi ble samtidig sittende og betrakte lokalene. Romslige, farverike, effektive og koselige. Mye å se på, mer å utforske. En tur opp i andre etasje er nesten obligatorisk, ikke bare for et toalettbesøk, men for å få oversikten over de mange avdelingene og oppleve rommet og åpenheten. All ros til huseier og interiørdesigner for løsningen og ombyggingen fra butikk til restaurant.

Så ble det litt «Dolci» som avslutning. Det vet vi at det italienske kjøkkenet også mestrer. Ikke for overdådig, ikke for tungt, men små søte munnfuller.  Cioccolato e albicocca (en slags brownie med aprikos) og Torta della nonna (terte med sitronkrem og pinjekjernekrem) var akkurat nok til å dempe sukkerbehovet og runde av et svært vellykket måltid.

Det Osteria Moderna kanskje ennå mangler på innkjørt service og kunnskap tar de igjen på sjarm, velviljen og ikke minst kvaliteten på det som serveres. Trondheim har fått en nykommer som raskt kan bli en favoritt blant mange som sverger til italienske vibber.

Poeng: 72 av 90
(Mat 32/40, Vin: 14/20, Service: 8/10, Lokale: 9/10, Pris: 7/10).

Glimt fra lokalet og interiøret på Osteria Moderna. Absolutt verdt en sightseeing når du stikker innom for mat eller vin. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim