.

Familiekos på Einberget

Foto: UD
.

Uhøytidelig, sjarmerende restaurant med gourmetmat på høyt nivå i ombygd låve på Skatval-gård. Det som mangler av bransjeerfaring og profesjonell service, tar man igjen på sjarm og kosefaktor. Ikke rart matentusiaster fra hele landet valfarter til Stjørdal for tiden.

Restaurant Einberget
Einberget 21
7510 Skatval
Telefon: 975 08 035
Facebook: https://www.facebook.com/groups/954592274690892
(bordbestillinger på Facebook når nye plasser legges ut)

Restaurantomtale skrevet av Ulf Dalheim, publisert 10. september 2021

Det er et aldri så lite restauranteventyr ekteparet Anne-Berit og Ola Anders Hagen Auran har skapt på gården sin like under selve Einberget på Skatval, med utsikt over Trondheimsfjorden, og hvor du, om du får vindusbord, kan iaktta Trondheim by night mens du nyter ureist og kortreist mat laget med kjærlighet og fantasi.

Det hele begynte med at Ola Anders inviterte venner til middag hjemme på gården da kona var på reise i USA. Ryktet om den gode maten hodejegeren og hobbykokken hadde servert spredte seg raskt, og i løpet av kort tid var «homedining» hjemme hos ekteparet blitt en fast tradisjon. Hobbykokken Ola Anders hentet seg ytterligere kompetanse og inspirasjon fra bl.a. Michelin-restauranten Fagn og utvidet etter hvert menyene. Derfra til det å etablere en «ekte» restaurant ble derfor en naturlig utvikling. Og da loftet på fjøset var ombygd og ferdig innredet, hadde allerede 800 gjester bestilt bord de nærmeste månedene etter åpning.

Er været godt nok, kan du oppleve både solnedgangen over Skatvallandet og Trondheim by night i det fjerne ved et vindusbord på Restaurant Einberget. Foto: GBD

Staben utvidet med unge kokker

I starten var det Anne-Berit, Ola Anders samt barn med venner som skulle «drive» restauranten. Men det kunne naturligvis ikke gå i lengden, og med de ambisjonene man la for dagen måtte det skje en utvidelse av staben. Så i dag er det hentet inn yngre krefter i form av kokkene Stian Sørli og Markus Lillebo. Sørli kommer rett fra 2-stjerners Re-Naa i Stavanger.

Ola Anders Hagen Auran står derfor mindre på kjøkkenet nå. Men flere av hans retter henger fortsatt med, vi fikk bl.a. en supermør reinsdyrfilet og velsmakende dessert med knekkebrød og brunost som utgangspunkt, en av hans første egenskapte spesialiteter. For det meste er han vert og entusiastisk historieforteller, som er synlig stolt over det som er skapt på Einberget, og som ikke nok kan få fullrost samarbeidspartnere som Kilnes gård, Langøra kaffebrenneri og Stolt bryggeri. Samt lokale grønnsaksdyrkere, jegere og soppsankere. Alt dukker opp som ingredienser på fatene i løpet av måltidet. Totalt er det på kort tid skapt arbeidsplasser for 11 personer ved Einberget.

Han tar selv imot oss ute på låvebrua, og vi får en historie om geologene som kom på restauranten, så «fjellet» Einberget og senere kom tilbake for å studere det nærmere. De fant naturligvis stein der med innhold som er mer enn unikt. Inne på låven venter et lokale som fremstår varmt og hjemmekoselig, bygget opp og innredet med brukte materialer gjenvunnet fra gården. For det er akkurat det familien Hagen Auran ønsker du skal oppleve, at du fortsatt kommer hjem til dem på «familiebesøk». Anne-Berit, som i offisielle papirer er daglig leder og hovedaksjonær, står i baren klar for å servere velkomstdrikke, Ola Anders selv rusler rundt avslappet i shorts og forkle, og serveringen er det sønn og en kamerat som står for. Mens kjøkkenet som nevnt er bemannet med to unge, dyktige kokker, også de med lokal bakgrunn. Lokalet, møblert med bare noen få store, tunge trebord, er utformet slik at gjestene hele tiden ser og får ed seg hva kjøkkenet holder på med.

Humør og gode smil er aldri feil

Gjestene opplever at det er god stemning blant det unge personalet på kjøkkenet, med gründer og nestor Ola Anders som inspirator. Humøret smitter også lett over på gjestene. det intime lokalet gjør at du kommer tett på matlagingen. Foto: UD

Gode vinglass er satt frem på bordet. Tilbudet vi får om aperitiff går fra gin-tonic, via prosecco til hvitvin. Vårt ønske om et glass champagne kunne ikke oppfylles. Men en god tysk hvitvin fra Kloster Eberbach fungerte utmerket som oppvarming. Vann måtte vi vente en stund på, og da serveringen startet var det heller ikke prosecco i glasset, selv om en utmerket og tørr utgave fra Bortolin Angelo Valdobbiadene 2020 (ikke listeført på Vinmonopolet) skulle akkompagnere de første munnfullene. Men det Einberget muligens ikke har fått på plass i service ennå tar de igjen på sjarm, så de unge servitørene tilgis gjerne for sine småglipper. For humør og gode smil er aldri feil. Derfor er det også greit at en humørfylt presentasjon av vinene som serveres oppsummeres med at «det smaker godt». Hvor dype røttene på vinstokkene går og hvem som var bestefar til vinmakeren er jo mest for vinnerdene, og de vet som oftest mest og best uansett.

Gourmetopplevelsen, der prisen er 1250 kroner for 14-15 retter, med samme pris for drikkepakken, startet med en frisk sitrusbasert granité dandert med dill. Deretter kom Anne-Berits hjemmebakte surdeigsbrød med et herlig steinsoppsmør på bordet, før fire ulike munnfuller som skulle spises med hendene i ett jafs fulgte i diverse kornskåler og på fat. Hovedingrediensene varierte fra sjøkreps, via røkt laks, lettrøkt kveite (som nesten var hardrøkt, ifølge kokkene) og kongekrabbe. Små smaksbomber på meget høyt nivå med originale ingredienser. Bl.a. sitronskall kokt syv ganger(!), kremost, soppchips, sylta eple, sursøt lime, blekksprutblekk, ørret- og sikrogn. Ambisjonene er høye, noe av dette kunne gått rett inn på fatene til Michelin-restauranter, andre igjen skulle vi gjerne sett utviklet til litt mer enn en munnfull, så vi kunne tatt i bruk bestikket. Både kveita og ikke minst «taco-retten» med skalldyrbisque, kongekrabbe og misomayo ga ekstra mersmak.

Et utvalg av forrettene vi fikk presentert på Einberget. Surdeigsbrød med soppsmør, terte med sjøkreps og ørretrogn, røkt laks i rugterte og sellerirot som prøver å være kamskjell. Foto: UD

Liten vinliste, treffende drikkepakke

I glassene fikk vi etter hvert Tegernseehof Dürnstein Grüner Veltliner Federspiel 2019 (kr. 317,40 på Polet), Kloster Eberbach Riesling Trocken 2018 (kr. 157,90 på Polet), Chauvet Frères Cremant de Bourgogne Brut (kr. 219,90 på Polet) og Louis Jadot Macon-Villages Grange Magnien 2019 (kr. 184,90 på Polet). Gjennomgående gode viner som matchet maten fortreffelig. Einberget har ikke noen stor vinliste, men det som er satt på vinpakken leverer varene. Vi valgte i tillegg en Barolo Edizione 2013 fra Pelassa (ikke listeført på Polet) som hvilevin, luftet i karaffel i halvannen time. Den ble priset til 550 kroner, og er et superkjøp. Den røde vinen som ble servert til reinsdyrretten var M. Chapoutier Les Meysonniers Crozes-Hermitae 2018 (kr. 249,90 på Polet), også det en fin kombinasjon. Pelassa Moscato d’Asti 2019 (ikke listeført på Polet) fungerte utmerket til de tre avsluttende dessertene.

Men før vi kom så langt fikk vi en Fagn-inspirert (?) ekstrarett, nemlig bakt sellerirot kamuflert som et kamskjell. Fagn har jo en rett kalt «potet som tror den er pasta». Einberget leverte sin versjon perfekt utført. Slike sprell fremkaller smatting og latter rundt bordene! En påfølgende vegetarrett på mozzarella og tomat, med basilikumolje og tomatvann, ble noe ufokusert, og kunne gjort seg mer om den var gjort mer konsentrert og kanskje heller blitt servert ved starten av måltidet.

Piggvar og reinsdyr som hovedretter

Hovedrettene var piggvar og reinsdyr. Mens reinsdyrfileten var helt perfekt stekt, hadde piggvaren fått litt for mye varmebehandling. Tilbehør og sauser var utrolig smakfullt. Foto: UD

Hovedrettene var piggvar med ramsløkkapers og kantareller, servert med saus kokt på kirsebærvin, kveite- og piggvarbein. Dessverre var piggvaren en smule overstekt, men tilbehøret – oj, oj, oj! En akevittbasert sorbet med mandler fulgte før vi fikk en helt perfekt stekt reinsdyrfilet, så mør at den kunne rives fra hverandre og med akkurat passe mengde sellerirot-purre, syltet rødløk og soppchips som tilbehør. Igjen fristet sausen til å bruke fingeren for å få opp all godsmak…

Da begynte vi å bli klare for avslutningen, som bl.a. besto av saltkaramellkrem, gurkemeiechips, hvit og mørk sjokolade samt solbær/bringebær-slush. Og den før nevne Einberget-spesialiteten basert på is, knekkebrød og brunost. Det søte sto absolutt i stil med det beste som var servert tidligere på kvelden.

Restaurant Einberget er noe for seg selv. Listen er lagt høyt gjennom aktivt bruk av sosiale media og ambisjonene på hva man leverer av mat og opplevelse er høye. Og de innfris i stor grad. Einberget er ikke Fäviken, heller ikke Fagn eller Credo. Men den bevisste og stolte bruken av lokale råvarer og lokale leverandører er imponerende og fortjenstfullt. Selv på vinsiden ser vi et lokalt tilsnitt, med importører som enten har hovedkontor i Trondheim, eller ansatte som har base der. Så håper denne anmelder at listen utvides med champagne og noen gode røde viner til høstens lam. Bordeaux eller Rhône til vilt ville heller ikke vært helt feil.
Det er naturligvis et alkoholfritt alternativ, i tillegg til ølpakken som utelukkende er produkter fra Stolt Bryggeri, noe som gjør den noe begrenset. Men slik blir det når man er så klar på at det meste skal komme fra lokale samarbeidspartnere. Det må man bare bejuble.

VinPuls-poeng:
50 av totalt oppnåelig 70 poeng.
Mat/meny: 16 (20). Vinliste/vinmeny: 12 (20). Service: 7 (10). Lokale/miljø: 8 (10). Prisnivå: 7 (10).

Del med flere

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.