Det er fristende å ta frem en kjent, gammel salme når vi skal fremsnakke julens beste drikke. For da må vi både gjøre døren høy og Port’n vid, som det blir om vi skriver litt om på salmen den tyske presten og salmedikteren Georg Weissel publiserte i 1642. Minst like lenge har det vært laget portvin i Douro-dalen. Der heter det at Gud skapte jorden, mens menneskene skapte portvinen. Så stolte er portugiserne av sin portvin, og det har de all grunn til å være også. I tillegg har de også madeira-vinene fra øya som noen tror var en del av det forsvunne Atlantis.

Av Ulf Dalheim, publisert 20. desember 2021

Når vi nå går inn i juledagene og vi skal slappe av med godsaker både på bordet og i glassene, så vil portugisisk vin være det mest naturlige valg. Når det kommer til sterkvin, som er det blant aller beste innen dessertviner, så er det mange som sverger til portvin – og madeira. Og da har vi ikke glemt hverken sherry, malaga, marsala eller andre søte varianter som pineau des charentes, passito de pantelleria, muscat de beaumes, moscatel de setubal, banyuls, maury eller rivesaltes. Utvalget er utrolig bredt.

De nærmeste ukene skal vi kose oss med å knekke nøtter, gumle pepperkaker (med blåost), marsipan, nøtteknekk, sjokolade og konfekter. For ikke å glemme gode kaker og et assortert utvalg av gode oster. Ikke hele tiden, kanskje, men litt hver dag. Og da passer det godt at det finnes vin som kan åpnes og nytes over flere dager, eller uker, uten at kvaliteten forringes. Som portvin og madeira.

Verdens første klassifiserte

Innen vinverdenen har portvinene en helt spesiell plass. For i 1756 ble regionen den første i verden til å få en offisiell klassifisering av vin. Dette var altså 99 år før den berømte Bordeaux-klassifiseringen fra 1855. Som vinregion regnes Douro som verdens tredje eldste, etter Chianti (1716) og Tokaji (1730).

Det var Portugals statsminister Marques de Pombal som sto bak reguleringen av Douro i 1756. Loven sier at kun druer fra Douro-dalen i nord-Portugal kan benyttes, og regionen har Portugals høyeste klassifikasjon: Denominação de Origem Controlada (DOC). Portvin handler rett og slett om ett sted, og det stedet er Douro. At man lager vin i portvinsstilen andre steder i verden, som USA, Australia, Frankrike og Sør-Afrika er en annen sak. Portvin er det ikke.

Her er et utvalg av portvin og madeira som anbefales:

PORTVIN

Cockburn’s Spesial Reserve (75 cl)
Kr. 189,90 – varenr. 629001 i Basis.
Rubinrød farge. Velbalansert og kompleks, konsentrert aroma med elementer av kirsebær, plommer og jordbær, innslag av krydder, nøtt, fat og litt sjokolade. Mørke bær, tørket frukt og svale urter. God struktur og lang ettersmak. Drueblenden er tinta barroca 37%, touriga nacional 25%, tinta roriz 19%, touriga franca 19% Druene til denne vinen kommer utelukkende fra Quinta dos Canais i Douro Superior.
(Sukker: 107 gr/l)
Bruksområde: Sjokolade, desserter basert på sjokolade eller nøtter, samt smaksrike oster.

Churchill’s Reserve Port (20 cl)
Kr. 84,90 – varenr. 324604 i Basis.
Tre års lagring på fat før flasketapning. Mørk syrlig kirsebærpreget frukt, aroma preget av mørke bær, krydder og sjokolade, hint av fat. Ung, god lengde. Drueblend: tinta roriz 35%, touriga nacional 35%, tinta barroca 10%, tinto cão 10%, touriga franca 10%.
(Sukker: 98 gr/l).
Bruksområde: Sjokolade, modne oster, desserter.

Smith Woodhouse Late Bottled Vintage 2009 (75 cl)
Kr. 289,90 – varenr. 1109301 i Basis.
Stor og god moden frukt, mørke bær og tørket frukt, sjokolade og rosiner, hint av ,  (pepper), sjokolade og fat. Lang og fast ettersmak, fine tanniner, sitter godt. Dyp rød farge med en svak bruntone. Blanding av noen av de beste vinene fra ett enkelt år. Den er lagret fire år på eik og tappet på flaske uten filtrering. Bør dekanteres. Drueblenden er touriga franca 30%, touriga nacional 30%, tinta barroca 20%, tinta roriz 20%.
(Sukker: 105,4 gr/l)
Bruksområde: Passer som en ren kosevin, og til blåmuggost eller desserter, sjokolade, nøtter, søte kaker.

Graham’s Late Bottled Vintage 2015 (75 cl)
Kr. 215, varenr. 2001 i Basis.
Dyp rød, nærmest granateple på farge. Aromaer mot kirsebær, plommer, tørket frukt og fat, samt litt jordbær og sjokolade. Kompleks, innslag av eukalyptus med hint av mynte og krydder,  middels lang ettersmak. Druene til denne vinen er hovedsakelig hentet fra Quinta dos Malvedos i Cima Corgo – en av de best beliggende eiendommene i Douro-dalen. Drueblend: touriga nacional 65%, tinta barroca 10%, tinta roriz 10%, touriga franca 10%, tinto cão 5%. Et av Polets mest sikre og beste portvinskjøp.
(Sukker: 101,5 gr/l)
Bruksområde: Peiskos, blåskimmeloster som roquefort, gorgonzola og stilton, eller norske Kraftkar. Samt sjokoladebaserte desserter, søte kaker og mørk sjokolade.

Dow’s Quinta Senhora da Ribeira Vintage 2019 (75 cl)
Kr. 689,90 – varenr. 13385901
Dyp rødlilla farge. Strålende portvin. Delikat og rik aroma, konsentrert, frisk, balansert med god lengde. Mørke bær og blomster (fioler), utrolig dybde med undertone av parfyme og frisk mynte. Dette er en «single quinta» Vintage fra Quinta Senhora da Ribeira, beliggende i Douro Superior rett på nordsiden av elven for Quinta do Vesuvio. Senhora da Ribeira er en av familien Symingtons mest prestisjefylte eiendommer og hele vinmarken er A-klassifisert. 11 820 flasker produsert (180 tilgjengelig i Norge). Drueblend: touriga franca 53%, touriga nacional 26%, sousão 21%.
(Sukker: 106 gr/l)
Bruksområde: Sjokoladebaserte desserter, søte kaker og blåmuggost – gjerne stilton.

Graham’s 10 Years Old Tawny (20 cl)
Kr. 87,90 – varenr. 5482004 i Basis.
Lys gyllenbrun farge. Fruktig, elegant og velbalansert. Modne mørke bær, med innslag av tørket frukt, trevirke, svisker, nøtter (valnøtt) og moden frukt med elementer av honning og fiken. Minst 10 års gjennomsnittlig lagring på store fat før tapping på flaske. Drueblend: touriga franca 25%, touriga nacional 25%, tinta barroca 20%, tinta roriz 15%, tinto cão 15%.
(Sukker 110 gr/l)
Bruksområde: Riskrem, crème brûlée, panna cotta, multer og mørk sjokolade. Kaker, frukt og ost.

Warre’s Otima 20 Years Old Tawny (50 cl)
Kr. 239,90 – varenr. 5481802 i BU.
Brun, nesten kobberaktig farge. Fruktig, aromaer mot modne mørke bær, saltmineraler, lær, karamelliserte nøtter, valnøtter og honning. Konsentrert, frisk, velutviklet, elegant ettersmak og god lengde. Druene kommer hovedsakelig fra Quinta da Cavadinha, som ligger et stykke nord for Pinhão i Cima Corgo. Her er det et litt kjøligere klima, noe som gjenspeiles i syrefriskheten på vinen. Drueblend: tinta barroca 25%, touriga franca 25%, touriga nacional 25%, tinta roriz 15%, tinto cão 10%.
(Sukker: 108 gr/l)
Bruksområde: Dessert, kaker, frukt og ost. Uovertruffen til crème brûlée, panna cotta og multekrem.

MADEIRA

Cossart Gordon 5 Years Old Verdelho (37,5 cl)
Kr.129,90 – varenr. 1223402 i BU.
Dyp gyllen farge. Intens og kompleks, lett utviklet, frisk, men også preg av tørket frukt, innslag av nøtter og karamell. God lengde, aroma med innslag av rosiner og krydder. 54 måneders lagring på eikefat etter «canteiro»-systemet.
(Sukker: 74 gr/l)
Bruksområde: Som aperitiff, til nøtter, supper, tapas og ost

Cossart Gordon 5 Years Old Malmsey (50 cl)
Kr. 189,90 – varenr. 1062702 i BU.
Dyp gyllen farge. Herlig aroma av toffee, rosiner, karamell og nøtter. Søt, kompleks og velbalansert med elementer av honning og med lang ettersmak. Lagres i 54 måneder på amerikanske eikefat.
(Sukker: 115 gr/l)
Bruksområde: Desserter, frukt, sjokoladepudding, kaker og ost.

Blandy’s 10 Years Old Sercial (50 cl)
Kr. 329,90 – varenr. 1824902 i BU.
Middels dyp gyllenbrun. Smak av valnøtter, hasselnøtter, grapefrukt og mandariner. Noe kompleksitet, hint av tørket frukt, sitrus. God lengde. Lagres 10 år etter «canteiro»-systemet på amerikanske eikefat.
(Sukker: 59 gr/l)
Bruksområde: Som aperitiff, til ristede mandler, eller til sjømat som sashimi og østers.

Blandy’s 10 Years Old Bual (50 cl)
Kr. 329,90 – varenr. 1824802 i BU.
Ravgul farge med gyllen kant. Intens og kompleks aroma, med aromaer mot karamell, kaffe, vanilje, samt fiken og svisker med innslag av mandel. Delikat og velbalansert med lang ettersmak. Lagres 10 år etter «canteiro»-systemet på amerikanske eikefat.
(Sukker: 100 gr/l)
Bruksområde: Gåselever eller lagrede oster samt fruktkake og crème brûlée.

Dette er de ulike portvinstypene

White port: Portvin fra grønne druer. Gylden farve. Finnes i søte og tørre utgaver. De tørre utgavene brukes som aperitiff. Som sommerdrikk: prøv white port sammen med isbiter, tonic og appelsinskiver.

Ruby: Yngste type portvin, kun lagret to–tre år på fat. Ikke nødvendigvis laget av de beste druene, derfor skiftende kvalitet. Vinen passer godt til frukt og ost, men tåler ikke å være åpnet lenge.

Tawny: Har vært lagret i mange år på fat, og er oftest en blanding av flere årganger. De vanligste kategoriene er 10, 20, 30 og 40 år gammel. Dette er riktignok kun et «gjennomsnittstall», og henviser mer til stilen enn nøyaktig lagringstid. Rødbrun farge, de eldste er brunere. En tawny er på en måte ferdig oksidert i flasken, og tåler å være åpnet lenger enn andre portviner.

Colheita: Årgangsmerket Tawny fra ett spesielt bra år. Lagret minst syv år på fat. Ikke blandet med andre årganger. Egenskapene til dette året kommer ekstra godt fram.

Late Bottled Vintage (LBV): Også fra én årgang, men vinen lagres lengre på fat enn Vintage portvin. Den er derfor oftest drikkeklar når den kommer på markedet, men kan tåle å være åpen 2-3 uker hvis den oppbevares mørkt og kjølig. Noen mener at LVB er en spennende vinstil til kjøtt. Gjerne vilt som hjort, eller en pepperbiff. LVB takler søtt tilbehør som tyttebærsyltetøy, fete sauser og krydder.

Vintage Port: Portvin fra ett enkelt år, lagres i kort tid på fat. Modner videre på flaske og kan gjerne lagres i 30-40 år. I Portugal er det en tradisjon å kjøpe Vintage Port det året et barn i familien blir født og gi flasken i dåps- eller bursdagsgave. Ingen dum ide for oss her i Norge heller! Mørkere på farge enn tawny. Lages kun i de beste årgangene. Den vil ha mye bunnfall, og bør derfor dekanteres. Vil oppføre seg som en gammel flaske rødvin når den blir åpnet – bør drikkes i løpet kort tid.

Portvin bør bli servert på mellom 14 til16 grader. Portvin er alkoholsterk (18-20%) og det er derfor mest gunstig å servere portvinen i små glass. Glassene bør helst ha stett og glassklokken bør ha tulipanform.

Totalt 82 forskjellige druer er tillatt brukt til produksjon av rød og hvit portvin. Men bare 30 av disse er anbefalt brukt.

Røde portviner: De seks mest brukte druene i rød portvinsproduksjon er touriga franca, tinta roriz (=tempranillo), tinta barroca, touriga nacional, tinta cão og tinta amarela, men i noen vinmarker finner du druer som tinta francisca, bastardo, donzelinho tinto, marufo, castelão, cornifesto, malvasia preta, mourisco de semente, rufete.

Hvite portviner: Donzelinho branco, sercial, folgasão, gouveio branco, bancho grundel taint, malvasia fina, rabigato branco, viosinho, verdelho, arinto, cercial, moscatel galego branco, samarrinho, síria, vital.

Douro-dalen pluss Porto og Vila Nova de Gaia

Druene til portvinene må være dyrket og høstet i Douro-dalen. Men lagring har for de fleste produsentene helt fra begynnelsen vært i de to kystbyene Porto og Vila Nova de Gaia på hver sin side av elva Douro. Navnet på byen Porto er heller ikke tilfeldig, for det kommer fra det opprinnelige romersk-keltiske navnet på landet Portugal: Portus Cale.

Vindruene dyrkes i bratte skråninger og terrasser ned mot Douro-elven. Landskapet er vakkert, kupert, bratt, spektakulært. Men naturen gjør det manuelle arbeidet krevende. På grunn av historie, tradisjon og særpreg, ble hele Douro-dalen UNESCO Verdensarv i 2001.

Vin har vært laget i Douro-dalen fra ca 220 før Kristus, på slutten av den romerske tilstedeværelse i området. Men den første som sendte vin fra Douro ut fra Porto kan ha vært tyske Cristiano Kopke i 1638. Kopke er et navn som fortsatt gjelder for ekte portvin, som alle de engelske som kom etter hvert: Taylor Fladgate & Yeatman, Sandeman, Croft, Quarles Harris, Graham og Silva & Cosens (nå kjent som Dow).

1/5-del av Portugals eksportinntekter kommer fra portvinsindustrien.

Noen ord også om Madeira

Det menes at fønikerne visste av denne øya ute i Atlanterhavet allerede mange hundre år for Kristus. Det er også sagt at den kunne være en del av det sunkne Atlantis. Men at den i nyere tid ble «oppdaget» av de tre sjøfarerne João Goncalves (O Zarco), Bartolomeu Perestrelo og Tristão Vaz Teixeira i 1419. Allerede den gangen var det mye trær på Madeira. Henry Sjøfareren var dne som oppfordret til bosetting på lya, og det ble lenge sendt fanger og slaver dit. De hadde også med seg vinstokker, og alt i 1453 ble det notert ned at man på Madeira hadde smakt «A really good wine».

De viktigste druene som brukes på Madeira er sercial, til relativt tørre utgaver (seco), verdelho som gir viner som er halvsøte (meio seco), bual som gir halvsøte (meio doce) viner og malmsey som står for de søte (doce). Den største beplantningen utgjøres imidlertid av druen tinta negra mole som stpr for mengde og de rimelige utgavene. Det meste av produksjonen lages etter solera-systemet, altså en blanding av forskjellige årganger.  Vintage, Colheita og Harvest er viner fra ett enkelt år.

Forsidebilde: Bruno Martins, Unsplash