Miguel Torres i skjærsilden

I 1770 ble munker som oppførte seg «uskikkelig» ved Montserrat-klosteret som straff sendt til en gård som klosteret eide for å jobbe av seg unotene. Eiendommen ble kalt Purgatori (=skjærsilden). Mandag 17.september 2018, nærmere 250 år senere, åpnet Torres-familien sitt nyeste vinhus der. Navnet er selvfølgelig Bodega Purgatori.

Purgatori-eiendommen ligger i D.O. Costers del Segre og er på 870 hektar, hvorav 200 er beplantet med vindruer. Resten er hvete, oliventrær eller skog. Vinene herfra skal være spesiell på mange måter, ikke minst fordi man vil begrense produksjonen og kun lage en vin, som skal hete Purgatori. Druene i blenden vil være carineña og garnacha, med en stadig minkende andel syrah.

Deler av vinmarkene og anlegget ved den nye Torres-eiendommen Purgatori i DO Costers del Segre. Foto: Torres

Kjøpte i 1999 – laget vin først i 2012

Torres kjøpte denne eiendommen allerede i 1999, lanserte første årgang av Purgatori i 2012, men markerte altså åpningen først nå, høsten 2018. Bakgrunnen er at det på disse årene er gjennomført et betydelig investeringsprosjekt, naturligvis i vinmarkene, men ikke minst i det som var et falleferdig anlegg, nesten ikke i bruk siden staten kastet ut munkene i 1835 og la eiendommen ut på det private markedet. I dag er Purgatori kanskje det mest moderne og spesielle av alle vinhusene Torre-familien har.

Det var derfor ikke det minste merkelig at femte generasjon i vinhuset Familia Torres, Miguel Torres Maczassek, var synlig stolt da han kunne ønske myndigheter, samarbeidspartnere og et internasjonalt pressekorps velkommen til innvielsesfest med taler, omvisning, vinsmaking, musikk og tapas.

Miguel Torres Maczassek, femte generasjon i sjefsstolen hos Familia Torres, fotografert under åpningen av familiens nyeste vinanlegg, Bodega Purgatori i Costers del Segre, Katalonia. Foto: UD

-Det har vært en lang prosess frem til denne åpningen. Men i dag er vi lykkelige. Dette er en stor begivenhet for oss, sier Miguel Torres Maczassek.

Etter at velkomsttalene er unnagjort får jeg gå sammen med Miguel jr gjennom produksjonslokalene. En rekke sementtanker av forskjellig størrelse og med en helt spesiell form deler på plassen sammen med skinnende, blanke ståltanker. Sementtankene kan minne om sementeggene som stadig flere produsenter investerer i, men er likevel ganske ulike. Egentlig har de mer en tulipanform.

-Alt du ser i den nye delen av anlegget her er utviklet helt og holdent av våre egne folk, ingeniører og teknikere. Tanken er at vi skulle få et vinhus hvor vi kan få jobbe på den måten vi synes er best. Produksjonstankene du ser her har 46 forskjellige størrelser. Det gir oss muligheten til å jobbe, bokstavelig talt, tett på hver eneste drue vi plukker. Vi bruker mer og mer sementtanker i produksjonen, for vi synes de tåler viner med tanniner og kraft bedre enn andre typer tanker. Vinene blir mer balanserte og myke, sier Miguel Torres Maczassek og røper at det ikke bare er vanlig sement i de spesialbygde tankene. Også jord fra vinmarkene er blandet inn.

Produksjonskjelleren hos Bodega Purgatori er ikke som alle andre. Torres har fått laget egne, helt spesielle sementtanker i tulipanform for å lage sin single estate-vin fra denne eiendommen. Jord fra vinmarkene er blandet inn i sementen, forteller Miguel Torres Maczassek. Foto: UD

Han forteller at produksjonen ved Purgatori vil bli begrenset, for det er en prestisjevin Torres-familien har satt seg fore å produsere fra eiendommen hvor munkene i sin tid jobbet steinhardt for å komme gjennom skjærsilden (purgatori på spansk). Det var her det skulle bli avgjort om de ville komme til himmelen eller til helvete.

-Vi skal lage bare en vin, en slags single estate-vin, fra Bodega Purgatori. Uttaket fra vinmarkene blir også begrenset, maks 2000 kilo per hektar. Det er nok ikke mange i Katalonia som kommer i nærheten av oss når det gjelder uttak fra vinmarkene. Det vil i snitt ligge på 1500-2000 kilo per hektar. Mengdemessig kan det sammenlignes med hva de høster fra vinmarkene i Priorat. Vi ser for oss å starte med 10-15 000 kasser i året, så får vi se etter hvert hvor mye vi eventuelt øker volumet til, sier Miguel jr.

Eikefatene i laringskjelleren er på 300 liter, ikke 225 liter som er vanlig når det kommer til barriques. Foto: UD

Vi kommer til lagringskjelleren, hvor 300 liters store franske eikefat er på plass. Torres har i mange år foretrukket 300-liters fat fremfor de vanlige barriques på 225 liter. De synes litt større volum på fatene gjør vinene godt, at eiken blir mer integrert og at vinene får en mer langsom, myk oksidering. Rundt 70 prosent av vinen ligger på nye fat i 14-16 måneder.

Purgatori betyr skjærsild, og var navnet munkene i Montserrat-kloster brukte på eiendommen i 1770, da de sendte munker som skulle velge mellom himmel og helvete til denne eiendommen. Foto: UD

Druene som har vært dyrket på eiendommen frem til nå har i hovedsak vært brukt i andre Torres-viner, noe av det beste druematerialet har gått til blenden i Grans Muralles. Men Torres har lansert et begrenset volum av Purgatori 2012, 2013 og 2014. Disse årgangene har vært laget ved et vinhus i nærheten. 2018-årgangen vil bli den første som kommer fra det nyåpnede Purgatori-anlegget.

-Winemakerne våre sloss om å få tilgang til druene herfra. Det var derfor vi bestemte oss for å lage en egen Purgatori-vin. Det er et helt spesielt klima her, med opptil tyve graders forskjell på dag og natt, noe som gjør at druene får en veldig fin vekstperiode. Høyden over havet er 350-550 meter. I tillegg er jordsmonnet (kalk og sandstein) perfekt for druer som cariñena og garnacha. Det har alltid vært vinmarker her, helt fra Montserrat-munkenes tid, men dessverre ble veldig mye revet opp i 1985. Den gangen var prisen på hvete høyere enn den var for vindruer, så eierne bestemte seg for å legge om driften. Vi satte i gang nyplanting her i årene 2003-2006. Produksjonen er nå 100 prosent organisk sertifisert. Du må drive økologisk i vinmarkene om naturen tillater det, mener Miguel Torres Mazcassek.

Vinmarkene ved Purgatori ble beplantet i årene mellom 2003 og 2006. Første vin med druer herfra ble laget i 2012. 2018 blir første årgang laget på det renoverte og utvidede anlegget som ble åpnet denne uken. Foto: Torres

Etter en rundtur med muldyr og vogn i vinmarkene, samles vi inne i det renoverte anlegget for å få en smak av Purgatori-vinene.

2012-årgangen har en større andel syrah sammen med cariñena og garnacha enn de påfølgende årgangene. Torres-winemakerne har funnet ut at man ikke trenger syrah når cariñena og garnacha er hoveddruer. De lager i utgangspunktet veldig balanserte viner som det er.  Smakingen viser at den tørre og ganske varme 2012-årgangen leverte en elegant, men konsentrert og smaksrik vin med modne mørke bær i en avdempet stil og med god lengde (90poeng). Vinen fikk 91 poeng av de to spanske guidene Guia Peñin og Guia Gourmets da den ble lansert i 2016.

Vinjournalister som besøkte den nye Torres-eiendommen under åpningen fikk servert Purgatori-viner fra årene 2012, 2013 og 2014, i tillegg til en helt spesiell vin, Gonfaus 216, laget på den lokale, katalanske druen gonfaus som Torres har gjenopplivet. Foto: UD

2013-årgangen er enda mer lovende, fra et år som leverte druer med flott syre og friskhet. Her er det mer rødbærfrukt, større saftighet og mer kompleksitet, med hint av mørk lakris, røyk og tobakk. Dette er nok en vin som vil lagre bra (92 poeng). Denne ble bedømt til 94 poeng av James Suckling i 2017, 93 poeng av Guia Proensa i 2017 og 91 poeng av amerikanske Wine Advocate.

2014-årgangen av Purgatori viser litt mindre fruktkonsentrasjon, men mer kryddertoner og hint av vegetale aromaer. En fascinerende og litt annerledes vin (90 poeng.) Ble gitt 92 poeng av Wine Advocate og Wine Spectator i 2018 og 92 poeng av James Suckling i 2017.

Miguel Torres Maczassek forteller at 2018-årgangen, der innhøstingen starter i disse dager, vil ha tilnærmet null syrah i blenden. Fordelingen mellom cariñena og garnacha vil bli bestemt når man ser hva de forskjellige druene har levert dette året. En 50/50-fordeling vil ikke være så veldig langt fra sannheten, kanskje med hovedvekt på cariñena, kan det virke som. Det er cariñena som i første rekke gir vinene lagringskraft.

(Publisert 23.september 2018)