Med økende interesse for gode musserende viner i prissjiktet under champagne, er det blitt veldig bra salg av franske crémant-viner i Norge, helst fra Burgund. En av produsentene som både leverer prisgunstige viner, men som også utfordrer ekte champagne på kvalitet, er Louis Bouillot. Per i dag er det de rimelige utgavene fra Bouillot som er tilgjengelige i Norge, men i november kommer to viner som kan ta crémant opp i en ny liga. Viner på utvalgte druer fra enkeltvinmarker, såkalte Les Grands Terroirs. VinPuls har fått en pre-smaking – og er imponert!

Av Ulf Dalheim, publisert 3. oktober 2023

Historisk sett har Louis Bouillot vært en av de viktigste aktørene i utviklingen av fransk musserende utenfor Champagne i snart 150 år. Godeste Louis var en pioneer da han i 1877 startet sitt vinhus med kun fokus på musserende vin. Og han bestemte at de fra dag én utelukkende skulle bruke druer fra de absolutt beste vinmarkene i Nuits-Saint-Georges.

På denne tiden var det ikke klassifisering og appellasjoner slik vi kjenner det i Burgund i dag, og musserende vin ble laget på både hvite og røde druer. På etikettene kunne det stå f.eks. Romanée Mousseux, Clos de Vougeot eller Chambertin. Eller andre kjente landsbyer og vinmarksnavn. Poenget, eller kravet, var at man benyttet «Vieilles Méthode Champenoise», altså det vi i dag kjenner som den ekte champagnemetoden, med annengangsgjæring på flaske.

-Når vi nå i 2023 lanserer musserende viner fra enkeltvinmarker, på utvalgte druer fra disse, så er det egentlig som å gå tilbake til røttene. De første musserende viner fra Burgund ble laget i Ruilly eller Nuits-Saint-Georges. Og det ble brukt druer fra de aller beste vinmarkene, og flere laget rød musserende. Det krangles litt om hvem som var først, men Louis Bouillot var definitivt blant de første og viktigste, sier Pierre Jury som i dag jobber med 15-20 forskjellige utgaver av crémant under Louis Bouillot-etikettene.

Lang vei frem til AOC Crémant de Bourgogne

Lov om og krav til appellasjoner kom i 1919. For alt som ikke kunne kalles champagne, fikk man den første AOC (Appellation d’Origine Controlée) for «Vin Mousseux» (musserende vin) i 1936, mens man fra 1943 kunne kalle de musserende fra Burgund for «Bourgogne Mousseux». Fra 1965 kom betegnelsen Bourgogne Méthode Champenoise og så – endelig – fra 1975 het de musserende vinene «Crémant de Bourgogne». Et viktig år for dagens Bouillot-viner var da Boisset-familien kom inn på eiersiden hos Louis Bouillot i 1997 og sørget for å gi vinene et skikkelig kvalitetsløft.

Som i 1877 lager Louis Bouillot også i dag kun crémant. De disponerer 170 hektar med egne vinmarker på en strekning på 180 kilometer fra nord til syd i Burgund, i appellasjonene Auxerrois, Chaâtillonnais, Côte de Nuits, Côte de Beaune og Couchis.

Avtaler med «partner growers» gir dem en total på 200 hektar, som gjør det mulig å lage tre millioner flasker i året. Det betyr at Louis Bouillot er blant topp tre i crémant-volum, der André Delorme er størst med en produksjon på rundt syv millioner flasker årlig. Det totale volumet av crémant i Burgund ligger på 21-22 millioner flasker. Det er omtrent det samme som ett av de største champagne-firmaene produserer.

-Situasjonen i Burgund er krevende for tiden, etter flere vanskelige år med sterkt reduserte avlinger pga frost, hagl og store nedbørsmengder. Det betyr at prisene for både vinmarker og druer har økt svært mye. Derfor har mange begynt å hente chardonnay og pinot noir-druer fra Beaujolais. Det er også tatt i bruk mer aligoté i produksjonen. Aligoté er en drue som tjener på global oppvarming, så den blir det mer og mer aktuelt å bruke. Bouillot har plantet 20 hektar med aligoté, og har planer om å plante mer. Og alle nyplantinger gjort siden 2018 har vært økologiske. 30 prosent av vinmarkene våre er nå sertifisert økologiske, forteller Jury.

Oppfattes som spesialist i rosé crémant

Utviklingen går også mot mer tørre crémant-viner. Louis Bouillot har i løpet av de siste fem årene redusert dosage-nivået med i gjennomsnitt to gram sukker. Hos Bouillot er hovedfokus på pinot noir-druer som ofte gir mer komplekse viner.

-Vi oppfatter oss som en rosé-spesialist. 30 prosent av produksjonen vår er rosé crémanter. Den som alt er på markedet i Norge, Louis Bouillot Crémant de Bourgogne Perle d’Aurore Brut Rosé har gitt oss et godt renommé som rosé-produsent i mange av våre 40 eksportmarkeder. Bouillot eksporterer 75 prosent av produksjonen. Det er internasjonalt vi oppnår de beste prisene. Hjemme i Frankrike er konkurransen i crémant-segmentet så tøft at mange presser prisene. Gjennomsnittsprisen for en flaske crémant i Frankrike er 7,5 euro, mens vår rimeligste crémant koster 9 euro, opplyser Pierre Jury.

-Ordet «perle» går igjen i navnet på alle vinene dere har på markedet. Hva er historien bak det?

-Perle skal indikere bobler (=perlende). Så skal hvert enkelt navn symbolisere stilen på den musserende vinen på flasken. Av de tre Bouillot-vinene dere har i Norge nå, så betyr Perle de Vigne vinmark, Perle d’Aurore står for soloppgang, Perle de Jade for noe elegant. Jade er en spesiell grønn stein, forklarer Jury.

Kommer med vintage enkeltvinmarksviner

Andre navn som brukes på vinene er Perle d’Ivoire, Perle de Nuits, Perle Rare og Perle d’Or. Når enkeltvinmarksvinene lanseres i Norge i november blir det imidlertid andre mer spesifikke vinmarksrelaterte navn på etikettene. Da kommer Les Grands Terroirs En Bollery, Les Grands Terroirs Les Lavots og Les Grands Terroirs Chenôvre. Volumet på disse vinene er fra 3100 til 5200 flasker, og prisen på Vinmonopolet vil ligge rundt 360 kroner per flaske.

-Hittil har vi lekt mest med druer, nå vil vi leke med årganger, røper Pierre Jury. De første lanseringene av vintage-viner fra spesifikke enkeltvinmarker er fra årgangene 2017 og 2018. Vi plukket ut våre aller beste vinmarker da vi bestemte oss for å lage disse vinene. Begynte med ti forskjellige vinmarker, men endte opp med å bruke kun tre. Les Lavots i Chântillonais med en blend av pinot noir og chardonnay, En Bollery i Côte de Nuits med 100% pinot noir og Chenôvre i Côte de Beaune med 100% chardonnay. Alle tre vinene lages likt. Det er terroiret som skal snakke i disse, ikke vinifikasjonen. Alle har fire gram dosage, halvparten har gjæring på fat, alle har fått malolaktisk gjæring og alle har seks måneder på bunnfall i fat. Forskjellen ligger i forskjellig terroir og forskjellige druer, sier Jury.

Gode tilbakemeldinger på VinExpo

VDe tre nye super-vinene ble lansert på VinExpo tidligere i år, og reaksjonene har overgått forventningene til teamet hos Louis Bouillot. For det dreier seg om crémant som har samme pris som mange champagner.

-Konsumentene liker konseptet vårt. Les Grand Terroirs En Bollery er den dyreste Crémant de Bourgogne på markedet (23,50 euro), men den har slått an. Volumet er så lite på disse vinene at vi må ha allokasjoner på den til våre kjøpere internasjonalt. På en måte er Louis Bouillot pionerer igjen. Vinmarksarealet hvor vi henter druene fra er begrenset, så dette er eksklusivt. Vi tror fremtiden for appellasjonen ikke er avhengig av volumet, men av hva vi kan komme opp med av nyvinninger, fastslår Pierre Jury som røper at det jobbes med en helt spesiell Reserve-Cuvée til 150-årsjubileet til Louis Bouillot i 2027. Det blir en musserende vin med druer fra «det gylne triangel», Meursault, Puligny-Montrachet og Chassagne-Montrachet. Prisen vil ligge på +50 euro.

De nye vintage-crémantene har ikke navnet Crémant de Bourgogne på etikettene. Det er ifølge Jury helt bevisst.

-Vi vil at folk skal bli litt forvirret, at de skal drikke dem og lure på hva det er de har fått skjenket opp i glassene, avslutter Pierre Jury.