“Dagens vin” er en spalte jeg startet i begynnelsen av korona-utbruddet Meningen var – i en krevende tid – å gi mine vinvenner et daglig tips om en vin de kunne finne i basisutvalget på Vinmonopolet alle dager Polet var åpent. Gjerne med en historie knyttet til. Her er oversikten over alle vinene som er anbefalt til nå:

Av Ulf Dalheim, VinPuls-gründer og redaktør

Med denne spalten, med nye tips fra mandag til lørdag på de dagene Vinmonopolet har åpent, ønsker jeg å både gi hver enkelt av dere inspirasjon til å prøve noe nytt, og samtidig komme med et innspill på hva slags viner man kan velge til ulike matretter. Og fortelle en historie om vinen, stedet den kommer fra og folkene som lager den.

Mange har etterspurt tidligere tips, så her kommer en samlet oversikt over vinene som har vært presentert til nå. Listen oppdateres fortløpende etterhvert som nye tips er presentert på VinPuls sin Facebook-side.

Se også Norges største test av roséviner:

Bli medlem av VinPuls på Facebook:

Torsdag 23. juli

Dagens vin nr. 100! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Torsdagens valg: Graham’s Late Bottled Vintage 2015 (kr. 225,00, nr. 2001).
Da runder vi 100 (!) viner i denne spalten som oppsto spontant i mars da koronapandemien hadde rammet oss og vi alle trengte en oppmuntring i hverdagen. Tanken bak var å gi innspill på og kunnskap om ulike viner i basisutvalget på Vinmonopolet, en slags oppfordring til å utforske mangfoldet i Polets sortiment og derigjennom få nye smaksopplevelser. Så hvordan skal vi «feire» at vi er kommet til «Dagens vin» nr. 100? Jo, med en av Vinmonopolets lengstlevende listeføringer! Se bare på varenummeret: 2001. Der 01 står for flaskevolumet, som går igjen på alle viner med innhold på 75 cl. Tallet vi skal merke oss er altså 20. Denne portvinen fra Symington Family Estates, den absolutt største aktøren innen kvalitetsportvin, var nemlig produkt nr. 20 som fikk tildelt et varenummer av Vinmonopolet da varenr. kom inn i prislistene fra 1975. Denne vinen har en lang historie, som også Symington-familien har, de har nemlig vært involvert i portvinsproduksjon siden 1652. Gjennom egne etableringer og oppkjøp har de bygget en portefølje som omfatter sterke merkenavn innen portvin, som Graham’s, Dow’s, Warre’s, Quinta do Vesuvio, Smith Woodhouse, Martinez, Gould Campbell og Quarles Harris. I tillegg kommer deres satsing på «vanlige» hvite og røde viner med Altano- og Chryseia-seriene. Men her og nå deres klassiker Graham’s Late Bottled Vintage 2015. I 2020 er det 200 år siden firmaet W & J Graham & Co ble etablert, noe som er markert på etiketten for 2015-utgaven. Druene i denne sterkvinen (20% alkoholstyrke) kommer hovedsakelig fra Quinta dos Malvedos-eiendommen, en av nærmere 30 ulike quintas som Symington eier i Douro-dalen. Blenden er 65% touriga nacional, 10% touriga franca, 10% tinta roriz, 10% tinta barroca og 5% tinta cão. Helt og holdent ekte portugisisk vare! Og druene blir fortsatt fottråkket, dog ikke nødvendigvis med menneskeføtter. Symington har i stedet installert spesialkonstruerte tråkkemaskiner med gummiknotter som erstatning for ekte føtter. De gir 20 kilos trykk per kvadratcentimeter, det samme man får om folk inntar sementkarene der druene presses. En Late Bottled Vintage (LBV) er en årgangsportvin, men i motsetning til Vintage-viner, som skal ha sin viktigste lagring på flaske (i inntil 50 år!), er en LBV drikkemoden når den lanseres, etter å ha fått fra 4-6 års lagring på fat. Gjæringen stoppes ved å tilsette ren druesprit, slik at mye restsødme blir igjen i vinen (her 101,5 gr/l). Graham’s Late Bottled Vintage 2015 er ungdommelig og fruktig, med aromaer som går fra friske kirsebær til modne, søte plommer og rosiner, med innslag av mynte, urter, pepper, melkesjokolade og fat. Perfekt til ost, desserter og mørk sjokolade!

Onsdag 22. juli

Dagens vin nr. 99! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Onsdagens valg: La Vieille Ferme 2019 (kr. 139,90, nr. 3072601).
Kan familien bak en av verdens aller beste Rhône-viner også lage gode billigviner? Klart de kan! Familien Perrin beviser det med blant annet dagens utvalgte vin, en erketypisk, saftig, bløt og smakfull hverdagsvin fra det sørlige Rhône. Men det er ikke den rimelige La Vieille Ferme (=den gamle gården) fra underområdet AOC Ventoux som er deres «walk of fame». Det er naturligvis Château de Beaucastel fra den langt mer berømte appellasjonen Châteauneuf-du-Pape (=pavens nye slott) som sørger for at Famille Perrin er blitt medlem av av Primum Familae Vini, en sammenslutning av noen av verdens mest innflytelsesrike og historisk viktige familier innen vin. Den opprinnelige Beaucastel-familien involverte seg med vin i Rhône alt i 1549 da Pierre de Beaucastel kjøpte en eiendom ved Coudoulet hvor det ble dyrket druer, oliven og frukt. Den ble i 1909 solgt til Gabriel Traminer som satset for fullt på vin, og gjennom hans svigersønn Pierre Perrin kom dagens eierfamilie inn. Sønnene Jean-Pierre og Francois Perrin har ekspandert i stor skala og utvidet familiedynastiet Famille Perrin til å omfatte både produksjon av egne viner i mange franske appellasjoner samt en omfattende negociant-virksomhet. De har også anlegg i USA/Canada for å lage viner spesialsydd for det store markedet der. Sør i Rhône er det vanlig å bruke mange ulike druer i blenden. I La Vieille Ferme er det 50% grenache, 20% syrah, 15% carignan og 15% cinsault. Perrin-gutta er vanligvis også svært glad i druen mourvedre. Ventoux ligger sørøst i Rhône-dalen, på grensen til Provence, og landemerket for dem begge er fjellet med samme navn. Opprinnelig var klassifiseringen AOC Côtes du Ventoux (fra 1973), men dette ble endret til AOC Ventoux i 2009. Stilen er lette, fruktdrevne, middels fyldige og bløte viner for nåkonsum. Vinmarkene er spredt over hele 51 kommuner/landsbyer i département Vauclause, og man har skriftlige «bevis» på dyrking av druer der 2000 år tilbake. Det sies at paver og konger var ivrige konsumenter av viner fra dette området hvor vinmarkene ligger i åssider og ved foten av Vaucluse-fjellene. Nærmeste naboregion er AOC Luberon. I La Vieille Ferme 2018 finner du både røde og mørke bær, bringebær, kirsebær og skogsbær, urter og krydder, med det lette pepperpreget som mange Rhône-viner gjerne har. Samt hint av fat. Prøv den til grillmat, lyst kjøtt, svin og lam.

Tirsdag 21. juli

Dagens vin nr. 98! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Tirsdagens valg: Giovanni Rosso Donna Margherita Barbera d’Alba 2018 (kr. 184,50, nr. 4962301).
Naturligvis skal vi minnes og hedre vår bestemor, hun som alltid tok imot oss med åpne armer, nybakte brød, vafler og kaker og ikke minst mange gode historier. Italienske Davide Rosso gjør det med en egen vin, kalt Donna Margherita. For det var det de gjerne også var, bestemødrene våre, ekte husfruer, om ikke nødvendigvis av høyere samfunnslag. Men de stelte og stullet rundt oss med gode vibrasjoner. Vinhuset bak dagens utvalgte vin, Azienda Agricola Giovanni Rosso, di Davide Rosso, er et ekte piemontesisk familiehus som ble etablert i 1896. Produksjonen er årlig på rundt 100 000 flasker røde viner, hovedsakelig på druer fra plots i tolv forskjellige vinmarker rundt landsbyen Serralunga d’Alba, i tillegg til et nyinnkjøpt område i Valle del Mondo. Fra 2016 har de også hatt aktivitet på Sicilia, hvor Davide Rosso har kjøpt et lite vinhus med 6,7 hektar vinmarker ved Etna. Men det er Serralunga i Piemonte som er viktigst for sjefen sjøl, Davide, som gjerne sier at han ikke er en Barolo-produsent, men en Serralunga-produsent. Davide Rosso tok over etter sin far Giovanni i 2001, etter å ha utdannet seg til ønolog og gjort unna praksistid i Frankrike. «Vinen skal være en perfekt kopi av sitt terroir», er ett av hans postulater. Han har eierandeler i fire av de viktigste Barolo-vinmarkene der; La Serra, Broglio, Damiano og Vigna Rionda, alle nevnt i et historisk viktig dokument fra 30. mai 1694 som listet opp de beste vinmarkene i området. I tillegg til å være ekspert på nebbiolo-druen, er familievinhuset Giovanni Rosso kjent for sine barbera-viner, ikke minst denne som altså har fått sitt navn etter Davides bestemor Margherita. Selv er Davide en småeksentrisk og morsom fyr, som liker å ta besøkende med på luftetur over vinmarkene i sitt eget helikopter. Det kan også være en av grunnene til at Ole Martin Alfsen valgte nettopp Giovanni Rosso for sine OMA-viner. Barbera er en hjemmefødt drue fra Piemonte, som står for bortimot halvparten av de røde vinene som lages der. Den modnes relativt sent, men før nebbiolo. I tillegg til den ofte gode, dype mørke frukten, kjennetegnes barbera for sin flotte syre som gjør at den er en veldig anvendelig matvin. Tidligere blandet noen produsenter inn en liten andel barbera i sine Barolo-viner, for å gi vinene mer farve og dybde. De beste produsentene lager barbera-viner som også kan lagre svært godt. Donna Margherita er en typeriktig, klassisk barbera, en riktig så god allround-vin med smak av plommer, bringebær, bjørnebær, urter, blomster, bærsyre og lakris. Som mange barbera-viner går den til mye mat, fra fisk til lyst kjøtt, fra risotto og spekemat til modne hardoster.

Mandag 20. juli

Dagens vin nr. 97! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Mandagens valg: Torresanta I Filari Castel del Monte 2017 (kr. 162,90, nr. 11037201).
Jeg har trukket frem mange druetyper som kanskje har vært ukjente for flere av leserne i denne spalten. Her er en ny variant som muligens må smakes for første gang: nero di troia. I dagens utvalgte vin er det 70% nero di troia og 30% aglianico. Geografisk finner vi appellasjonen Castel del Monte i Puglia, helt nede på den italienske hælen, hvor det lages mye vin, og hvor druene negroamaro og primitivo dominerer i vinmarkene. Men nero di troia er på full fart oppover, i dag regnet som den tredje viktigste i regionen. Ikke overraskende dukker det opp greske referanser når vi studerer bakgrunnshistorien til denne druen, og navn som Homer og Diomedes er sentrale her. Spesielt krigshelten Diomedes, aktiv i Trojan-krigen og grunnlegger av flere italienske byer, kan ha brakt stiklinger av denne druen til området. Nero di troia, også kalt uva di troia, kan i hvert fall gjenfinnes i flere land rundt Adriaterhavet, bl.a. Albania. Den finnes i to varianter (kloner), hvor ruvese er den mest produktive (store bær og tette drueklaser), mens canosina (små bær, løse klaser) gir de mest elegante vinene. Ofte blandes nero di troia med andre druer, og noen vinbønder har rett og slett plantet hver tredje rad i vinmarken med en drue de ønsker å blende nero di troia med (ofte montepulciano). Castel del Monte er ett av de viktigste underområdene i Puglia, med navn etter en berømt 1300-talls borg bygget av keiser Fredrick II. Mens vinhuset TorreSanta har en morsom forhistorie, etablert med olivenolje og vin som hovedfokus i 1923. Da kom 26 år gamle Francesco Liantonio hjem fra USA med mye penger i lommene, penger han hadde tjent på iskremfabrikken han som utvandret 16-åring startet i New York ti år tidligere. I dag er det barnebarnet Francesco Liantonio som styrer virksomheten i Puglia, med hovedkvarter i et 600 år gammelt benediktinerkloster. Konsernet heter Torrevento, og TorreSanta er et konsept etablert i 2011 for å lage kvalitetsviner. Torresanta I Filari er en livlig og syrefrisk vin hvor du vil finne innslag av kirsebær, bjørnebær, syltet frukt, fioler, grønne urter, sort pepper og tobakk. Prøv den til pastaretter, italiensk spekemat, lyst kjøtt eller harde oster.

Lørdag 18. juli

Dagens vin nr. 96! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Lørdagens valg: Château de Ségriès 2017 (kr. 199,90, nr. 3133501).
Etter en uke hvor vi fikk lukte så vidt på sommeren igjen, truer værmelderne oss med kjølig og vått vær fremover. Da trenger vi en vin i glasset som kan gi oss varme og styrke. Denne Rhône-vinen gjør nettopp det! Vi befinner oss sør i Rhône-dalen, på høyre side av elva Rhône (Châteauneuf-du-Pape ligger på motsatt side, ca ti kilometer unna). Appellasjonen er AOC Lirac, og selv til Rhône-dalen å være, så er nettopp Lirac skikkelig vinhistorie. Det finnes papirer som viser at pave Innocent IV i 1357 bestilte tyve tønner med Lirac-vin til sin bolig. Og på hoffene til kong Henry IV, og senere Louis XIV, ble det også servert rødvin fra Lirac. På 1930-tallet var Château de Ségriès eid av grev Henri de Régis, og han jobbet hardt for å få anerkjennelse for Lirac-vinene, noe han lyktes med da Lirac fra 1945 ble anerkjent som eget Cru, eldst av cruene i Côtes du Rhône. Ségriès-slottet fra 1700-tallet ligger i hjertet av landsbyen Lirac, og vinhuset har totalt 58 hektar, hvorav 30 hektar er en sammenhengende vinmark i nettopp Lirac, med vinstokker som er drøyt 80 år gamle. I tillegg har eiendommen 250 oliventrær som gjør at man kan produsere sin egen olivenolje. Siden 1994 har Château de Ségriès vært eid av Henri de Lanzac. Sammen med datteren Anne og hennes ektemann Frederic fører de nå Ségriès-historien videre. Og når vi er inne på historie: Druene fra en egen vinmark bak høye murer midt inne i byen brukes til å lage en vin kalt Clos Jean Alesi. Den lages for, og til ære for, den tidligere Formel 1-kjøreren Jean Alesi. Men her og nå vinen som bærer slottets navn: Château de Ségriès 2017. Denne flotte rødvinen er laget på druene grenache (50%), syrah (30%), mourvedre (10%) og cinsault (10%). En robust og kraftig vin, kjøttfull og med mye røde og mørke frukter, som bjørnebær, solbær og sorte moreller, samt masse krydder/pepper. Men tross det kraftfulle uttrykket – til sist kjenner vi silkemyke tanniner. Passer godt til rike retter av grillet og stekt kjøtt av okse, lam og svin. Fantastisk til vilt.

Fredag 17. juli

Dagens vin nr. 95! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Fredagens valg: Sanpaolo Finao di Avellino 2019 (kr. 179,00, nr. 11974401).
Jeg har lenge undret meg på hvorfor Vinmonopolet ikke har forsøkt å introdusere flere viner fra Campani-regionen i Italia til det norske folk. Dette området et stykke sør for Roma, rundt Napoli og landet innenfor Amalfi-kysten, har jo i mange år vært et populært reisemål for nordmenn. Og da skulle vi tro at de lokale vinene, og de lokale druene, burde ha et publikum også her hjemme. Men neida, røde viner på aglianico-druer og hvite viner på bl.a. falanghina, coda di volpe, greco di tufo og fiano di avellino har vært nærmest fraværende på Polet. Frem til julinyhetene i år. Da kom det, heldigvis, inn både hvite og røde nyheter fra Campania. Dagens utvalgte er en av dem. «Fiano er en klassisk vindrue som kan gi viner som tåler lagring godt, og som kan utvikle seg fra å ha et lett honningpreg til å bli krydret og få nøttearomaer», skriver den kjente vinjournalisten Jancis Robinson i sin «Guide to wine grapes». Spennende, ikke sant? Azienda Agraria Sanpaolo er produsenten bak denne vinen, på druen fiano di avellino. Men vi må spesielt nevne vinmakeren Claudio Quarta som nærmest skiftet «statsborgerskap» fra Puglia til Campania for å jobbe med de mytiske druene der, med røtter tilbake til romertiden og vel så det. Sanpaolo holder til i landsbyen Torrioni, mellom provinsene Avellino og Benevento, der landskapet er preget av masse vinmarker, store områder med mye hasselnøtter, og skog der det blant annet finnes ulv (!). Jordsmonnet består av vulkansk aske etter Vesuv, men også av sand, leire og kalkstein. Druene dyrkes opp mot 700 m.o.h. Den hvite klassifiseringen Fiano di Avellino har DOCG-status, altså høyeste kvalitetsnivå i Italia. Det hevdes at fiano ble brukt i den gamle romerske vinen Apianum, med druer dyrket i åssidene overfor Avellino. Betegnelsen Apianum kan man fortsatt finne, helt lovlig, på noen av etikettene med denne druen, nettopp for å understreke historien den har bakover i tid, helt til grekerne. Fiano er en aromatisk, urtepreget drue med god fedme og smak av moden tropisk frukt, gule epler og pære. Fin mineralitet har den også. Prøv Sanpaolo Fiano di Avellino til sushi, sashimi, skalldyr, ferske oster og lyst kjøtt.

Torsdag 16. juli

Dagens vin nr. 94! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Torsdagens valg: Monte del Frá Cà del Magro Custoza Superiore 2018 (kr. 159,90, nr. 9212701).
Tror jeg tør påstå at dette er ett av de absolutt beste kjøp du kan gjøre på hvitvinssiden under 200 kroner. En vin som er super å drikke ganske så fersk, men som også utvikler seg meget interessant om du gir den en del år i kjelleren, kanskje opp mot 8-10 år. Jeg har smakt noen eldre årganger av Cà del Magro som har vært helt enestående. Det er ikke uten grunn at denne vinen ti år på rad nå er tildelt høyeste rangering, Tre Bicchieri (tre glass), i den store italienske vinguiden Gambero Rosso. Produsenten Monte del Frá er et familievinhus som ble etablert av brødrene Eligio og Claudio Bonomo i 1958. De holder til i Custoza, ikke langt fra sydenden av Gardasjøen, så jeg regner med at mange av dere har passert like i nærheten på vei fra Verona til en eller flere av de mange sjarmerende landsbyene langs denne flotte innsjøen. Monte del Frá kan oversettes med «munkenes fjell», selv om det er mer riktig å si at det er åssider som omkranser vinhuset der de har 65 hektar med vinmarker. Cà del Magro er navnet på en enkeltvinmark hvor Bonomo-familien høster druene til denne vinen: 40% garganega, 20% bianca fernanda (lokalt navn for cortese), 20% trebbiano toscano, 15% incrocio manzoni og 5% tai (tocai friulano). Klassifiseringen er Bianco di Custoza (DOC-status fra 1971), og mer italiensk er det vanskelig å få en hvitvin når du ser på sammensetningen av lokale druer. Totalt er det faktisk tillatt med hele ni forskjellige druetyper i denne hvitvinen. Jordsmonnet der vinstokkene vokser er preget av grus og stein, spesielt mye småstein, noe som gir en fin mineralitet i vinene. Betegnelsen superiore får Custoza-vinene når alkoholprosenten er høyere enn 11 %. Denne er på 13%, med en syre på 6,1 gr/l og restsødme på 4,8 gr/l, altså ikke helt supertørr. Den er lys gul med et lite grønnstikk på farve som ung, og gir i glasset masse gule frukter, eple og plommer, gul grapefrukt. Fin struktur og karakter, friskt sitruspreg med en lett kryddertone, mineralsk, og et hint av anis og ingefær. Prøv denne vinen til sushi eller sashimi, asiatisk mat som ikke er for sterk samt til grillet skalldyr eller fisk, lyst kjøtt og salalter.

Onsdag 15.juli

Dagens vin nr. 93! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Onsdagens valg: Altolandon Mil Historias Garnacha 2018 (kr. 169,90, nr. 10607001).
En vinmaker må også være en god historieforteller. Han/hun skal gjenskape i en flaske en eliksir som gir utforskeren, den som skal drikke vinen, en forståelse av hvor den kommer fra, en beskrivelse av landskapet, jordsmonnet, klimaet, folkene som gjennom generasjoner har jobbet med jorda, vinstokkene og druene. Om tradisjonene som er tatt vare på og forsøkt gjenskapt og hvorfor vinen smaker som den gjør. Alderen på vinplantene, karakteristikken og særpreget i hver enkelt druetype, hvordan røttene har tatt opp elementer fra omgivelsene, hvordan plantene har fått vokse og utvikle seg. Hvordan det er stelt med vinmarkene og druene gjennom vokse- og modningssesongen. Plukkingen, utvelgelsen, pressingen, den naturlige gjæringen og lagringen. Om bruk av stål, sement, epoxy eller eikefat. Vinmakerne hos det spanske vinhuset Altolandon, Rosalia Molina og Manolo Garrote, mener de har tusen historier å fortelle – Mil Historias. Og det har de så absolutt. Om dette vinhuset som siden 2002 har vært økologisk sertifisert. Som jobber mest med områdets opprinnelige og spesielle druer, bobal og som her – garnacha-planter som er over 100 år gamle og vokser som busker. Om vinmarkene som ligger på 1100 m.o.h og som derfor får en lang modningssesong, med store temperaturforskjeller mellom natt og dag, noe som er viktig for å skape friske og syrerike druer. Høyden gir perfekte og sunne vokseforhold, lite problemer med fukt eller soppangrep og druer som har fått muligheten til å utvikle en større dybde og bredde i aromaer og smak. Når det kommer til klassifisering defineres Altolandon inn under vinregionen Castilla-La Mancha. Vinhuset er bygget midt inne i en eiendom på 120 hektar, i nærheten av landsbyen Landete. Geografisk befinner vi oss i grenselandet mellom regionene Valencia, Cuenca og Teruel. Denne vinen er laget på druer fra eldre garnacha-vinstokker, en opprinnelig spansk drue som har fått et skikkelig løft både kvalitetsmessig og i etterspørsel det siste tiåret. Altolandon bruker store (6000 liters) tanker for gjæringsprosessen, og gir så vinene et opphold fra 4-24 måneder på relativt nye eikefat. Denne har fått kun fire måneder, noe som gjør at det er frukten som skinner mest. I glasset får du saftig, nydelig, mørk frukt, mot sorte bær og plommer, en lett krydret undertone, urter og lakris og unge, ferske og milde tanniner. Luft den gjerne en tid før servering, og legg gode kjøttstykker på grillen, jeg ville valgt iberico-fileter.

Tirsdag 14. juli

Dagens vin nr. 92! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Tirsdagens valg: Yalumba The Y Series Tempranillo 2019 (kr. 163,50, nr. 11983801).
Australias eldste familieeide vinhus – Yalumba – i kombinasjon med Spanias beste og mest tradisjonsrike rødvinsdrue – Tempranillo – kan det være en god match? Ja, absolutt. For er det noen i «den nye verden» innen vin som er opptatt av både tradisjoner og det å ha respekt for det opprinnelige, så er det nettopp familien Hill-Smith, nå i sjette generasjon etter grunnleggeren Samuel Smith som startet med vin ved landsbyen Angaston i Barossa Valley i 1849. Her bygget han et gedigent anlegg som fortsatt i dag fremstår som et pust fra de store herskapshus han helt sikkert hadde sett hjemme i England før han satte seil for Australia. Yalumbas velkjente tårn bygget i marmor og sandstein er et eget landemerke for Barossa. Femte generasjon etter Samuel, Robert Hill-Smith, tok i 2009 initiativet til foreningen «Australia’s First Families of Wine» som også omfatter kjente navn som Brown Brothers, Tahbilk, Henschke og Tyrrell’s, alle sterke tradisjonsbærere innen australsk vinproduksjon. Yalumba Winery har unngått å bli kjøpt opp av store investeringsselskap, og er heller ikke blitt for stor, selv om man har et team på hele åtte winemakere, under ledelse av Louisa Rose. Familien Hill-Smith kontrollerer 650 hektar med vinmarker og produserer rundt en million flasker i året, fra flere av Australias regioner. I Barossa har de noen av landets eldste vinmarker, en grenache-vinmark med bush vines fra 1889 og en shiraz-vinmark fra 1908. Helt siden 1893 har de hatt spesiell omtanke for bærekraftig drift og respekt for omgivelsene. For hver hektar med vinmark de planter, sørger de også for ett hektar med naturlig vegetasjon. The Y Series er et forsøk på å «hedre» klassiske og ikoniske europeiske druetyper. Så langt har de Y-viner laget på cabernet sauvignon, sangiovese, pinot grigio, viognier, sauvignon blanc, chardonnay og syrah/shiraz. I tillegg til dagens utvalgte, som altså er den spanske nasjonaldruen tempranillo. Navnet er utledet av ordet temprano, som betyr tidlig, og henspiller på at denne druen er blant de første som modner ferdig og derfor kan høstes før mange andre. Den karakteriseres av dyp rød og mørk frukt. Her er det tett, konsentrert mørk frukt, modne bær (skogsbær) og plommer, masse krydder, hint av blomster og urter. Drueblenden er tempranillo (95%), malbec (3%), mataro (1%) og syrah (1%). En flott allround-vin, til tapas og pizza, men mest og best til grillet kjøtt.

Mandag 13. juli

Dagens vin nr. 91! Kriterier: Finnes på noen pol, value for money, anvendelig til mat og kos. Mandagens valg: Calles Jazzriesling 2018 (kr. 159,90, nr. 5271101). Dagens valg av vin var innlysende: I den uvirkelige tiden vi er inne i, hvor ingen ting er som før, klarer dyktige folk i Molde å arrangere verdens nest eldste jazzfestival for 60. gang. Da Moldejazz (eller Storyville Jazzclubs festival som den het ved starten i 1961) feiret sitt 50-årsjubileum i 2010, ba de moldenseren Calle Fegth om å lage en egen festivalvin. Resultatet ble Calles Jazzriesling som i år derfor kan feire sitt 10-årsjublileum. Så la oss skåle for de dyktige arrangørene i Molde med deres egen vin når de i dag (13.7.2020) åpner årets festival, med mange digitale konserter også du kan delta på. Samtidig må jeg få lov til å mimre tilbake til mine første år i journalistikken, hvor jeg dekket jazzfestivalen for, først, Romsdal Folkeblad, deretter fra 1973 for Adresseavisen. Jeg fikk med meg konserter det fortsatt i dag går gjetord om, med bl.a. Weather Report, Herbie Hancock og en ung Keith Jarrett. Calle Fegth var selv 50 år da han lanserte sin Calles Jazzriesling i mai 2010. Den gangen fortalte han at han i kjelleren hos sin tyske samarbeidspartner, Rheingau-produsenten Bernhard Mehrlein, hadde funnet en fantastisk vin som han ikke helt visste hva han skulle bruke til før han ble bedt om å lage jazzvinen. En riesling med litt lavere alkoholstyrke og mer sødme, en klassisk sommervin. «Det er vel en slik vin som dere vinskribenter sier gir mersmak», gliste Calle Fegth da han fortalte meg om vinen. Etiketten var laget av kunstneren og professoren Paul Brand i samarbeid med Mats Stenslet (Håkki), og ga assosiasjoner til både druer og vinylplater. Calle skulle under jazzfestivalen presentere den på sin egen vinbar på hotel Alexandra i Molde, stedet hvor han selv startet sin restaurantkarriere som servitør. Senere kom han til Royal Garden i Trondheim, før han drev Andetasjen over Kafe Gåsa på Bakklandet. I 1998 startet han så – sammen med Heidi Bjerkan og Tor Schjølberg – Restaurant Credo i lokalene hvor Fagn nå holder til. Resten er, som det heter, historie. I dag er Calle Fegth bosatt på Gotland i Sverige, hvor han driver vinbar og restaurant sammen med kona Anna. Men vin lager han fortsatt, både hvite og røde. En egen bitter har han også lansert. Om jazzrieslingen sin, som har kun 9,5% alkohol og en restsødme på 20,5 gr/l, sa han i 2010 at den gikk utmerket til musikk, reker og kos. Det stemmer også i dag. Vinen er i bestillingslisten på Polet, men finnes i tre butikker i Trondheim, samt i Molde, Elnesvågen og Gjøvik.

Lørdag 11. juli

Dagens vin nr. 90! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Lørdagens valg: Terre d’Aione Greco di Tufo 2019 (kr. 179,90, nr. 11972501).
De gamle grekerne var også svært glad i vin. Ja, så sugne på god drikke var de at da de for 2500 år siden forflyttet seg nordover til det som i dag er det sørlige Italia, tok de med seg stiklinger av vinplanter. Derfor kan regionen Campania, i det vulkanske landskapet innenfor Napoli, by på en av de aller beste italienske hvitvinene som er å finne, nemlig Greco di Tufo. Navnet er oppstått fordi druen har gresk opprinnelse (greco) og dyrkes i og rundt den lille landsbyen Tufo (pluss syv andre små kommuner). Greco-druene finnes i både grønne og blå varianter, greco bianco og greco negro. Den spesielle klonen som er i dagens utvalgte vin har Tufo-navnet sitt fra jordsmonnet i Avellino-provinsen, preget av vulkansk aske som har forsteinet seg. Greco di tufo-vinene er områdets mest prestisjefulle, med DOCG-status fra 2003. Drar du ut fra Amalfi-kysten til den sagnomsuste øya Capri, vil du finne igjen greco bianco-druen i blenden (sammen med falanghina og biancolella) på øyas tørre, leskende hvitvin. Men her og nå – greco di tufo fra vinhuset Terre d’Aione, etablert av Angelo Carpineto så sent som i 2006. Men familien har dyrket vindruer siden 1867, så Angelo er faktisk sjette generasjon i så måte. Før han begynte sitt prosjekt Terre d’Aione, ble druene solgt til de store vinprodusentene i området. Navnet han valgte på vinhuset sitt kommer fra en fortelling hans bestefar brukte å underholde sine barnebarn med, om en prins fra Lombardia, Aione den andre, en slags lokal Robin Hood. Carpineto-familien er opptatt av bærekraft og økologisk tilnærming til vinplantene. Mellom radene med vinstokker dyrker de bønner, som igjen brukes til å lage hummus som blir naturlig gjødsel. De har tolv hektar totalt, i åsene rundt byen Tufo, på mellom 450-550 m.o.h. Greco-druen modnes sent, og får ofte en mørk gulgrønn farve, som vi kan se igjen i vinen. Det vulkanske jordsmonnet gir en helt spesiell, nesten parfymert mineralitet, og vinene er ofte komplekse og lagringsvillige. De drikker best rundt 3-4 år etter innhøsting, men lagrer fint i 10-12 år. Aromaene går i retning av moden fersken, gule epler, søte sitroner, brente mandler, urter, blomster og bladverk. God fedme. Dette er først og fremst en matvin, gjerne til smaksrike retter av sjømat, risotto og vegetarretter.

Fredag 10. juli

Dagens vin nr. 89! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Fredagens valg: Allegrini Valpolicella Classico 2019 (kr. 159,90, nr. 5506601).
Hvor enkelt er det ikke når man finner en vin som kan passe til det meste? Fruktig nok, og med et så bra «bitt», at den takler mange kjøttretter, kanskje aller mest lyst kjøtt som kylling og svin. Men egentlig går den best til pastaretter, pizza og hvit fisk, ikke minst torsk. Dette er en slik vin! Laget på de to lokale Veneto-druene corvina veronese (70%) og rondinella (30%). Vi kjenner druene fra ripasso og amarone-vinene, men her er en Valpolicella-vin i sin naturlige utgave, uten druer som er tørket fra noen uker til 100 dager før de blir presset. Og da kommer ikke minst corvina til sin rett, i sin friske, bærfruktige utgave, hvor syrlige, røde kirsebær, kjernefrukt (mandler) og urter dominerer. Rondinella-druen er mest brukt for å gi ekstra farve og fruktighet. Resultatet er en vin som er skikkelig juicy, livlig og innbydende, ganske så ukomplisert også. En vin som godt kan serveres noe avkjølt. Produsenten er blant de store aktørene i Italia, og da mener jeg stor i betydningen viktig og trendsettende. Allegrini-familien var landeiere i Valpolicella-distriktet allerede på 1600-tallet, men dagens imponerende vinhus ble bygget opp først av Giovanni Allegrini på 60-tallet, dernest av hans tre barn Walter, Franco og Marilisa. Landsbyen Fumane i Valpolicella Classico-sonen har hele tiden vært samlingspunktet, men på 2000-tallet har familien også startet prosjekter utenfor Veneto, først og fremst i Toscana. Dessverre døde Walter rett etter at han og søsteren Marilisa hadde etablert Poggio al Tesoro i Bolgheri i 2001. Dermed ble lillebror Franco den som tok ansvaret for utviklingen av Allegrini-vinene. I 2006 kjøpte Marilisa sammen med Leonardo lo Casio også den flotte Montalcino-eiendommen Tenuta San Polo. Marilisa Allegrini er den ubestridte «dronningen av Valpolicella», en entusiastisk, kunnskapsrik og visjonær kvinne som må være verdens beste ambassadør for vinene fra Allegrini. En time i hennes selskap, for eksempel på den historiske slottseiendommen Villa della Torre, og du har hatt en opplevelse du aldri vil glemme. Jeg avslutter dagens vinepistel med et sitat fra Ernest Hemingsway som jeg synes passer til Dagens vin: Light, dry, red wine… as friendly as the house of your brother, if you and your brother are good friends.

Torsdag 9. juli

Dagens vin nr. 88! Kriterier: Finnes på de fleste pol (partivare), value for money, anvendelig til mat. Torsdagens valg: Louis Pérez El Triángulo 2018 (kr. 207,70, nr. 11976401).
Fredag får vi (kanskje) vite om helsemyndighetene og regjeringen vil tillate de mange nordmenn som har hus og leiligheter i Andalucía å dra til Malaga, Cadiz eller Granada-provinsene uten å risikere karantene ved hjemkomst. Uansett om Syden-reisen blir tillatt eller ikke, så kan vi allerede i dag drømme oss ned til sol, varme, skinke, tapas og godt drikke med en spansk «raritet» i glasset. Forrige fredag lanserte Vinmonopolet dagens utvalgte vin i partiutvalget. Det betyr at det er innkjøpt kun et begrenset parti, og at når disse flaskene er utsolgt, så vil den ikke være tilgjengelig lenger. Vinen kommer fra vinhuset Bodegas Luis Pérez som holder til i Cadiz-provinsen. Druen er tintilla de rota (ikke tintilia som Polet skriver på sin nettside), og er en ekte innfødt fra området, fra kystbyen Rota som er mest kjent for sin amerikanske militærbase. Historien til druen er ikke helt verifisert, men den kan ha kommet til området med fønikerne tusen år før Kristus. Papirer viser at den var dyrket i området for 500 år siden, og i 1841 leverte det kjente sherryhuset González Byass en søt portvinslignende tintilla-variant til dronning Isabel den andre. De siste årene har både González Byass og Lustau laget vin på tintilla, Lustaus søte versjon fra ett fat (204 flasker) fikk 94 poeng av Parker. Men i dag dreier det seg om en vanlig tørr rødvin. Pérez-familien har jobbet med vin i mange generasjoner, men vin under eget navn har de kun laget de siste to tiårene. Helt frem til 2002 var det fortsatt sherry som gjaldt, men da plantet de sine første vinmarker med røde druer, merlot, syrah, petit verdit – og tintilla de rota. Første utgave av tintilla kom i 2011, kun 600 flasker. Nå lager de én rosé og to røde viner på denne druen som sto i fare for å bli utryddet. Den er genetisk i slekt med graciano i Rioja, gir lav avling og har tette klaser med små druer. Den modnes sent, og plukkes om natten i 14 kilos kasser. Jordsmonnet er kalt albariza, med hvit, løs sand øverst og tett leire under, og mye sjøsedimenter, fra fossiler til tangrester. Tintilla gir viner med syre og milde tanniner. El Triángulo er lagret fem måneder på franske fat og 15 måneder på ståltanker. Forvent en vin med mørke bær mot kirsebær og bjørnebær, med innslag av krydder (pepper), syltet frukt, urter og fat. Produsenten anbefaler den brukt til vilt som er urtemarinert eller til grillet svinekjøtt, helst iberico-fileter, naturligvis!

Onsdag 8. juli

Dagens vin nr. 87! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Onsdagens valg: Wittmann Riesling Trocken 2019 (kr. 176,90, nr. 2083001).
Mange av oss elsker tørre, tyske rieslingviner. Men få lager dem så tørre, konsentrerte, fruktige, syrlige og presise som Wittmann-familien i landsbyen Westhofen i Rheinhessen. Regionen er ofte sett på som litt kjedelig, mye fordi den mangler den dramatiske, spektakulære geografien vi ser i f.eks. Mosel og Rheingau, med stupbratte vinmarker som nærmest styrter ned i elvene. I Rheinhessen er det mer bølgende eller flatt, men vinmessig er regionen i dag blant de mest innovative og interessante i Tyskland. Familien Wittmann har drevet med vin siden 1663, og når de sier at den som lager vin må tenke i generasjoner, kan de for å understreke dette selv slå i bordet med det faktum at dagens vinmaker, Philipp Wittmann, representerer generasjon nr. 15 ved vinhuset. Foreldrene Günther og Elisabeth er fortsatt der, og ved sin side har Philipp også ektemaken Eva Clüsserath som er arving til Weingut Ansgar Clüsserath, etablert i Trittheim i Mosel i 1670. Solid vinhistorie også der, med andre ord. Familien Wittmann predikerer at håndarbeid ikke kan erstattes, og mener at hver gang man rører en vinplante, så er det en dialog mellom menneske og natur. Med en slik filosofi var det naturlig at Weingut Wittmann ble en av pionerene innen økologisk drift i Rheinhessen, sertifisert økologisk alt i 1990. Fra 2004 har de dessuten vært fullt og helt biodynamiske. I en kjeller fra 1829 ligger det stablet 80 store gamle eikefat på 2000 liter hver som brukes til å vinifisere vinene i. Det eldste er fra 1890. Og Wittmann-familien har tålmodighet: «Det eneste en stor vin ønsker seg er tid», sier de. Dagens utvalgte vin har betegnelsen «Gutswein» (Estate Wine). Det er egentlig introduksjonsvinen deres, den «enkleste» de lager på egne druer fra sine 25 hektar med vinmarker. For Wittmann er imidlertid også denne vinen ekstremt viktig, for som de sier: Du får aldri en ny sjanse hvis du bommer i starten. Totalproduksjonen er på 150 000 flasker i året. Balanse, dybde og presisjon preger vinene fra Weingut Wittmann. Her er alt perfekt: 12% alkohol, syren er 8,6 gr/l og restsødmen 4,7%. Det gir en vin som er pent balansert, ung, slank, mineralsk og fruktig, med elementer av grønne epler, fersken, sitrusfrukt, urter, blomster og steinmineraler (flint). En vin å servere til fisk, skalldyr, sushi eller lyst kjøtt.

Tirsdag 7. juli

Dagens vin nr. 86! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Tirsdagens valg: Louis Jadot Chablis 2018 (kr. 229,90, nr. 5695301).
Blant mange forskjellige utgaver av kommune-Chablis i basisutvalget, er dette garantert en av de som er mest til å stole på. Maison Louis Jadot er en av de virkelig store aktørene i Burgund, fra begynnelsen av først og fremst kjent som negociant (oppkjøper av vin og vindruer som så selges videre under eget navn). Men opp gjennom årene er Jadot også blitt en av aktørene som har handlet inn mest vinmarker til eget bruk, mange av dem i de mest kjente og beste appellasjonene. I tillegg til aktiviteten i selve sentral-Burgund, har Jadot nå virksomhet både i Chablis og Beaujolais. Og firmaet mener alvor over alt hvor de etablerer seg. Når man er så stor som det Jadot er blitt, er kvalitet det eneste som kan overbevise skeptikerne. Og på det området tåler de å bli sett etter i kortene. I dag har Jadot også et eget tønnemakerverksted som både lager eikefat til eget bruk og til salg til andre vinhus. 161 år etter at Louis Henry Denis Jadot i 1859 etablerte sitt firma i Burgund er Maison Louis Jadot en gigant, både i volum og i mange tilfeller også på kvalitetsskalaen. Familien hadde ellers eid vinmarken Clos des Ursules i Beaune siden 1826, altså før Louis startet. I dag gjør 150 hektar med egne vinmarker at de nåværende eierne (familien solgte seg ut i 1985) har mange muligheter for å skape gode viner. I tillegg kontrollerer vinhuset nesten like mange hektar (120) som er eid av vinbønder rundt om i regionen. Selv om Chablis hører inn under Burgund, og druen for de hvite er den samme (chardonnay) er det faktisk stor forskjell på uttrykket du finner i vinene. Chablis-vinene er slankere, strammere, mer syrerike og mineralske. Og ofte helt uten eikebruk. Rent jordsmonn og klimamessig ligger de nærmere Champagne enn sentral-Burgund, på samme Kimmeridge-åre som går gjennom Champagne, Sancerre og sør-England innenfor «the white cliffs of Dover». En fun-fact er også at Chablis er nevnt i Leo Tolstoys berømte roman «Anna Karenina». Dagens utvalgte vin, Louis Jadot Chablis 2018 (årgang 2019 er på vei inn i butikkene nå) er en åpen og smaksrik hvitvin med smak av epler, tropisk frukt (grape), sjømineraler og våt flintstein. Bra fedme etter ni måneder på bunnfall. Perfekt til all slags sjømat, fra skjell og hvitfisk til laks og tunfisk. Men også til lyst kjøtt, svin og kylling samt myke, milde oster.

Mandag 6. juli

Dagens vin nr. 85! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Mandagens valg: Dehesa La Granja 2017 (kr. 169,90, nr. 4737901).
Polets trendforskere mener at kundene vil etterspørre mer av lettere og fruktigere viner fremover. Mulig det, men vi er mange som også vil ha de kraftige, smaksrike, litt «tunge» og fatlagrede vinene. Dette er en slik vin. Laget av en av de store stjernene i spansk vinproduksjon, Alejandro Fernández, mest kjent for sine Tinto Pesquera-viner. En av dem, Pesquera Janus, ble av Robert Parker utnevnt til «Spanias Petrus». Alejandro Fernández startet sitt vinprosjekt i hjembyen Pesquera etter at han hadde tjent penger på et patentsalg i 1972. Sammen med kona Esperanza Rivera begynte de i kjelleren i et gammelt steinhus med første årgang i 1975. Syv år senere hadde han klart å gjøre vinene så ettertraktede at spanske myndigheter gikk med på å gi området han jobbet i, Ribera del Duero, egen DO-status. Frem til da var det nesten bare Vega Sicilia som hadde verdensberømmelse i samme område. Gjennom årene bygget Grupo Pesquera seg opp til å bestå av fire vinhus, Tinto Pesquera (1972), Condado de Haza (1995), Dehesa La Granja (1993) og El Vinculo (1999). Så passet det så perfekt at Alejandro og Esperanza fikk fire døtre, Lucia, Olga, Mari-Cruz og Eva som fikk ansvaret for hvert sitt av disse fire. Nå er tre barnebarn kommet inn i virksomheten som er samlet under fellesnavnet Familia Fernandez Rivera. Flotte Hotel Pesquera i Peñafiel er også med i porteføljen. Med Bodega Dehesa la Granja fikk Mai-Cruz overta et spektakulært prosjekt, bygget på restene av et vinhus og en 3000 kvm stor underjordisk kjellerhule fra 1750. På eiendommen lages det i dag både vin, bønner, ost og olivenolje. Men først og fremst vinen Dehesa La Granja som markedsføres som Vino de la Tierra de Castilla y Leon. Det betyr at vinmarkene som druene hentes fra ikke ligger innenfor noen av de klassifiserte DO’ene i Castilla y Leon, som omfatter bl.a. Ribera del Duero, Toro, Cigales og Rueda. Druen er 100% tempranillo, ofte kalt Tinto del Pais (=landets røde). Her er det flust opp av moden, mørk frukt (krekling, kirsebær, blåbær og plommer), nesten syltetøy- og solbærsirupsaktig, med innslag av krydder, kakao, anis, sjokolade, tobakk og vanilje. Etter min mening mye vin for pengene. Men altså – ikke noe for den som søker det lette og lyse, her er det mest «power». Lammeretter, vilt og grillet kjøtt er beste matfølge, men denne kan nytes også alene, gjerne etter en time eller to i karaffel.

Lørdag 4. juli

Dagens vin nr. 84! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Lørdagens valg: Maias Tinto 2017 (kr. 165,00, nr. 11699901).
Fortsatt er det slik at noen regioner og noen land leverer bedre på kvalitet i forhold til pris enn flere av konkurrentene. Litt oversett, ikke respektert nok, mye vin, rimelige priser ut fra produsent, lavt kostnadsnivå. Forklaringene kan være mange. Akkurat nå synes jeg mange portugisiske viner gir bra valuta for pengene. Dette er en rødvin som gjør det, i den siste tiden har vi også sett mange spennende hvite lanseringer fra Portugal. Skal komme tilbake til noen av dem i denne spalten. Men nå altså, Maias Tinto! Produsenten er Quintas das Maias, som er ett av tre små vinhus som Luis Lourenco med familie har i naturreservatet Serra de Estrela (stjernefjellet) i Dâo-regionen. Ved foten av Portugals høyeste fjell, Torre (1993 m.o.h.), ligger vinmarkene her på et platå på rundt 650 m.o.h. Jordsmonnet er preget av sand og granitt, og druene som dyrkes er de lokale hvite og røde, her representert ved jaen (kjent som mencia i Spania), touriga nacional, tinta barocca, alfrocheiro preto og tinta roriz (tempranillo i Spania). Lourenco-familien har laget vin til eget bruk helt siden 1893, men startet med profesjonell drift først på 90-tallet på eiendommen Quinta dos Roques. Den tredje de har er Quita do Correiro. Eiendommen som dagens utvalgte vin kommer fra ble kjøpt inn i 1997, er på rundt 35 hektar og har vært økologisk sertifisert fra 2012. Navnet Maias på vinen refererer til den gule blomsten giesta, en erteblomst vi kjenner under navnet spansk gyvel. Den blomstrer i mai, og det er mye av den i nærheten av vinhuset og vinmarkene, derfor navnet Quinta das Maias på eiendommen og vinene. Maias Tinto er en vin som viser det ekte og unike ved saftige, fruktige portugisiske rødviner. Her smaker du ville bjørnebær, solbær, tørket og syltet frukt, lakris og krydder. Perfekt til all salgs grillmat og smaksrik spekemat og pølser, litt avkjølt også en vin bare å kosedrikke med. For interesserte er den også helt vegan.

Fredag 3. juli

Dagens vin nr. 83! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Fredagens valg: Marqués de Cáceres Crianza 2016 (kr. 139,90, nr. 137201).
Av og til er det trygge valget også det beste. Jeg forfekter ofte at du ikke alltid må kjøpe de samme vinene når du er på Polet, men gjerne prøve ut nye smaker. Det er jo så mye spennende der ute! Men så er det dette med at vi har noen favoritter som aldri går av moten da. Dagens utvalgte er en slik vin. En rimelig Rioja som alltid leverer. En fire år gammel ready-to-drink vin som er en tanke modernisert opp gjennom årene, men som fortsatt er ekte Rioja: Lagret ett år på eikefat (franske og amerikanske, 25% nye). En blend av de tre hoveddruene i regionen: Tempranillo (85%), garnacha (10%) og graciano (5%). Og har de kjente Rioja-smakene av røde og mørke bær, en aning tørket frukt, urter, blomster, søtt krydder og fatvanillin. Det egentlige firmanavnet er Unión Vitivinicola, og ble etablert i 1970 av Enrique Forner. Han hadde vendt hjem til Spania etter å ha flyktet til Frankrike under borgerkrigen, og med inspirasjon og kunnskap fra Bordeaux, samt hjelp av den kjente franske ønologen Emile Pernaud, bestemte han seg for å endre på den litt gammeldagse tankegangen som preget de som laget vin i Rioja. Forner ville ha mer eleganse og mer frukt, men samtidig lage viner som uomtvistelig hadde Rioja-stilen. Det første grepet han tok var å skifte ut mesteparten av de amerikanske eikefatene med franske. Dette var så kontroversielt at han faktisk brant inne med vinene sine de første årene, de var ikke spanske nok. Dermed ble det til at han måtte satse på eksportmarkedet, noe som fortsatt er prioritert, med eksport til 120 land. Men i dag er Marqués de Cáceres-vinene også svært populære på hjemmemarkedet. Merkenavnet vinene ble introdusert under, Marqués de Cáceres, fikk han fra en medinvestor som hadde arvet marki-tittelen, i sin tid gitt av den spanske kongen til en marinekaptein. Forner-familien hadde drevet med vin i Valencia i tre generasjoner før Enrique Forner flyktet til Frankrike. Der gjorde han det godt med kjøp og salg av viner fra Rhône og Loire, og hadde investert i slottene Château Camensac og Château Larose Trintaudon i Bordeaux før han i 1968 dro hjem igjen, denne gangen til landsbyen Cenicero i La Rioja Alta. Hovedproduksjonen er fortsatt i Cenicero, men etter at Enrique gikk bort i 2011 har datteren Cristina Forner Vives (5. generasjon) også ekspandert til hvitvinsområdene Rueda og Rias Baixas, hvor det lages viner på druene albariño og verdejo. Marqués de Cáceres Crianza har 12 måneder på fat og tolv måneder på flaske før lansering. En vin som helst vi ha et realt stykke kjøtt til følge, gjerne lam eller storfe, og gjerne tilberedt på grillen.

Torsdag 2. juli

Dagens vin nr. 82! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Torsdagens valg: Stift Klosterneuburg Wiener Gemischter Satz 2019 (kr. 159,90, nr. 11492201).
Visste du at Wien er eneste hovedstad i verden som er definert som en egen vinregion? Det finnes noen mindre vinmarker i mange større byer, men Østerrike har altså en hovedstad med en egen rik historie innen vin, helt tilbake til middelalderen. Innenfor bygrensen er det fortsatt 700 hektar med vinmarker, så produksjonen av vin i Wien er ikke ubetydelig. Totalt skal det være hele 630 små og store produsenter av vin i Wien, deriblant 108 heurigen som alle helst vil skjenke sin egen vin. Disse vertshusene kalt heurigen, hvor mat, musikk og vin sørger for stor stemning, har gjennom flere hundre år etablert seg som en viktig del av folkelivet i byen, med appell også til turistene. Flere av eierne til disse vertshusene, som ligger spredt rundt i åsene som omkranser Wien, laget sin egen vin, ofte uten andre ambisjoner enn at den kunne serveres til gjestene som kom. Vinen var satt sammen av det man hadde av vindruer i vinmarken sin, gjerne fra tre til tyve ulike druevarianter. Så plukket man disse samfengt og laget kun en vin hvor alt man hadde ble puttet på tanken. Slik oppsto begrepet Gemischter Satz. Rett og slett en solid blandingsvin! I dag er det å lage en god Gemischter Satz førsteprioritet for de seriøse vinhusene som har vinmarker i Wien. For det er en vin som passer perfekt til wienerschnitzel eller de mange pølse- og spekematvarianter som serveres på restaurantene i byen. Samtidig har denne spesielle blandingsvinen fått et større og større internasjonalt publikum, så nå eksporteres en stadig større andel av det som lages. Produsenten bak dagens utvalgte vin, Weingut Stift Klosterneuburg, er Østerrikes eldste, med historie tilbake til 1114. Klosteret ligger ikke inne i selve Wien, men eier vinmarker i byens mest berømte vinmark, Nussberg, hvor druene til denne vinen kommer fra. Her er miksen grüner veltliner (45%), pinot blanc (25%), chardonnay (25%) og gewürztraminer (5%). Som nevnt er det helt naturlig å servere denne til wienerschnitzel og pølser, men den går også fint til fisk, lyst kjøtt og grønnsaksretter.

Onsdag 1. juli

Dagens vin nr. 81! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Onsdagens valg: Bantu Cannonau di Sardegna 2017 (kr. 149,90, nr. 11345301).
Du har garantert hørt om vindruen kalt garnacha i Spania eller grenache i Frankrike. Men visste du at denne påståtte opprinnelige spanske druevarianten like gjerne kan være italiensk, hvor den går under navnet cannonau? Og at opprinnelsen kan være på Sardina for så lenge som 3000 år siden, under tiden med fønikerne? Så når garnacha nå opplever en slags gjenfødelse som en av Spanias viktigste og beste rødvinsdruer, bør vi derfor samtidig ta en tur til østsiden av Sardinia, hvor appellasjonen er nettopp Cannonau di Sardegna. Her er en av de største og viktigste produsentene på øya plassert, i den noe avsidesliggende byen Jerzu. Navnet er Antichi Poderi Jerzu, og er et kooperativ som ble etablert i 1950 av 45 vinbønder. I dag samler de hele 430 medlemmer, med totalt 650 hektar med vinmarker spredt rundt de seks små landsbyene Jerzu, Ulassai, Gairo, Osini, Cardedu og Tertenia. Jordsmonnet er preget av mye kalk og skifer, uten det vulkanske som preger Sicilia og flere andre steder i Italia. Vinmarkene ligger i åssider fra Gennargentu-fjellene, fra 700 m.o.h. og ned til mer flat mark nær Middelhavets kyst. Øverst er det begrenset volum fra eldre vinmaker hvor man fortsatt pløyer mellom radene med vinstokker ved hjelp av okser. Antichi Poderi Jerzu er ikke noe satt og gammeldags kooperativ. Her lager man spennende viner i forskjellige serier, fra Linea Fondatore (grunnleggerne) via Linea Tradizione, Specialita, Musica og Fantasy til Linea Selezione hvor dagens utvalgte vin hører hjemme. Bantu byr på en aromatisk vin i knusktørr stil hvor frukten går mot røde moreller og skogsbær, med innslag av pepper, blomster, mocca og krydder. En saftig, fruktig vin som folk på Sardinia gjerne serverer til pasta og risretter samt rødt, grillet kjøtt. Men prøv gjerne denne til and, svin eller soppretter også.

Tirsdag 30. juni

Dagens vin nr. 80! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Tirsdagens valg: Viñalba Reserve Cabernet Franc 2018 (kr. 181,00, nr. 11355801).
Kanskje du skal benytte anledningen til å teste ut en drue som kan være et nytt bekjentskap for deg i dag? I hvert fall som en endruevin. Cabernet franc er ofte satt i skyggen av sin mer kjente og respekterte slektning cabernet sauvignon, og har derfor måttet avfinne seg med å spille birolle som kun en blandingsdrue i kjente viner, først og fremst i flere kjente viner fra Bordeaux. Der har cabernet sauvignon og merlot alltid hovedrolle, mens cabernet franc kommer inn med noen få prosenter. Men som i et stort orkester er også de små stemmene viktige! Unntaket er berømte Cheval Blanc der cabernet franc ofte utgjør 30-40 prosent av blenden. Drar vi til Loire-dalen finner vi imidlertid franskmenn som vet å sette pris på denne druen, for der spiller den førstefiolin i mange av de røde godbitene fra underområder som Anjou, Touraine, Chinon og Saumur-Champigny. Utenfor Frankrike har produsenter i land som Argentina, Sør-Afrika, Canada, Brasil (!), Bulgaria, USA, Australia, Chile og Italia funnet ut at cabernet franc kan levere svært spennende råstoff til store viner. Og mer og mer som hoveddrue. 911 viner på Vinmonopolet har cabernet franc i seg, men bare i et fåtall av disse er den eneste drue. Det er den i dagens vin, som kommer fra argentinske Bodegas Fabre som har vinmarker høyt til fjells i Lujan de Cayo (Uca Valley) i Mendoza-regionen. Bak vinhuset står franskmannen Hervé Fabre Montmayon som er født og oppvokst i en negociant-familie i Bordeaux. Ikke rart at han ville teste ut cabernet franc da han på 90-tallet dro til Argentina og startet sitt eget vinprosjekt! Cabernet franc er en drue som trives i litt kjøligere omgivelser. Aromamessig gir den gjerne viner som i tillegg til bæraromaer mot både røde og sorte bær, fra jordbær til plommer, har et typisk floralt preg hvor paprika, gress og grønne urter stikker seg frem. I gode, modne utgaver vil du dessuten kjenne hint av mint og lakris, i denne også noe fatpreg etter at 60 prosent av druemosten har vært 12 måneder på brukte fat. Prøv denne til lam, vilt, gryteretter. Fin syre gjør også at den tåler tomatbaserte varianter. Og mange sier at den går utmerket til mørk sjokolade.

Mandag 29.juni

Dagens vin nr. 79! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Mandagens valg: Saracco Moscato d’Asti 2019 (kr. 129,90, nr. 3266701).
Når solen forsvinner, så finnes det heldigvis alltid noen viner som bringer solskinn i glasset. Vi står nå foran årets fruktsesong. Rabarbraen er allerede utvokst og gir oss flotte smaksopplevelser gjennom rabarbrasuppe, -syltetøy eller -dessert. De første norske jordbærene er også ankommet butikkene, og snart er selgerne av trønderjordbær også på plass på parkerings- og rasteplasser. Hva trenger vi da? Jo, en lett perlende frisk, saftig og søt Moscato-vin fra Asti i Piemonte. Det er svært lite som smaker bedre enn en god Moscato d’Asti til bær, frukt, iskrem, kaker, fruktterter og blåoster – som gorgonzola. Vinen kan gjerne brukes i cocktails også, og selv om en Moscato ofte har over 100 gr/l restsukker, så fungerer en Moscato d’Asti også til orientalsk mat, fra indisk til thai. Sødmen og friskheten gjør sterkt krydret mat mye mildere. Min favoritt blant flere gode Moscato-viner på Vinmonopolet er laget av Paolo Saracco ved vinhuset Azienda Agricola Saracco i den knøttlille landsbyen Castiglione Tignella. Saracco-familien har drevet med moscato-vin siden Luigi Saracco startet med å selge vinen sin i bulk til store vermut-produsenter rundt 1900. Sønnen Luigi tok over i 1950, og fortsatte som ren vinhandler han også, nå med leveranser til produsenter av Asti Spumante. Men da hans sønn igjen, Paolo, tok over ansvaret ved familiefirmaet i 1988, ble det sving på sakene. Han var ønologiutdannet, og ville at familien skulle bli kjent for kvalitets-moscatoer. Med presist arbeid i vinmarkene og i produksjonskjelleren, klarte Paolo Saracco raskt å skape seg et solid navn blant de beste spesialistene på Moscato d’Asti. I dag er Paolos viner en klar kvalitetsreferanse når de beste moscatoer skal smakes. Vinhuset har 50 hektar med vinmarker, både rundt Castiglione Tinella, men også ved Santo Stefano Belbo, Castagnole Lanze og Calosso. Paolo Saracco jobber med en klone kalt Moscato Bianco Canelli. Det dufter og smaker av appelsinblomst, fersken og timian, med innslag av søte epler og pærer, samt sitrus (lime). Sommeren blir ikke den samme uten noen gode opplevelser med Moscato d’Asti i glasset!

Lørdag 27. juni

Dagens vin nr. 78! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Lørdagens valg: Ioppa Colline Novaresi Nebbiolo 2019 (kr. 159,90, nr. 3665001).

I skyggen av nordmenns piemontesiske favoritter Barolo og Barbaresco har produsenten Ioppa, med historie tilbake til 1852, klart å skape blest rundt viner fra DOCG Ghemme, og ikke minst den lille appellasjonen DOC Colline Novaresi, ved foten av alpene, nordvest i Piemonte, rundt 40 km vest for Milano. Også her er nebbiolo-druen den viktigste råvaren til de røde vinene, lokalt benevnt spanna fra gammelt av. Ioppa har suksess både med en flott rosévin og flere røde viner på det norske markedet, og det er absolutt ikke ufortjent. Akkurat denne kan måle seg med de beste, rimelige Langhe Nebbiolo-utgavene på Vinmonopolet, men har sin egen distinkte stil hvor aromabildet er mer saftig, mer krydret og bløtere, ikke fullt så tanninrikt som mange andre nebbiolo-baserte viner. Lettere å forstå og like med andre ord. Ioppa-familien er nå inne i sin syvende generasjon som jobber med vin, og hovedfokus er egentlig på naboappellasjonen Ghemme hvor Michelangelo Ioppa startet vinreisen for 168 år siden da han kjøpte noen av de beste vinmarkene i Val Siesa. Sjette generasjon i vinhuset Vini Ioppa er/var Giorgio og broren Gianpiero (døde i 2016), og det er Giorgio med sønnene Andrea og Luca Ioppa og nevøen deres, Marco, som nå styrer familiehuset. Sammen med den talentfulle, unge ønologikonsulenten Cristiano Garella har de endret produksjonsmetodene drastisk, bl.a. fra å bruke små 225 liters eikefat til å lagre vinene på store «foudres», gamle trefat med plass til 30-35 hektoliter. Og Ioppa har ikke bråhast med å lansere vinene heller, de beste rødvinene får fire års lagring på disse store fatene før de flasketappes. Da Andrea Ioppa besøkte VinPuls for en Master class i 2016, serverte han en super 1991-årgang som deltakerne på smakingen falt pladask for, noe som resulterte i at vi klarte å få Ioppa til å sende 120 flasker av denne vinen som et spesialkjøp for VinPuls-medlemmene. Familien eier i dag 27 hektar med vinmarker i Ghemme og Colline Novaresi, og produserer årlig 180 000 flasker. To av prestisjevinene er enkeltvinmarksvinene (Cru) Bricco Balsina (fra den første vinmarken som ble kjøpt i 1852) og Santa Fe. Driften er økologisk, og ved siden av spanna (nebbiolo) har de barbera, vespolina, croatina og uva rara (bonarda novarese) som rødvinsdruer, og erbaluce (greco novarese) for friske, lette, syrerike hvitviner. Dagens vin kan godt skjenkes noe avkjølt, da får du frem den gode saftigheten, og kan lete frem smaken av syrlige, men modne kirsebær, tørket og syltet frukt, roseblader, lakris, krydder og lær. Lokalt i byen Novara vil du få den servert til spekemat/pølser, pasta og risotto med sopp eller grillet hvit ferskvannsfisk, men den fungerer også til kjøttstuinger, lam og storvilt.

Fredag 26. juni

Dagens vin nr. 77! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Fredagens valg: Belisario del Cerro Verdicchio di Matelica 2019 (kr. 169,90, nr. 11790401).
Noen av Italias beste sjømat-viner lages i Marche-regionen, i mindre fjellområder og daler innenfor kysten av Adriaterhavet. Mest kjent er vinene fra provinsene Macerata og Ancona, som har DOC-ene Verdicchio di Matelica og Verdicchio dei Castelli di Jesi. Og druematerialet er altså verdicchio-druen, som har tatt sitt navn etter det italienske ordet verde, fordi drueskallet på druene er utpreget gulgrønt. Verdicchio kan lage alt fra nesten farveløse, lette, syrlige hvitviner til noe større, mer aromatiske og komplekse viner, men hele tiden med en flott syre som base. Derfor lages det både musserende viner av denne druen, samt såkalte «stråviner», der ekstra modne druer tørkes på stråmatter og blir til morsomme dessertviner. Verdicchio-druer har vært dyrket i Marche siden 1400-tallet, og druen er oppfattet som en lokal variant fra regionen, selv om den nok kan stamme fra greco (i Campania) og også ligner en del på trebbiano. Produsenten Cantine Belisaro er et kooperativ, etablert i 1971, som har hele 300 hektar med vinmarker, og med det er størst i Matelica. Vinmarkene ligger nært selve produksjonsanlegget (innen ti minutters kjøring), noe som er viktig for å få inn friske druer når varmen er som høyest. De lager flere enkeltvinmarksviner, er ISO 9001-sertifisert og er i ferd med å gjøre hele produksjonen økologisk, så det er seriøst drift. 24 hektar er allerede sertifisert økologisk. Druene til denne vinen er hentet fra Alta Valle Espina, på vinstokker som er mellom åtte til 27 år gamle, plantet 360 m.o.h. øst i dalen, ved foten av Monte San Vicino. Klimaet er kontinentalt, med varme både fra øst og sydvest, med kjølende vinder fra fjellene. Jordsmonnet er preget av sand og kalkholding leire, samt mye små steiner. Modningskurven på druene avgjør når hver enkelt vinmark plukkes, og druemosten havner både på ståltanker og i eiketanker. Denne har fem måneder på bunnfall. Primærfrukten i vinen peker mot hvit grapefrukt og fersken, epler og sitroner, men let også etter hvite blomster, bitre mandler, honning og mineraler. Perfekt som vin til varm fingermat, alt av skalldyr og fisk, men også til lyst kjøtt og vegetarretter.

Torsdag 25. juni

Dagens vin nr. 76! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Torsdagens valg: Pfaffl Weinviertel Zeisen Grüner Veltliner 2019 (kr. 156,40, nr. 10544901).
Den østerrikske hvitvinsdruen grüner veltliner lager ofte noen av verdens beste matviner. Anvendelig til mange forskjellige retter, bommer du sjelden hvis du sørger for å ha en god GV i glasset. Det er først og fremst miksen av friskhet, aromatisk dybde, fin mineralitet og lette kryddertoner, mest mot hvit pepper, som gjør at grüner veltliner fungerer så godt som matfølge. Dagens utvalgte vin er laget av den unge, fremadstormende vinmakeren Roman Josef Pfaffl. Med sin rekke av flotte hvite og røde viner fra vindistriktet Weinviertel nord for hovedstaden Wien, sørget han for at Weingut R & A Pfaffl i 2016 ble kåret til «European Winery of the Year» av det store amerikanske vinmagasinet Wine Enthusiast. Det var første (og eneste) gang en produsent i Østerrike fikk denne prestisjefulle utmerkelsen. Pfaffl-familien startet med vin så sent som i 1978 da Roman og Adelheid Pfaffl overtok en gård ved landsbyen Stetten. Her drev man primært med griser og landbruk, men en medfølgende vinmark på 0,75 hektar gjorde at Roman også ville prøve seg med vin. Da barna Roman Josef og Heidemarie vokste opp ble det mer swung over det hele, og i dag har familien 110 hektar i ti forskjellige landsbyer i Weinviertel. Der dyrkes druene grüner veltliner, riesling, chardonnay, zweigelt og st. laurent, 65% hvitt, 35% rødt. Weinviertel er Østerrikes største vindistrikt, med et totalt beplantet areal på 13 000 hektar, ofte i bølgende åssider med forskjellig jordsmonn og varierende mikroklima. Vinbøndene der fokuserer sterkt på grüner veltliner, og fikk i 2003 innført en offisiell kvalitetsbetegnelse, Weinviertel DAC, kun for sine grüner veltiner-viner. DAC står for «Districtus Austriae Controllatus». Vi kan ta med at Pfaffl også har vært kandidat til tittelen «Österreischisches Weingut des Jahres» flere år på rad, så dette er en produsent å være oppmerksom på fremover. Hittil i år har Pfaffl hentet hjem gullmedaljer både på smaksmessen Mundus Vini (kåret til «Best Producer Austria»), Frankfurt International Trophy og Berlin Wine Trophy. Pfaffl Weinviertel Zeisen Grüner Veltliner er en frisk og fruktig vin, kjøttfull og krydret, lett fruktsødme, med innslag av grønne urter, fersken, tropisk frukt, nesle, hvit pepper og mineraler. Som sagt går den utmerket til mye forskjellig mat, med prøv den til fisk, skalldyr, lyst kjøtt, orientalske retter eller sushi.

Onsdag 24. juni

Dagens vin nr. 75! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Onsdagens valg: Zenato Valpolicella Classico Superiore 2017 (kr. 179,90, nr. 3468801).
Det kan virke som vi er i ferd med å glemme de gode vinene fra Veneto. Amarone-bølgen er betydelig dempet, det samme ser ut til å skje med Ripasso. Men ekte Valpolicella kan vi vel ikke legge bort? Disse bærfruktige, saftige, anvendelige, friske og tiltalende rødvinene som «alltid» har vært der. «Valpo-viner» har faktisk hatt en betydelig kvalitetsheving over år nå, med nye generasjoner inn på driftssiden, bedre vinmarkshåndtering, modernisering av produksjonsprinsippene og reduksjon i volum, med mer fokus på druene og områdets egenart. Vinhuset Zenato Azienda Vitivinicola er blant de yngste i området, etablert i 1960 av Sergio Zenato som bygget opp eiendommen Santa Cristina ved Gardasjøen, mellom Sirmione og Peschiera. Utgangspunktet var å lage flotte hvitviner på druen trebbiano di lugana. Men raskt fant han ut at han også måtte skaffe seg vinmarker i åsene mellom Gardasjøen og Valpolicella, for å lage gode røde viner. Derfor eiendommen Castalunga, med vinmarker i Classico-sonen, hvor man dyrker de klassiske Valpo-druene corvina, corvinone, rondinella, molinara og gjenoppdagede oseleta. Zenato har også noe sangiovese. Sergio er borte, men kona Clara og barna Nadia og Alberto fører arven videre. Nadia er også smykkekunstner, med vinkorker og annet vinutstyr som inspirasjon. Alberto, som sier han lærte å gå mellom vinrankene, er den lidenskapelige vinmannen som bl.a. har engasjert seg i kampen mot billige «plastikk-amaroner» og for strengere regulering av amarone-produksjonen. Men her en ekte Valpolicella Classico Superiore, som først og fremst betyr at druene er hentet fra vinmarker i Classico-sonen, som omfatter kommuner som Negrar, Fumane, San Pietro og Novara. Superiore indikerer mer moden frukt og lengre lagring på eikefat og store eiketanker før flasketapping. Dette er en krydret, sødmefull vin med smak av røde kirsebær og moreller, plommer, bitre mandler, tørket frukt, urter og vanilje. En vin du gjerne kan servere litt avkjølt, til fisk, lyst kjøtt, grønnsaksretter, pasta, pølser og soppretter.

Tirsdag 23. juni

Dagens vin nr. 74! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Tirsdagens valg: Antonelli Montefalco Rosso 2017 (kr. 185,00, nr. 363401).

Det er alltid morsomt å finne nye viner fra områder vi ikke så ofte er innom eller på druer vi kanskje enda sjeldnere drikker viner på. En hånd i været alle som er fortrolig med sagrantino-druen? Se det, ikke så mange, nei! Her er en vin blendet på 70% sangiovese, 15% sagrantino og 15% montepulciano. Vinhuset Antonelli dyrker også hvitvinsdruene grechetto og trebbiano spolentina. Vi skal til Umbria, eneste region i Italia som hverken grenser mot et naboland eller har kystlinje. Vi er altså sentralt og midt i landet, sørøst for Firenze, nord for Roma, med Toscana mot vest, Marche mot Øst og Lazio mot syd. Her finner vi byen og vinområdet Montefalco, hvor sagrantino-druen er født og vokst opp. Vinhistorien er garantert gammel, med nedskreven dokumentasjon på vinmarker alt i 1088. Navnet sagrantino kan komme fra latinske «sacer», som var betegnelsen på en hellig vin man drakk til jul. Plinius den eldre skal ha nevnt en drue han kalte itriola fra området. Det kan også ha vært sagrantino. En annen teori er at druen ble bragt til romerriket fra Asia. Familien Antonelli har dyrket vindruer i Montefalco siden 1883 da Francesco Antonelli, en advokat fra Spoleto, kjøpte en større eiendom og sørget for at bøndene som så etter vinmarkene fikk bedre levekår og arbeidsvilkår. Han innførte også radikale endringer i hvordan vinstokkene ble plantet og måten vinene ble laget på. Etter Francesco fulgte sønn og sønnesønn, som begge også var advokater, og drev med druer og vin litt på si. Først da oldebarnet Filippo Antonelli overtok i 1986, gikk familien fullt og helt inn i vinbransjen. Flasketapping hadde de begynt med i 1979, samme år som vinene fra Montefalco fikk DOC status og dagens utvalgte vin kom i sin første årgang. Fra 1992 har Montefalco hatt DOCG-klassifisering. Forvent en tett vin med heftige skogsbær- og kirsebæraromaer, tørr stil med merkbare tanniner, men fint balansert opp mot saftig, mørk frukt, urter, krydder, tobakk og fat. En vin som lokalbefolkningen nyter til raviolo, risotto og tagliatelle, rødt kjøtt og modne oster. Vi kan også tenke den brukt til lam og vilt.

Mandag 22. juni

Dagens vin nr. 73! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Mandagens valg: Finca Bacara 3015 Monastrell 2019 (kr. 139,50, nr. 7348001).
Dagens utvalgte er en rødvin som gir skikkelig valuta for pengene, og kan gjøre at du oppdager en ny drue, ett nytt område og garantert nye smaker. Folka bak er to unge mennesker som viser at med talent, entusiasme og fremtidshåp kan man komme langt.  Spanske Santos Ortiz og Ioana Paunesco fra Romania møttes da begge jobbet hos den kjente produsenten Bodegas Luzon i Jumilla tidlig på 2000-tallet. Jumilla er en spansk vinregion som lenge har laget mye vin, men som kanskje har gått noe under radaren for mange fordi store kooperativer og enda større kommersielle aktører har dominert. Flott derfor at nytenkende par som Santos og Ioana tør å tenke nytt og satse. Da de startet sine egne vinprosjekter i 2011, Bodegas Ego og Finca Bacara, var det «con palicos og canicas» som de sier på spansk, eller kun med «pinner og klinkekuler» oversatt til norsk. Lite penger, men store ambisjoner og spennende ideer. Muligheten for å lage riktig så flotte viner er absolutt til stede i Jumilla, med høyliggende vinmarker (900 m.o.h.), et sunt, men røft klima som innbyr til økologisk dyrking, og jordsmonn og vinmarker som i symbiose gir et meget godt råmateriale å jobbe med. Jumilla ble gitt DO-status i 1966, som en av de første i Spania. Produsentene der konsentrerer seg om druen monastrell, dyrket i mineralsk, kalkholdig jord med en unik evne til å holde på fuktighet, noe som er viktig når vintrene er kalde og sommertemperaturen glatt kommer opp i 40 grader. Monastrell er en spansk rødvinsdrue som nesten er mer kjent som mourvedre i Frankrike (og Sør-Afrika) eller mataro i Australia. Men opprinnelsen er nok fra områdene rundt de spanske byene Murviedro og Mataro. Druen gir mye smak, mye alkohol og en god del tanniner. Jumilla har ca 19 000 hektar med vinmarker, fordelt på 2000 vinbønder, men bare 45 vinprodusenter. Finca Bacara har en årlig produksjon på 100 000 flasker. Vinene er gitt navn som indikerer at duoen Santos og Ioana tenker spenstig: Hí, Tabá, Time waits for no one, Crazy Grapes og 3015. Etiketten på sistnevnte viser en hval som bærer en by på ryggen, og skal signalisere håp om at vi også om 1000 år lever i pakt med naturen. Innholdet på flaskene gir deg en bløt, konsentrert og fruktig vin, med smak av røde og mørke bær, modne plommer, blomster, krydder og vanilje (to måneder på amerikanske fat). Prøv den til middelhavssalater, pasta, lyst kjøtt, fisk, ost eller snacks.

Lørdag 20.juni

Dagens vin nr. 72! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Lørdagens valg: Domaine Tariquet Classic 2019 (kr. 119,90, nr. 3058301).

I dag vil jeg fremsnakke en gammel, god og svært rimelig klassiker av en hvitvin som har levert strålende i forhold til pris gjennom mange år. Jeg husker denne vinen som et godt kjøp da jeg begynte å skrive om vin for snart 30 år siden. Og jammen duger den bra nok i dag også, til den nette og pene pris av kun 119,90 kroner. Tar jeg ikke helt feil, er dette en av de beste utgavene vi har hatt av Tariquet Classic på mange år. Den er leskende, helt ukomplisert, men så har den ferskhet, fruktighet og friskhet så det monner. «Mye vin for pengene», skrev Merete Bøe i DN om en tidligere årgang. Jeg er absolutt enig med henne. Bak vinen står Famille Grassa, som startet med dyrking av vindruer og produksjon av viner, og armagnac (!), i 1912 da Pierre og Helena Grassa etablerte familiefirmaet. Femte generasjon er nå i gang, brødrene Armin og Remy Grassa. De holder til i landsbyen Eauze sørvest i Frankrike, i området Côtes de Gascogne, som har en lang tradisjon med bruk av lokale druer. Her er blenden 45% ugni blanc, 35% colombard, 10% gros manseng og 10% sauvignon blanc. Ungi blanc (kalt trebbiano i Italia) brukes mest til å lage hvitvinen som destilleres til cognac og armagnac. Colombard likeså. Men her altså i en vin som finnes båd ei halvflaske og på bag, i tillegg til vanlig flaskestørrelse. Brødrene Grassa driver etter økologiske prinsipper, med stor vekt på bærekraft, miljø, godt mikroklima og biologisk mangfold. Forvent en vin som ikke river deg i håret, eller biter deg i tunga. Men den vil levere umiddelbar aromatisk fruktighet og nok syre (modne sitroner) til at den fremstår forfriskende, akkurat det vi trenger i varmen. Hint her av gule og grønne frukter, pære, epler, aprikos og sitrus. Herlig tørstedrikk (bare 10,5% alkohol), men også fin til grillede grønnsaker, reker, salater og fisk. Noen sier til og med sushi eller sashimi med ponzu.

Fredag 19.juni

Dagens vin nr. 71! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Fredagens valg: Penna Lane Watervale Riesling 2018 (kr. 186,20, nr. 11601401).  
Jeg skulle gjerne skrevet om Beatles og sunget flotte «Penny Lane» for dere i dag, men det må bli med denne rieslingvinen fra vinhuset Penna Lane Wines i Clare Valley i det sydlige Australia. Like mye som vi fortsatt elsker Beatles, er vi nordmenn utrolig glad i riesling, og da helst fra Tyskland. Men hvorfor ikke sjekke ut hva de får til med denne fenomenale hvitvinsdruen i andre strøk, som fra den nye verden – her representert ved et vinhus fra Down Under. Penna Lane ble etablert da Ray Klavins og Stephen Stafford-Brookes plantet vinmarker i Clare Valley i årene 1996-1998, i et jordsmonn med mye rød leire og sandstein på 450 m.o.h. under Mount Oakden. Siden 2009 har Peter Treloar eid Penna Lane. Og selv om dette er i «den nye verden», kan Treloar skilte med en bra vinhistorie, i og med at hans tipp-tipp-oldefar Francis Treloar kjøpte jord og plantet vinstokker i Clare Vallley alt i 1865. Selv var Peter Treloar med på å etablere Heritage Wines i Clare i 1984, men jobbet senere mest med eksport til Kina før han bestemte seg for å jobbe fullt og helt med vin igjen i 2009. Penna Lane Wines er et lite kvalitetshus, der Treloar sammen med sin vinmaker Chris Proud produserer viner som får gode score i smakstester og som oppnår medaljer i konkurranser. Denne ble for eksempel kåret til «Best Current Vintage Riesling» (beste riesling fra årgang 2018) i det årlige Clare Valley Wine Show. Om du besøker vinhuset på en tur til Australia, så legg merke til deres Cellar Door-butikk som er i et lite ombygd meieri. Så til vinen: Glemt flint, mineraler og supersyre som du kjenner fra tyske rieslingviner. Her er syren så beskjeden som 2,8 gr/l, med en restsødme på 3 gr/l og alkoholstyrke på 12%. Dette gir en saftigere, fyldigere og mer fruktmoden stil, der tropiske frukter (melon, fersken, limejus og pasjonsfrukt) blander seg med grønne epler, pære, sitrus og blomster. Sannelig finner vi ikke et aldri så lite hint av petroleum her også. Flott matvin, prøv den til skalldyr (reker), salater, fisk og lyst kjøtt.

Torsdag 18.juni

Dagens vin nr. 70! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Torsdagens valg: Yealands Land Made Pinot Noir 2018 (kr. 176,00, nr. 988001).
Hva gjør man når dagene og kveldene er så deilig varme som det vi opplever akkurat nå, og man heller vil ha rødvin enn en kald hvitvin eller rosé i glasset? Jo, vi nyter en rødvin som også smaker godt når den er avkjølt! Dette er en slik vin, flott å ha som ren tørstedrikke, men like fin hvis vi tenker å ha mat som pasta, lyst kjøtt, kylling eller soppretter på fatet. Produsenten Yealands Estate Wines er en av de store aktørene i New Zealand, med hovedvekt av vinmarker i Awatere Valley, hvor gründeren Peter Yealands fra et øde og karrig landskap mest brukt til sauehold har skapt en gigantisk oase av en vinmark, kalt Seaview. Her gresser det fortsatt sauer, sammen med andre dyr, ender og høner, han har satt opp anlegg som spiller musikk for vinplantene (!), og han har solcellepanel og vindmøller for å være selvforsynt på strøm. Driften er bærekraftig (sertifisert CarboNzero), det brukes resirkulert glass og vinene er økologiske. Han tenker alltid stort, Peter Yealands. Seaview-vinmarken hans er på hele 1000 hektar, New Zealands største enkeltvinmark. Men han tenker også annerledes. Før han begynte med vin på 90-tallet hadde han drevet som maskinentreprenør, hatt hjorteoppdrett og fisk- og skalldyrsanlegg, og vært skogeier. «Tenk stort, men trø varsomt», er ett av Peter Yealands mange postulater. Og han kan som 60-åring fortsatt vandre timevis i skogen for å lytte til fuglesang. Seaview-vinmarken ligger nært sjøen, som navnet antyder. Den består av 50 parseller som alle påvirkes av vind, sol, gloheite dager, kjølige netter, lite regn. Og som er beplantet med flere titalls forskjellige druevarianter. Vinmakerne hos Yealands er gjerne kvinner. Anerkjente Tamra Washington, nå etablert med egne viner, ble avløst av Natalie Christensen som står bak denne vinen. Her får du en nye verden-versjon av pinot noir som gir deg rik, sødmefull frukt, mot jordbær og kirsebær, saftig og delikat, med noe floralt preg og hint av grønne urter, samt innslag av krydder, lakris, mocca og fat.

Onsdag 17.juni

Dagens vin nr. 69! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Onsdagens valg: Deux Roches Plants du Carre Mâcon-Villages 2018 (kr. 185,00, nr. 9107401).  
Kan man snakke om en «billigvin» når prisen er 185 kroner? Ja, når det gjelder Burgund så kan man faktisk det. Vi skal ikke diskutere om Burgund er for oppskrytt eller eventuelle overprisede viner her og nå, bare konstatere at slik markedet er blitt, så er en burgunder til under to hundre kroner, av god kvalitet, det vi må benevne som «rimelig». Produsenten her er Collovray & Terrier, som er to barndomsvenner (Christian Collovray og Jean-Luc Terrier) som i 1987 slo sine vinmarker og aktiviteter sammen for å lage typeriktige, terroirviner fra det sørlige Burgund med et vinhus de ga navnet Domaine des Deux Roches. Direkte oversatt betyr det to steiner. Selv er de vel i dag nærmest å regne som to bautaer innen vin, så navnet er treffende. Collovray-familien har drevet med vin siden Joanny Collovray startet i landsbyen Davayé sør for Mâcon i 1928, så Christian var fjerde generasjon involvert. Rundt Mâcon er det vinmarker med karrig jord og mye leire, kalkstein og fossiler, med en 12 millioner år lang opphavshistorie, tilbake til Juratiden. Jordsmonnet gir aromatiske, uttrykksfulle og til dels komplekse viner. I 1997 etablerte Christian og Jean-Luc seg også i Aude i Languedoc, med vinhuset Château de l’Antugnac som lager vin under appellasjonene Pays d’Oc, Haute Vallée de l’Aude og Limoux. De har nå høy status i Frankrike som dyktige vinmakere, spesielt etter at guiden Gault-Millau for noen år siden kåret duoen til «Winemaker of the year». Druene til Deux Roches Plants du Carre er hentet fra fire vinmarker rundt åsene i Mâcon, derav betegnelsen Mâcon-Villages. 30 prosent av vinen har vært lagret i åtte måneder på brukte fat. En mineralsk, fyldig og bløt vin, med smak av modne grønne epler, sitrus, nøtter, urter og smør/eik. En typisk matvin, supertørr (1 gr/l restsødme), 13% alkohol og 6,8 gr/l syre. Her er det bare å finne frem fisk, skalldyr eller lyst kjøtt, og gjerne tilberede råvarene på grillen.

Tirsdag 16. juni

Dagens vin nr. 68! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Tirsdagens valg: Verum Patagonia Semillon 2018 (kr. 145,90, nr. 10700401). Drømmen om Patagonia kan bli virkelighet i dag, og du trenger ikke reise langt heller, for på Polet finner vi en vin fra et av de mest fjerntliggende og sydligste vinområder i verden. Patagonia er kjent som nesten siste stopp før Sydpolen. Landskapet skal være helt unikt, for helt sør i Argentina, like på grensen til Chile, ligger det bl.a. en samling fjelltopper som tar pusten fra de fleste. Mange norske fjellklatrere har tatt turen dit. Men nå er det folk som vil lage vin som valfarter til Patagonia. Per i dag er det rundt 40 vinhus etablert der, de aller fleste er små boutique-vinhus som kun satser på premium-markedet. Kun 1,1 prosent av Argentinas totalproduksjon kommer derfra. Vinhusene ligger i dype, vide daler i innlandet, med Andesfjellene som nærmeste nabo og vann fra store innsjøer, elver og vannkanaler som har gjort det opprinnelige ørkenlandskapet til en fruktbar oase. Denne vinen kommer fra firmaet Bodega del Rio Elorza i Alto Valle del Rio Negro hvor vinmarkene ligger på 300-500 m.o.h. og de høyeste fjellene på grensen mot Chile når opp til 3470 meter. Familien del Rio Elorza kjøpte eiendommen sin i 2001, og startet med å gjenopplive en vinmark beplantet for 100 år siden, i tillegg til å plante nytt. Malbec, cabernet sauvignon, pinot noir og chardonnay er hoveddruene, men denne er laget på semillon, en av de lite omtalte hvite «helter» i vinbransjen, spesielt viktig i hvite viner fra Bordeaux, ikke minst i de søte Sauternes-vinene. Men i dag like godt kjent i sublime tørre hvitviner fra f.eks. Australia og Sør-Afrika. Samt Chile og Argentina. Bodega del Rio Elorza har hatt konsulenthjelp av den anerkjente ønologen Alberto Antonio, men fra 2005 har spanske Elias Lopez Montero hatt hovedansvaret for de rundt 100 000 flaskene som lages årlig. Han kommer fra Tomelloso (Ciudad Real), og har bl.a. jobbet for Bodegas Aalto i Ribera del Duero og Bergkelder i Sør-Afrika. Verum Patagonia Semillon kom på Vinmonopolet i mars, og druknet nok litt i korona-fokuset. Prøv den heller nå, til fisk, lyst kjøtt eller grønnsaker. Dette er en frisk, slank vin med en underliggende fedme hvor aromaene går mot sitrus, gule epler, pære, stikkelsbær, blomster og grønne urter.

Mandag 15.juni

Dagens vin nr. 67! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Mandagens valg:Mosbacher Riesling Trocken 2018 (kr. 152,90, nr. 2011901). Hva vi trenger akkurat nå, etter en helt suveren superhelg hva angår vær og varme, er en vin som er forfriskende, knusktørr og frisk. Rett og slett noe vi oppfatter som leskende og fruktig i glasset. Vinene fra Weingut Georg Mosbacher er nettopp det. Vi kan hente frem karakteristikker som krystallklar, mineralsk, markant, jordsmonnpreget, karakterfull og personlig når vi smaker vin fra Mosbacher. Denne har naturligvis ikke alt dette, for dette er en rett-frem, rimelig hverdagsriesling. Men du verden hvor god en slik vin kan være også! Historien om Mosbacher-familien og vin kan skrives noen hundre år bakover, men vinhuset Weingut Georg Mosbacher ble offisielt etablert i 1921, da Richard Mosbacher sammen med sine søstre startet firmaet som ble oppkalt etter deres far Georg. Etter krigen tok Richard jr. over ansvaret, for faren ble headhuntet av amerikanerne til jobben som borgermester i den lille byen Forst, først og fremst fordi han hadde stått steilt som anti-nazist gjennom krigsårene. Fra 1992 har det vært Sabine Mosbacher-Düringer, som tredje generasjon, som har hatt styringen ved dette velrenommerte vinhuset i regionen Pfalz. Det gjør hun sammen med mannen Jürgen, som hun møtte da begge studerte ønologi ved universitetet i Geisenheim. Jürgen var for øvrig i Trondheim og holdt Master class på VinPuls for noen år siden. Da fikk vi høre om et vinhus som er opptatt av bærekraftig drift, sunne vinmarker, områdets unike jordsmonn, lav avkastning i vinmarkene og gjennomgående gjør kun manuelt arbeid. Mosbacher er nå økologisk sertifisert (fra 2019-årgangen), og har ellers gjort seg bemerket gjennom Sabines arbeid for Frauen und Wein (Vinissima) som støtter utdannelsen til kvinnelige winemakere. Faren Richard var en foregangsmann i arbeidet med få klassifisert de beste vinmarkene i Pfalz på 90-tallet. Mosbacher har plots i kjente Grosse Lage-vinmarker som Pechstein, Ungeheuer og Kirchenstück i Forst, samt tilsvarende i Deidesheim, totalt i overkant av 20 hektar, noe som gir en årlig produksjon på rundt 150 000 flasker. «Vi lever for riesling, men liker også burgund-druer og sauvignon blanc», predikerer Sabine og Jürgen. Alle vinene henter druer fra planter som står i jordsmonn dominert av sandstein, kalk eller basalt. Det kjennes igjen i vinene, også denne, hvor en herlig mineralitet krøller tunga. Forvent også hint av sitrus, gule epler, fersken, lime og blomster. Om du ikke bare skal ha den som tørstedrikke, så er den et utmerket følge til fiskeretter og sommersalater.

Lørdag 13.juni

Dagens vin nr. 66! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Lørdagens valg: Exhib’ Côtes de Thau Cap d’Agde Rosé 2019 (kr. 144,90, nr. 10888801).  
Med herlig solskinn og deilig varme som flommer over hele Norge akkurat nå, måtte det bli en rosévin som dagens utvalgte på tampen av denne uken. Og da ble det vinen som er utpekt til beste rimelige kjøp i VinPuls sin store rosévinstest (over 70 forskjellige rosér er smakt hittil). Denne vinen er laget av vinmakeren Vincent Euzet for Grands Chais de France (GCF), en av de mektigste aktørene i vinbransjen, og største private eier av vinmarker i Frankrike. Etablert i Alsace i 1979 av Joseph Helfrich, jobber GCF med vinmarkseiere, vinmakere og vinhus over hele Frankrike, samt i Spania, Italia og Ungarn. Konseptet er bl.a. å assistere vinbønder som ikke lager vin selv, til å heve kvaliteten i vinmarkene. Druene tar GCF seg av, og slik blir det vin av, mye vin. Gjennom årene har Grand Chais de France også kjøpt opp en rekke vinhus i Alsace, Bordeaux, Jura, Loire, Burgund og Languedoc. I sistnevnte område finner vi IGT Côtes de Thau, som er en ganske fersk appellasjon (lå tidligere under Pays d’Oc). Her er det dessuten druer mer spesifikt fra Cap d’Agde (områdets svar på St. Tropez), der vinmarkene befinner seg i lave åskammer rundt en lagune og en tidligere vulkan. Før nevnte vinmaker Vincent Euzet ble født inn i en vinfamilie i Pic Saint Loup nord for Montpellier, utdannet seg til ønolog ved Faculté de Pharmacie Montpellier og har jobbet for flere vinhus rundt om i området, samt for Vrede en Lust i Sør-Afrika. Han lager også roséviner for Fleurs de Praire i Provence. Denne er basert på druene carignan (40%), cinsault (25%), grenache (20%) og merlot (15%) som Vincent har hentet hos utvalgte vinbønder i Cap d’Agde. Den fikk terningkast 6 og følgende beskrivelse i rosétesten for VinPuls: «Tiltalende, delikat frukt. Smak av sommer dette! Balansert, leskende stil. Litt karamellisert frukt, tørkede bær, stikkelsbær og rips, mynte, blomster og sitrus». Jeg kan tilføye at den også har fin mineralitet og bra lengde, tørr stil. Noe mer? Jo, server den godt avkjølt, enten som ren tørstedrikk eller til sommersalater, fingermat (skinke, oliven, tapas), grillet sjømat eller kyllingbryst.

Fredag 12. juni

Dagens vin nr. 65! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Fredagens valg: Masi Passo Doble 2017 (kr. 139,90, nr. 4182301).  
I dag skal vi danse, folkens! Ett steg hit, ett steg dit. Vi kaster oss ut i en passo doble, en av de fem klassiske latinske selskapsdansene. Se de livlige bevegelsene, hør den rytmiske musikken. La tyrefekteren (mannen) føre sin røde kappe (kvinnen) bort til bordet. Fyr opp grillen, skjenk opp vinen. La helga begynne! Da italienske Masi, med røtter tilbake til 1772 i Veneto, startet sitt argentinske prosjekt i Valle de Uco i Tupungato utenfor Mendoza på 1990-tallet, lå valget av navn på den første vinen egentlig klar på tunga – Passo Doble (=dobbelt steg på spansk). Hjemme i Italia hadde Masi vært et foregangshus på det å la druemosten få en dobbel gjæringsperiode på fat med bunnfall av Amarone, i dag kjent som apassimento-metoden. Det hevdes at Masi-vinen Campofiorin, da den ble lansert i 1964, var historiens første ripasso-vin. På reisen til solfylte Argentina tok Masi-folkene med seg to lokale druer, Amarone-druen corvina og den mer moderne hvite pinot grigio, som de plantet sammen med de argentinske spesialitetene malbec (rød) og torrontés (hvit). Det har resultert i lanseringen av tre viner fra den argentinske «avdelingen» – Corbec, Passo Blanco og Passo Doble. Sistnevnte er en slags Rosso di Argentina, laget på 85 prosent malbec og 15 prosent corvina. Corvina-druene er tørket etter italiensk resept. Etter pressing får mosten 16 dagers gjæring med skallkontakt, mens annengangsgjæringen pågår i 15 dager på bunnfall. Masi Passo Doble ble lansert i Norge alt i 2003, så det er en vin med en viss historie i Vinmonopolets sortiment. Prisen er veldig hyggelig, produksjonen har vært økologisk sertifisert siden 2015, og ønsker du en vin som går godt til grillmat, gryteretter, lam, svin og harde oster, så har du en rimelig kandidat her. I glasset er den mørk, tett og smaksrik, med preg av skogsbær og søte plommer. Innslag av krydder (pepper), urter, blomster, lakris og fat. Og den tåler glatt 3-4 år til i kjelleren.

Torsdag 11. juni

Dagens vin nr. 64! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Torsdagens valg: Babcock Santa Barbara Pinot Noir 2018 (kr. 189,90, nr. 2896601).  
Veldig mange snakker om amerikanske pinot noir-viner for tiden. Og ganske mange kjøper dem. Da jeg var innom min lokale polbutikk forleden, ropte en av kundene som sto i kassakø på meg. Han viste frem en flaske han skulle kjøpe, og oppfordret meg til å skrive om den i Dagens vin-spalten. «Den står på listen min for neste uke», svarte jeg. Og her er den! Dette er en vin og et vinhus som mot alle odds leverer både kvalitet og spesielle viner. Ekteparet Mona og Walter Babcock hadde på 70-tallet stor suksess med restauranten Walt’s Wharf i Seal Beach i California. Men de jaktet på et annerledes og roligere liv, og endte opp med å kjøpe en 44 hektar stor eiendom i Santa Ynez Valley, i et område nesten blottet for vinproduksjon. Det meste av Babcock-eiendommen lå brakk, resten ble brukt til å dyrke bønner. Walter begynte å plante vinstokker, gewurztraminer, sauvignon blanc og chardonnay. Men kun som en hobby og til privat bruk. Dagene brukte han til å praktisere som tannlege, eller drive som profesjonell fisker! Den første vinen som ble laget for salg kom i 1984. Noen år senere hoppet sønnen Bryan av ønologistudiene ved Davis University of California. «Det ble først ti år med å finne ut hva som var opp og ned, deretter ti år for finne ut hvilken vei vi skulle gå», sier han i dag. Men god vin ble det, og etter hvert også på druer som ga røde viner. Denne pinot noir-utgaven er klassifisert som Santa Rita Hills AVA, og mens Mona og Walter Babcock var først ut med vinplanter i området, kan Bryan og kona Lisa nå støtte seg på 60 andre produsenter på begge sider av Highway 246 gjennom Santa Barbara County. Og den støtten trenges, for akkurat nå er deler av California rammet av Pierce’s disease, som er en plantesydom som angriper vannårene i bladene på drueplantene. Problemene har gjort at Bryan har redusert arealet med vinmarker fra 80 til 12 hektar, og planlegger å bruke resten av eiendommen til andre aktiviteter. Så nyt Babcock-vinene mens de fortsatt finnes! Denne er en varm og bløt pinot noir, med smak av syltet frukt, ville bringebær, lakris, moccasjokolade, urter og fat. Matfølge kan være lam, and, hjort, soppretter og pasta.

Onsdag 10. juni

Dagens vin nr. 63! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Onsdagens valg: Soalheiro Vinho Verde Alvarinho 2019 (kr. 189,90, nr. 3045301).  
Jeg får ofte spørsmål om vin til sjømat, ikke minst skalldyr. Her er en vin som takler det meste, fra reker via blåskjell til taskekrabbe. Den fungerer også utmerket til østers. Hvor drar vi så? Jo, til den nordligste landsbyen i Portugal, Melgaco. Oppe på en åsrygg med utsikt ut mot Atlanterhavet ligger det lille vinhuset Quinta de Soalheiro. Navnet kan oversettes med «den solfylte gården», men det er en liten tilsnikelse, for er det noe det er mye av i området, så er det vind, regn og stor fuktighet. Her er det vanlig å binde opp vinplantene i det såkalte pergolasystemet, hvor druene henger under en slags bladparaply, gjerne opp til to meter over bakken. Nettopp for å unngå fuktighet og råte. I gamle tider gjorde man dette også for å kunne dyrke grønnsaker under paraplyen, i det fuktige jordsmonnet. For fattige bønder gjaldt det å utnytte det lille man hadde av areal! Quinto de Solaheira ble etablert av António Esteves Ferreiera, derav firmanavnet A. E. Ferreira (må ikke forveksles med langt mer berømte A.A. Ferreira i Porto og Douro-dalen). Grunnleggerens sønn Joãe Antonio Cerdeira har drevet Quinta de Soalheira siden 1982, nå med sønnen Luis som sjef. Begge har vært pionerer i dyrking av alvarinho-druen, som er en veldig nær slektning av alvariño i spanske Rias Baixas litt lenger sør. I Portugal har området fått navn etter grenseelven Minho, men vi kjenner det best under betegnelsen Vinho Verde. Rett oversatt betyr det grønn vin, og mange forbinder vinene med de lett perlende utgavene som var populære i Norge på 1970-tallet og senere. Denne er helt stille, og ikke laget på de samme druene. Råstoffet kommer delvis fra en vinmark plantet alt i 1974, i granittholdig jord på 100-200 m.o.h. Druene er håndplukket i små kurver med plass til 16 kilo, så dette er ekte håndverk. Alvarinho fra Minho er superfrisk, leskende, en aning slankere også enn alvariño-vinene fra Spania rett over grensen. Mer sjømineraler, grønne epler, lime, tropefrukt/fersken og urter. Som nevnt innledningvis en flott skalldyr-vin, men bruk den gjerne også til klippfisk, risretter med sjømat, grillet hvitfisk og lyst kjøtt.

Tirsdag 9.juni

Dagens vin nr. 62! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Tirsdagens valg: Sauska Tokaji Furmint 2019 (kr. 169,90, nr. 11116101).  
Allerede på solkongen Ludvig den 14.s tid var vinene fra Tokaji det fiffen lesket seg med når store partyer ble avholdt på de franske slott og palasser. I dag sies det ofte at det er Barolo som er «Vinens konge, kongenes vin», men Ludvig 14. brukte faktisk begrepet «Vinum Regum, Rex Vinorum» om tokajivinen han serverte på Versailles-slottet fra 1703. Det sies dessuten at keiser Franz Josef, som også var konge av Ungarn, hvert år sendte 12 flasker tokaji-vin til dronning Victoria av England, en for hver måned hun levde. Da hun i 1900 feiret sin siste bursdag (81 år), hadde hun mottatt totalt 972 flasker. Den gang var Tokaji berømt for sine søte viner, skapt i et klima hvor edelråte (botrytis) på druene fortsatt er en naturlig del av utviklingen i vinmarkene om høsten. Dette sørger for at druer som får henge lenge nok skrumper inn til tilnærmet rosiner, og druemosten man da presser blir ekstremt sukkerholdig. Til og med i den ungarske nasjonalsangen er det en strofe om den helt spesielle «nektar» man produserer i Tokaji. I dag finnes tilsvarende vin også i nærliggende Slovakia. Dagens vin er imidlertid en tørr utgave av tokaji, laget på en av druene som er en viktig bestanddel i de søte utgavene, nemlig furmint. Dette er en drue vi finner igjen i nabolandene Østerrike (kalt mosler), Solvenia (sipon), Kroatia (posip) og Romania (grasa). I den søte tokajivinen blandes den med druen hárslelevu. Vinhuset Sauska ble grunnlagt av Krisztián Sauska som for drøyt 20 år siden vendte hjem til Ungarn fra California hvor han hadde gjort det bra økonomisk. Han bygget i 2000 om en historisk bygning i Tokaj til vinanlegg, og med legendariske Paul Hobbs som konsulent fikk han rask såpass suksess at han kunne utvide med vinmarker også i Villany. Sauska lager også søte viner, men det er de tørre, friske og karakterfulle vinene hans som har oppnådd størst internasjonal oppmerksomhet. Furmint-druen betyr høy syre, et rikt aromabilde, god fylde og en viss fedme. Denne har fått to måneder på bunnfall (on the lees) før ståltanker og flasketapping. Her får du smake tropiske frukter (fersken, aprikos og grape), modne grønne og gule epler, urter, krydder og nøtter. En flott matvin. Prøv den til lyst kjøtt, vegetarretter, fisk og skalldyr.

Mandag 8. juni

Dagens vin nr. 61! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Mandagens valg: Framingham Nobody’s Hero Sauvignon Blanc 2018 (kr. 159,90, nr. 10872001).  
Sauvignon blanc-druen skal ha hatt sitt arnested i Bordeaux, men er blitt mest berømt for vinene fra Loire-dalen, hvor den i appellasjoner som Sancerre og Pouilly-Fumé lager friske, aromatiske, sublime, syrerike, flotte og mineralske viner med distinkte, gjenkjennbare aromaer mot grønne urter, stikkelbær, nesle, gress, flint, sitrus og tropiske frukter. Men i nyere tid har Marlborough-distriktet i New Zealand forsøkt å erobre tronen som verdens sauvignon blanc-leverandør, på tross av at druen bare har vært dyrket der siden 1970-tallet. Vinene fra Marlborough blir enda mer aromatiske, har en struktur som kan nærme seg å være oljet, men fruktbildet og det karakteristiske ved denne druen, som er av de enkleste å avsløre i en blindtest, er absolutt på plass. Framingham Wines, som har 19,5 hektar med vinmarker i Wairau-dalen i Marlborough, ble startet i 1980 av ingeniøren Rex Brooke-Taylor. Navnet Framingham tok han fra familiens hjemsted i nærheten av Norwich i England. Wairau har fjell på alle kanter, og har klimatiske forhold som gjør at vinene der har gunstig modning. Mange år får man også til svært gode søte viner der, på auslese-nivå. Vinhuset skiller seg også ut ved at mangfold og ulikheter er et mantra. Det betyr mange forskjellige viner i små opplag. Da jeg besøkte Framingham i 2011 fikk jeg smake 17 forskjellige viner der, laget i opplag fra 348 til 96 000 flasker. «Vi kombinerer den nye verdens tankegang med den gamle verdens tradisjoner», hevdet winemaker Andrew Brown som på fritiden spilte i et rockeband. Framingham er spesialist på riesling-viner, og har en vinmark med vinstokker plantet i 1981 (som er «gammelt» i New Zealand). Men denne Nobody’s Hero-vinen viser at de også mestrer sauvignon blanc-druen til det fulle. Forvent en vin full avspenstige aromaer mot stikkelbær, solbærblader, grønne urter, asparges, lime, blomster, tomatstilt, tropefrukt og sitrus. Godt avkjølt er den en super sommerdrikk, men kanskje enda bedre til mat, som ferske grønne asparges, solide sommersalater, sjømat, grønnsakretter.

Lørdag 6. juni

Dagens vin nr. 60! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Lørdagens valg: Giordano Primitivo di Manduria 2017 (kr. 164,90, nr. 1471601).  
I dag har jeg valgt en vin som er perfekt til grillmat, lam, gryteretter og smaksrike oster. Noen vil kalle den kommersiell, jeg mener det er en vin som er lett å like, og som også har sine åpenbare kvaliteter. Produsenten er Giordano Vini som har sitt opphav i Piemonte, hvor Giordano-familien har laget vin i Valle Talloria nær Alba siden 1900. Da Ferdinando Giordano ble sjef i 1950 endret man fokus og valgte å starte et prosjekt som gikk ut på å lage vin i flere italienske regioner. Nå er Giordano Vini på plass i Piemonte, Toscana, Sicilia, Veneto, Abruzzo og Puglia, hvor denne vinen kommer fra. Basis er primotivo-druen, som både er blant verdens mest utskjelte, men samtidig også en av de som lager viner som «folk flest» liker svært godt. Den er mest kjent, og mest brukt, nettopp i Puglia helt nede på den italienske hælen, der den sammen med negroamaro (rød) og verdeca (hvit) er de opprinnelige, lokale druene som har vært dyrket der helt siden grekerne inntok området. Men jeg må nevne at det også hevdes at Kroatia kan være fødestedet. Fra rundt 1970 fikk den en internasjonal oppblomstring da man oppdaget at den populære amerikanske druen zinfandel kunne ha sitt opphav fra Puglias primitivo. Navnet primitivo henspiller på at druen modner ganske tidlig (som tempranillo i Spania), men kan også komme av at man i tidlige tider mente at dette var en tøff og vanskelig (primitiv) drue å dyrke. Faktum er at den gir dype, mørke viner rik på både alkohol (14-14,5%) og tanniner. Det er en naturlig fruktsødme her, hvor du først og fremst smaker plommer, bjørnebær og rosiner, men går man dypere dukker det opp hint av roseblader, tørket frukt, tobakk, fiken og vanilje. Appellasjonen DOC Primitivo di Manduria er den viktigste for nettopp denne druen i Puglia, som også er kjent for sine Salento og Castel del Monte-viner. Giordano Primitivo di Manduria ble tildelt gull på den store vinmessen Mundis i Tyskland både i 2015 og 2017, så det er bokstavelig talt ingen lettvekter vi her snakker om.

Fredag 5. juni

Dagens vin nr. 59! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Fredagens valg: Fontanafredda Ebbio Langhe Nebbiolo 2018 (kr. 179,90, nr. 10061301).
Det finnes så mange som 775 rødviner i Vinmonopolets utvalg som er laget på nebbiolo-druen. De aller fleste av dem er baroler eller barbarescoer i litt høyere prisklasser. Mellom 150-200 kroner er det kun 41 nebbiolo-viner tilgjengelig, og bare noen få av dem er oppført i basisutvalget. De fleste av disse rimelige nebbiolo-vinene er klassifisert som Langhe Nebbiolo. Det betyr at druene kan komme fra hele Langhe-området. Gjerne fra unge vinmarker som når de vokser opp får lov til å levere druene sine til ekte Barolo- eller Barbaresco-viner. Nebbiolo er en unik, lokal drue som ikke trives spesielt når den flyttes ut av Nord-Italia, så du må til Piemonte eller Lombardia for å finne de beste utgavene. Den kan også ha andre navn, som spanna (Gattinara), chiavennasca (Valtellina) eller picutener (Valle d’Aosta). Dagens vin kommer fra en av de største og historisk mest kjente produsentene i Piemonte. Fontanafredda kan skilte med at kong Vittorio Emanuele II bygget et herskapshus på eiendommen for sin kjære La Bela Rosin i 1858. Noen år senere ble de første Barolo-vinene fra vinhuset lansert. I dag huser herskapshuset bl.a. Michelin-restauranten Ristorante Guido. Med nye bygninger i tillegg til de gedigne kjellerne som ble bygget den gangen fremstår Fontanafredda som en liten landsby i seg selv. Skjønt det var den allerede for 100 år siden, med egen kirke, skole og losji for 40 familier. Dagens winemaker og vinfaglig ansvarlig er ønologen Giorgio Lavagna, som var kjellermester og senere winemaker hos Batasiolo, deretter winemaker og assistent hos Bruno Giacosa fra 2006 til 2011 før han jobbet tre år som konsulent rundt om i området. Så fulgte tre år hos Agricola Brandini før han kom til Fontanafredda i 2017. Hans Langhe Nebbiolo har klare likhetspunkter med de mer anerkjente Barolo-vinene. Merkbare tanniner, flott frukt hvor du smaker både friske bringebær, tørket frukt, trøfler, lakris og lær. Du bare må ha mat til, og helst et skikkelig kjøttstykke. Men risotto med sopp, modne oster, andebryst og lam er også gode valg til denne vinen.På www.vinpuls.no finner du alle «Dagens vin» samlet.

Torsdag 4. juni

Dagens vin nr. 58! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Torsdagens valg: Hiruzta Txakolina 2019 (kr. 176,90, nr. 10061301).  
Ikke hørt om Txakolina, sier du? Da er du ikke alene, for i dag skal vi besøke et område som lager vin som inntil for tyve år siden knapt ble skjenket utenfor regiongrensene. Vi befinner oss i Baskerland, i landskapet innenfor Biscayabukta, og i nærheten av et av verdens absolutte gastronomiske fyrtårn, selveste San Sebastian. Sjømenn som kom inn til kysten i gamle dager fikk smake den lokale, lett perlende vinen kalt Txakoli de Gateria mens lasten ble lesset eller drivstoff etterfylt. En vin som er perfekt til grillet eller fritert sjømat og skalldyr, som det jo bugner av akkurat der. Eller bare for å bli utørst, som sjømenn gjerne vil bli. Med San Sebastians berømmelse, og byens stadig sterkere status som turistattraksjon, kom også vinene i området mer i skuddet. Nå er viner fra 33 vinhus med totalt 400 hektar vinmarker i DO Chacolí de Guetaria-Getariako Txakolina-Txakoli de Getaria (man er trespråklig i området) blitt anerkjent verden over, og noen av dem har til og med fått plass i basisutvalget på Vinmonopolet. Druene som brukes er de helt lokale variantene hondarrabi zuri og hondarrabi beltza, samt gros manseng som vi kjenner fra Sør-Frankrike. Produsenten bak denne vinen, Errekalde Txakolina, holder til 18 km fra San Sebastian, i fiskerlandsbyen Hondarribia hvor hondarrabi-druene var plantet alt i 1186. Men det var først i 2007 at myndighetene igjen inkluderte Hondarribia i DO Getariako Txakolina (DO fra 1989). Da startet pappa Asensio og sønnene Txarli og Angel opp dette familievinhuset, som i dag har etablert seg som ett av de fremste i området. Vinene de lager kan minne om Vinho Verde i Nord-Portugal. Friske, saftige, ungdommelige, med en herlig sitrussnert, noe naturlig kullsyre, smak av eplekart, pærer, grapefrukt, pasjonsfrukt, hvite blomster og sjømineraler. 12% alkohol. Kjøp en kilo med reker og prøv. Eller grill fisk og skalldyr. Noen sier at denne til og med kan fungere til skreimølje!

Onsdag 3.juni

Dagens vin nr. 57! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Onsdagens valg: Markus Molitor Tradition Riesling 2018 (kr. 134,90, nr. 3012101).  
Kampen om hylleplass og salgsvolum i de rimeligste prisklassene på Vinmonopolet er beinhard. Og det er sjelden at de mest kvalitetsbevisste håndverksvinhusene deltar i dette racet. Svært mange av bestselgerne kommer derfor fra store industrielle produsenter. Her er en superprodusent som synes det norske markedet er så interessant at han ville spesialtappe en rimelig riesling for oss. Markus Molitor er egentlig en tysk superstjerne innen vin, med flere 100-poengere under vesten enn noen andre i Tyskland. Fra stupbratte, historiske vinmarker i Mosel (og Saar) håndplukker han drue for drue og lager et hundretalls forskjellige viner, i små opplag, fra det tørreste tørre til det søteste søte. De fleste av dem (over 100!) er faktisk tilgjengelig i Norge, for den norske importøren Record Vinimport har fulgt Markus Molitor tett fra han som 20-åring tok over for sin far i 1984. Norge er derfor et viktig marked for Molitor. Da hans høyre hånd Daniel Kiowski hadde Master class på VinPuls i fjor, insisterte han på å servere minst 14 ulike viner på det timelange seminaret. Hvis ikke ville han ikke komme! For Weingut Markus Molitor handler det først og fremst om rieslingviner i alle varianter, fra berømte, steinrike vinmarker med skifer i flere farvevarianter, rød, grå og blå. Og altså i alle kategorier, fra trocken til edelsüss. Den dyreste klokker inn på kr. 4850,00 for 37,5 cl. Dagens utvalgte er med en viss restsødme (10,6 gr/l), mot feinherb eller halvtørr i stilen med andre ord. Alkoholstyrken er på beskjedne 11.5%. Fin mineralitet og hint av friske eple- og sitrustoner, innslag av blomster, fersken, aprikos og honning. Ikke for søt avslutning. En vin som egner seg flott som ren «kosevin», men som også vil fungere mot mat i retning av det asiatiske, samt krydret eller fermentert mat, vegetarretter og ost.

Tirsdag 2.juni

Dagens vin nr. 56! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Tirsdagens valg: Gentil Hugel 2018 (kr. 159,50, nr. 3453301).  
Den franske vinregionen Alsace tillater dyrking av syv forskjellige vindruer, men det mest vanlige blant produsentene er å lage endrueviner. Ikke minst er Alsace kjent for sine riesling-utgaver, noen av dem – som Clos St.Hune fra Trimbach – regnes blant verdens aller beste hvite viner. Bredden i Alsace vises ved at det produseres toppkvalitet av både musserende (Cremant d’Alsace), hvite viner, roséviner, røde viner og søte viner der. Hovedtyngden er tørre, aromatiske, intense viner med stor finesse. Dagens utvalgte er en solid, gammel traver hvor produsenten, Hugel & Fils, blander alle de seks tillatte hvitvinsdruene i Alsace til en egen cuvée bestående av riesling, gewurztraminer, sylvaner, pinot gris, pinot blanc og muscat (den siste druen i bruk i regionen er pinot noir). Hugel mener at denne vinen kombinerer finessen til en riesling, fylden til en pinot gris, det aromatiske og fruktigheten fra gewurztraminer og muscat og friskheten til pinot blanc og sylvaner. Hele Alsace i ett glass med andre ord! Hugel-familien har holdt på med vin i den idylliske landsbyen Riquewihr siden 1639. 12.generasjon av familien involvert er dagens «sjef», Jean-Philippe Hugel, som sørger for at 90% av Hugel-vinene eksporteres, til 100 land. Vinhuset er medlem av den eksklusive «klubben» Primum Familiae Vini, som består av tolv av verdens mest berømte vinhus, blant dem Rothschild, Antinori, Vega Sicilia, Pol Roger og Symington. I Alsace har Hugel-familien 30 hektar med egne vinmarker, de fleste av dem med Grand Cru-status. I tillegg kjøper de druer fra vinbønder som disponerer så mye som 110 hektar. Hugel er både stor og solid innen vin. I kjelleren deres står for øvrig et stort eikefat fra 1715 som fortsatt er i bruk. Det har gitt oppføring i Guiness Book of Records. Med sitt store spenn i aromabildet er Gentil Hugel 2018 en vin med et bredt bruksområde. Mange serverer den som aperitiff, men best fungerer den til mat, alt fra tapas og buffet, til rike fiskeretter, tempura, sushi, lyst kjøtt/kylling og naturligvis til godt krydret mat som indisk og meksikansk.

Lørdag 30.mai

Dagens vin nr. 55! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Lørdagens valg: Odfjell Armador Cabernet Sauvignon 2017 (kr. 149,90, nr. 3438701).  
Det er etter hvert mange nordmenn som har skaffet seg vingårder og lager vin rundt om i verden. Men ikke alle av dem blir sett på som foregangsmenn og fulgt tett av de mer etablerte produsentene i samme område/land. Odfjell i Chile er et slikt vinhus. Ikke bare er Odfjell Vineyards en av de første som gikk over til biodynamisk drift der, etter at de hadde blitt fullt og helt økologisk for snart ti år siden. Men like imponerende er det at Odfjell, gjennom sin franske winemaker Arnaud Herau, har løftet de to druetypene carmenère og carignan til et nytt nivå i Chile. Spesielt carignan-vinene har oppnådd høye score av internasjonale eksperter. Historien bak vinhuset er sikkert kjent, men kort fortalt: Dan Odfjell senior (fra Bergen) hadde gjort det stort innen shipping og olje da han i 1982, etter en ridetur i Maipo-dalen, fant ut at han ville kjøpe en stor fruktplantasje der. Som tenkt, så gjort. Men investeringen ga mest slit, så da han fikk råd om å plante om til vinstokker, som ville trives bedre på eiendommen, var den nye retningen valgt. Fra 1992 var det vindruer som ble dyrket, og i 1998 kom de første Odfjell-vinene på markedet. I dag eier Odfjell-familien, nå med sønnene Laurence og Dan junior, 100 hektar både i Maipo, Lontué og Cauquenes. Armador-vinen er den største «sønnen» i vinfamilien. Navnet betyr skipsreder, som jo Dan Odfjell senior var. Flere av de andre vinene har også navn som henspiller på opphavet, som Capítulo, Orzada, Aliara og Vigno. Det hører også med til historien at Odfjell tidlig importerte norske fjordinghester til gården i Padre Hurtado. I tillegg til oppdrett og salg, har familien selv 50-60 fjordinger der. Kommer du på besøk blir du garantert fraktet ut i vinmarkene med hest og kjerre! Armador Cabernet Sauvignon 2018 er en vin som viser chilensk vin fra den fruktige siden, med modne solbær og plommer, den har en saftig og fyldig stil, og innslag av lakris, blomster, urter, krydder og fat. Armador vil garantert smake godt til kjøttretter, alt fra lam til storfe og vilt. Slenger du kjøttet på grillen, så har du en bra kombinasjon også der med denne vinen.

Fredag 29.mai

Dagens vin nr. 54! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Fredagens valg: Alamos Malbec 2018 (kr. 139,90, nr. 4027701).
Værmeldingene for pinsehelgen innbyr til utetid og grilling! Så da må vi finne frem en passelig grillvin. Hvor vi går da? Til Argentina, naturligvis! Tenk deg at du har flydd over pampasene, landet i Buenos Aires og har lyst på mat. Da roper grillrestaurantene på deg. Og på bordet står denne vinen, så erketypisk for de argentinske grillvinene som det går an å få en rimelig, men god rødvin. Produsenten er Nicolás Catena Zapata, en av de virkelig store vinpersonligheter i Argentina, sett opp til av mange og bl.a. utnevnt til «Man of the Year» i vinmagasinet Decanter. Han var tredje generasjon i vinfirmaet som ble grunnlagt i 1902, og har nå overlatt styringen til datteren Laura. Druene vinen er laget av heter malbec, som i dag er en spesialitet for de argentinske vinprodusentene. Landets «nasjonaldrue», faktisk. Men opprinnelsen er fransk, der den gjennom årene har vært dyrket i hele 30 forskjellige départements. Vi finner fortsatt malbec i bruk i mange appellasjoner, mest kjent kanskje fra Cahors og Bordeaux. Der kan den benevnes både auxerrois og pressac. En av de mest omfattende synonym-oversikter som er laget for vindruer (Galet) nevner hele 400 (!) ulike navn på malbec-druen. Så den har vært skikkelig elsket gjennom vinhistorien. Nicolás Catena Zapata har vært en foregangsmann i Argentina i bruk av malbec, og forsket på 60 forskjellige kloner før han fant frem til de beste. Dessuten var han tidlig ute med å søke de store høyder, dvs plante vinstokker nærmest i fjellsidene av Andesfjellene, på over 2000 m.o.h. Dagens vin er økologisk laget, inneholder 85% malbec-druer og 15% cabernet sauvignon og vil passe perfekt til det meste av grillet kjøtt du finner frem til pinse. Men helst okse, lam eller storvilt. Forvent en mørk, saftig og bærfyldig rødvin, med smak av bjørnebær, solbær, moreller og blå plommer, og innslag av urter, krydder og fat.

Torsdag 28. mai

Dagens vin nr. 53! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Torsdagens valg: Dönnhoff Riesling Trocken 2018 (kr. 139,90, nr. 6370701).
Jeg har valgt en god gammel klassiker i dag. I en tid hvor stadig flere av oss er veldig lite tro mot sine gamle favoritter i basisutvalget (noe som er positivt, for det å prøve noe nytt gir økt kunnskap og nye drikkeopplevelser!), står Weingut Hermann Dönnhoff fortsatt som en påle. Ikke så rart, for det dreier seg om en av Tysklands aller fremste rieslingprodusenter og denne vinen gir virkelig valuta for pengene. Dönnhoff-familien har vinhistorie tilbake til 1761 i den lille landsbyen Oberhausen an der Nahe. Selve vinhuset Weingut Hermann Dönnhoff ble etablert i 1920 og vinhuset ble hedret av den tyske stat alt i 1953 for sitt utmerkede arbeid med vin. Winemaker Helmut Dönnhoff ble en «superstar» i Nahe da han overtok i 1971 og lanserte sine enkeltvinmarksviner fra bl.a. Niederhauser Hermannshöhle og Oberhaüser Brücke (monopolvinmark). I tillegg til sine flotte tørre og halvsøte rieslingviner, lager Dönnhoff dessertviner som er svært ettertraktet. Noen av dem har oppnådd full score, 100 poeng, av anerkjente anmeldere. I dag ledes huset av sønnen til Helmut, Cornelius Dönnhoff, som på en fin måte følger opp arbeidet til sin far. Lite nytt kan sies om riesling, for dette er en av verdens mest versatile vindruer som står bak viner fra det tørreste tørre til det søteste søte. Denne har betegnelsen «trocken», som i Tyskland betyr en tillatt restsødme på inntil 9 gr/l om syrenivået er høyt nok (denne har 5,6 gr/l sukker). Styrken til rieslingdruene er den flotte syren som balanserer sødmen, og gjør at den nesten alltid føles frisk og fruktig. Her finner du dessuten de mest karakteristiske aromaene som er vanlig i riesling-viner: sitrusfrukt, syrlige grønne epler, blomster, urter og krydder, samt en lett sødme og flott mineralitet. Av og til er det nesten som å tygge flint å drikke de mest mineralske og stramme riesling-vinene, men her er det balanse i det meste. Server denne til fisk, skalldyr, sushi, spicy retter, grønnsaker, lyst kjøtt eller ost

Onsdag 27. mai

Dagens vin nr. 52! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Onsdagens valg: Cline Ancient Vines Zinfandel 2018 (kr. 175,00, nr. 5440101).
Viner på druen zinfandel er litt «love or hate» blant vinentusiastene. Det skyldes at mye av det som har vært tilgjengelig på det norske markedet har vært mye superamerikansk i stil, mye sødme, nesten som fruktkompott, gjerne kombinert med mer enn nok eik. Men zinfandel kan også, når den ikke dyrkes på for varme steder og ikke brukes kun fordi den kan gi ekstremt store avlinger, stå bak meget spennende kvalitetsviner. Opprinnelsen for denne druen har vært diskutert mye. Den har vært i bruk i California siden 1830-årene, og zinfandel-viner var en favoritt blant gullgravere der fra 1848 og utover. Konklusjonen på opphavet i dag er at den kan linkes til primotivo i italienske Puglia, men har vært så mye i bruk over lang tid i USA at «Zinf», som amerikanerne omtaler den som, i dag regnes som landets egen «nasjonaldrue». Produsenten Cline Family Cellars ble startet i 1982 av Fred Cline, som da kjøpte opp gamle vinmarker (plantet tilbake i 1880) med zinfandel, mourvedre og carignan. I 1989 utvidet han gjennom å kjøpe en 140 hektar stor hestefarm i Carneros i California. Her har familien utvidet med en rekke nye druetyper, de fleste med fransk opprinnelse. Begrepet «ancient vines» som brukes på etiketten, henviser til at vinstokkene har en viss alder. Hvor gamle der er i akkurat denne vinen, vites ikke. I USA er som kjent vinmarkene hvor druene kommer fra ofte like berømte som produsentene som lager vinen. I tillegg til 85% zinfandel, har denne vinen også innslag av petite syrah (6%), carignan (6%) og alicante bouschet (3%). Cline Family Cellars selger en vin med samme navn til 22 dollar på sine hjemmesider, så dette er uansett en godt priset amerikansk rødvin. Forvent mørk farve, moden bærfrukt med smak av jordbær, bjørnebær og plommer samt, bløte tanniner, en viss kryddersødme og preg av fatlagring på eik. Og maten til? Først og fremst BBQ, eller barbeque på godt norsk. Grillet kjøtt av svin eller storfe, kylling og rike soppretter.

Tirsdag 26. mai

Dagens vin nr. 51! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Tirsdagens valg: Meinklang Burgenland Red 2018 (kr. 149,90, nr. 5292401).
Østerrike blir mer og mer anerkjent og oppdaget som et land med mye kvalitetsvin. Dessuten kan produsenter derfra by på viner laget på druer vi ikke hører så mye om til vanlig. Hvitvinsdruen grüner veltliner er blitt svært populær fordi den gir viner som er svært anvendelig til mange slags ulike matretter. Her er en rødvin som også vil overraske mange. Produsenten Meinklang driver både biodynamisk og økologisk, og det er druer som er lokale og typiske for Østerrike som er i bruk: zweigelt (60%), blaufränkisch (30%) og st.laurent (10%). Det spesielle er at zweigelt er en drue som ble laget av Dr. Zweigelt i 1922, som en krysning av nettopp de to andre druene som er i blenden her, st.laurent og blaufränkisch. Den er på knappe 100 år blitt svært populær i Østerrike, og lager supre rødviner med både bra bitt og stor kraft. Blaufränkisch er kjent som limberger i Tyskland og kékfrankos i Ungarn, og kan minne om uttrykket fra mondeuse i Savoie eller gamay i Beaujolais. Mens st.laurent har aromaer som går i retning av pinot noir. Her blendes disse tre til en ung, umiddelbar, frisk og saftig rødvin. Ikke for komplisert, laget helt naturlig med spontangjæring og kun bruk av ståltanker. Masse fersk rødbærfrukt, kirsebær og hint av plommer, grønne urter og kryddertoner. Produsenten Meinklang driver en 70 hektar stor gård ved byen Pamhagen i nærheten av Neusiedlersee. Der gresser 800 anguskyr og gir gjødsel til vinmarker og arealer hvor man dyrker korn, frukt og grønnsaker. Alt er ekte, biodynamisk og i pakt med naturen og månefasene. Meinklang er også kjent for sine flotte naturviner. Prøv denne til pasta, vegetarretter, rike salater, hvit fisk eller kylling. Serveres gjerne lett avkjølt.

Mandag 25.mai

Dagens vin nr. 50! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Mandagens valg: Fairview Goats do Roam 2019 (kr. 134,90, nr. 1078301).
Det er alltid morsomt når man kan knytte gode historier til en vin. Dette er en slik vin. Vinbonden Charles Back overtok ansvaret på familiens store gård i 1995. En visjonær, kreativ, grensesprengende, rettferdig, etisk og miljøbevisst fyr, men også litt «sprø», om vi får lov til å bruke en slik beskrivelse om en av Sør-Afrikas mest dynamiske vinprodusenter. Han er hedret for sitt arbeid for å fremme sør-afrikansk vin, og også for sitt engasjement for bærekraft, miljøvennlig og rettferdig drift. Denne vinen er f.eks. Fairtrade-klassifisert. Back-familien hadde eid Fairview-eiendommen i Paarl-dalen siden 1905 da Charles tok over, men gården ble anlagt så tidlig som i 1693. Kommer du på besøk, er et geitetårn i hagen noe av det første du ser, og tilstrømningen av turister gjør at gårdsbutikken og restauranten Goatshed ofte er fullbooket. Der selges det bl.a. vin, brød, kjøtt, olivenolje og naturligvis oster av geitemelk. Det fremholdes at vinens navn – Goats do Roam – skyldes at Charles’ sønn Jason en gang slapp ut noen geiter som benyttet friheten til å traske rundt i vinmarkene og spise de beste druene. Men navnet er nok en bevisst hyllest til Rhône-viner, som har inspirert Charles Back når det kommer til druebruk. Franskmennene mente navnet Goats do Roam minnet for mye om Côtes de Rhône og ville stoppe bruken av navnet, men en protestaksjon foran ambassaden i Cape Town med geitemøkk fikk dem på bedre tanker. Charles Back har også andre viner med «provoserende» Rhône-navn, som Goat Roti. Druene i denne vinen har i utgangspunktet vært de franske syrah, mourvedre, grenache, carignan og cinsault, men i denne årgangen har geitene streifet innom vinmarker i Paarl, Stellenbosch og Swartland og spist også petite shiraz, tempranillo og pinotage. Resultatet er en saftig, smaksrik vin med bløt frukt mot røde bær (bringebær), solbær og mørke plommer, med innslag av krydder, anis, urter og fat. Goats do Roam er en anvendelig vin som går fint til ulike middelhavsretter, grillet kjøtt og lam.

Lørdag 23. mai

Dagens vin nr. 49! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Lørdagens valg: Terras Gauda Abadia de San Campio Albariño 2019 (kr. 174,90, nr. 511901).
Reker og vin, sa du? Ja, der er meningene mange! Dette er en vin og en drue som jeg personlig synes fungerer utmerket til reker, som på en måte både smaker salt og søtt. Albariño-druen, en spesialitet i Galicia i Nordvest-Spania, har en spennvidde i sitt aromabilde som helt perfekt akkompagnerer rekene, loffen, sitronskivene og majonesen. Området der disse druene dyrkes heter Rias Baixas, og landskapet preges av de fire elvene som renner der – Ria de Muros e Noia, Ria de Arousa, Ria Pontevedra og Ria de Vigo. Man strides om druen albariño kom til området med tyske pilegrimer (slektskap med riesling?) eller ble plantet av cistericenser-munker i det 12. århundre. Uansett er den i dag ganske unik, og hadde en tid status som egen DO Albariño, noe som ble endret til DO Rias Baixas i 1988. 90% av druene som dyrkes der er nettopp albariño, sammen med bl.a. treixadura, loureiro og caiño, druer som vi også finner i portugisiske Vinho Verde som ikke ligger så langt unna. Vinhuset Bodega Terras Gauda ble etablert i 1990, med formål å lage hvite, komplekse kvalitetsviner med hovedfokus på albariño (minst 70% i blenden). Eierne driver bl.a. også Pittacum i Bierzo, der rødviner på den lokale druen mencia er spesialiteten. Denne hvitvinen har 100% albariño og er livlig, frisk og elegant, aromatisk, med smak av tropisk frukt som hvit fersken, aprikos, mango og ananas, i kombinasjon med litt pære, blomster og bitre urter. I tillegg til å være en flott rekevin, vil den gå fint til fisk og skalldyr, samt til asiatiske retter.

Fredag 22. mai

Dagens vin nr. 48! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Fredagens valg: Domaine de Pellehaut Harmonie de Gascogne 2019 (kr. 121,90, nr. 4620501).
Inspirert av solstrålene vi har nytt godt av de siste dagene, har jeg i dag funnet frem til en av de rimeligste, mest leskende og ukompliserte hvitvinene i Vinmonopolets basisutvalg. Perfekt til å ta med – godt avkjølt – ut på terrassen, i hagen eller ved strandkanten. For dagens utvalgte vin skal vi til Gascogne-regionen sørvest i Frankrike, blant mange mest kjent for brennevinet armagnac, som også denne produsenten lager toppkvalitet av. Det er familien Béraut som eier og holder til på Chateau de Pellehaut, som er fra 1800-tallet. I dag har yngste generasjon Martin og Mathieu tatt styringen. For dem er det viktig å ta vare på tradisjonene, lage vin på en moderne måte og samtidig være innovative. De bruker gjødsel fra kurasen Blonde d’Aquitaine og drueplantene dyrkes i et jordsmonn lokalt kalt Les boulbènes, med mye leira og sand. Målet er autentiske, men annerledes viner. Det oppnår man bl.a. ved å blande mange druetyper, her med colombard (30%), chardonnay (30%), ugni blanc (20%), gros manseng 815%) og sauvignon blanc (15%). Resultatet er en frisk, lettdrikkelig, saftig vin med umiddelbare aromaer mot epler, grapefrukt, solbær, blomster, nesle, urter og sitrus. God å nyte som avkjølt leskedrikk eller aperitif, men fin også til sommersalater, fisk, skalldyr, ja, den vil til og med fungere til ost.

Onsdag 20.mai

Dagens vin nr. 47! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Onsdagens valg: Château Dudon 2012 (kr. 164,90, nr. 857701).
Det er ikke flust opp av moden, eldre Bordeaux-viner på Vinmonopolet. I hvert fall ikke til under 170 kroner. Her er et aldri så lite funn. Åtte år gammel, og med klassisk, kjølig og rik frukt, og antydning til god modenhet. Château Dudon er et lite slott i Entre-Deux-Mers, hvor du fra den lille åsryggen som slottet ligger på, kan nyte et bølgende, ikke for kupert terreng som strekker seg ned til elva Garonne. Entre-Deux-Mers er mest kjent for sine hvite viner, men vinmarkene til eier Jean Merlaut består også av en blanding av de mest brukte røde druene i Bordeaux, noe som gjenspeiler seg i denne vinen, som har merlot, cabernet franc, cabernet sauvignon og malbec i blenden. Jean Merlaut er en anerkjent winemaker som også eier Château Gruand Larose som ligger noen hakk over Dudon i pris og kvalitet. Jean Merlauts familie kom inn på eiersiden til Château Dudon i 1961, og har i mange år drevet tilnærmet økologisk, dog uten å være sertifisert. Vinene vinifiseres på sementtanker og lagres deretter mange år på eikefat før de flasketappes. Merlaut ønsker å servere sitt publikum viner som allerede er kommet et stykke i sin utvikling. Derfor får du her en vin både fersk, stram bærfrukt, men også de aromaene som dukker opp etter noen tids lagring, som lær, blyantspiss og fat. Men fortsatt er det mye kjølige og rene fruktaromaer her. Denne vil være et godt valg til kjøtt- og anderetter, gjerne også vilt.

Tirsdag 19.mai

Dagens vin nr. 46! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Tirsdagens valg: Jean Vullien Savoie Gamay 2018 (kr. 149,90, nr. 11713501).
Gamay-druen er mest kjent fra Beaujolais, der den står bak alt fra de superenkle og mest for gøy-vinene lansert som Beaujolais Nouveau, til mer seriøse og ofte imponerende smaksrike og matglade rødviner. Druen er også en del i bruk i Loire. Dessuten finner vi den i det tidligere Jugoslavia, i land som Kroatia, Serbia, Kosovo og Makedonia. Samt i Canada og Sveits. Og da er vi fremme til denne fine versjonen fra en produsent i den franske «fjellregionen» Savoie, som ligger på grensen mot nettopp Sveits (og Italia). Vinhuset Domaine Jean Vullien & Fils drev i mange år som leverandør av vindruestiklinger (bl.a. til Burgund), men fra 1973 har brødene David og Olivier Vullien laget vin, kun fra egne vinmarker. De har 34 hektar, og lager – nå med sine sønner med på laget – rundt 300 000 flasker i året. Det er de hvite vinene på druer som chasselas og jacquère som er mest kjent fra Savoie, men denne på gamay er svært interessant, for her får vi en flott, strukturert, mineralsk og fast vin, med et konsentrert og saftig fruktbilde. Smak av bringebær og kirsebær, med innslag av lakris, urter og krydder.

Mandag 18.mai

Dagens vin nr. 45! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Mandagens valg: Julia Kemper Vinhas Selecionadas 2016 (kr. 172,90, nr. 8316401). Noen land og noen produsenter gir ekstra mye kvalitet for pengene. Dette er en slik produsent, og en slik vin, fra et land som fortsatt er litt uutforsket for mange. Julia Kemper er et nytt stjerneskudd i Portugal. Hun vokste opp på en gård i Beiras/Dão hvor familien hadde dyrket druer i flere generasjoner, men ikke laget egen vin. Selv valgte hun å dra til Lisboa for å utdanne seg til advokat. I 2003 bestemte hun selv imidlertid for å flytte hjem til Dão, overta familiegården Quinta do Cruzeiro og begynne å lage sin egen vin. Fra dag én var all drift i vinmarkene økologisk (som den for så vidt hadde vært lenge allerede), og hun bestemte seg også for å være en tålmodig vinmaker. Den første vinen med hennes navn på etikettene ble lansert i 2008. Utgangspunktet er dessuten at hun bruker de mest spennende portugisiske druene dyrket i regionen Beiras og underområdet Dão hvor hun holder til. Her er drueblenden alfrocheiro preto (30%), tinta roriz (30%), jaen (25%) og touriga nacional (15%). Denne vinen er ikke lagret på fat, kun sement, men har fått lang flaskelagring før lansering. Så selv om den fremstår relativt ungdommelig, er den flott å nyte nå. Fast og fyldig, med fersk, saftig og delikat frukt, mest smak mot skogsbær, kirsebær, med innslag av urter og krydder, avslutning med lette, fine og tørre tanniner. En vin som går fint til hvitt kjøtt, pasta, lette grillretter og modne oster.

Lørdag 16.mai

Dagens vin nr. 44! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Lørdagens valg: A.D.Coutelas Champagne Louis Victor Solera Brut (kr. 399,90, nr. 2256201) eller Juve y Camps Reserva de la Familia Gran Reserva Brut Nature 2016 (kr. 189,90, nr. 5337501.
Med tanke på nasjonaldagen har jeg valgt ut to musserende viner i dag – en ekte champagne og en annen rimeligere «sjampis», også laget etter champagnemetoden, eller Méthode Traditionelle som den formelt benevnes. Kravet er at den vanlige hvitvinen som danner utgangspunktet for det endelige produktet, får en annengangsgjæring på flasker, slik at de ettertraktede boblene beholdes inne i flaskene. Denne prosessen skal gjerne vare i flere år, hvor vinen i tillegg får aromaer fra gjærpartiklene som skilles ut. Jo flere bobler, jo høyere skal kvaliteten på vinen være. Små delikate bobler er altså bedre enn store, grove bobler.
Champagnen kommer fra vinhuset A.D. Coutelas som skriver sin historie tilbake til 1809, da Louis Victor Coutelas begynte å dyrke og selge druer til vinhus i Champagne. I nyere tid er huset revitalisert av ekteparet Angelique og Damien (A.D.) Coutelas, som driver økologisk, lager rundt 90 000 flasker årlig, og lar basevinene sine (her satt sammen av årganger fra 2007-2014) lagre etter solerasystemet. Blenden er 1/3 hver av pinot noir, chardonnay og pinot meunier-druer. Kremet stil, delikate bobler. Mye smak her, med innslag av brøddeig og kjeks, mineraler. Frukt mot grønne og gule epler, sitrusfrukter. Lett floral, med hint av hvite blomster.
Det spanske cava-huset Juve y Camps har historie tilbake til Juan Juvé Mir som begynte å dyrke druer i Penedes (Katalonia) i 1796. Dagens navn og firma oppsto i 1929, med ekteskapet mellom Juan Juve Baqués og Teresa Camps Ferrer. Firmaet har fra dag én satset på kvalitets-musserende. Denne er lagret 38 måneder før degosjering og lansering. Drueblenden er de spanske xarel-lo (55%), macabeo (35%) og parellada (10%). En bløt og delikat cava, med moden frukt, mot gule steinfrukter, modne epler, tropisk frukt, gjær, kjeks, blomster og sitrus. Stilen er helt tørr, og druene er økologisk dyrket.

Fredag 15.mai

Dagens vin nr. 43! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Fredagens valg: Gaba do Xil Mencia 2018 (kr. 173,90, nr. 9795501). I dag har jeg valgt en vin du bare må prøve! Vi skal til Spania og Valdeorras i Galicia, like nord for grensen til Portugal. Langs elven Sil (Xil) dyrkes der druer du knapt har hørt om, som de røde merenzao, sousón, brancellao og ferrón, opplistet blant totalt 11 røde druer som er tillatt i DO Valdeorras, klassifisert alt i 1945. Denne vinen er laget på den mest kjente rødvinsdruen i Galicia, mencia, som sammen med hvite godello har fått internasjonal applaus det siste tiåret. Valdeorras ble inntatt av romerne som gravde gull der allerede før Kr. (Valdeorras=dalen med gull). Før de dro derfra igjen, plantet de vinmarker. Vindruedyrking har altså en over 2000 år lang historie her. I middelalderen tok kirken over vinmarkene, før Valdeorras ble revitalisert igjen etter 2.verdenskrig. Denne vinen er laget av Compañia de Vinos de Telmo Rodriguez, som i seg selv skal være en garanti for kvalitet. Telmo, som vokste opp med foreldre og bror på det velkjente vinhuset Remelluri i Rioja, valgte (etter en krangel med faren) å forlate familiens vinhus for å lage sine egne viner etter egne ideer på 90-tallet. I dag er han en av Spanias største stjerner innen vin, ofte benevnt som en magiker og et vidunderbarn. Compañia de Vinos de Telmo Rodriguez lager strålende viner i mange av Spanias rundt 70 klassifiserte vinregioner, ikke minst i «nyoppdagede» Sierra de Gredos utenfor Madrid. Telmo har også valgt å «komme hjem» til Remelluri, som igjen kan rangeres blant de beste i Rioja. Denne mencia-baserte vinen er en fast, men leskende rødvin, fint fokusert frukt mot røde (kirsebær) og mørke bær (skogsbær), svakt floral (roser), med innslag av urter, krydder, søt lakris og lær, saftig sødmefull frukt og lette tanniner. Prøv den mot svin, kalv eller and, men jeg tror den vil fungere fint også til pastaretter med sopp, ja til og med torsk.

Torsdag 14.mai

Dagens vin nr. 42! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Torsdagens valg: Bellenos Coteaux Bourguinons Cuvée Rouge 2018 (kr. 149,90, nr. 5848501). Ingen regel uten unntak, heter det. Og her kommer ett: Det lages ikke vin basert bare på den røde druen pinot noir eller den hvite druen chardonnay i Burgund! Dagens vin er et bevis på det. Klassifiseringen her er DOC Coteaux Bourguinons (=burgundske åser) og regulerer hva viner som lages med druer hentet fra et stort område i Burgund, fra Auxerre i nord til Beaujolais i sør, kan inneholde av druemateriale. De tillatte druene i denne appellasjonen er, i tillegg til pinot noir og chardonnay, gamay, tressot (=trousseau i Jura) og césar for røde viner, og aligoté for de hvite. Betegnelsen Coteaux Bourguinons ble innført i 2011, og erstattet begrepet Bourgogne Grand Ordinaire brukt frem til da. Så noen ord om produsenten Maison Roche de Bellene som står bak vinen. Bellenos er det gamle navnet på byen Beaune hvor Roche de Bellene holder til. Vinhuset eies og drives av Nicolas Potel, som er en dynamisk og kompromissløs vinmaker som startet å lage vin sammen med faren Gérard Potel på familieneiendommen Domaine de la Pousse d’Or i 1987, etablerte seg som negociant med Domaine Nicolas Potel i 1996 og startet dette vinhuset i 2008 da Domaine Nicolas Potel ble solgt for gode penger. Men han fikk ikke lov til  å bruke sitt eget navn på nye prosjekter, så derfor navnet Roche de Bellene. Cuvée-betegnelsen betyr at det er flere druer i blenden, her 50/50 pinot noir og gamay. En saftig og delikat hverdags-burgunder med fin syre, lette tanniner og masse fersk rødbærfrukt i kombinasjon med litt mørkere frukt (plommer). Hint av pepper og urter. Dette er en vin som anbefales til kjøtt, men helst av den lyse sorten, som svin og kalv, samt kylling og and.

Onsdag 13.mai

Dagens vin nr. 41! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Onsdagens valg: Noble Vines 667 Pinot Noir 2017 (kr. 174,90, nr. 9907601). Pinot noir-druen er mest kjent i viner fra Burgund, for der står druen bak noen av verdens beste, mest kostbare og mest ettertraktede viner. De er dog ikke akkurat allemannseie, for ikke alle kan ligge 16 dager i kø utenfor Vinmonopolet før et Burgund-slipp, eller kjøpe disse vinene uten å selge hus og hjem. De senere årene har mer rimelige viner laget på samme drue, fra nær sagt hele verden, kommet på markedet. Det har gitt mange vinelskere muligheten til å finne ut av hva pinot noir kan tilby av herlig rødbærfrukt, eleganse, dybde og spennvidde. Akkurat nå er amerikanske pinot noir-viner skikkelig i skuddet. Noble Vines Pinot Noir 667 er laget i California av Indelicato-familien. Grunnleggeren av vinfirmaet Delicato Family Wines var italienske Gaspare Indelicato som kom fra Sicilia og startet med vin i California i 1924. I dag er de blant de største vinmarkseierne i USA, og både selger druer og lager vin for andre, bl.a. Francis Ford Coppola. Hos Delicato Family Wines er det stort fokus på å finne riktig klone av hver druetype, som da skal plantes i riktig jordsmonn og på et sted med optimalt klima for nettopp denne druen. Derfor heter det Noble Vines (vinstokker) og ikke Noble Wines (viner). Tallet 667 på etiketten står for klone nr. 667 av pinot noir-druen, en klone hentet fra Dijon i Côte d’Or i nettopp Burgund! Akkurat her finner du den saftige, amerikanske stilen. Druene til 667 er primært hentet fra Monterey (San Bernabe), men også fra Santa Lucia Highlands og Arroyo Seco. Bløt og rik, myke tanniner, preg av modne jordbær og kirsebær, granateple, grønne urter og litt fat, varm ettersmak. Innslag av bringebær, julekrydder og vanilje. Denne vinen vil nok helst ha grillmat, lam, storfe og vilt, men kan fungere til f.eks. salater med ost og nøtter, og faktisk også til laks.

Tirsdag 12.mai

Dagens vin nr. 40! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Tirsdagens valg: Vespa Barbera d’Asti 2018 (kr. 144,90, nr. 4531201). Det finnes noen viner som blir så folkekjære at de får egne navn eller betegnelser. «Pinnevinen» er en slik, det samme er dagens utvalgte, mest kjent som «Scooter-vinen». Kallenavnet er knyttet til etiketten, som viser fire, søte oppdressede småjenter som ubekymret leker på en scooter. Bildet er tatt like etter 2.verdenskrig, og en av jentene som er avbildet er dagens eier av vinhuset Cascina Castlet i Asti-provinsen i Piemonte, Mariuccia Borio (med rosa genser helt bakerst). Mariuccia bor på en eiendom som har historie tilbake til 1198, og hvor Borio-familien har hatt tilhold i generasjon etter generasjon. Selv arvet hun farens fem hektar i 1970, da hun egentlig var sommelier (Italias første kvinnelige!) og drev familiens vinbutikk i Torino. Fra 1988 har hun konsentrert seg utelukkende om å lage vin. Mer historie: På eiendommen hennes ble de første chardonnay-druer i Italia plantet, vinstokker som i dag gir hvitvinen A Taj. Og hun er en av få som fortsatt lager vin på den lokale druen uceline (vinen heter Uvalino). Den ble i riktig gamle dager ansett som et statussymbol, og vinbønder ga gjerne bort denne vinen til de lokale myndigheter og andre viktige personer, som presten, doktoren og apotekeren i nærmeste landsby. Men nå altså «Scooter-vinen» (som er en Vespa 150 GS, lansert i Italia i 1946). Druen er naturligvis barbera, som er berømt og respektert i Asti-provinsen, der den fremstår med mer kraft, friskhet og lagringspotensiale enn de mer avslepede utgavene av samme drue fra Alba. Vespa Barbera d’Asti 2018 er en ukomplisert, rett frem hverdagsvin, men den gir deg muligheten til å smake en fruktig, saftig, syrefrisk og leskende rødvin med et bra grep. Rødbærfrukt, mot kirsebær, moreller og sorte plommer, hint av nøtter/mandel, lakris, urter og krydder. Bruk den til pasta, lyst kjøtt, kylling, polenta, pizza og ost.

Mandag 11.mai

Dagens vin nr. 39! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Mandagens valg: Carpineto Dogajolo Rosso 2018 (kr. 139,90, nr. 1788401). Ingen grunn til å deppe en mandag morgen når vi kan skjenke opp en saftig, frisk og bærfruktig Toscana-vin i glasset. Særlig ikke når den er svært rimelig også! Carpineto er et vinhus som ble startet i 1967 av Antonio Mario Zaccheo som kom fra Puglia til Greve in Chianti sammen med en kompanjong, begge med felles drøm om å skape gode viner. 53 år senere drifter hans sønn Antonio Michael og barnebarnet Anton Zaccheo et vinhus som har vinmarker og aktivitet flere steder i Toscana; Chianti Classico, Montalcino. Montepulciano og Maremma. Navnet carpineto er utledet av latinske carpos som betyr frukt. Og frukt er det sannelig mye av i Dogajolo, som er en tiltalende, fruktig, spenstig vin med klare kirsebærtoner, smak av milde, modne bær, innslag av urter, kjerner og vanillin. Til prisen et meget godt kjøp. Laget på 70% sangiovese og 30% cabernet sauvignon. Prøv den til pasta med kjøtt, antipasta, kylling, pizza eller lyst kjøtt.

Lørdag 9.mai

Dagens vin nr. 38! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Lørdagens valg: Niepoort Fabelaktig Douro 2018 (kr. 159,90, nr. 4526901). Når noen sier at vinen er laget spesielt for det norske markedet, kan det være grunn til å være litt skeptisk. Ofte er den da «designet» til den norske folkesmaken, hvor ekstra tilsatt sukker ofte funker bra. Fabelaktig-vinen fra Dirk Niepoort tilhører definitivt ikke denne kategorien. Dette er ekte saker, med morsom etikett og norsk tekst, men med et innhold som er så portugisisk som det kan bli. Hør bare på druene som er brukt: tinta barroca, tinta roriz, touriga nacional, tinto cão og touriga franca. Niepoort-navnet stammer fra Hilversum i Nederland, hvor Franciscus Marius Niepoort vokste opp og bodde før han bestemte seg for å søke lykken i Portugal. Fra 1842 har Niepoort-familien drevet med vin i Douro-dalen, mest med portvin, frem til Eduard Dirk Niepoort overtok i 1987. Han er femte generasjon hvor alle forfedrene, unntatt Franciscus, har hatt Eduard som første fornavn. Dirk gikk bort fra å kjøpe druer til å kjøpe vinmarker, og til å satse stort på også stille viner. I dag har han aktivitet i flere regioner i Portugal, samt samarbeidsprosjekter med vinmakere i andre land. Dagens utvalgte vin er en aldri så liten fruktbombe, med masse flott, saftig mørk frukt, mest sorte plommer, kirsebær og solbær, i kombinasjon med urter, lakris, krydder og fatvanillin. Fungerer veldig godt til bacalao, men kanskje helst til kjøtt, som lam, storvilt, grillet storfe.

Fredag 8.mai

Dagens vin nr. 37! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Fredagens valg: Ottosoldi Gavi 2018 (kr. 159,90, nr. 10887701). Noen gang hørt om druen cortese? Eller appellasjonen Cortese di Gavi? Da har du muligheten med denne vinen. En liten historietime først: Vi befinner oss i Alessandria-provinsen i Piemonte, på grensen mot Liguria. Her har man dyrket den lokale druen cortese siden 1700-tallet, men seriøst og dokumentert fra 1876. Gavi-vinene fikk DOC-status i 1974, og ble løftet opp til høyeste nivå, DOCG i 1998. Druene hentes fra vinmarker plantet i nærheten av 11-12 forskjellige landsbyer i provinsen, med Gavi som den viktigste. Vinene ble helst sendt ned til Genova og Liguria-kysten for å serveres til sjømaten der. Siden har den fått mer og mer oppmerksomhet, fordi den har sitt eget særpreg og i gode utgaver er en leskende, feiende frisk og tiltalende hvitvin. Produsenten Ottosoldi er knøttliten, kun fem hektar som familiene Moccagatta og Arsiaj dyrker økologisk med lidenskapen i førersetet. Det sies at bestefar til noen av dagens drivere fikk tak i eiendommen for åtte penny og et esel, så her har man skapt gull av en ganske liten investering. Cortese gir som nevnt friske, spenstige viner, saftige og ikke for kompliserte viner, med rene aromaer, her med hint av blomster og fersken på duft, samt eple, nøtter og sitrus i avslutning. Til fiskeretter først og fremst, men også skalldyr og sommersalater.

Torsdag 7.mai

Dagens vin nr. 36! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Torsdagens valg: M. Chapoutier Côtes-du-Rhône 2018 (kr. 175,00, nr. 1556501). M. Chapoutier er sammen med Guigal blant de største Rhône-produsentene listeført i Norge. Chapoutier,md historie tilbake til 1808, presenterer sine viner under mange etiketter, fordi man liker å vise frem hvordan forskjellig jordsmonn og ulike druer kan presentere seg. Tror det er nærmere 40 viner tilgjengelig fra dette vinhuset her hjemme nå, hvor dette er en av de rimeligste og mest tilgjengelige. Michel Chapoutier er en av pionerene innen økologisk vin i Frankrike, og er også blitt mer og mer biodynamisk. Denne har til og med Collection Bio godt synlig trykket på etiketten. Drueblenden er grenache (60%) og syrah (40%), og her får du mye fersk, saftig frukt, noe rødbærpreg, men mest mørke bær, mot bjørnebær, skogsbær og plommer. Hint av både blomster, urter og krydder. En vin som passer godt til gryteretter, mildt viltkjøtt, grillmat.

Onsdag 6.mai

Dagens vin nr. 35! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Onsdagens valg: Bibi Graetz Casamatta Rosso 2019 (kr. 148,00, nr. 5905001). Alltid moro med nordmenn som lager vin i utlandet. Bibi Graetz er norsk-italiensk, født og oppvokst i Fiesole ved Firenze med norsk mor og israelsk-italiensk far. Familiehytte i Mandal, leilighet i Oslo og bestefar (Wilhelm Rasmussen) som laget Olav Tryggvason-statuen på Torvet i Trondheim er blant de norske linkene. Mamma Sunniva Rasmussen ble fokusert i TV-programmet «Eventyrlige nordmenn», men egentlig er det Bibi som er «eventyret». Utdannet kunstner ved Academia dell’Arte i Firenze, og med suksess som billedkunstner før han begynte å lage vin ved familiens gård på slottet Vincigliato. Nå har han også et lite hotell i Firenze. Vinetikettene er hans egne malerier. Bibi har i år 20-årsjubileum siden første vinlansering, og har rukket å sette mange spor. Hans Testamatta 2006 fikk 98 poeng i Wine Spectator og ble kåret til Italias beste vin. Soffocone di Vincigliata har en etikett som ble forbudt i USA (soffocone er lokal slang for blowjob) og vinen Colore har vært en av de med høyest pris i Italia (nå kr. 2990 på Polet). Casamatta betyr «galehus», men dette er en dønn seriøs sangiovese-basert rødvin som nå er i ny årgang og med nytt design. Ung, frisk og saftig stil, leskende og tross bløt, sødmefull frukt også helt tørr i stilen. Smak av røde og mørke bær, hint av plommer, noe urtepreg. En vin som står godt til italienskinspirert pasta og pizza, men også perfekt til norsk torsk, samt hvitt kjøtt (svin) og and.

Tirsdag 5. mai

Dagens vin nr. 34! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Tirsdagens valg: Allram Hasel Alte Reben Grüner Veltliner 2018 (kr. 159,90, nr. 1338701). Få hvitviner er så anvendelige til forskjellige matstiler som viner laget på grüner veltliner-druen i Østerrike. En kjent og kjær traver i basislisten er for mange grüner veltliner-vinene fra Weingut Allram. Vinhuset er et familieprosjekt i den lille landsbyen Strass i Kamptal. Der har familiene Haas og Allram drevet med vindruer siden 1794, og da Michaela Allram og Erich Haas giftet seg og hun arvet halve familiegården, var det naturlig å etablere vinhuset Weingut Allram. Fortsatt vandrer gamle Walter Allram ute i vinmarkene og sjekker «plantene sine», men det er svigersønn Erich og barnebarnet Lorenz som har ansvaret for den biodynamiske driften og vinlagingen, assistert av Michaela og datteren Magdalena. Hasel er en av flere vinmarker som Haas-Allram har eierandeler i, og alte reben (gamle vinstokker) betyr her fra 30-60 år gamle planter. Jordsmonnet er skrint, steinrikt og karrig, og sørger for mineralske viner med flintkarakter. Grüner veltliner-druen benevnes ofte som Østerrikes nasjonaldrue, selv om den også er bra utbredt i tidligere Øst-Europa (Slovakia, Ungarn, Tsjekkia). I denne vinen finner du de karakteristiske aromaene som druen frembringer – lett fedme, litt floral, krydret stil (hvit pepper), fersken, hvit steinfrukt, pærer, sitrus og mineraler. En vin som går fint til fisk, skalldyr, asiatisk, kylling, vegetarretter og ost.

Mandag 4. mai

Dagens vin nr. 33! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Mandagens valg: Wongraven Morgenstern Riesling 2018 (kr. 169,90, nr. 1752101). Blant flere norske kjendiser som «lager vin», skiller Sigurd Wongraven seg positivt ut. Her er det ikke bare snakk om å sette sitt navn og en ny etikett på en eksisterende vin, men faktisk aktivt gå inn i fremstillingen av vinene. Black metall-musiker Wongraven er ganske nerdete i sin tilnærming til vin, og med god kunnskap som ballast har han konstruktive dialoger og diskusjoner med produsentene han samarbeider med. Ofte påvirker han dem til å justere måten de jobber på til det bedre. Dagens vin har han laget hos Weingut von Winning i Pfalz, et vinhus med historie tilbake til 1849, og med andeler i kjente vinmarker som Jesuitengarten og Kirchenstück. Satyricon-musiker Sigurd Wongraven har klart å få en god andel vin laget på druer fra de beste vinmarkene til von Winning i denne blenden, både Grosses Gewächs og Erste Lage-klassifiserte. Det merkes på kompleksiteten og konsentrasjonen. Her er det fin struktur og mye smak, mot tropisk frukt som fersken og grapefrukt, men mest friske grønne og modne gule epler, steinfrukt, blomster, urter og mineraler. En vin som har et stort bruksområde, men kanskje helst til fisk og skalldyr, asiatisk og salater. Når tiden er inne for det vil den fungere utmerket også til kjøtt, som fårikål og ribbe.

Lørdag 2.mai

Dagens vin nr. 32! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Lørdagens valg: Dreissigacker Silvaner (kr. 169,90, nr. 10082301). Det bugner av god sjømat i mange butikker akkurat nå, så en anvendelig hvitvin er dagens utvalgte. Weingut Dreissigacker styres av Jochen Dreissigacker, som rangeres blant de fremste produsentene i tyske Rheinhessen. Familiens hans har eid vinmarker siden 1728, men da han vokste opp mente moren at han måtte satse på en traust, men sikker jobb i det offentlige, og fikk han inn som lærling på skattekontoret som 16-åring. Fire år senere hadde han fått nok av kjedelig papirarbeid, og varslet at han ville begynne med vin, samme f…. Han fikk læretid hos naboen og legenden Klaus Peter Keller, før han var klar på egen kjøl, med full satsning på hvite viner – riesling, silvaner, weissburgunder (pinot blanc) og grauburgunder (pinot gris). Først etter 15 år erklærte han at hans viner var slik han ville at de skulle være. Hos Jochen er det detaljene som teller, samt å jobbe etter økologiske prinsipper. Silvaner-druen er mest kjent fra Franken-regionen, med Rheinhessen tett på i antall beplantede hektar. Opprinnelsen til druen sies å være fra Øst-Europa (kanskje Transylvania?). Smaksmessig er dette en slank, ung, mineralsk vin med innslag av epler, sitrusfrukt, blomster og urter/nesle. En god allroundvin til fisk, skalldyr, kylling og vegetar/vegan-retter.

Torsdag 30.april

Dagens vin nr. 31! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Torsdagens valg: Damiens Tradition Madiran 2017 (kr. 179,20, nr. 11045201). Det kan vel bli grilling fremover. Eller langstekt kjøtt. Kanskje viltgryte? Vel, her er vinen du kan servere til! Vi skal langt sørvest i Frankrike, ikke langt fra Pyreneene. Der finner vi området AOC Madiran, definert i 1948 som en appellasjon utelukkende for røde viner. Og det er tannat-druen som gjelder, enten alene eller i kombinasjon med cabernet franc (lokalt kalt bouchy), cabernet sauvignon eller den lokale spesialiteten fer servadon. Madiran-vinene er tøffe gutter, konsentrerte og robuste, med en del tanniner, struktur, dyp farve og syre. Så dette er viner som tåler smaksrike retter. De kan også gjerne få noen års kjellerligge. Noen mener at de beste Madiran-vinene kan måle seg med store cabernet-dominerte viner fra Bordeaux. Produsenten Domaine Damiens er et lite familiefirma hvor søskenparet Pierre-Michel og Marie Beheity som fjerde generasjon tar seg av driften. Økologisk drift siden 2011 på vinhusets 16 hektar med vinmarker. Dagens vin har 80% tannat-druer og 10% hver av cabernet franc og cabernet sauvignon. Lagret 18 måneder på fat. Her er det masse modne mørke bær (skogsbær), lakris, krydder, blomster, urter og fat. Faste tanniner. Til gryteretter med vilt, stekt andebryst, kjøtt i mørket, langtidstekt eller grillet storfe.

Onsdag 29.april

Dagens vin nr. 30! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Onsdagens valg: Charles Smith Kung Fu Girl Riesling 2018 (kr. 169,90, nr. 9422101). Man skal ha det litt morsomt med vin også. Her kommer en hardtslående sjarmør fra Columbia Valley i Washington State, USA. Den tidligere rockemanageren Charles Smith satt med kinesisk take-away og så actionfilmer da han «fant opp» denne vinen. Noen år tidligere hadde han flyttet tilbake fra Europa og Danmark, hvor han bl.a. var manager for The Raveonettes. Nå hadde han begynt å lage vin, etter å ha fått sansen for det gode liv på veien med diverse rockeband. Vinen han ville lage skulle få sort belte i saftig aprikos og ferskensmak. Dermed ble denne riesling-vinen med noe restsødme (14,5 gr/l) skapt. Charles Smith, med sitt lange krøllete hår og null bakgrunn som vinmaker, var i starten en liten «opprører» i vinverden. Men han ble kjapt anerkjent som kreativ og dyktig. Hans første vin kom i 330 kasser i 2001. Åtte år senere ble han kåret til «Winemaker of the year» av Food & Wine, noe som ble gjentatt av Wine Enthusiast i 2014. Som sagt – dette er et lite sjarmtroll. Smak av søte saftige epler, limeskall, fersken og aprikos, blomster og mineraler, med hint av petroleum. Først og fremst egnet til sterkt krydrede retter, sushi, asiatisk, indisk. Men også perfekt til en kos!

Tirsdag 28.april

Dagens vin nr. 29! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Tirsdagens valg: Thornhill Pinot Noir 2017 (kr. 179,90, nr. 11079801). Vi startet uka med en chardonnay fra California. I dag følger vi opp med en rød vin fra samme stat, en Central Coast pinot noir. Vinmarkene befinner seg ved kysten, hvor steinrikt jordsmonn, litt kjøligere klima og nærhet til Stillehavet gjør at druene ikke blir overmodne og vinene får for mye syltetøypreg, som har vært/er en «skavank» for noen amerikanske viner. Vinhuset bak Thornhill Pinot Noir hører med til gruppen som eier Bien Nacido (oversatt betyr det «Godt født»), en eiendom i Santa Maria Valley med legendestatus. Bien Nacido Vineyards leverer druer til bl.a. Jim Clendenen (Au Bon Climat). The Thornhill Companies dyrker, i tillegg til vindruer, også avokado, blåbær og sitroner. Frukten til dagens vin er hentet inn fra flere vinmarker, derfor står det Central Coast som opprinnelse. En ukomplisert pinot noir, dette, med smak av jordbær og moreller, noe fruktsødme og med innslag av urter, lakris, krydder, blomster og fat. Den står godt opp mot enkle burgundere i samme prisklasse, og kan matche retter med kylling, hvit fisk, asiatisk og lyst kjøtt.

Mandag 27.april

Dagens vin nr. 28! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Mandagens valg: Wente Morning Fog Chardonnay 2018 (kr. 174,00, nr. 786301). Ny uke, nye muligheter. Kanskje starte siste apriluke med fisk, kylling eller noe lyst kjøtt på tallerkenen? Da er denne vinen helt perfekt! Produsenten Wente Vineyards holder til i California, hvor vinhuset ble etablert i 1883. Wente er faktisk ett av de eldste i USA med samme familie som eiere, nå med 4. og 5.generasjon i førersetet. De har vinmarker spredt rundt i forskjellige områder i California, i Livermore Valley, Arroyo Seco/Monterey og San Francisco Bay. På sistnevnte sted opplever de morgentåka som har gitt navnet til denne vinen. Chardonnay-klonen som brukes i vinmarkene er faktisk Wentes egen, og er i dag i bruk hos mange av de store produsentene i California. Driften ved Wente Vineyards er sertifisert bærekraftig. 50 prosent av vinen har vært på ulike fat, amerikanske, franske og slavonske. Resten er fermentert på stål. I tillegg har noe av vinen fått syv måneder på bunnfall. Dette merkes, for her er det mye smak – rik og saftig stil med preg av modne frukter, epler, tropefrukt og sitrus. I tillegg hint av smørmalt, nøtter og fatvanilje. Anvendelig til skalldyr, fisk, fugl, lyst kjøtt og ost.

Lørdag 25.april

Dagens vin nr. 27! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Lørdagens valg: Izadi Reserva 2015 (kr. 179,90, nr. 4599501). Jeg avslutter Dagens vin-uken med en solid godbit fra Rioja. Bak den står familien Anton, som er dyktige, kreative og fremgangsrike på mange felt. De står bak flere supre vinhus i Spania, bl.a. i Rioja, Ribera del Duero og Toro. Men det hele startet med Bodegas Izadi i 1987, i landsbyen hvor familien kom fra, Villabuena de Alava i Rioja Alavesa. Gründeren Gonzalo Anton hentet inn vinmakeren Mariano Garcia med 23 års bakgrunn fra legenden Vega Sicilia da de første Izadi-vinene skulle lages. Idéen var opprinnelig å skape en «husvin» til Spanias beste restauranter, som El Bulli og familiens egen Michelin-restaurant Zaldiarán. Gonzalo var på denne tiden også eier i fotballklubben Alaves, hvor norske Dan Eggen i sin tid var med og spilte dem opp i La Liga. Kort tid etter lansering var Izadi-vinene så etterspurte at full distribusjon måtte til. Nå selges de over hele verden, og regnes som noe av det mest prisgunstige av kvalitetsvin fra Rioja. Da spanskekongen Felipe VI ble innsatt i 2014, var det tre viner fra Anton-familiens Grupo Artevino som ble servert: Flor de Vetus Verdejo 2013, Izadi El Regalo 2007 og Finca Villacreses 2009.Vår vin i dag, Izadi Reserva 2015, er laget i tradisjonell Rioja-stil med moderne elementer. Vinen er lagret 14 måneder på fat og fremstår med solid dybde. Her er det masse røde og mørke bær (kirsebær og plommer), bløt, sødmefull og krydret stil, hint av urter. God dybde, gode tanniner og et merkbart eikepreg. Absolutt ett av de beste Rioja-kjøp i sin prisklasse, og en flott vin til lam, grillet kjøtt, biff og vilt.

Fredag 24.april

Dagens vin nr. 26! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Fredagens valg: Maison Louis Jadot Bourgogne Chardonnay Couvent des Jacobins 2018 (kr. 199,90, nr. 4570801). Det fredddag, folkens! Tid for noe ekstra godt i glasset! Burgund-viner er attraktive, de kan være steindyre, men de er (nesten) alltid veldig gode. Det er nettopp i Burgund at pinot noir- og chardonnay-druene kommer til sin fulle rett. Jordsmonn, klima, riktige kloner, vinmarkens beliggenhet, lange tradisjoner, dedikerte vinmakere. Franskmennene kaller det terroir. Vinhuset bak dagens utvalgte vin vet mye om akkurat det. Jadot-familien kjøpte nemlig sin første vinmarksplot i Clos des Ursules (Beaune 1er Cru) alt i 1826, men startet ikke skikkelig med vin før Louis Henry Denis Jadot etablerte Maison Louis Jadot i 1859. Han var fra starten av kun en negociant som handlet inn vin fra mange bønder og så solgte vinen videre under eget navn, primært til Nord-Europa. Gjennom generasjoner har Jadot kjøpt flere og flere plots (andeler) i berømte vinmarker, så få – om noen – i Burgund kan i dag tilby vin fra rundt 150 forskjellige appellasjoner i Burgund. Denne er en AOC Bourgogne Blanc, med druer hentet fra Côte d’Or og Maconnais. En rimelig burgunder til å drikke nå, men med mulighet for lagring i 5-6 år også. Åpen og saftig frukt, mot modne, gule epler, sitrus, fersken, urter og fat. Rik og bløt, snerten mineralitet og fint balansert eikepreg (6 måneder på fat). Hint av smør og fatvanillin. Den roper etter sjømat, f.eks. sjøkreps ganske så naturell. Eller grillet fisk. Couvent des Jacobins er for øvrig en kjent romersk-katolsk kirke fra 1230 i Toulouse.

Torsdag 23.april

Dagens vin nr. 25! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Torsdagens valg: Periquita Reserva 2017 (kr. 134,90, nr. 5578701). For noen år siden var jeg på besøk hos en spansk vinprodusent da telefonen ringte. Ukjent nummer, men jeg svarte likevel. «Hei Ulf, du må hjelpe meg! Jeg skal ha 60-årsdag, vil servere bacalao og trenger et vintips til. Men det må være rødvin», var meldingen fra den som ringte. «Da velger du portugisisk», svarte jeg umiddelbart. Ingen spiser like mye klippfisk som dem, og de drikker egen vin til, enten hvitt eller rødt. Min anbefaling den gangen ble Periquita Reserva, og tilbakemeldinger etter 60-årsfeiringen var at det ble meget vellykket. Periquita er ett av verdens sterkeste merkenavn innen vin. Lansert for 170 år siden, og listeført på Vinmonopolet i over 50 sammenhengende år! Den opprinnelige utgaven var/er laget på castelao-druen, i Reserva-versjonen er det nå 50% castelao, 30% touriga nacional og 20% touriga franca. Vinmaker Domingos Soares Franco er 6.generasjon i firmaet som ble etablert under navnet José Maria da Fonseca i 1834. En portugisisk institusjon! Opprinnelsessted er i dag oppgitt til Terras do Sado, som er ensbetydende med Setubal-halvøya, hvor Fonseca holder hus. Vinen smaker røde og mørke bær, med modent preg, litt kokt frukt samt urter og krydder, lær og fat. Den har nok endret karakter noe siden 60-årsdagen til min innringer, så i dag ville jeg primært ha anbefalt den til kjøttretter.

Onsdag 22.april

Dagens vin nr. 24! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Onsdagens valg: Zorzal Terroir Único Malbec 2018 (kr. 159,90, nr. 2156901). Den noe mer oppmykede karantenesituasjonen, og ikke minst været, gjør at det frister med noe forsiktig uteliv i tiden fremover. Vi har begynt å få på plass møbler på verandaer og terrasser, hos noen er også plenen raket og gjort klar, og utegrillen er kanskje klar for opptenning. Da passer det med en vin som er skapt for grillmat, som dagens argentinske utvalgte er. Vinhuset heter Zorzal Vineyard & Winery, ble etablert så sent som i 2008 og befinner seg lengst nord i Uco-dalen, i Gualtallary i Tupungato. Vinmarkene ligger fra 1200-1600 m.o.h., jordsmonnet består av granitt, sand og kalk, og temperaturforholdene skaper viner med stor friskhet, en del tanniner og fint syreinnhold. Malbec-druen kalles ofte for Argentinas nasjonaldrue, men har fransk opprinnelse, mest kjent fra Cahors hvor den også benevnes auxerrois. Men den er endel i bruk også i andre områder, som Bordeaux og Loire. Hvis man noen gang skal kåre verdens beste «biff-drue», vil malbec garantert være høyt oppe på pallen. Zorzal sin versjon har mørk frukt som smaker friskt og rent når vinen serveres lett avkjølt. Litt mer utflytende og med grønne undertoner når den blir mer temperert. Mørke bær, mot solbær og sorte plommer, lakris, krydder og urter. Fyr opp grillen!

Tirsdag 21.april

Dagens vin nr. 23! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Tirsdagens valg: Colombaio Bombino Nero Rosato 2018 (kr. 145,00, nr. 11038701). Solen skinner videre, og gårdagens glass med årets første rosé ga mersmak, så her følger et nytt bekjentskap. Og sjekk her: I mainummeret som nå lanseres av det engelske vinmagasinet Decanter, kåres denne rosévinen som den neste beste italienske rosévinen og får 95 poeng (!), bare slått av en vin som koster 95 pund. Den er laget av Conte Spangoletti Zeuli, en ekte sør-italiensk greve som har sitt vinhus i Andria i Puglia-regionen. Vinen er klassifisert DOC Castel del Monte, hvor den hvite «søsteren» bombino bianco er en mye brukt hvitvinsdrue. Den mørke bombino nero er mer sjelden, med kun 1200 hektar total beplantning. Den finnes også sparsomt i Basilicata, Lazio og på Sardinia. Bombino betyr «liten bombe», og det er nettopp det denne vinen er, prisen tatt i betraktning. Smak av røde bær (kirsebær), røde epler, mint, tørket frukt, sitrus og urter dominerer. Frukten er sødmefull og ganske intens, men vinen har fin friskhet og god lengde i avslutningen. Prøv den til skalldyr, grillet fisk og lyst kjøtt. Etter som italienerne gjerne gjør, til antipasti.

Mandag 20.april

Dagens vin nr. 22! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Mandagens valg: Georg Breuer Spätburgunder Rosé 2019 (kr. 164,90, nr. 2044001). Med unntak av nedsnødde Nord-Norge, var det solskinn og glimt av at sommeren nærmer seg over store deler av Norge denne helgen. Det betyr at vi kan krype ut av karantenerommene våre og gi hverandre en aldri så liten oppmuntring i den uvirkelige tiden vi er inne i. Og det må vi gjøre med årets første rosévin i glasset! Jeg velger meg denne tyske pinot noir-varianten (spätburgunder = pinot noir) fra Weingut Georg Breuer i Rheingau. Midt i hjertet av den idylliske landsbyen Rüdesheim, med berømte vinmarker på rekke og rad langs Rhinens bredde (Berg Schlossberg, Berg Rottland, Berg Roseneck, Nonnenberg), lager Theresa Breuer og hennes team strålende viner. Eiendommen er på 34 hektar, og Theresa, som tok over som 19-åring da hennes far Bernhard døde plutselig i 2004, er 4. generasjon Breuer i et vinhus med historie tilbake til 1880. Denne rosévinen har alt du trenger for å føle at livet sprudler litt igjen: Frisk og saftig åpning, med fersk rødbærfrukt mot bringebær og kirsebær, lett floral med hint av hvite blomster. Småelegant, mineralsk og bra bitt, med sitrus og urter i avslutningen. En vin bare å tørstedrikke med, men også perfekt til sjømat, salater, vegetarretter, spekemat, tapas og lyst kjøtt.

Lørdag 18.april

Dagens vin nr. 21! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Lørdagens valg: Matua Marlborough Pinot Noir 2018 (kr. 149,90, nr. 8053901). Da Matua-grunnlegger Bill Spence besøkte en utsolgt VinPuls-kveld for litt over ett år siden, fikk vi høre en spesiell suksesshistorie og smake syv viner fra vinhuset som i 1974 lanserte 400 flasker av New Zealands første vin på sauvignon blanc-druer. Senere er jo nettopp sauvignon blanc-viner blitt New Zealands sterkeste kort på det internasjonale markedet. Dagens utvalgte vin er likevel en rødvin, på pinot noir-druer dyrket i Marlborough, landets mest kjente vinområde. For nå er også pinot noir blitt en viktig drue i New Zealand. Den dyrkes i flere av de andre vinregionene, som Central Otago, Hawke’s Bay, Gisborne, Auckland og Nelson. Marlborough-utgaven fra Matua (maori-uttrykk for eldre folk/foreldre) er typisk for mange av landets PN-viner: Sødmefull frukt, saftig stil, mye røde bær, merkbart fatpreg, hint av blomster, urter, krydder og lakris. En vin som fungerer godt til pastaretter/risotto med sopp, kylling og and, lyst kjøtt.

Fredag 17.april

Dagens vin nr. 20! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Fredagens valg: Cune Crianza 2016 (kr. 144,90, nr. 5705701). Mange av restaurantene som tilbyr take away-mat har satset på langstidsstekt kjøtt. Slike retter innbyr til vinfølge av noe litt kraftig og smakfullt. Dagens utvalgte vin er en spanjol som dekker dette kravet til det fulle. Navnet Cune er egentlig en forkortelse og forenkling av C.V.N.E. som står for Compañía Vinícola del Norte de España. Vinhuset ble etablert i 1879 av brødrene Eusebio og Raimundo Real de Asúa, og er fortsatt eid av etterkommerne til de to. Vi snakker om en av gigantene i Rioja her. Et hus som engasjerte Alexiandre Gustave Eiffel til å konstruere ny kjeller i 1890-1909, som introduserte Riojas første tørre hvitvin (Monopole) i 1915, lanserte Riojas første enkeltvinmarksvin (Contino) i 1973 og som fikk sin Imperial Gran Reserva kåret til verdens beste vin av Wine Spectator i 2013. Cune Crianza er en solid traver, rimelig også, en liten klassiker. Og 2016 er en super årgang. Vinen er laget på tempranillo (80%), garnacha (10%) og mazuelo (10%). Fyldig, pen syre, leskende og god, med smak av modne røde og mørke bær og plommer, krydder, tørket frukt og fat. En smådelikat vin, uten for mye ekstraksjon og med et fint balansert eikepreg.

Torsdag 16.april

Dagens vin nr. 19! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Torsdagens valg: Château Bonnet 2018 (kr. 134,90, nr. 282501). Det snakkes, naturlig nok, mye om Bordeaux når vin diskuteres. Men hvit Bordeaux er ofte sørgelig oversett/avglemt. Her er en gammel traver som fortsatt leverer solid i forhold til pris. Den opprinnelige Bonnet-eiendommen har historie tilbake til 1560, da Reyner-familien etablerte seg ved Grézillac, i området som vinmessig i dag benevnes Entré-deux-Mers. Opp gjennom årene har Château Bonnet hatt forskjellige eiere, inntil Lurton-familien kom inn på eiersiden i 1953. Druene som gjelder for hvitviner i Bordeaux, og i denne, er sauvignon blanc (75%) og semillon (23%), pluss her – litt muscadelle (2%). En ung, fruktig og saftig hvitvin som kun har vært på ståltanker. Lettdrikkelig, javel, men også med smaksmengde nok til at den går utmerket til mat. Forvent litt stikkelsbær, epler, gul- og grønn sitrusfrukt, blomster og urter. Server den til koldtbord, grønnsaksretter/salater, asparges, røykalaks og ost. Og liker du denne, så prøv gjerne en hvit Bordeaux i høyere prisklasse også. Da vil du få en god opplevelse!

Onsdag 15.april

Dagens vin nr. 18! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Onsdagens valg: Henri Bourgeois Petit Bourgeois Sauvignon Blanc 2018 (kr. 154,90, nr. 3317301). Egentlig er det blitt aspargestid hele året gjennom nå, med Sør-Amerika som leverandør. Men nå begynner den «ekte» europeiske aspargessesongen, og da er det tid for å hente frem vinene som passer så perfekt til asparges – nemlig sauvignon blanc-viner fra Sancerre i Loire-dalen. Med ti generasjoner av druedyrkere og vinmakere på baken, er det få som slår vinhuset Domaine Henri Bourgeois på rutine og tradisjoner. De har til og med etablert seg i New Zealand (Clos Henri), hvor sauvignon blanc-druen er blitt en slags nasjonalskatt. Få druer er så lett gjenkjennelig som sauvignon blanc. Aromatisk så det holder, frisk og syrlig, med aromaer mot stikkelbær, solbærblader, epler, gress, urter, blomster og sitrus. Også så er den ofte herlig mineralsk, i Sancerre på grunn av et jordsmonn med sandstein og flint.

Tirsdag 14.april

Dagens vin nr. 17! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Tirsdagens valg: OMA Barbera d’Alba 2018 (kr. 169,90, nr. 878701). Ole Martin Alfsen er en allsidig fyr: Kokk, vinkelner, kokebokforfatter, TV-personlighet. Og han lykkes med det meste, fordi han er fordømt dyktig. Akkurat nå er han i gang med egen serie på 40 programmer på TV Norge hvor han demonstrerer sine kokkeferdigheter, med snert og humør. På Vinmonopolet har han hittil lansert ti forskjellige viner, og tre øl, alle under OMA-etiketten. Denne er blendet hos Giovanni Rosso som har hatt tilhold i Serralunga d’Alba i Piemonte siden 1890. OMA presenterer her barbera-druen i sin mest friske og tilgjengelige utgave. Ungdommelig saftighet, frisk syre, bløte tanniner. Med smak av røde og mørke bær, kirsebær, moreller og plommer, med hint av blomster, mandler og bitre urter. Vanskelig å ikke like denne! Til pasta, gryteretter eller lyst kjøtt.

Lørdag 11.april

Dagens vin nr. 16! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Lørdagens valg: A.D. Coutelas Champagne Cuvée Louis Victor Brut (kr. 380,00, nr. 2256201). Det finnes alltid en anledning til å åpne en flaske sprudlende drikke, og dette er kanskje det beste champagne-kjøpet i basislisten nå. Vinhusets opprinnelse er fra 1809, da Louis-Victor Coutelas startet med å selge druer. I dag drives familiefirmaet av det unge paret Angelique og Damien Coutelas (derav merkenavnet A.D. Coutelas). De har åtte hektar med vinmarker, og lager årlig ca 90 000 flasker. Drueblenden her er 1/3 hver av pinot noir, chardonnay og pinot meunier, som er økologisk dyrket. Basevinen er satt sammen av årganger fra 2007 til 2014, som er lagret etter solera-systemet (det tappes av en viss mengde hvert år, så etterfylles fatene med ny vin). Dette gir større kompleksitet og dybde. Kremet stil, delikate bobler. Mye smak her, med innslag av brøddeig og kjeks, mineraler. Frukt mot grønne og gule epler, sitrusfrukter. Lett floral, med hint av hvite blomster.

Onsdag 8.april

Dagens vin nr. 15! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Onsdagens valg: Muga Reserva 2015 (kr. 274,90, nr. 3098901). Jeg går litt opp i pris i dag, men nå er det påske, og da «ska vi kos oss». Her er en erketypisk Rioja-vin, full av røde og mørke bær, tørket frukt, lett kryddersødme, lakris og et tydelig preg av modning på eikefat (vanilje). Det er dette som gjør at tradisjonelle Rioja-viner fungerer så godt til retter med lam og sau, for her får du smaker som går fint sammen med både kjøttet, krydderet vi bruker og sjyen/sausen du serverer til. I denne vinen bruker produsenten, Bodegas Muga, fire av de mest typiske druene for regionen: tempranillo (70%), garnacha (20%), mazuelo (5%) og graciano (%). Man kødder ikke med slikt, mener nok vinmakeren hos dette tradisjonsrike firmaet, med familiehistorie i Rioja tilbake til 1700-tallet, men etablert som vinhus i 1932. Dette er en vin som du kan ha stor glede av å bare nyte alene også, uten mat til. Og har du ikke lam på menyen, så prøv den til storvilt eller gryteretter av storfe, samt naturligvis biff og entrecote.

Tirsdag 7.april

Dagens vin nr. 14! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Tirsdagens valg: Carussin Asinoi Barbera d’Asti 2018 (kr. 145,00, nr. 4992201). Barbera er en drue med stor suksess i Norge, ikke minst blant bestselgerne på BIB. Kvaliteten og uttrykket kan variere mye, ut fra om det er en lite definert Piemonte-barbera, eller om den kommer fra Alba eller Asti. Asinoi er «ekte vare», fra Asti-regionen som leverer de mest strukturerte, bærfriske, dype og ofte lagringsdyktige utgavene av barbera-druen. Carussin er en superherlig produsent, med mamma Bruna Ferro som gårdens ubestridte dronning. Ved siden av å ha en flokk esler på gården, driver sønnene Luca og Matteo med ostebutikk, pub og ølbryggeri, mens Bruna og mannen Luigi lager vinene. Her er alt idealistisk, og vinene naturligvis biodynamiske. Uttrykket i vinene er spontant og åpent, med en bløt, saftig og moden bærfrukt, hvor du kjenner hint av moreller/kirsebær, nøtter, blomster, urter og plommer. God å drikke uten mat, lett avkjølt, men fungerer best til fisk, vegetar- og soppretter samt lyst kjøtt. Og ja, dette er en «annerledes» barbera!

Mandag 6.april

Dagens vin nr. 13! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Mandagens valg: Santa Carolina Chardonnay Vineyard Selection Estrellas 2019 (kr. 112,90, nr. 286601). Jeg får ofte spørsmål om tips på gode billigviner. Vel, her kommer en riktig så rimelig godbit! Da jeg begynte å skrive om vin i 1990 var Chile ganske «hot», fordi produsentene der leverte rene, fruktige og drikkevennlige viner til super pris. Det gjør de fortsatt, men underveis har vi funnet ut at andre nasjoner kanskje er mer spennende. Da kan vi gå glipp av et røverkjøp som denne fra vinhuset Santa Carolina, med historie tilbake til 1875. Chardonnay-druene kommer fra Rapel-dalen, og vinen har fått en periode på bunnfall, i tillegg til fatlagring. Her er det mye smak til litt over hundre kroner, som tropisk frukt, ananas og fersken, urter og et lett søtlig eikepreg (vanilje). Moden frukt. Vinhuset anbefaler den til fisk og sjømat, som kamskjell med parmesan, samt kalkun med grønn salat. Jeg prøvde den med suksess til en rik tagliatelle med scampi. Kyllingretter og hvitt kjøtt (svin) går også bra.

Lørdag 4.april

Dagens vin nr. 12! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Lørdagens valg: Musar Jeune 2017 (kr. 214,90, nr. 5892201). Lam, lam, lam. Ja, det nærmer seg påske, og da snakker vi lammekjøtt. Og vin fra Rioja og Bordeaux. Eller? Ja, absolutt noe annet også: Vin fra Libanon! Dette er en yngre variant av kultvinen Château Musar. Drueblenden er cinsault, syrah og cabernet sauvignon, og du gjenkjenner umiddelbart Musar-stilen, som er preget av mye eksotisk krydder og fruktsødme. Her får du friskere og mørkere frukt, mot bjørnebær, solbær, plommer og blåbær. Samtidig er det også hint av fioler, pepper, søtt krydder og milde tanniner. Denne er lettere å forstå – og å finne mat til – enn førstevinen til Château Musar som egentlig er best når den er ti år gammel, minst! Musar Jeune er mer umiddelbar, men fortsatt innsmigrende nok. Og 175 kroner rimeligere enn storebroren…

Fredag 3.april

Dagens vin nr. 11! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Fredagens valg: Domaine d’Andézon 2018 (kr. 174,90, nr. 3133701). Mange skal garantert spise kjøtt i helgen. Her er en vin som takler mange varianter: langtidsstekt, i gryte, pannestekt, grillet. Dessuten mye forskjellig vilt. Domaine d’Andézon er en av ti medeiere i kooperativet Vignerons d’Estezargues som blir omtalt som Frankrikes beste kooperativ. De bestemte i 1995 at de beste vinmarkene og druene fra hver enkelt vingård skulle få sin egen cuvée. I tillegg jobber de økologisk. Her er druene fra vinstokker som er 50-60 år gamle, dyrket i skrint, steinrikt jordsmonn. Appellasjonen er Côtes du Rhône, og druen er syrah, som betyr smak av syrlige røde bær og skogsbær som blåbær og krekling, med innslag av pepper, lær og urter. Fyldig saftig frukt og milde tanniner. Vinen har i mange år vært ett av Polets aller beste kjøp, og 2018-årgangen er bare helt super. «En av de beste årgangene noensinne, skikkelig valuta for pengene», skrev jeg da årgangsskiftet fra 2017 til 2018 kom.

Torsdag 2.april

Dagens vin nr. 10! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Torsdagens valg: Malvira Roero Arneis 2018 (kr. 164,90, nr. 10421101). Det har vært mye fokus på viner fra Piemonte de siste årene, først og fremst på de røde druene barbera og nebbiolo. Men det dyrkes også mange lokale hvite druer nord i Italia, som cortese, timorasso, nacetta, erbaluce og arneis. Sistnevnte er den mest brukte og kjente i dag, men var for 40-50 år siden truet av utryddelse. Den har sitt hovedsete i Roero-åssidene nordvest for Alba, hvor produsenten Malvira lager flere supre utgaver. Noen av dem tåler overraskende lang lagring. Denne drikker godt som ung, med bløt, behagelig syre og smak av fersken og gule frukter, med innslag av blomster, urter og mandler. Matmessig anbefaler jeg fiskeretter med saus, kylling og vegetarretter.

Onsdag 1.april

Dagens vin nr. 9! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Onsdagens valg: A A Badenhorst Secateurs Chenin Blanc 2019 (kr. 175,90, nr. 1695701). Sør-afrikansk vin har fått et skikkelig løft det siste tiåret. Og Adi Badenhorst i Swartland er en av produsentene som har vært med på kvalitetshevingen. Det fine med Sør-Afrika er at vinmakerne der ikke er redd for å gå nye veier. Her er en vin på druen chenin blanc, som vi helst forbinder med Loire (også kalt pineau der). Mange land har sin egen «nasjonaldrue», Sør-Afrika har pinotage, men egentlig er chenin blanc-viner noe av det mest spennende de leverer. Få druer kan lage så flotte viner, og i Sør-Afrika «blomstrer» den som aldri før. Adi Badenhorst er en særing som i tillegg til vin driver med produksjon av øl, gin og tonic, samt oppdrett av påfugler (!). Men vinene hans er dønn seriøse. Denne bobler over av deilige fruktaromaer, med stor saftighet, innslag av blomster, tropisk frukt, epler, sitrus og urter. Anvendelig til mye mat, som rike salater, lyst kjøtt og kylling, skalldyr og vegetarretter.

Tirsdag 31.mars

Dagens vin nr. 8! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Tirsdagens valg: Calles Riesling 2018 (kr. 159,90, nr. 5815001). Det er lett å glemme gamle favoritter når Vinmonopolet og importørene pøser på med stadig nye viner. Credo-gründer og influenser (i ordets rette betydning!) Calle Fegth fortsetter nemlig å levere på høyt nivå med denne første vinen han lanserte under egen etikett, for drøyt ti år siden. Fortsatt kommer drueråstoffet fra Weingut Bernhard Mehrlein i Rheingau, og med 2018-årgangen synes jeg Calle har løftet kvaliteten ett hakk igjen. Denne har god fylde og rikhet, er pent avrundet og balansert, i en matvennlig stil med både et bredt aromabilde og fin syrefriskhet. Friske grønne epler, sitrusfrukt, urter og mineraler. Passer godt til rike fiskeretter, asiatisk mat og kylling/lyst kjøtt.

Mandag 30.mars

Dagens vin nr. 7! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Mandagens valg: Garzón Tannat Reserva 2017 (kr. 176,30, nr. 11039501). Dagens utvalgte er en aldri så liten sensasjon. Den kommer nemlig fra Uruguay, og et samstemt kritikerkorps har falt pladask for denne vinen. Bodega Garzón er multimilliardæren Alejandro P. Bulgheronis store prestisjeprosjekt. Ingen ting er spart for å lage viner som utgjør en forskjell. Uruguay er et lite påaktet land innen vin, men faktum er at flere produsenter der lager viner det er verdt å prøve ut. Tannat-druen er blitt en spesialitet for Uruguay. Den har sitt opphav i Madiran i sørvest-Frankrike, og skal være bragt til Uruguay av baskiske utvandrere. Da denne vinen ble lansert i Norge trillet jeg terningkast 5 og skrev følgende «Kraftfull, strukturert, dyp og mørk vin med smak av mørke bær (solbær, plommer og bjørnebær), urter, lakris og fat. Milde, men merkbare tanniner, solid lengde. 14,5 prosent alkohol er godt integrert i frukten, det samme er fatene».

Lørdag 28.mars

Dagens vin nr. 6! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Lørdagens valg: Grand Fief de la Cormeraie Muscadet Sèvre et Maine sur Lie 2018 (kr. 152,00 – nr. 8055001). Dette er den ultimate blåskjellvinen, og akkurat nå er jo norske blåskjell på sitt beste. Men la oss starte med å forstå etiketten: Muscadet er navnet på vintypen (druen her heter Melon de Bourgogne og kom fra Burgund på 16-1700-tallet). Sèvre et Maine henviser til to elver som renner gjennom vinmarkene der druene dyrkes, helt ytterst mot Atlanterhavet i Loire-dalen, mens Sur Lie betyr at vinen har fått et opphold på bunnfall (skall og gjærrester). Muscadet-vinene skal gjerne ha noen år på baken, for da utvikler de en flott fedme som du her bare aner. I tillegg er det sjømineraler og kalk, grønne epler, sitrus, blomster, nøtter og urter. Noe mer? Jo, produsenten er Veronique Günther-Cherau som har flere flotte eiendommer i området, bl.a. Grand Fief.

Fredag 27.mars

Dagens vin nr. 5! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Fredagens valg: Weinert Carrasal 2015 (kr. 179,90 – nr. 3240401). Denne argentinske vinen har i en årrekke vært ett av de beste kjøp i sin prisklasse på Polet. Produsenten Weinert er kjent for å lagre vinene sine ekstra lenge på gamle, digre eikefat, samt at vinene tåler lang flaskelagring. 1978-årgangen (!) av denne vinen har vært tilgjengelig på Polet ganske nylig. Dette er en slags «Bordeaux-blend», dvs at vinen er satt sammen av druer som er vanlig i Bordeaux-viner: cabernet sauvignon (35%) og merlot (25%), i tillegg til malbec (40%) som er blitt en spesialitet i Argentina. Superflott vin til storfekjøtt, lam og vilt, gjerne grillet. En vin med både trøkk og eleganse, med smak av modne, mørke bæraromaer koblet med lakris, krydder, moccasjokolade, lær og fat. Biffen venter!

Torsdag 26.mars

Dagens vin nr. 4! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Torsdagens valg: Rabl Langenlois Kamptal Grüner Veltliner 2018, kr. 164,90 – nr. 3665701). Er du på jakt etter en hvitvin som kan gå til mye forskjellig mat, fra sushi til lyst kjøtt, inkludert fisk- og skalldyrretter, samt salater, så kan dette være vinen du leter etter. Druen grüner veltliner, som kalles Østerrikes nasjonaldrue, gir viner med et bredt bruksområde, perfekt som matvin. Ofte rik i stilen, med aromaer mot modne epler, fersken, krydder (hvit pepper), sitrus, urter og mineraler. Weingut Rabl er en produsent som leverer stadig bedre viner.

Onsdag 25.mars

Dagens vin nr. 3! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Onsdagens valg: Roche de Bellene Bellenos Coteaux Bourguignons Cuvée Rouge 2016 (kr. 145,90, nr. 5848501). Burgund eller Beaujolais? Ja, takk, begge deler! For det får du her, med 50/50 pinot noir og gamay-druer. Appelasjonen Coteaux Bourguinons ble opprettet i 2011 for å gi produsenter muligheten til å bruke flere druer enn pinot noir, bl.a. gamay og césar av de røde og fem forskjellige hvite. Nicolas Potel, som står bak Maison Roche de Bellene i Beaune, er en kul og flink fyr som lager veldig gode og prisgunstige viner. Denne er bløt, men kjøttfull, har en herlig, leskende og frisk rødbærfrukt, og er både saftig og fast. Rett og slett flott! Kan serveres til fugl (and og kylling), svin og lyst kjøtt.

Tirsdag 24.mars

Dagens vin nr. 2! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Tirsdagens valg: Château Kefraya Les Bretèches 2017 (kr. 155,00 – nr. 8136501). Libanesisk vin i Norge er ikke bare verdensberømte Château Musar. Château Keyfraya holder også til i Bekaa-dalen, med vinmarker opp mot 1100 m.o.h. nesten på grensen mot Syria. Vi nærmer oss påske, og selv om vi ikke skal dra på hytta i år, så kan vi naturligvis spise påskelam, og da er denne uovertruffen. Drueråstoffet er så uvanlig som en miks av syrah (50%), tempranillo (20%), cinsault (18%), cabernet sauvignon (7%) og marselan (5%). Her får du masse smak, først mørke bær som sorte kirsebær, solbær og plommer, dernest skogsbær, tørket frukt og fruktsødme, så lakris, krydder, urter, røyk og fat. I tillegg til lam er dette en vin som går utmerket til vilt og grillet storfekjøtt.

Mandag 23.mars

Dagens vin nr. 1! Kriterier: Finnes på de fleste pol (basisvare), value for money, anvendelig til mat. Mandagens valg: Montresor Soave Classico 2019 (kr. 130,00 – nr. 1032301). Druen er garganega, som dyrkes i Soave, et hvitvinsområde sør for Verona i Veneto-regionen. Vinhuset Montresor ble grunnlagt i 1892, av en familie som i sin tid kom fra Loire i Frankrike. Forvent en smak av gule frukter, modne epler, fersken, aprikos, med innslag av blomster, mandler, grønne urter og sitrus. Bløt stil, litt fedme. Ypperlig vin til fisk og skalldyr, salater. Går også til kylling og hvit pizza.