.

Biodynamisk mester fra Mosel

.

Clemens Busch er en ledestjerne innen økologisk og biodynamisk vinproduksjon i Mosel, tross utfordringene med stupbratte vinmarker fulle av skifer i alle farvenyanser. Clemens lager utrolig flotte tørre (primært) rieslingviner og er krystallklar på at alt han gjør i livet må være i tråd med økologiske grunnideer. Han laget sin første vin som 18-åring i 1975, etter å ha høstet kunnskap og gått «i lære» hos sin egen far, som også het Clemens, som bestefaren og menn i flere Busch-generasjoner før der igjen også hadde hett.

Av Ulf Dalheim, publisert 18. februar 2021

Om hans egen førstefødte sønn også har fått fornavnet Clemens? Nei, han ble døpt Florian! Og sønn nummer to ble gitt navnet Johannes. Han arbeider nå sammen med pappa Clemens og mamma Rita ved vinhuset i den lille landsbyen Pünderich, akkurat der midtre del slutter og nedre del av Mosel-dalen begynner. Mens eldstemann Florian bor i Frankrike og lager sine egne viner i Languedoc.

-Da jeg var liten hatet jeg at foreldrene mine hadde gitt meg samme navn som pappa og bestefar. Derfor bestemte jeg meg for at mine barn ikke skulle få den samme opplevelsen, forklarer Clemens Busch smilende da VinPuls møter den tyske stjerneprodusenten til et digitalt møte med smaking av fem av hans viner lansert på det norske markedet.

Les også: Greske Thymiopoulos med supre xinomavro-viner

65 prosent av produksjonen hans går til eksport, og selv om det har vært nedgang i noen markeder, og utenlandske turister uteble i fjor sommer, føler Clemens Busch at han har kommet seg greit gjennom koronapandemien, så langt. Totalproduksjonen hvert år er på rundt 125 000 flasker.

-Vi har hatt godt salg direkte fra vinhuset og eksporten begynner å ta seg opp. De tyske besøkende uteble ikke sist sommer, og under innhøstingen i fjor høst gikk det også greit. Sesongarbeiderne fra bl.a. Romania kom som vanlig, sier Clemens.

Clemens fra far til sønn i syv generasjoner

Familien Busch tar en rast i vinmarken Marienburg, fra venstre pappa Clemens med sønnen Johannes og kona Rita. Foto: Weingut Clemens Busch

Men la oss først ta litt mer historie. Navnet Clemens Busch har gått igjen fra far til sønn gjennom syv generasjoner i Mosel. Men fra gammelt av var det ikke vin, men vanlig gårdsdrift Busch-familien levde av. Poter, grønnsaker, noe druedyrking, storfeoppdrett og hesteoppdrett holdt familien i live. Det gjaldt å være selvforskyldt med det meste. Selvberging, heter del vel.

Den første som bestemte seg for at vin skulle være hovedsatsning var bestefaren, på 1920-tallet. I tillegg til å skaffe seg gode parseller i de nærmeste vinmarkene, gjorde han suksess med kjøp og salg av VDP-viner på auksjoner.

-Vi har beholdt noe av det familien holdt på med før tiden ennå i dag. Kona som tar seg av dyrene vi har, høner, sauer og geiter. Men det er ikke dyr i vinmarkene. Rudolf Steiner ville nok helst sett at vi hadde kyr beitende der. Men det går ikke i de bratte hengene langs elva. Geiter kunne vi kanskje hatt i terrassene, men da hadde de raskt beitet ned alt av vinplanter, så det er helt uaktuelt. Komposten jeg trenger må jeg få fra naboer, sier Clemens Busch.

Les også: En annen tysk mester – Markus Molitor

-Hvor mye av det du gjør som biodynamisk vinprodusent er i tråd med Rudolf Steiners ideer?

-Jeg tror veldig på det han forfektet. Men han levde i en annen tid, så vi må jobbe annerledes og kanskje ha en mer avslappet holdning, ikke ta alt bokstavelig. Men at alt hører sammen, at det er en slags sirkel her, det tror jeg på. For meg er det viktig at det jeg gjør i vinmarkene og i kjelleren også samsvarer med hva slags liv jeg ellers lever. Det betyr å spise kun økologiske produkter.

Marienburg-vinmarken ligger idyllisk til der midtre del slutter og nedre del av elva Mosel starter. Foto: Weingut Clemens Busch

Dannet gruppen Oinos EcoVin

Det gikk ikke mange år fra Clemens Busch begynte å jobbe med vin sammen med sin far til han ble med i en gruppe av åtte Mosel-produsenter som ønsket å jobbe økologisk og etter hvert også biodynamisk. De dannet gruppen Oinos EcoVin som viet seg til Rudolf Steiners ideer, bl.a. at kosmos har en påvirkning på alle organismer.

Les også: Kvalitetscava fra Juve y Camps

De hadde ikke så mye egen erfaring å hente ut kunnskap fra, men fikk god hjelp fra bl.a. Georg Meissner, en slags moderne Rudolf Steiner innen biodynamisk vitikultur, et emne han tok en doktorgrad på. Meissner har undervist ved Geisenheim-universitet, hjulpet produsenter i Sør-Afrika, USA og Tyskland med konvertering og dessuten vært hos Alois Lageder i Syd-Tirol for å lage et eget opplegg for hvordan større vinhus kan innføre og jobbe etter biodynamiske prinsipper.

-Vi fikk uvurderlig hjelp av Georg Meissner. Samtidig var det viktig at vi var flere som ønsket å gjøre dette sammen, slår Clemens Busch fast. Blant annet i forhold til hvilken vegetasjon (urter og blomster) som fungerer best sammen med vinstokkene i en vinmark, var rådene fra Meissner gode å få. Siden 2015 har Busch også vært medlem av «Respekt», en biodynamisk gruppering som utveksler ideer med likesinnede i Østerrike, Frankrike og Italia. Nicolas Joly i Loire, en ledende personlighet og en av pionerne i den biodynamiske bevegelsen, er en viktig bidragsyter her.

Johannes og Clemens Busch i kjelleren ved Weingut Clemens Busch i Pünterich i Moseldalen. Clemens har forsket på mindre bruk av svovel i vinene i 30 år, uten å ha funnet frem til den endelige løsningen. Foto: Weingut Clemens Busch

30 år uten å løse «svovel-gåten»

Weingut Clemens Busch har flere viner med minimal bruk av svovel, bl.a. Riesling LS 2016 som er å få kjøpt i Norge. LS står for Low Sulphur. Notater på både den og fire andre Weingut Clemens Busch-viner finner du lenger ned i artikkelen.

Les også: Mosbachers 100-årsgave til Norge

Når vi smaker på hans LS Riesling innrømmer Clemens Busch at det ikke er enkelt å lage viner uten å tilsette noe svovel, selv for en vinmaker som fullt og helt jobber økologisk og biodynamisk.

-Jeg har eksperimentert med bruk eller ikke bruk av svovel i snart 30 år nå, men finner ikke helt ut av det. Jeg har rett og slett ikke funnet løsningen. Årsaken kan være selve rieslingdruen og/eller terroiret/jordsmonnet. Men jeg er veldig fornøyd med LS Riesling. Den har bare 3-4 milligram svovel, så svovelbruken er på et minimum. Den er laget på druer som er plukket tidlig, altså ikke for modne og med for mye sukker. Jeg presset druene svært forsiktig, i hele 15 timer, deretter 48 timers maserasjon, så rett i fatene og 16 måneder på bunnfall. Jeg hadde denne vinen til østers. Det var helt perfekt. Men den vil fungere bra til sushi og asiatisk også.

-Betrakter du deg som en produsent som lager naturviner?

-Noen av vinene mine kan kanskje karakteriseres som det. Jeg lager faktisk også en oransjevin! Men 90 prosent av produksjonen min er mer mot det tradisjonelle. Vi eksperimenterte mye da vi startet denne reisen. Hadde ikke så mye kunnskap og måtte lære det selv steg for steg. Det viktigste for meg er mer skallkontakt og juice oksidasjon, samt lang gjæringstid. Vi bruker alltid naturlig gjær, og har aldri opplevd problemer med å få til spontangjæring. Dessuten tapper vi vinene ofte mye senere enn andre. Mange av de beste vinene har to år på gjær hvor de bare blir «racked», aldri filtrert. Og så liker jeg lavt alkoholnivå i vinene mine.

Det er ikke enkelt å jobbe i Marienburg-vinmarken, som har både grå, blå og rød skifer i jordsmonnet. Men du verden for noen flotte viner man kan lage på druene derfra! Foto: Weingut Clemens Busch

Marienburg, the love of his life?

-Det sies at du fra kjøkkenvinduet har utsikt direkte til den berømte vinmarken Marienburg som ligger på andre siden av elvebredden?

-Det stemmer! Det er umulig å ha en bedre utsikt å våkne opp til og spise frokost med hver morgen. Marienburg er på totalt 18 hektar, og 12 av disse hektarene er våre, svarer Clemens Busch entusiastisk.

Les også: En tysk magiker i Spania

-Den er kanskje ditt livs kjærlighet, etter familien, denne Marienburg-vinmarken?

-Det er ikke langt fra det, nei! Som du har nevnt ligger vi akkurat der terrassene begynner i Moseldalen. Jeg ser rett bort på parsellen Fahrlay som har blå skifer. De andre terrassene vi har andeler i eller eier fullt og helt er Falkenlay, Rothenpfad, Felsterrasse og Raffes. Størsteparten av Marienburg-vinmarken har grå skifer, men i Rothenpfad er det, som navnet sier, rød skifer. For å kunne følge filosofien vår i tilnærming til økologisk vinmarksarbeid er det viktig å ha hele parseller og så mye som mulig samlet i vinmarkene. I tillegg til Marienburg har jeg også andeler i den flotte vinmarken Nonnengarten. Den blir kanskje klassifisert som Erste Lage i løpet av dette året.

Les også: Da Champagne møtte Jerez

-Familien har kjøpt seg opp fra to til 12 hektar i Marienburg-vinmaker. Hvordan klarte dere det?

-Det gikk egentlig av seg selv. Mange av naboene kom til meg og ville selge. Selv i år har vi fått kjøpe noen rader av en nabo. Noen av parsellene var dårlig stelt og vinstokkene så egentlig helt døde ut. Flere mente jeg var gal som brukte penger på disse. Men etter noen år med godt stell var de blitt fine og sunne igjen. Så de som var kritiske fikk se at vår måte å jobbe på blir satt pris på av naturen selv.

Falkenlay-parsellene i Marienburg-vinmarken. Foto: Weingut Clemens Busch

Farvekode på flaskekapslene

-Kapslene på vinflaskene fra Weingut Clemens Busch er enten grå, blå eller røde. Det signaliserer altså hva slags skifer druene som ble brukt til disse vinene har vokst i?

-Det var en venn av meg som driver innen markedsføring som kom til meg med denne ideen, da jeg i 2006 spurte om råd for hvordan vi skulle presentere vinene våre. Det var en god ide, og til god hjelp både for sommelierer og forbrukerne. Den samme tankegangen ligger bak etikettene våre. Vi vil gjerne skille oss ut, ha et utseende som gjør at publikum legger merke til flaskene. Uansett er det viktigste alltid hva som er inne i flaskene. Men hva synes du egentlig om etikettene, spør Clemens Busch.

Les også: Flotte viner fra topprodusent i Valpolicella

Jeg svarer som sant er at de er både fine og spesielle. Skiller seg ut. Etiketter du bruker litt tid på.

-Hva karakteriserer de forskjellige skiferparsellene?

Høyt henger de, og bratt er det å komme opp til de øverste drueplantene i Marienburg-vinmarken. Foto: Weingut Clemens Busch

-Grå skifer er den viktigste for oss, 60 prosent av vinstokkene i Marienburg vokser dette jordsmonnet, med mye stein og flint, i parsellen som kalles Falkenlay. Det er dette som gir «Mosel-stilen», rene, slanke elegante og mineralske viner med smak av hvit fersken. Rothenpfad med rød skifer og et tykkere topplag, opp mot 90-100 cm, gir en varmere stil, med åpen og jordlig. Mens Fahrlay med sin blå skifer og bare 20-30 cm topplag og problemer for røttene å gå dypt gir viner med mer trøkk. Det trener tid, lengre lagring på bunnfall, for å komme i balanse. 40-45 prosent av vinstokkene våre mer enn 40-45 år gamle, de fleste er rundt 65 år, og de eldste er 110 år gamle, og upodede.

Hater å dekantere vinene sine

-Hvordan vil du anbefale at vinene dine drikkes? Trenger de tid på karaffel, og eventuelt hvor lenge?

-For å være ærlig så hater jeg karafler, jeg liker ikke å dekantere vinene mine. Det viktigste er at du drikker dem fra gode og store glass. Men flaskene kan gjerne åpnes to timer før vinen skal nytes. Og har du åpnet en flaske, så holder den fint i to uker. Det som er viktig å vite er at flere av vinene kan være sjarmerende som unge, men at de deretter lukker seg igjen for en tid. 2+14 og 2015 smaker godt nå, mens f.eks. 2017 er inne i en lukket fase. Men fra 6-7 år etter innhøstingsåret skal de være bra. De såkalte «noble wines», altså de søte vinene, kan godt lagres i tyve år.

Les også: Har “hele” Burgund i porteføljen

Dette er Fahrlay-delen av Marienburg-vinmarken. Foto: Weingut Clemens Busch

-Hva mange forskjellige viner lager du?

-Det normale er mellom 15-20 forskjellige etiketter. Men det er avhengig av årgangen. I år med muligheter for mer søte viner kan det bli så mange som 30 ulike viner, mange av dem i svært små volum. Weingut Clemens Busch har kun rieslingviner, i tillegg til én musserende, en sekt som lages på pinot noir. Den har fem års lagring på bunnfall. Målet er alltid viner med personlighet, av høyest mulig kvalitet.

-Naturkork eller skrukork?

-95 prosent av vinene våre er tappet med naturkork. Jeg skulle gjerne ha sagt at det var 100 prosent, men noen spesielle markeder har nærmest forlangt skrukorker, så vi har måtte gi dem det. Først og fremst Australia, men også i Norge har dere fått noen viner med skrukork. De viktigste markedene våre, f.eks. Tsjekkia og Italia, skal bare ha naturkork.  Det samme gjelder for Frankrike, Spania, USA og Asia. For meg handler det om å kunne gi vinene en mulighet til naturlig utvikling på flaske. Vi har gode leverandører av naturkork og har svært lite problemer med korkfeil i vinene.

-Noen ord om 2020-årgangen?

-En varm årgang som gir viner med god karakter, kanskje bedre for tørre enn søte viner da vi hadde en del råte og solbrente druer. Vi skal tappe de første flaskene om 4-6 uker og føler vi har viner med god syrestruktur, avslutter Clemens Busch.

Les også: Endelig fikk Bibi Graetz 100 poeng

Viner fra Weingut Clemens Busch

Vinene ble smakt fra Zalto Universal-glass. Tilfeldinvis (?) hadde både Clemens i Tyskland og VinPuls i Norge funnet frem samme glastype, som fungerte perfekt. Clemens anbefaler i tillegg til Zalto Universal at man kan bruke Zalto Bordeaux til de mer komplekse vinene.

NB! Det finnes ytterligere fem flere Clemens Busch-viner på markedet i Norge.

Clemens Busch Pündericher Riesling Kabinett 2018
Hvitvin
Tyskland, Mosel
Bestilling – nr. 2148801
Kr. 179,90, 0 – 8 år
En såkalt ortswein, med druer fra vinmarker rundt landsbyen Pünderich. Deilig sødme (66,6 gr/l restsukker), høy syre (10,7 gr/l), god konsentrasjon. Eksotiske hvite og gule frukter, krydder, aromatiske blomster, mineraler.
Produsent: Weingut Clemens Busch
Importør: Hans A. Flaaten

Clemens Busch -LS- Riesling Trocken 2016
Hvitvin
Tyskland, Mosel
Bestilling – nr. 11020401
Kr. 185,00, 0 – 6 år
Nesten helt usvovlet, superfrisk, slank og mineralsk. Fokusert, frisk frukt, noe hvite sitrusfrukter, gule epler, balsam og druer. Prøv den til østers!
Produsent: Weingut Clemens Busch
Importør: Hans A. Flaaten

Clemens Busch Marienburg Riesling Spätlese 2018
Hvitvin
Tyskland, Mosel
Bestilling – nr. 2148701
Kr. 239,90, 0 – 20 år
Herlig mineralsk og konsentrert vin, rik, hint av botrytis og honning, noe fersken og aprikos, moden tropisk frukt, urter og søtt krydder. Kun 7,5 prosent alkolhol.
Produsent: Weingut Clemens Busch
Importør: Hans A. Flaaten

Clemens Busch Riesling vom Roten Schiefer 2018
Hvitvin
Tyskland, Mosel
Bestilling – nr. 2149001
Kr. 219,90, 0 – 10 år
Ungdommelig, med syrlig rødbærfrukt, noe fersken, stikkelsbær og urter. Innslag også av eple, sitrus og krydder. Aromatisk, god konsentrasjon, lang.
Produsent: Weingut Clemens Busch
Importør: Hans A. Flaaten

Clemens Busch Marienburg Fahrlay Grosses Gewächs 2016
Hvitvin
Tyskland, Mosel
Bestilling – nr. 2224801
Kr. 369,90, 0 – 20 år
Livlig og saftig, stålskarp mineralitet, smak av modne tropiske frukter, som fersken, litchie og mango. Lett floral (hvite blomster), noe sitrus og urter, elegant avslutning, konsentrert og lang.
Produsent: Weingut Clemens Busch
Importør: Hans A. Flaaten

Del med flere

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.